Kompetansereformen «Lære hele livet»

Målet med kompetansereformen «Lære hele livet» er at ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse. Mange av oss må ta mer utdanning slik at vi er bedre rustet for et arbeidsliv i rask endring og omstillinger. Flere må få den faglige oppdateringen de trenger for å kunne jobbe med andre oppgaver eller i ny bransje, og til å stå lenger i jobb. Videre er det viktig at vi tetter gapet mellom det arbeidslivet trenger og den kompetansen arbeidstakerne har.

Utsnitt av forsiden til NOU 2019: 12 – Lærekraftig utvikling — Livslang læring for omstilling og konkurranseevne

Utdanningsstatistikken viser at nesten 590 000 personer i alderen 25–66 år ikke har fullført grunnskole eller videregående opplæring, eller de har ukjent utdanning. Innvandrere er overrepresentert i gruppen uten fullført grunnskole eller videregående opplæring. Det er et mål at voksne som har behov for å styrke sine grunnleggende ferdigheter og sitt faglige grunnlag, skal få et tilbud slik at de kan komme inn i arbeidslivet eller bedre sin posisjon i arbeidsmarkedet.

Disse tiltakene inngår for tiden i kompetansereformen:

Kompetanse Norge har ansvar for flere av disse, i samarbeid med andre.

Kompetanseprogrammet som består av:

I tillegg kommer disse tiltakene:

Bakgrunn for kompetansereformen

Kompetansenivået i Norge er høyt. Grunnopplæringen legger fundamentet for det generelle kompetansenivået i befolkningen. Kompetansen blir utviklet videre og spesialisert i fagutdanninger, i høgskole- og universitetsstudier og gjennom arbeidserfaring.

Et høyt kompetansenivå i befolkningen bidrar til bred deltakelse, nyskapning, omstilling og vekst i norsk nærings- og arbeidsliv. Samtidig blir samfunnet stadig mer kunnskapsintensivt og teknologisk avansert, og arbeidsmarkedet er preget av stor global konkurranse, digitalisering og, rask teknologisk utvikling. Med det øker kravene til kompetanse og evne til omstilling, hos både arbeidstakere og arbeidsgivere. Arbeidslivet er en sentral arena for læring.

I en tid da kravene til kompetanse og omstillingstakten i arbeidslivet øker, er det avgjørende at arbeidstakere kan bygge videre på den kompetansen de har, eller få mulighet til å tilegne seg ny kompetanse. Økende levealder betyr at flere må stå lenger i arbeid, og inn- og utvandring gjør at kompetansen i arbeidsstyrken varierer. Den demografiske utviklingen gjør det enda viktigere at sysselsatte kan vedlikeholde og utvikle kompetansen sin gjennom utdanning og opplæring. Vi må derfor utvikle de riktige verktøyene og insentivene som får både den enkelte og virksomhetene til å investere i kompetanse og utdanning.