NIFU har skrevet rapporten «Kartlegging av etter- og videreutdanningstilbud i Norge» på oppdrag fra Vox. Den ser på landskapet av utdanningstilbydere og kommer med anbefalinger for UH-sektoren, fagskolene, bransjene og videregående opplæring for voksne.
Rapporten viser et enormt mangfold av tilbydere innen alle sektorene. Bedre samarbeid og mer økonomisk forutsigbarhet er viktige faktorer for å utvikle et godt tilbud om etter- og videreutdanning (EVU).
Universitets- og høgskolesektoren har et mangfoldig EVU-tilbud, men strategier for tilbudet er lite utbredt og det er varierende organisering ved lærestedene. Det er relativt lite samarbeid mellom UH-sektoren og regionalt og nasjonalt næringsliv. Å utnytte potensiale for samarbeid bedre, kan sikre relevans i utdanningene slik at næringslivet får nødvendig kompetanseheving i en tid med stadige endringer.
Å utvikle og videreføre EVU-tilbud er ressurskrevende og det er nødvendig med tverrfaglig og administrativ koordinering. For å få en målrettet satsing på utdanningen og faglig kvalitet, anbefaler rapporten at lærestedene forankrer EVU-tilbudet i strategier og handlingsplaner.
Fagskolenes EVU-tilbud avhenger av nasjonale prioriteringer og støtteordninger. Både offentlige og private fagskoler opplever endringer i nasjonale prioriteringer som hindre for etablering av EVU-tilbud. Støtteordninger har også mye å si for å få studentene til å søke på utdanningene de tilbyr. Mangel på tid og lite økonomisk forutsigbarhet spiller inn på fagskolenes evne til å utvikle EVU-tilbud. Det kan ofte oppstå konkurransesituasjoner fagskolene imellom. Noen fagskoler opplever også konkurranse fra nettskoler, universiteter og høgskoler. Rapporten oppfordrer myndighetene til å gi fagskolene forutsigbare støtteordninger og legge til rette for samarbeid mellom fagskolene, UH-sektoren og nettskolene.
Kartleggingen viser også hvordan næringene matproduksjon, transport og energi arbeider med etter- og videreutdanning og hva det betyr for virksomheten. Mange bedrifter mangler oversikt over omfang av kurs og deltakere, har lite oversikt over kompetanse og begrenset kunnskap om praksislæring. Rapporten anbefaler at bedriftene bedrer sine rutiner for registrering og utvikler kartleggingssystem knyttet til sine kompetanseområder. Rapporten peker også på behov for videre studier av praksislæring i alle faser av karrieren.
Det viser beregninger i Kunnskapsdepartementets rapport Utdanning og arbeidsmarkedet – Del II som tar for seg kompetansebehovet innen helse og omsorg, petroleum, teknologi og vekstnæringer.
Rapporten viser at evne til omstilling og kompetanseutvikling er viktig for å få til endringene vi trenger i arbeidslivet.
– Skal vi få til omstilling uten at store grupper faller ut av arbeidslivet, er vi avhengig av gode betingelser for livslang læring. Det viser hvor viktig det er å få på plass den nye veien til fagbrev for voksne, sier Xeni Dimakos, fungerende direktør i Vox.
Det vil fortsatt være behov for sykepleiere og helsearbeidere med fagbrev i årene som kommer på grunn av veksten i antall eldre og endringer i sykdomsforekomst. Medisinske fremskritt gjør at flere overlever alvorlige sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft. Mange av disse får funksjonsreduksjon slik at de trenger mer pleie. Samtidig vil utviklingen i helseteknologi og medisinsk behandlingstilbud gi økte forventninger til helse- og omsorgssektoren.
Oljebransjen er mer syklisk enn mange andre bransjer og etterspørselen etter arbeidskraft er konjunkturavhengig. Dette gjør det vanskelig å forutsi fremtidig kompetansebehov, men dersom oljeprisen og tilgangen på faglært arbeidskraft fra utlandet øker, kan fremtiden for ingeniørene se annerledes ut.
Regjeringen har et mål om at flere tar yrkesfaglige utdanninger, se yrkesfagløft for fremtiden.
Regjeringen deltar også i et europeisk samarbeid om yrkesutdanning.
