Kompetansepolitikken sentral i statsbudsjettet for 2021

Mer penger til treparts bransjeprogrammer for kompetanseutvikling, Fagbrev på jobb-ordningen og fagopplæring for voksne er blant satsingene i statsbudsjettet for 2021.

FOTO: Espen Brynsrud, Kompetanse Norge

Det ble klart da regjeringen Solberg la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2021 den 7. oktober. Kompetansepolitikken er sentral i regjeringens plan på veien ut av koronakrisen.

Utdanningsløftet videreføres

– Det er gledelig at regjeringen fortsetter å satse så sterkt på Utdanningsløftet i 2021. Det er en nødvendig satsing for å hindre at ungdom sendes ut i ledighet og for å sikre at de som blir ledige og permitterte, eller som står i fare for å gå ut på dato, får mulighet til påfyll og ny kompetanse. Slik kan Norge kan komme bedre rustet ut av krisen, sier Kompetanse Norge-direktør Sveinung Skule.

Regjeringen foreslår å bruke nesten 900 millioner kroner til tiltak som skal gjøre det mulig for flere å fullføre videregående opplæring og øke antall læreplasser. Lærlingtilskuddet blir økt også for våren 2021.

Utdanningsløftet har et potensial for å nå rundt 55 000 permitterte og ledige, som kan bruke tiden sin på utdanning og kompetanseheving, ifølge regjeringen.no.

Fagskoler, høyskoler og universiteter

Regjeringen foreslår også å fortsette den utvidede kapasiteten i fagskolene, høyskolene og universitetene fra Utdanningsløftet 2020. Det betyr videreføring av det utvidede opptaket med rundt 5 500 plasser, ifølge Kunnskapsdepartementet. For 2021 vil regjeringen tildele ytterligere 500 nye studieplasser til Industrifagskolen, som er utviklet som en del av satsingen på treparts bransjeprogrammer.

– Universiteter og høgskoler, fagskoler og fylkeskommuner har fått et betydelig større ansvar for kompetansepolitikken, og for å utvikle tilbud som passer arbeidslivet og voksne, og som kan kombineres med arbeid og familie. Det er viktig at de tar det ansvaret like alvorlig som ansvaret for den ordinære grunnutdanningen på heltid, sier Skule.

– Utdanningsløftet innebærer at det er mye midler som settes inn på kort tid, av mange ulike utdanningstilbydere og direktorater, og med stort behov for innsats fra arbeidslivet. Det er behov for en god samordning mellom de som er involvert i ulike tiltak. Det er også behov for en løpende oppfølging og vurdering av om tiltakene treffer målgruppene, og om kvaliteten blir god nok, mener Sveinung Skule.

Kompetansepolitiske  hovedpunkter i budsjettforslaget

Regjeringen foreslår å bevilge:

  • 110 millioner kroner til treparts bransjeprogrammer for kompetanseutvikling. Det inkluderer 20 millioner kroner til kompetanseløft for utsatte industriklynger.
  • 300 millioner kroner for at ledige og permitterte uten videregående opplæring kan få mulighet til å oppnå studie- eller yrkeskompetanse. Tilskuddet legger til rette for at rundt 5 000 personer kan fullføre i 2021.
  • 46 millioner kroner for at flere skal bruke ordninga Fagbrev på jobb. Ordningen treffer voksne i arbeidslivet som har fullført grunnskolen, og skal gjøre det enklere å kombinere arbeid og opplæring. Fagbrev på jobb en del av kompetansereformen.
  • 45,5 millioner kroner for å gi personer som allerede har studie- eller yrkeskompetanse fra videregående opplæring, tilbud om å ta et fagbrev. Tiltaket er en del av kompetansereformen Lære hele livet.
  • 15 millioner kroner til å utvide forsøket med modulstrukturerte læreplaner i utvalgte lærefag i fag- og yrkesopplæring (MFY-forsøket). Forsøket har som mål å gjøre opplæringen mer tilpasset til voksne. (Den ekstraordinære økningen av lærlingtilskuddet treffer også her, se nedenfor.)
  • 42 millioner kroner til digital karriereveiledning. Dessuten videreføres bevilgningene til karriereveiledning for deltakere i introprogrammet og for nylig bosatte flyktninger.
  • 25 millioner kroner til frivillig norsktrening (gjøre ordningen kjent, rekruttere flere norsktrenere og utvikle et fleksibelt tilbud).

Dessuten vil regjeringen bevilge:

  • Bevilgningene til fleksible utdanningstilbud øker til rundt 97 millioner kroner. Pengene styres gjennom Diku.
  • 170 millioner kroner til å videreføre den ekstraordinære økningen av lærlingtilskuddet i høst til våren 2021. Økningen utgjør 4 250 kroner per lærekontrakt neste vår.
  • 150 millioner kroner som legger til rette for et utvidet tilbud i skolen for elever som ikke får læreplass - Fagbrev som elev.
  • 150 millioner kroner for at avgangselever som går ut med hull i vitnemålet (altså uten å oppnå studie- eller yrkeskompetanse), kan få mulighet til å fullføre.

Les hele pressemeldingen fra KD: 2,5 milliardar kroner til utdanning og kompetanse

Ellers av interesse :

  • Regjeringen setter av 40,9 milliarder kroner til forskning og utvikling i 2021-budsjettet. Samtidig gis det klarsignal for EUs gigantprogram Horisont Europa. Pengene skal finansiere alt fra grønn innovasjon til forskning på kvinners helse. Forskning på kompetansepolitiske temaer kan inngå her.
  • 825 millioner kroner ekstra til arbeidsmarkedstiltak som skal hjelpe personer utenfor arbeidslivet ut i jobb. Dette gir om lag 7 000 tiltaksplasser. I tillegg kommer 500 millioner mer til Navs koronahåndtering.

Vil du vite mer? Les alt om forslaget til statsbudsjettet for 2021 på regjeringen.no