Hvordan organisere opplæringen og samarbeidet med andre slik at norskopplæringen rettes mot arbeid? Kompetanse Norge har samlet inn erfaringer og eksempler fra 5 voksenopplæringssentre for å vise noen ulike måter å gjøre det på – og hva som var suksesskriteriene.
Røyken voksenopplæring har ansvar for bosetting av flyktninger og introduksjonsprogrammet deres, opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og opplæring på grunnskolens område for voksne. Senteret har ca. 100 deltakere.
Lørenskog voksenopplæring tilbyr grunnskole for voksne, opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, heldagsskole for introduksjonsdeltagere, kombinasjonsklasse på Lørenskog videregående, klasse med arbeidsretting etter 5-5 modellen, samt alternativt løp til fagbrev. Senteret har 27 ansatte og ca. 300 deltakere.
Voksenopplæringssenteret i Bærum tilbyr opplæring i norsk og samfunnskunnskap for unge og voksne minoritetsspråklige. Senteret tilbyr eksamensrettet grunnskole for voksne over 16 år og en spesialavdeling som gir tilbud om spesialundervisning for voksne etter sykdom eller skade. Voksenopplæringssenteret i Bærum har omkring 100 ansatte og ca. 1500 deltakere innom skolen i løpet av ett år.
Oslo Voksenopplæring Skullerud tilbyr norskkurs med eller uten arbeidspraksis, opplæring i og på tegnspråk, egne grupper med tilrettelagt norskopplæring for tunghørte, introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere, eksamensrettet grunnskole og studieveiledning og grunnskole og spesialundervisning for voksne. Sentere har ca. 1400 deltakere og 150 ansatte
Birkelid læringssenter tilbyr opplæring i norsk og samfunnskunnskap og grunnskole for voksne. Skolen har ca. 130 elever og 22 ansatte.
Fem sentre – fem måter å organisere opplæringen på
Ved Røyken voksenopplæring er arbeidsretting er en integrert del av norskopplæringen på nivå A1, A2 og B1. På A1-nivå legges det vekt på vokabular knyttet til arbeidslivet og kommunikative oppgaver som fremmer mulighetene for autentisk språk. Etter oppnådd A1-nivå går de fleste deltakerne ut i språkpraksis to dager i uka. Språkpraksis et tilbud til alle deltakere, også deltakere som ikke er i introduksjonsprogram.
I Lørenskog satses det på én klasse med svært motiverte deltakere, og voksenopplæringen samarbeider tett med flyktning- og innvandrertjenesten om deltakerne i denne klassen, som er fem dager sammenhengende i praksis og deretter har fem dager undervisning på voksenopplæringen før de er tilbake i praksis igjen. Klassen er åpen for både deltakere i introduksjonsprogrammet, deltakere i jobbsjansen og arbeidsinnvandrere. Den er også åpen for deltakere på alle spor, men det er satt krav til norsknivå.
I Oslo kommune har det blitt utviklet en modell for arbeidspraksis som innebærer tett samarbeid mellom voksenopplæringssenteret og Nav. Deltakerne på NAP-kurs (NAP= Norsk med arbeidspraksis) ved Oslo VO Skullerud starter opp med norskopplæring på skolen 5 dager i uken. Etter 4-6 uker er det klart for arbeidspraksis, og deltakerne går over til to dager opplæring på skole og tre dager i praksis. Nye deltakere kan tas inn fortløpende gjennom året, og de får da ulike typer tilleggskurs som skal sette dem i stand til å møte arbeidslivet. Deltakerne fortsetter i NAP-undervisningen inntil de får tilbud om jobb, eller inntil de har bestått B1-prøven muntlig og skriftlig.
Voksenopplæringssenteret i Bærum har flere typer kurs som inneholder praksis, blant annet språkpraksis, bransjekurs, bussjåførkurs, forberedende kurs mot videregående skole/fagbrev (forberedende helsefag, barnehageassistent, forberedende byggfag, restaurant og matfag) og spesialkurs for akademikere. Arbeidet med disse kursene er samlet i en egen avdeling. Tilbudet om å delta på kurs som inkluderer praksis gis til alle, det vil si innvandrere med rett og/eller plikt, samt arbeidsinnvandrere uten rett eller plikt. Hoveddelen av deltakerne på praksiskursene er likevel flyktninger og innvandrere fra spor 2 og 3. For våren 2018 har deltakerne på halvårskursene 12 timer med norskopplæring, to timer med arbeidslivskunnskap og to timer med dataopplæring, totalt 16 timer pr. uke. Denne opplæringen går over 10 uker før oppstart i praksis. Deretter følger to uker med kun praksis som så går over i kombinasjonsuker med to dager praksis og tre dager skole. Skoletiden inneholder 14 timer pr. uke med norskundervisning og arbeidsrettet opplæring. De siste tre ukene i semesteret er deltakerne ute i full praksis. For helårskursene er det en noe annen organisering, med lenger tid inne på skolen før oppstart i praksis.
Ved Birkelid læringssenter er skoleåret delt inn i tre semester, der det første begynner ca. 16, august, det andre ca. 1. desember og det tredje ca. 20 mars. I det første semesteret er deltakerne 5 dager i uken på voksenopplæringssenteret. 3 av dagene brukes til opplæring i norsk etter nivå, samfunnskunnskap og digitale ferdigheter. De to resterende dagene brukes på arbeidsnorsk og forberedelser til praksis. I det andre semesteret, som altså starter ca. 3 måneder etter at deltakerne startet ved senteret, er deltakerne 3 dager på voksenopplæringssenteret, der de får opplæring i norsk etter nivå, samfunnskunnskap og arbeidsnorsk. De to resterende dagene består av praksis med pedagogoppfølging, som inkluderer besøk på praksisplassen og tett kontakt via digitale verktøy.
Suksesskriterier
Selv om de fire sentrene har ulike måter å organisere arbeidsrettet norskopplæring på finnes det likevel noen fellestrekk i hva som må være på plass for å lykkes.
1. Forankring
Sentrene har jobbet mye med å forankre den arbeidsrettede opplæringen på ulike måter. I dette kan det ligge at:
- arbeidet er forankret i kommunen, gjerne i politiske vedtak eller hos øverste administrative ledelse (rådmann, skolesjef etc.).
- arbeidet ses som en del av kommunens integreringsarbeid
- arbeidet er forankret hos ledelsen ved skolen.
- arbeidet er forankret hos lærerne ved skolen, både dem som arbeider arbeidsrettet og dem som ikke gjør det.
- arbeidsretting og språklæring på praksisplass er forankret hos deltakerne, som tenger god informasjon om opplæringen de får og om hva som kreves og forventes av dem underveis.
- det er viktig å ha en plan, et mål og en begrunnelse for hvorfor man jobber på den måten man gjør.
Lørenskog er et eksempel på en kommune som har forankret arbeidet med arbeidsrettet norskopplæring på toppnivå i kommunen, blant annet med et kommunestyrevedtak fra 2006. I tillegg har de jobbet for at arbeidet skal være godt forankret hos alle lærerne ved senteret og hos flyktning- og innvandrertjenesten.
Ved Røyken voksenopplæring er arbeidsretting en integrert del av norskopplæringen for alle deltakerne ved senteret, og ikke sett på som noe isolert eller annet enn norskopplæring, og dermed godt forankret hos både ledelse og alle skolens lærere.
Arbeidet med NAP-kurs hos Oslo VO Skullerud er forankret i en samarbeidsavtale mellom Oslo Voksenopplæring og Nav, forankret i byrådsavdelingene og hjemlet i styringsdokumentene for voksenopplæringen og Nav. Når norskopplæring med praksis i arbeidslivet er forankret i en avtale er det viktig at avtalen er god og tydelig, og beskriver hvem som bidrar med hva. NAP-avtalen innebærer at det er Nav som godkjenner og betaler for praksisplassene, mens skoleeier dekker 20 uketimer der lærerne benytter 12-16 av timene til undervisning på skolen, og den øvrige ressursen brukes til oppfølging i praksis. Her kan du lese mer om arbeidspraksis gjennom Nav.
2. Praksisplasser
Å ha god tilgang på gode praksisplasser er viktig, og en stor utfordring for mange. Ettersom mye av læringen skal skje på praksisplassen er man avhengig av praksisplasser som legger til rette for dette. Erfaringer fra sentrene viser at noen viktige suksesskriterier kan være:
- at kommunen selv forplikter seg til å stille med praksisplasser
- at HR-avdelingen i kommunen koordinerer disse plassene
- at voksenopplæringssenteret eller aktuelle samarbeidspartnere bygger nettverk i det private næringslivet i området
- egne praksiskoordinatorer som har ansvar for kontakt mellom opplæringssenteret og arbeidslivet
I Bærum stiller kommunen 200 praksisplasser til disposisjon hvert år, og en medarbeider i kommunens HR-avdeling er koordinator for de kommunale praksisplassene. Men senteret har også et stort nettverk i det private næringslivet. Det er ansatt fem praksiskoordinatorer ved voksenopplæringssenteret som har ansvar for innhenting av praksisplasser og kontakt med arbeidsgiver. Praksiskoordinator samarbeider med lærer og deltaker for å finne rett praksisplass. Det er også praksiskoordinator som sørger for at kontrakt for praksisperioden blir utarbeidet og signert av praksissted og deltaker. Praksissted og deltaker har begge 14 dagers oppsigelsestid. Det er praksiskoordinator som har primærkontakten med arbeidsgiver på praksisplassen. Voksenopplæringssenteret ved praksiskoordinator ordner med politiattest før oppstart i praksis. Deltakerne er forsikret gjennom Voksenopplæringssenteret i praksisperioden, tilrettelagt av praksiskoordinator.
I Lørenskog er det inngått en samarbeidsavtale om 40 praksisplasser i kommunen, i tillegg til at det er inngått avtaler om ca. 120 praksisplasser i private bedrifter. I Lørenskog er det flyktning- og innvandrertjenesten som har kontakten med arbeidslivet og som finner praksisplasser til deltakerne.
Ved Røyken voksenopplæring er 50 % av en lærerstilling satt av til en språkpraksiskoordinator som intervjuer deltakere, har kontakt med arbeidslivet, skaffer språkpraksisplassene og skriver kontrakt med deltaker og arbeidssted. Røyken benytter språkpraksisplasser i hele kommunen og i nabokommunene, både private og offentlige.
Opplegget ved Oslo VO Skullerud skiller seg ut ved at deltakerne i utgangspunktet skal finne praksisplasser selv, og deretter får avtalen godkjent av Nav. Samtidig har lærerne som jobber med NAP-klassene over tid opparbeidet et stort nettverk og kan også bistå deltakerne i å finne praksisplass.
3. Tett oppfølging
Tett oppfølging er viktig, men hva ligger i det – og hvordan får man det til? Sentrene trekker frem følgende suksesskriterier når det gjelder å lykkes med tett oppfølging:
- Lærer følger opp deltakerne ute på praksis
- Oppfølging i form av besøk på praksisplassen og i form av kontakt via digitale verktøy
- Kolleger og eventuelle faddere på praksisplassen får opplæring og veiledning.
- Den som har ansvar for å følge opp praksisplassen er tilgjengelig for både arbeidsgiver og deltaker dersom det oppstår problemer eller noe må drøftes
- Å skape sammenheng mellom språk og opplevelser på språkpraksisplassen og det som skjer i klasserommet.
- Å trekke autentisk språk fra språkpraksisplassen inn i undervisningen.
- Bruke tid i klasserommet til forberedelser og etterarbeid i forbindelse med dagene/periodene i praksis
- Tett kontakt med bransje/arbeidsplass for input til opplæring.
- Lærer, deltaker og arbeidsplass (leder/fadder) samarbeider og jobber systematisk med progresjonen på praksisplassen når det gjelder arbeidsoppgaver og språknivå.
- Kommunisere hva deltakerne jobber med i klasserommet til arbeidsplassen slik at dette kan følges opp der
- Lærer tør å være direkte overfor deltakerne
- Lærer nøyer seg ikke med at det fungerer sånn noenlunde på en praksisplass, men stiller spørsmålet: Hva skal til for at vedkommende kunne ha blitt tilbudt en jobb hos dere?
I Røyken settes det av ca. 60 minutter hver annen uke til besøk og undervisning på praksisplassen. Også i Bærum får deltakerne besøk ca. annenhver uke, med utgangspunkt i at det settes av 0,67 timer pr deltaker pr. uke til oppfølging. For å få til dette har de i Bærum innført en modell de kaller «periodelesing». Dette innebærer at lærerne følger leseplikten gjennom året, men at de arbeider mer i enkelte perioder og mindre i andre. Én dag oppfølging inklusive reise til og fra ulike praksissteder, teller fire timer i lærerens arbeidsavtale. Reise dekkes av voksenopplæringssenteret.
I Oslo skjer oppfølgingen gjennom telefonkontakt og besøk på praksisplassen, i tillegg til at deltakeren har minst et oppfølgingsmøte per halvår. Kontakt og grad av oppfølging avtales ut fra behov.
I Lørenskog har samarbeidspartene fellesmøter en gang i måneden der alle er med, trekantmøter med arbeidsgiver, lærer og veileder/programrådgiver i forbindelse med oppstart av praksis og ved behov, samt frokostmøte en gang i semesteret med vekt på erfaringsutveksling mellom arbeidsgivere/faddere, lærer, programrådgiver og veileder. I tillegg har lærer, veileder og programrådgiver møter annenhver uke.
Ved Birkelid læringssenter besøker læreren også deltakerne på praksis hver 14. dag. I tillegg har de brukt digitale verktøy for å holde tett kontakt med deltakerne. Eksempler på verktøy de har brukt er smarttelefon, direktemeldinger via WhatsApp/SMS/e-post, grupper i WhatsApp og på Facebook, samt ThingLink. Smarttelefonen brukes for eksempel til å ta lydopptak, bilder og film fra praksisplassen, som deretter kan deles i grupper på WhatsApp eller Facebook, slik at materialet blir tilgjengelig for hele gruppen, samt for videre læringsarbeid i klasserommet. Deltakerne har også brukt gruppene på sosiale medier til å publisere tekster, samt at gruppen er en viktig arena for kommunikasjon deltakerne og læreren imellom. I tillegg er det innført rutine på å sende både praksisdeltakere og fadder på praksisplassen ukentlige direktemeldinger på deres foretrukne kanal for direktemeldinger knyttet til ukens språklige mål og individuell oppfølging av praksisen.
4. Forberedelser til praksis
En viktig suksessfaktor er å forberede tiden på praksisplassen godt. Dette handler om å jobbe for å finne relevante praksisplasser som er i tråd med deltakernes individuelle plan og som er interessante for den enkelte. Det klare rådet er at for å lykkes må deltakerne være godt informert, vite hva praksis er, og arbeidet må være basert på deltakernes motivasjon.
Viktige elementer i forberedelsene kan være:
- Samtaler med den enkelte om planer og motivasjon
- Forberedelser individuelt eller i gruppe om hva praksis er, hva slags utbytte det er ment å gi, hva deltakerne kan forvente, og hva som forventes av dem
- Samarbeid om valg av praksisplass
- Forberede deltakerne på praksissituasjonen ved å ta opp temaer knyttet til kulturelle koder, sosiale omgangsformer og skrevne og uskrevne regler i arbeidslivet
- Forberedelser og etterarbeid i klassen underveis i praksisperioden
5. Fokus på en endret lærerrolle
Når deler av norskopplæringen skjer på en arbeidsplass, det meste av tiden uten lærer til stede, innebærer dette en endret lærerrolle og nye krav til læreren. Dette gjør motiverte og dedikerte lærere som er motiverte for og interessert i å jobbe på nye måter, til et viktig suksessfaktor.
Viktige tiltak kan være:
- Avsatt tid til å utvikle nye metoder og måter å jobbe på.
- Å legge inn tid til veiledning og refleksjon med leder.
- Gi rom for utprøving og refleksjon i lærergruppen.