Kan eller bør norskopplæringen for deltakere med høyere utdanning tilbys ved universiteter og høyskoler?

Deltakere med høyere utdanning må få et norskopplæringsløp med den progresjonen de har mulighet for. Men det kan være utfordrende for mindre kommuner å gi dette tilbudet. Vil et tilbud i universitets- og høyskolesektoren føre til at flere av disse deltakerne får et mer tilrettelagt norskopplæringstilbud?

En mann og en kvinne sitter foran en pc
Foto: Bård Gudim for Kompetanse Norge

Kompetanse Norge har fått utredet om norskopplæring for personer med høyere utdanning bør eller kan tilbys ved universiteter og høyskoler (UH) og eventuelle konsekvenser av dette. Vil et tilbud i UH-sektoren føre til at flere av deltakerne med høyere utdanning får tilbud om et mer tilrettelagt norskopplæringstilbud? Utredningsarbeidet ble satt ut til Oslo Met med Anne Balke Staver fra NIBR som prosjektleder.

Oppdraget har hatt tre overordnede problemstillinger:

  1. Hva slags tilbud om norskopplæring finnes innenfor UH-sektoren i dag?
  2. Hvilke deltakere i dagens kommunale norsktilbud kan dette tilbudet passe for?
  3. Hvilke konsekvenser (administrative, praktiske, kvalitetsmessige, juridiske, testfaglige, økonomiske) vil det ha dersom ansvar for denne gruppa overføres til UH-sektoren?

Utredningen fra Oslo Met gir et godt bilde av hvor komplisert en eventuell overføring av deltakere fra dagens spor 3 til UH-sektoren vil være. Utredningen gir også en oversikt over utfordringer knyttet til tilbud for denne gruppa og gir en indikasjon på hvor lang tid det tar for deltakerne med høyere utdanning å komme opp på B2-nivå i norsk. Funnene tyder på at det tar minst 1,5 år for de fleste deltakerne. Men, for mange – og spesielt flyktninger – erfarer kommunene at det også tar lengre tid enn dette.

Les mer om rapporten fra utredningen  «Norskopplæring for flyktninger og innvandrere med høyere utdanning».

Oslo Met sine sider kan du lese en artikkel om funnene fra utredningen.