Yrkesfag for voksne – hvordan få flere med?

Det er vanskelig å finne fram til gode tilbud, og insentivordningene er for svake. Paneldeltakerne var enige om utfordringene under forrige ukes Kompetansefrokost om voksne og yrkesfag. Løsningene krever samarbeid.

F.v: Ottar Gohli (murermester og styremedlem i Norske Murmestres Landsforening), Stein Arnold Kristiansen (LO), Bente Ødegaard (Nav Troms og Finmmark), Gry Okan (leder for karrieresentrene i Nordland) og Gina Lund, (direktør i Kompetanse Norge)

Det er stort behov for yrkesfaglig kompetanse i Norge, også i fremtiden. På vår første kompetansefrokost i Tromsø fokuserte vi på voksnes muligheter til å velge yrkesfaglige utdanninger.

Lars Nerdrum i sekretariatet for Kompetansebehovsutvalget innledet med tall og fakta før panelet slapp til.

Sammensatte årsaker til at få voksne velger yrkesfag

Det er mange grunner til at ikke flere voksne tar yrkesfaglig utdanning.

– Vi har ikke en kultur for yrkesfaglig utdanning for voksne i Norge – mange tenker på yrkesfag som noe for 16-åringer, sa Bente Ødegaard i Nav.

Ottar Gohli trakk fram manglende status for yrkesfagene som en del av forklaringen.

– Noe av utfordringen er usynliggjøring av yrkesfaglig kompetanse. Fag- og svennebrev finnes ikke engang som en egen kategori i statistikkene om utdanning. Vi må løfte statusen til disse utdanningene.

Flere la vekt på at det er vanskelig å finne fram til informasjon, både for arbeidsgivere og voksne som vil ta yrkesfaglig utdanning.

– Mangel på tid og penger er viktige hindringer, men oversikt over tilbud som finnes og kultur for læring er blant de viktigste hindringene. Når vi skal få flere ordninger for fagbrev, er det en risiko for at det blir enda mer komplisert, sa Gina Lund.

Hva må gjøres?

Flere påpekte at voksne er en veldig sammensatt gruppe og at det trengs ulike løsninger.

– Vi snakker om voksne som en ensartet gruppe – det er de ikke. Vi må foreskrive ulik medisin for ulike folk, sa Gry Okan fra karrieresentrene i Nordland.

Bente Ødegaard fra Nav mente det er behov for mye veiledning og motivasjon rundt yrkesfag for voksne, fordi mange ikke ser det som en mulighet for seg. Okan supplerte med at voksne som får god karriereveiledning får motivasjon til å skaffe seg fagbrev, men at det mangler støtte til å faktisk gjøre det.

– Vi har ganske mange muligheter for voksne, men fylkeskommunene må antakelig blir flinkere til å bruke de mulighetene. Motivasjon for å ta fagbrev er ferskvare- må du vente for lenge, forsvinner den, sa Okan.

Stein Arnold Kristiansen fra LO mente ressurser er avgjørende.

– Et av de viktigste insentivene er å bidra til at folk har økonomisk mulighet til å formalisere kompetansen sin. Også må lønn og oppgaver speile økt kompetanse.

Bente Ødegard slo et slag for realkompetansevurdering for å få flere voksne inn i yrkesfag.

– Dette er et av de aller viktigste premissene for å få flere voksne til å ta fagbrev. Det vil korte utdanningstiden for de fleste og bidra til motivasjon.

Gina Lund påpekte av realkompetansevurdering er innarbeidet i alle relevante lovverk, men at det brukes i forsvinnende liten grad.

– Også er det latterlig at det vi kan vurdere realkompetanse mot, er skolens logikk og krav. Det bør skapes en kompetansevurdering som forholder seg til arbeidslivets behov, sa Gina Lund.

Ottar Gohli fikk siste ord i debatten og fokuserte på statusheving for yrkesfagene.

– Vi må jobbe videre for å øke status. Kanskje bør vi få på plass en ordning der en instans har et konkret ansvar for den voksne studenten. Det bør være opplæringskontoret. Hvis Nav hadde brukt en del av ressursene sine sammen med opplæringskontoret, kunne det vært en god ide, mente Gohli.

Her kan du se opptak av kompetansefrokosten.

Kompetanse Norge arrangerer jevnlig kompetansefrokoster med ulike kompetansepolitiske tema. Vi streamer arrangementene på Facebook-siden vår.