Nesten ingen ansetter noen med hull i cv-en

Bare 15 prosent av virksomhetene sier at de i løpet av det siste året har ansatt noen med langvarig fravær fra arbeidslivet. Det viser en ny undersøkelse fra Kompetanse Norge.

Illustrasjon av to mennesker som tar hverandre i hånda, hvor den ene holder en bit av et puslespill

Kompetanse Norges årlige undersøkelse Virksomhetsbarometeret, som undersøker norske virksomheters rekruttering og kompetansebehov, bekrefter at det kan det være svært vanskelig å komme tilbake i jobb for dem som har vært lenge borte fra arbeidsmarkedet.

– Funnene gir grunn til bekymring. Dette skjer i en tid med stor satsing på inkluderende arbeidsliv, men god vilje alene ikke er nok – det må også kunne lønne seg for bedriftene å drive aktivt med inkludering, sier Anders Fremming Anderssen, fungerende direktør i Kompetanse Norge.

Nav har flere tiltak og mye informasjon til arbeidsgivere som ønsker å inkludere, men likevel er det kun en liten andel av norske virksomheter som faktisk gjør dette.

Det offentlige ansetter flest

Det er næringene helse- og sosialtjenester, offentlig administrasjon og forsvar som i løpet av det siste året har ansatt flest med langvarig fravær fra arbeidslivet. Der har 20 prosent av virksomhetene ansatt noen med slike cv-hull. I privat sektor som helhet er tallet 15 prosent. Virksomheter med lavest utdanningsnivå er blant de som ansetter flest med cv-hull, mens færre blir ansatt i yrker med høyere kompetansekrav.

– Det er gledelig at arbeidsgivere i yrker som ikke krever mye formell kompetanse i større grad rekrutterer folk med hull i cv-en, men vi har en lang vei å gå i alle bransjer, sier Anders Fremming Anderssen.

Diagram som viser tallene nevnt i saken

 Det er de største virksomhetene som ansetter flest med langvarig fravær fra arbeidslivet. Blant virksomheter med 21 til 100 ansatte har 22 prosent ansatt noen med langvarig fravær. I virksomheter med 101 til 250 ansatte gjelder dette 28 prosent, og i virksomheter med over 250 ansatte er tallet 32 prosent. Dette kan sannsynligvis forklares med at større virksomheter har mer ressurser til å inkludere arbeidstakere som trenger ekstra oppfølging.

– Det er bra at store bedrifter jobber med dette, men det store potensialet ligger i små og mellomstore bedrifter, som utgjør brorparten av norske virksomheter, sier Anders F. Anderssen.

Kjøpmann med inkluderingserfaring

David Adampour er kjøpmann i Rema 1000 og ansetter bare medarbeidere som har en eller annen form for utfordring og mange som har stått utenfor arbeidslivet. Han mener arbeidsgivere og ledere har et ansvar for å inkludere og at inkludering gir gevinst for alle.

– I et samfunn er det masse ulike mennesker. Hvis du har ulike mennesker på arbeidsplassen, så har det noe å si for både bedriften og samfunnet, og også for kundegrunnlaget, sier han.

Han mener arbeidsgivere må se mulighetene i stedet for begrensingene hos hvert enkelt menneske og at alle har ressurser.

– Ta et steg tilbake og se forbi kortsiktig effektivitet og inntjening. Se på hva du får tilbake når du satser på mennesker som har hull i cv-en, du får 100 prosent lojale medarbeidere. Jeg tror det har noe å si for hele arbeidsmiljøet, sier Adampour.

Kompetanse er like viktig som helse

Det er ofte en gråsone mellom arbeidsledighet og langvarig sykefravær. Dette ble påpekt i rapporten til Ekspertutvalget for livslang læring, som ble lagt frem i juni.

– Det kan være sammensatte årsaker til at noen står utenfor arbeidslivet, og i mange tilfeller er det en kombinasjon av helseutfordringer og kompetansemangel som ligger bak. Styrking av kompetansen vil kunne åpne dører for mange, sier Fremming Anderssen.

Fakta:

  • Kompetanse Norge er et direktorat under Kunnskapsdepartementet. Vi jobber for at alle skal kunne lære hele livet og sikre seg kompetansen den enkelte og samfunnet trenger.
  • Virksomhetsbarometeret 2019