Lønner det seg å ta EVU?

I dette notatet gjennomgår utvalget den økonomiske teorien om EVU, og kartlegger empirisk forskning på effekter av EVU. Notatet er en del kunnskapsgrunnlaget som utvalget er bedt om å fremstille.

Skal individer eller virksomheter være villige til å investere i EVU må gevinsten av investeringen overstige kostnaden. Dette notatet beskriver markedssvikter som kan føre til at vi ender opp med mindre EVU enn samfunnet trenger. Utvalget har også sett på studier som måler hvorvidt EVU fører til blant annet økt jobbsikkerhet, høyere lønn eller økt produktivitet.

Det er ikke tilfeldig hvem som deltar i EVU. For eksempel er høyt utdannede grupper mer tilbøyelige til å delta i EVU enn andre. Studier som forsøker å fastslå effektene av EVU må blant annet ta høyde for slike forskjeller i deltakelse for å få troverdige resultater.

Studiene viser at EVU har liten eller ingen dokumentert effekt på lønn. Noen få studier ser på effekten av EVU for produktivitet, og disse finner positive produktivitetsøkninger. Dette kan tyde på at arbeidsgivere får mesteparten av gevinsten ved EVU.

Forskningen er delt i synet på sysselsettingseffekter av EVU, men de mest overbevisende studiene finner ingen effekt. Det kan være fordi EVU fører til jobbsikkerhet på den ene siden og økt mulighet for jobbskifte på den andre siden.

For å se på andre effekter enn lønn, produktivitet og sysselsetting bruker vi kilder utenfor akademisk forskning. Slike undersøkelser kan ikke vise årsakssammenhenger, men resultatene er likevel interessante. Blant annet finner man sammenhenger mellom EVU og redusert sykefravær.   

Notatet tar til slutt for seg forskning på effektene av tre typer offentlige tiltak som skal øke deltakelsen i EVU – stipender, skattefradrag og fond med fritak.

 

Les notatet her (pdf)