Om deltagelse i informasjonssamfunnet

Om undersøkelsen

Undersøkelsen kartlegger befolkningens bruk av digitale verktøy og deres grunnleggende digitale ferdigheter, samt motivasjon, hindringer og framtidige behov for utvikling av digitale ferdigheter. Under følger resultater fra spørsmål knyttet til befolkningens hindringer og behov for å styrke digitale ferdigheter. Under følger resultater fra spørsmål knyttet til befolkningens delaktighet i informasjonssamfunnet.

Datainnsamlingen ble gjennomført av Opinion i 2018, og intervjuene ble gjort per telefon. Kompetanse Norge har utarbeidet spørsmålene med bakgrunn i tidligere undersøkelser og de oppdaterte læringsmålene for grunnleggende digitale ferdigheter.

Utvalget består av 2 000 personer i alderen 16 år og oppover, og er representativt med hensyn til alder, kjønn, utdanningsnivå og bosettingsfylke for å gjenspeile befolkningen i Norge. Med et representativt utvalg blir resultatene tilnærmet like som om man hadde undersøkt hele den norske befolkningen.

Hvordan vi måler digitale ferdigheter

Denne undersøkelsen forsøker å måle befolkningens grunnleggende digitale ferdigheter. Målet på grunnleggende digitale ferdigheter er basert på hvor mye og hvor bred erfaring man har med å utføre digitale oppgaver og å bruke digitale tjenester.

Det er en utfordring å måle befolkningens digitale ferdigheter gjennom en spørreundersøkelse. Blant annet er det en del metodiske utfordringer knyttet til å benytte egenvurdering som metode. Det er ikke enkelt å bedømme egne ferdigheter, og svarene vil bli subjektive og variere i forhold til hvem man sammenlikner seg med når man svarer. Respondentene ble derfor spurt om erfaring i stedet for hvordan de selv opplever at de mestrer en bestemt oppgave eller tjeneste.

Respondentene fikk spørsmål om hvor mye erfaring de hadde med tilsammen 41 digitale oppgaver og tjenester på åtte ulike områder:

  • definere informasjonsbehov
  • tilgang til informasjon
  • teknologisk selvhjulpenhet
  • håndtere informasjon
  • evaluere informasjon/nettsikkerhet
  • integrere informasjon
  • kommunikasjon og formidling
  • skape ny informasjon

For hvert av de 41 ulike eksemplene på digitale oppgaver eller tjenester ble respondentene bedt om å svare på en skala fra 1 til 4 om hvor mye erfaring de hadde med den enkelte oppgave eller tjeneste, hvor 1 innebar ingen erfaring og 4 tilsvarte stor erfaring.

For å finne et samlet mål på grunnleggende digitale ferdigheter har vi laget en indeks av de 41 erfaringsmålene og fordelt befolkningen i fire nivåer etter deres skår på denne indeksen. Svarskalaen på erfaringsmålene ble omgjort til å gå fra 0 til 100 på indeksen for digitale ferdigheter.

I beregningen av en persons digitale ferdigheter teller hvert erfaringsmål like mye, og gjennomsnittet av samtlige erfaringer utgjør respondentens digitale ferdighetsnivå. Det gis altså ikke noen høyere skår om man mestrer en IKT-prosess som regnes som mer avansert. For eksempel teller det like mye å kunne sende og motta e-post som å kunne bruke skylagringstjenester.

På bakgrunn av ferdighetsskåren plasseres respondentene på et av de fire nivåene:

  • Nivå 0 – Ikke-brukere
  • Nivå 1 – Svake brukere
  • Nivå 2 – Middels brukere
  • Nivå 3 – Sterke brukere

Figuren under illustrerer sammenhengen mellom indeksen og brukernivå.

Indeksskår for nivå 1 - svakere brukere (0-40 prosent), nivå 2 - middels gode brukere (40 - 70 prosent), nivå 3 - sterkere brukere (70 - 100 prosent)

Målet på grunnleggende digitale ferdigheter er basert på en antakelse om at mye erfaring på mange områder fører til at respondenten blir en sterkere bruker og bedre rustet til å møte utfordringer i et digitalt samfunn som stadig er i utvikling. Det vil si at mye og bred erfaring likestilles med ferdigheter i denne analysen.

Ikke alle kjenner seg delaktig i informasjonssamfunnet

Internett og digitalisering har medført store forandringer i samfunnet de siste 20 årene. Vi lever i et informasjonssamfunn hvor informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) i dag dominerer den teknologiske utviklingen. Dette preger samfunnet vi bor i, for eksempel hvordan det offentlige kommuniserer med innbyggerne eller hvordan enkeltpersoner tilegner seg kunnskap, kommuniserer i jobbsammenheng, ordner praktiske ting i hverdagen eller er i kontakt med familie og venner. I hvilken grad man evner å delta i informasjonssamfunnet vil definere et stadig mer grunnleggende skille i samfunnet. I ytterste konsekvens handler det om demokratiske rettsprinsipper.

Hele tre av ti personer i befolkningen vurderer at de kun er delaktig i informasjonssamfunnet i begrenset grad eller ikke i det hele tatt (se figur 1). Å ikke føle seg delaktig i informasjonssamfunnet henger sterkt sammen med hvorvidt man bruker internett eller ikke. Selv om de fleste internettbrukere vurderer at de i stor eller noen grad er delaktig i informasjonssamfunnet, er det likevel en av fire som ikke gjør det eller kun i begrenset grad (se tabell 1).

For de som ikke bruker internett, er andelen som kun i begrenset grad eller ikke i det hele tatt kjenner seg delaktig i informasjonssamfunnet nesten 90 prosent (se tabell 1). De som ikke bruker internett er hovedsakelig personer som er 60 år eller eldre og/eller personer som står utenfor arbeidslivet. Men som avsnittene under viser har alder og tilknytning til arbeidsmarkedet også en selvstendig betydning for hvor hvorvidt man kjenner seg delaktig i informasjonssamfunnet.

Kjenner du deg delaktig i informasjonssamfunnet?
Figur 1: Delaktighet i informasjonssamfunnet i 2018 (N=1972). Prosent.
Spørsmål: Kjenner du deg delaktig i informasjonssamfunnet (hvor IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologien) dominerer den teknologiske utviklingen)?
Kilde: Kompetanse Norge

 

 Bruker internett
(N=1902)
Bruker ikke internett (N=70)Totalt (N=1972)
Delaktig i informasjonssamfunnet i stor eller i noen grad

74

13

72

Delaktig i informasjonssamfunnet i begrenset grad eller ikke i det hele tatt

26

87

28

Totalt

100

100

100

Tabell 1: Delaktighet i informasjonssamfunnet fordelt på bruk av internett (N=1972). Prosent.
Kilde: Kompetanse Norge

En større andel eldre føler at de står utenfor informasjonssamfunnet

Det er et tydelig skille for personer over og under 60 år i hvilken grad de føler seg delaktig i informasjonssamfunnet. Personer som er 60 år eller eldre vurderer i større grad at de står utenfor informasjonssamfunnet enn andre (se figur 2). 16 prosent av de eldre opplever at de ikke deltar i informasjonssamfunnet i det hele tatt, mens kun fem prosent av de under 60 år deler den opplevelsen.

Delaktighet i informasjonssamfunnet, fordelt på alder
Figur 2: Andel som kjenner seg delaktig i informasjonssamfunnet (hvor IKT dominerer den teknologiske utviklingen) i 2018, fordelt på alder (N=1972).
Kilde: Kompetanse Norge


De utenfor arbeidslivet føler at de i større grad også står utenfor informasjonssamfunnet

Det er også forskjell mellom personer avhengig av status på arbeidsmarkedet. En større andel av de som enten er sysselsatte eller under utdanning føler seg delaktig i informasjonssamfunnet enn det pensjonister, arbeidsledige og andre utenfor arbeidsstyrken gjør (se figur 3). Henholdsvis 52 og 40 prosent av pensjonister og arbeidsledige/andre utenfor arbeidsstyrken vurderer at de bare tar del i informasjonssamfunnet i begrenset grad eller ikke i det hele tatt, mens omlag 20 prosent av sysselsatte og personer under utdanning oppgir det samme. En del av disse forskjellene skyldes at de som ikke bruker internett i all hovedsak enten er pensjonister eller arbeidsledige/andre utenfor arbeidsstyrken. Blant personer som har liten eller ingen deltakelse i informasjonssamfunnet utgjør en fjerdedel pensjonister, arbeidsledige og andre utenfor arbeidsmarkedet som ikke bruker internett.

Hvor sterk deltakelse i informasjonssamfunnet man har, varierer også innad i gruppen arbeidsledige og andre utenfor arbeidsstyrken. Personer som er arbeidsledige eller på arbeidsmarkedstiltak føler seg i større grad delaktig enn de som står lenger unna arbeidsmarkedet.

Delaktighet i informasjonssamfunnet, fordelt på arbeidsmarkedsstatus
Figur 3: Andel som kjenner seg delaktig i informasjonssamfunnet i 2018, fordelt på arbeidsmarkedsstatus (N=1972).
Kilde: Kompetanse Norge

Eldre bruker lenger tid på å ta i bruk nye digitale verktøy og tjenester

69 prosent oppgir at de raskt tar i bruk nye digitale verktøy og tjenester, mens en tredjedel sier at dette er noe de gjør i liten grad eller ikke i det hele tatt (se figur 4). Dette samsvarer med resultatene fra undersøkelsen i 2007.

Yngre personer tar raskere i bruk nye digitale verktøy og tjenester enn eldre, men det er ingen signifikante forskjeller mellom personer i tyveårene og personer i trettiårene. Henholdsvis 49 og 62 prosent av befolkningen som er 60 til 69 år og 70 år eller eldre oppgir at de i begrenset grad eller ikke i det hele tatt tar raskt i bruk nye digitale verktøy og tjenester. Dette kan ses i sammenheng med hvilke strategier de ulike aldersgruppene oppgir som viktige for å lære digitale verktøy og tjenester på. Hvis man i større grad er avhengig av å lære av andre, kan det redusere muligheten til å raskt ta i bruk nye digitale verktøy og tjenester. En betydelig større andel av de under 60 år lærer gjennom å prøve seg fram på egenhånd.

Tar raskt i bruk nye digitale verktøy og tjenester, fordelt på alder

Figur 4: Andel som tar raskt i bruk nye digitale verktøy og tjenester i 2018, fordelt på alder (N=1998).
Kilde: Kompetanse Norge


Befolkningen utenfor arbeidsstyrken bruker lenger tid på å ta i bruk nye digitale verktøy

Pensjonister, arbeidsledige og andre utenfor arbeidsstyrken tar ikke nye digitale verktøy og tjenester like raskt i bruk som sysselsatte og personer under utdanning. Over halvparten av befolkningen som er pensjonister gjør dette i liten grad eller ikke i det hele tatt, mens 41 prosent av arbeidsledige og andre utenfor arbeidsstyrken oppgir det samme (se figur 5). Til sammenligning er andelen 23 prosent for de sysselsatte.

Tar raskt i bruk nye digitale verktøy og tjenester, fordelt på arbeidsmarkedsstatus
Figur 5: Andel som tar raskt i bruk nye digitale verktøy og tjenester i 2018, fordelt på arbeidsmarkedsstatus (N=1996).
Kilde: Kompetanse Norge