Arbeidsrettet opplæring

Formålet med norskopplæringen er at deltakerne skal nå et ferdighetsnivå i norsk som de kan bygge videre på i utdanning, arbeid og samfunnslivet for øvrig. Dette henger sammen med målet i introduksjonsloven om å styrke innvandreres mulighet for å delta i yrkes- og samfunnslivet og bli økonomisk selvstendige. Innvandrere som skal ut i arbeid, trenger språkferdigheter i norsk, relevant utdanning og kunnskap om norsk arbeidsliv og arbeidslivskultur. I tillegg er nettverk og erfaring fra norsk arbeidsliv viktig. Praksis kombinert med opplæring bidrar til dette.

Arbeidsrettet norskopplæring er et viktig virkemiddel og innebærer økt oppmerksomhet på arbeidslivsdomenet i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Opplæringen kan arbeidsrettes både for deltakere som får all sin opplæring i et klasserom, for dem som kombinerer undervisning med praksis på ulike måter, og for dem som får all opplæring ute i arbeidslivet. Arbeidsretting kan dermed tilpasses deltakere på alle spor og på flere nivåer i norskopplæringen.

Arbeidsretting av norskopplæringen fokuserer på disse punktene:

• Deltakerne skal lære språket som brukes i arbeidslivet. Med dette mener vi at norskopplæringen må ha som mål å lære deltakerne språket de trenger i arbeidslivet. Det kan for eksempel være å kunne å hilse på ulike måter, småprate på pauserommet, bruke fagord og ta imot beskjeder. Dette punktet er særlig viktig for å hjelpe deltakerne til å fungere ute på arbeidsplassen.
• Deltakerne skal kunne kvalifisere seg til arbeidslivet. Med dette mener vi at deltakerne må ha språkferdigheter som gjør det mulig for dem for eksempel å ta fagopplæring eller videre utdanning dersom de trenger dette for å komme i jobb. Støtte fra norsklæreren knyttet til fag som deltakerne trenger for å kvalifisere seg er et viktig virkemiddel her.
• Deltakerne skal lære om arbeidslivet. Med det mener vi at deltakerne må lære hvordan arbeidslivet i Norge er organisert, og hvordan det fungerer. Innføring i en del av disse temaene bør skje på morsmål fordi innholdet er avansert, og fordi det bør komme tidlig i et arbeidsrettet løp.
• Deltakerne skal lære på arbeidsplassen. Med det mener vi at praksisen må planlegges og tilrettelegges slik at deltakerne lærer mens de er i praksis ute i arbeidslivet, for eksempel ved bruk av mentorer.

Et sentralt virkemiddel i arbeidsrettet opplæring er at deltakerne har praksis i arbeidslivet i kombinasjon med norskopplæringen og at det er god sammenheng mellom praksisen og opplæringen. Det er en forutsetning at innvandreren får tilgang til et norsktalende miljø på arbeidsplassen og at det legges til rette for at han/hun får høre norsk og får hjelp til å delta i samtaler både rundt utføring av arbeidsoppgaver og ellers kolleger imellom.

Arbeidslivet bør brukes som en læringsarena sammen med undervisningen på kurs eller skole. Mål, innhold og metoder i opplæringen må rettes mot arbeidslivet generelt og mot den enkelte deltakerens praksis spesielt.

Når det gjelder arbeidsretting av mål, innebærer det at deltakernes individuelle mål blir språklige mål som knyttes til praksisen.

Når det gjelder innholdet i undervisningen, innebærer det at deltakerne skal lære det muntlige og skriftlige språket som brukes på praksisstedet i tillegg til at det legges vekt på språk i arbeidslivet generelt.

Når det gjelder metoder for arbeidsretting, kan det at deltakerne er ute i praksis, betraktes som en metode i seg selv, men i tillegg må det i undervisningen legges til rette for at deltakerne lærer i praksisen, at det blir sammenheng mellom praksisen og undervisningen og at metodene er relevante for praksisen.

Språkopplæring på praksisplassen

En studie gjennomført i Sverige av Karin Sandwall (Sandwall, 2013) viser at innvandrere som er i praksis, i liten grad er involvert i språklig kommunikasjon og interaksjon på arbeidsplassen. Sandwall påpeker at uten god oppfølging ville deltakerne hatt større språklig utbytte av ordinær språkundervisning i et klasserom.

Sandwall (2013) viser også til hvordan aktiviteter knyttet til praksis kan bidra til at deltakerne får en bedre og mer helhetlig språkopplæring. Aktivitetene kan for eksempel være praktiske oppgaver som deltakerne skal utføre på praksisplassen. I etterkant blir oppgavene og erfaringene gjennomgått sammen med språklæreren. Slik støtte og veiledning vil gi deltakerne selvtillit og trygghet til å prøve ut språket i ulike arbeidssituasjoner.

I en slik arbeidsrettet undervisning blir «undervisningsrommet» og «arbeidsrommet» et helhetlig læringsrom (Svendsen Pedersen, 2007). Du kan lese mer om kobling mellom arbeidsrom og undervisningsrom (pdf).

Oppfølging på praksisplassen

Kompetanse Norge mener at uavhengig av type praksis og hvem som har ansvar for å finne praksisplasser og følge opp deltakeren og arbeidsgiveren i praksisperioden, er det svært viktig at norsklæreren følger opp deltakeren når det gjelder fremdriften i norskopplæringen. Hvor tett oppfølgingen skal være, avhenger av deltakerenes forutsetninger og behov. Deltakere i norskopplæringen har ulike behov når det gjelder koblingen mellom arbeidsrom og undervisningsrom (pdf).

For dem med minst erfaring fra skolegang og læring (spor 1) vil en tett kobling mellom undervisningsrommet og oppfølgingen ute i arbeidsrommet være særlig viktig – i tillegg til tett oppfølging fra en fadder på arbeidsplassen. Deltakere som har mer erfaring fra skolegang og læring, kan også ha behov for tett oppfølging for å få en god språklig progresjon knyttet til arbeidsplassen. Læreren bør avklare med hver enkelt hvor tett oppfølgingen skal være.

Bruk av fadder/mentor

I tillegg til oppfølging fra norsklærere kan bruk av faddere/mentorer være med på å øke læringsmulighetene de timene deltakerne er på praksisstedet. Det gjelder enten det er norskopplæring, fagkompetanse eller en kombinasjon av dette som er målet. Med en opplæringsplan utarbeidet i samarbeid mellom norsklærer, deltaker og fadder kan det legges opp til progresjon når det gjelder både språknivå og arbeidsoppgaver.

En ansatt på arbeidsplassen skal være som mentor/fadder for en deltaker i språkpraksis, kan trenge informasjon eller veiledning om denne rollen. I Sverige er det utviklet veiledningsmateriell for språkveiledere på arbeidsplassen, om motivasjon for læring og om veilederrollen.

Pågående utviklingsprosjekter

Kompetanse Norge har satt i gang et prosjekt med arbeidsretting av språkopplæringen som tema. Michael Svendsen Pedersen, universitetslektor emeritus ved Roskilde Universitet, skal utvikle og drive prosjektet. Voksenopplæringsinstitusjoner fra fire ulike kommuner er med: Karmøy, Røyken, Lørenskog og Bærum.

Prosjektet gjennomføres i 2017 og består av tre faser:

1. Svendsen Pedersen besøker hver voksenopplæringsinstitusjon i en uke. Han observerer språkbruken på arbeidsplassen og i språkundervisningen og holder kurs for lærerne basert på observasjonene knyttet til didaktikk for norsk som andrespråk
2. Prosjektdeltakerne arbeider med utvikling av arbeidsmåter og oppgaver i løpende kontakt med Svendsen Pedersen.
3. Svendsen Pedersen besøker prosjektstedene på nytt for å samle erfaringene lærerne har gjort seg.

Svendsen Pedersen er opptatt av at deltakerne lærer både i praksis på en arbeidsplass og i klasserommet. Du kan lese mer om det teoretiske grunnlaget i avsnittet «Språkopplæring på praksisplassen».

Kompetanse Norge ønsker med prosjektet å få bedre kunnskap om hvordan arbeidsrettet norskundervisning bør gjennomføres for deltakere som er ute i praksis. Vi vil dele erfaringer fra utviklingsarbeidet fortløpende, og Svendsen Pedersen vil skrive en fagartikkel om erfaringene i etterkant av arbeidet.

En undervisning som bare baserer seg på læreboktekster og ikke-autentiske tekster konstruert for språklæring kan bli villedende og misvisende (Sandwall, 2013, s. 48). I arbeidsrettet norskopplæring er arbeid med autentisk materiale fra arbeidsplassen et vesentlig element i undervisningen.

Autentisk materiale kan være muntlig og skriftlig kommunikasjon, men det kan også være deltakernes erfaringer på praksisstedet. I noen sammenhenger vil det ikke være mulig å hente inn det autentiske språket fra praksisstedet. Deltakernes gjenfortelling av samtaler og språkbruk er også relevant å trekke inn. Noe materiale kan forenkles og tilpasses undervisningssituasjonen ved behov. Det er relevant og motiverende å bruke både autentisk og semi-autentisk språk og erfaring i arbeidsrettet norskopplæring.

Læreren må ha kjennskap til hva deltakeren deltar i av skriftlig og muntlig kommunikasjon, men deltakerne får selv en viktig rolle når de observerer og henter inn autentisk språk og erfaring til undervisningen. Deltakerne blir «etnografer» på praksisstedet. Med smarttelefoner og nettbrett som verktøy er mulighetene gode for å hente inn materiale til undervisningen.

Personvern

I forbindelse med innhenting av autentisk materiale må man ta hensyn til personvern. Det er blant annet viktig å snakke med deltakerne om aktivt, frivillig og informert samtykke før de tar lydopptak eller bilder av noen, samt at bilder og lydfiler ikke må brukes i andre sammenhenger enn det som er avtalt på forhånd, at det ikke må komme på avveie, og at det må slettes etter bruk. Da det vil være vanskelig for skolen å kontrollere at deltakerne følger reglene for personvern ved bruk av sitt eget, private utstyr, anbefaler vi at de bruker skolens utstyr til dette.

Kompetanse Norge anbefaler at skolen/læreren avklarer med lederen på praksisstedet at det er OK at deltakeren tar opp lyd og fotograferer. Også ved innhenting av tekster er det viktig først å ha klarert dette med praksisstedet.

Her kan du lese om hva som må til for at lydopptak skal være lovlig. Når det gjelder samtykke, kan du lese Datatilsynets veiledning hva som kreves for at et samtykke skal være gyldig. Videre viser vi til lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven).

Det muntlige språket i arbeidslivet

Muntlig språk er ulikt skriftlig språk. Mange lærebokdialoger er strukturert og «ryddet» for å lette språklæringen, og ligner dermed mer på skriftlig språk. Dialogene er velformulerte og består ofte av fullstendige setninger. På praksisstedet møter deltakeren muntlig språkbruk i virkeligheten; med ufullstendige setninger, bruk av fagord, «stammespråk», muntlige utrykk, avbrytelser og omstruktureringer av setninger. Samtalemønstrene preges av sosiale relasjoner mellom dem som snakker og av konteksten samtalen foregår i. Konteksten språket brukes i, letter forståelsen i situasjonen.

Opptak av autentisk språkbruk kan trekkes inn i undervisningen gjennom å la deltakerne lytte til det, lese skriftlig gjengivelse av det og diskutere det. Dette kan gi læreren en uvurderlig innsikt i deltakernes språklige utfordringer og læringsbehov og bidra til en individuelt tilpasset opplæring som er direkte koblet til virkeligheten.

Tekstuniverset på arbeidsplassen

Å ta tekster fra arbeidsstedet inn i undervisningen gir mulighet til å aktualisere og spisse norskopplæringen mot den typen lesing og skriving deltakerne trenger på praksisstedet og i arbeidslivet generelt. Les om hvordan du kan bruke Tekstuniverset på arbeidsplassen (pdf).

Kartlegging av språket på arbeidsplassen

Deltakerne har en viktig rolle i å samle inn og velge ut relevant materiale til undervisningen. Det er imidlertid nødvendig at læreren også har kjennskap til språket på praksisstedet. Læreren har behov for å kartlegge språkbruken på praksisstedet, hvilke krav deltakerne møter, og hva det forventes at deltakerne skal mestre. Kartleggingen vil også gi informasjon om hvilke læringsmuligheter deltakerne kan ha på praksisstedet.

Kompetanse Norge har utviklet beskrivelser av hvilke grunnleggende ferdigheter ansatte har bruk for i ulike jobber. Disse profilene ble laget til bruk i kurs i lesing, skriving, regning, digitale og muntlige ferdigheter for ansatte, men kan med fordel brukes også innenfor norskopplæringen for å synliggjøre hva deltakerne må mestre innenfor ulike bransjer.

Det er utviklet profiler for 18 ulike jobber. Profilene ble utviklet i samarbeid med representanter fra bransjene, organisasjonene, bedrifter og lærere og er et nyttig verktøy blant annet for å kartlegge arbeidsplassen. Les om yrkesprofilene til Kompetanse Norge her.

Gråsonespråk

Når norskopplæringen også skal foregå på arbeidsplassen, vil deltakerne møte fagord som de vil trenge en forklaring på. Det som ofte skjer, er at fagord blir forklart med andre mer hverdagslige ord som en minoritetsspråklige deltakere heller ikke forstår. Slike ord kalles gråsoneord.

Det er viktig å være oppmerksom på gråsonespråket og hvor mange hindringer det kan skape for minoritetsspråklige. Lærere og mentorer vil kunne støtte andrespråksinnlærere bedre når alle er innforstått med hva gråsonespråk er og hvordan forholde seg til det. Les artikkelen om gråsonespråk (pdf).

Her presenterer vi noen arbeidsmåter for undervisningen når opplæringen er kombinert med praksis. Vi legger vekt på at det skal være et lærerikt samspill mellom praksisstedet og undervisningen: Hvordan kan lærere og deltakere hente inn språk og erfaringer fra praksisstedet, og hvordan kan de bearbeide dette i undervisningen?

Læringsmapper

Læringsmapper er en fleksibel læringsressurs som lærerne kan bruke til å arbeidsrette opplæringen i norsk og samfunnskunnskap eller i grunnleggende ferdigheter. Lærerne kan tilpasse læringsmappen til eget og deltakernes behov. Metodikken motiverer deltakeren til å ta aktivt del i sin egen læringsprosess og til å utvikle nye læringsstrategier.

Fordelene med læringsmappe er at den

• viser sammenhengen mellom norskferdigheter og arbeidsoppgaver
• kan knyttes til ulike læreplaner
• tar utgangspunkt i deltakerens behov, kompetanse og kvalifikasjoner
• synliggjør læring både før, under og etter opplæringen

En læringsmappe kan bestå av for eksempel åtte deler. Bruk malen og veiledningen under for å lage din egen læringsmappe:

• Mal for å lage læringsmappe (Word)
• Veiledning til læringsmappe (pdf)

Her kan du også se eksempler på læringsmapper

• Læringsmappe for pleieassistenter (pdf)
• Læringsmappe for renholdere (pdf)
• Læringsmappe for barnehageassistenter (pdf)

Læringsmappen for pleieassistenter er knyttet til Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap, mens læringsmappene for renholdere og barnehageassistenter er knyttet til Læringsmål i grunnleggende ferdigheter. Alle mappene kan brukes i norskopplæringen.

Integreringsoppgaver

For å få en systematikk i og en struktur på det innholdet fra arbeidspraksisen som skal brukes i undervisningen, kan læreren bruke integreringsoppgaver. Les mer om integreringsoppgaver (pdf).

Kommunikative oppgaver

For å utvikle det muntlige språket er det viktig at deltakerne er aktive samtaler som har et reelt formål, og som foregår i en meningsfull sammenheng. Gjennom såkalte kommunikative oppgaver, også kalt «tasks», kan læreren legge til rette for slike reelle kommunikasjonssituasjoner i klasserommet. Les mer om kommunikative oppgaver her (pdf).

Muntlig norsk i praksis

Kompetanse Norge har utarbeidet en metodisk veiledning for muntlig norsk i praksis (pdf). Veiledningen er knyttet til arbeidsoppgaver som rengjøring, matlaging og stell av beboere på et eldresenter, men kan overføres til andre typer arbeidsplasser.

Utforskende bruk av autentisk muntlig språk

Å arbeide med autentisk muntlig språk fra arbeidslivet kan være utfordrende både for læreren og for deltakerne – det er ofte ustrukturert, raskt og komplekst. Likevel kan det gi verdifull språklæring fordi det gir innsikt i hvilke språklige utfordringer deltakerne møter utenfor klasserommet, og hvordan de løser disse. Undervisning basert på autentisk muntlig språk kan legge vekt på utforsking av språket og av kommunikasjonen som helhet, slik at deltakerne blir forberedt på kommunikasjonen på praksisstedet. Les mer om utforskende bruk av autentisk muntlig språk fra arbeidslivet i undervisningen (pdf).

Yrkesidentitet

Deltakerne er ofte ikke ute i praksis før de har opparbeidet seg litt norskkunnskaper. Det er likevel viktig at norsklæreren har et arbeidsrettet fokus helt fra starten. Dette kan for eksempel gjøres ved at deltakerne presenterer seg med navn og yrkestittel i stedet for navn og hjemland. Dette kan bidra til at man dreier fokuset i gruppen mot yrkeslivet. Les mer om hvordan du kan fokusere på yrkesidentitet fra dag én (pdf).

Bruk voksenopplæringssenteret som besøksbedrift

Bedriftsbesøk kan være nyttig for deltakere i norskopplæringen, særlig for dem som ikke er i praksis. Det kan også være nyttig som forberedelse til praksisplass. Imidlertid innebærer det en del organisering som kan være tidkrevende for læreren. Et enkelt alternativ er å ta i bruk de nære omgivelsene på voksenopplæringssenteret når man skal lære om ulike sider ved arbeidslivet. Her kan du lese mer om dette og få inspirasjon til hvordan et slikt «besøk» på voksenopplæringssenteret kan legges opp.

Her kan du se video fra Oslo Voksenopplæring Skullerud.

Norskopplæringen bør fokusere på at deltakerne skal komme ut i stabile arbeidsforhold etter endt opplæring. Ufaglærte møter tøffere og tøffere kår. Mange virksomheter ønsker å redusere antallet ufaglærte ansatte de neste to årene, ifølge rapporten «Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse» (Vox, 2016). Arbeidsrettet norskopplæring bør derfor fokusere på hvilke norskferdigheter deltakerne trenger for å oppnå den fagkompetansen som er nødvendig for det yrket de ønsker å gå inn i. Under kan du lese om arbeidsrettede norskkurs som deltakere på ulike spor kan ha nytte av:

Spor 1

Innvandrere med liten eller ingen skolegang trenger grunnopplæring. For mange vil en kombinasjon av norskopplæring, grunnskole, deler av fag på videregående nivå og arbeidspraksis være viktig. Mange deltakere på spor 1 trenger svært tett oppfølging i praksis kombinert med norskopplæring og opplæring i deler av fag. I Levanger kommune har de gjort forsøk med fagkurs som en integrert del av norskopplæringen for spor 1-deltakere. Les mer om prosjektet i Levanger.

Spor 2

Målsettingen er, i tillegg til å lære norsk og få arbeidserfaring, å oppnå formell kompetanse fra videregående skole for å kunne få en fast tilknytning til arbeidslivet eller ta videre utdanning. Deltakerne trenger da oppfølging ute i praksis, noe som forutsetter samarbeid mellom en fagperson på arbeidsplassen og norsklæreren. Det er særlig viktig med tilpasset norskopplæring som er tett knyttet til det yrkesfaget den enkelte ønsker å få kompetanse i. Les mer om fagopplæring med norsk.

Spor 3

Det er lett å tenke at innvandrere med høyere utdanning i stor grad klarer seg selv, men erfaringer fra prosjekter rettet spesielt inn mot denne gruppen viser at deltakerne kan komme raskere gjennom norskopplæringen og ut i arbeid dersom de får et tilpasset løp med rask progresjon i norskopplæringen. I tillegg til norskferdigheter er kunnskap om norsk arbeidslivskultur viktig for å få komplettert og godkjent utdannelsen sin i Norge. Vi anbefaler at det først og fremst utvikles et tilbud på de større sentrene, og at mindre sentre samarbeider med disse, fordi det ofte er få deltakere på spor 3 i små kommuner. Les mer om norskopplæring for innvandrere med høyere utdanning.

Deltakerne i norskopplæringen har behov for å lære om arbeidslivet i Norge – både formelle og uformelle elementer. De arbeidsrettede temaene i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, både den språklige delen og den delen som handler om arbeidslivskunnskap, bør derfor vektlegges helt fra starten av norskopplæringen.

Voksenopplæringssenteret i Bærum har, på oppdrag fra Kompetanse Norge, utarbeidet en veiledning i arbeidslivskunnskap som er ment som et hjelpemiddel for å gjøre norskundervisningen mer arbeidsrettet. Lærerne står fritt til å velge temaer fra veilederen i samsvar med deltakernes behov.

Det kan også være nyttig å bruke ressursen som er utarbeidet for 50 timers samfunnskunnskap i læreplanen. På www.samfunnskunnskap.no kan du, særlig under temaet arbeidsliv, finne nyttig materiale knyttet til arbeidsrettede temaer. Ressursen er oversatt til mange språk. Les om 50 timers samfunnskunnskap.

I tillegg kan opplæringsressursen «Norsk kultur og norske verdier» brukes i arbeidsrettet undervisning. Den finnes på norsk, engelsk, tigrinja og arabisk og har arbeidslivskultur som tema i flere av emnene.

Kompetanse Norge anbefaler bruk av morsmålsstøttet undervisning innenfor arbeidsrettet norskopplæring, særlig knyttet til temaer innen arbeidslivskunnskap, for å gi deltakeren en god forståelse av norsk arbeidsliv helt fra dag én i norskopplæringen.

Du kan lese om morsmål som støtte i opplæringen (pdf) i en artikkel av lærere ved Nygård skole i Bergen, 2013.

En mulig løsning for å få til morsmålsstøttet undervisning er å bruke likemenn. Se video om Likemannsmodellen i norskopplæringen.

Skolverket i Sverige bruker morsmålstøtte i fagopplæring. Rammene er ikke de samme som i norskopplæringen, men det kan likevel være nyttige tips å hente her.

I Sverige finnes det også en egen utdanning for flerspråklige studieveiledere ved Högskolan i Gävle.

Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere åpner for at opplæringen kan foregå helt eller delvis på en praksisplass eller på deltakerens arbeidsplass, både innenfor og utenfor introduksjonsprogrammet og på heltid eller deltid. Vi mener at en kombinasjon av opplæring i klasserommet og på arbeidsplassen gir en god arbeidsrettet norskopplæring. Under kan du lese om ulike måter å organisere opplæringen på.

Det er mulig for kommunene å søke om midler for å utvikle modeller for arbeidsrettet norskopplæring. Les om kommunale utviklingsmidler.

I ordinære klasser

Arbeidsrettet opplæring kan inngå som en del av den vanlige klasseromsundervisningen og vil da foregå kun der. Den ordinære norskopplæringen kan gjøres arbeidsrettet ved at læreren bruker situasjoner, tekster og eksempler hentet fra arbeidslivet eller fra et bestemt yrke. Læreren bør helt fra starten av fokusere på deltakernes yrkesidentitet og velge temaer knyttet til dette.

Det kan også være egne timer i «valgfag» eller bestemte temakurs, i tillegg til eller i ordinær undervisning. Eksempler på temaer som kan være aktuelle for slike kurs er HMS, norsk arbeidslivskultur, karriereveiled­ning, vokabular og temaer knyttet til spesielle yrker.

Opplæringen kan organiseres i grupper etter erfaring, tidligere utdanning og interesse. Kompetansemålene i Læreplan i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere inneholder mange arbeidsrettede temaer og lærerne kan velge å legge vekt på temaer og eksempler hentet fra arbeidslivet. Se Veileder i arbeidslivskunnskap (pdf).

Kombinasjon av ordinære klasser og praksis

Kurs som består av norskopplæring integrert med praksis ute på en arbeidsplass, krever større grad av involvering fra ledelsen på voksenopplæringssenteret, både når det gjelder organise­ring, og når det gjelder rammebetingelser som for eksempel økonomi og arbeidstidsavtale for læreren. Det krever som regel også et tettere samarbeid med flyktningtjenesten i kommunen og Nav. En av utfordringene knyttet til slik organisering kan være usikkerhet om hvem som skal finne praksisplasser til deltakerne og hvem som skal følge dem opp. Dette henger sammen med at det er ulike ordninger avhengig av om deltakerne er i språkpraksis eller i arbeidspraksis.

Ansvaret for praksisoppfølgingen bør være tydelig plassert, slik at deltakeren vet hvem han/hun skal kontakte.

Språkpraksis og arbeidspraksis

Ved språkpraksis er målet at deltakerne skal lære norsk ved å delta i det daglige arbeidet på en praksisplass, i kombinasjon med undervisning i et klasserom. Det vanlige er to dager språkpraksis og tre dager undervisning. Dette er gjerne organisert i et samarbeid mellom et VO-senter og kommunens flyktningetjeneste/Nav og er vanligvis et tilbud for deltakere i introduksjonsprogram. Vanligvis vil det være flyktningetjenesten/Nav som finner praksisplasser og følger opp deltakerne i praksis.

Ved arbeidspraksis kan målet også være at deltakeren skal lære norsk ved å delta i det daglige arbeidet på en praksisplass, men her legges det gjerne større vekt på å lære det som trengs for å komme over i ordinært arbeid, det vil si at deltakeren også skal lære et yrke. Det vanlige er tre dager i arbeidspraksis og to dager med undervisning i klasserom. Arbeidspraksisen er et Nav-tiltak og deltakerne mottar tiltakspenger fra Nav. Vanligvis vil det være kontaktpersonen i Nav, gjerne i samarbeid med deltakeren selv, som finner praksisplassen og følger opp deltakeren i praksis. Denne oppfølgingen inkluderer som regel ikke oppfølging av språkinnlæringen.

Norsklæreren følger opp språket

Kompetanse Norge mener at uavhengig av type praksis og hvem som har ansvar for å finne praksisplasser og følge opp deltakeren og arbeidsgiveren i praksisperioden, er det svært viktig at norsklæreren følger opp deltakeren når det gjelder fremdriften i norskopplæringen. Hvor
tett oppfølgingen skal være, avhenger av den enkelte deltakerens forutsetninger og behov. Deltakere i norskopplæringen har ulike behov når det gjelder koblingen mellom arbeidsrommet og undervisningsrommet (pdf).

For dem med minst erfaring fra skolegang og læring (spor 1) vil en tett kobling mellom undervisningsrommet og oppfølgingen ute i arbeidsrommet være særlig viktig – i tillegg til tett oppfølging fra en fadder på arbeidsplassen. Deltakere som har mer erfaring fra skolegang og læring, kan også ha behov for tett oppfølging for å få en god språklig progresjon knyttet til arbeidsplassen. Læreren bør avklare med hver enkelt hvor tett oppfølgingen skal være.

Bruk av fadder/mentor

I tillegg til oppfølging fra norsklæreren kan bruk av faddere/mentorer være med på å øke læringsmulighetene de timene deltakerne er på praksisstedet. Dette gjelder enten det er norskopplæring, fagkompetanse eller en kombinasjon av dette som er målet. Med en opplæringsplan utarbeidet i samarbeid mellom norsklærer, deltaker og fadder kan det legges opp til progresjon når det gjelder både språknivå og arbeidsoppgaver.

En ansatt på arbeidsplassen som skal være mentor/fadder for en deltaker i språkpraksis, kan trenge informasjon eller veiledning om denne rollen. I Sverige er det utviklet veiledningsmateriell for språkveiledere på arbeidsplassen – om motivasjon for læring og om veilederrollen. Her er det mange nyttige tips å hente.

Nettbaserte muligheter

Nettbasert norskopplæring gir nye muligheter til hvordan man kan organisere norskopplæringen slik at læreren kan følge opp deltakerne ute på arbeidsplassen. Dersom norsklæreren har deltakere på ulike arbeidsplasser, kan læreren via nettundervisning gi deltakerne tilpasset oppfølging av de språklige utfordringene deltakerne møter. Det kan også være en mulighet for sentre som har deltakere ute i praksis spredt utover flere ordinære klasser. En idé kan da være at disse deltakerne får oppfølging av en nettlærer knyttet til tiden ute i praksis. Les om hvordan nettbasert opplæring kan organiseres.

Kompetanse Norge har våren 2017 satt i gang to utviklingsprosjekter – det ene ved Birkelid læringssenter, det andre ved Oslo voksenopplæring Helsfyr – for å teste ut bruk av digitale løsninger innenfor arbeidsrettet norskopplæring. Her tester lærerne både lisensbasert verktøy og verktøy som ligger gratis på nettet. Formålet er å finne gode verktøy og metoder som gjør det lettere å koble sammen undervisningsrommet og arbeidsrommet. Resultater fra prosjektene vil etter hvert bli delt her.

Norskopplæring ute på ordinær arbeidsplass

For bedrifter med mange minoritetsspråklige arbeidstakere kan det være aktuelt å gjennom­føre norskopplæring på arbeidsplassen. Imidlertid mangler det i dag ressurser i kommunene og incentiver overfor arbeidsgivere til å flytte mer av den ordinære norskundervisningen ut til arbeidsplasser. Som oftest vil det være en mindre andel av de ansatte på en arbeidsplass som har rett til gratis opplæring. Få ansatte med rett er en av årsakene til at det er dyrere for kommunen å ha kurs ute på en arbeidsplass. Gruppene er dessuten ofte mindre homogene, noe som betyr mer arbeid med individuell tilpasning og tilrettelegging. I tillegg kommer reisetid og reisekostnader for læreren. For å få nok deltakere er kommunen avhengig av at arbeidsgiveren er villig til å betale kurset for ansatte uten rett til gratis opplæring. For arbeidsgiveren vil det innebære tapt arbeidsfortjeneste hvis opplæringen foregår helt eller delvis i arbeidstiden.

For å få til arbeidsrettet norskopplæring i større grad kreves det at voksenopplæringen, flyktningetjenesten og Nav inngår et tettere samarbeid med næringslivet i regionen og med hverandre. Med næringsliv mener vi her både private og offentlige virksomheter. Kompetanse Norge har erfaringer fra ulike prosjekter når det gjelder hva som er viktig å tenke på for voksenopplæringssentre som ønsker å inngå samarbeid med næringslivet.

God matching mellom deltaker og arbeidsplass

Erfaringer viser at en av de viktigste suksessfaktorene for et vellykket samarbeid med aktuelle arbeidsgivere er at voksenopplæringssenteret bruker god tid på å kartlegge hva bedriftene har behov for, for deretter å knytte dette til deltakernes kompe­tanse og personlige egenskaper. En god match gir større sannsynlighet for vellyk­kede praksisperioder og gjør det lettere å få til et videre samarbeid med arbeidsgiveren.

Tilby arbeidsgiveren en fast kontaktperson

Fordi deltakerne ofte trenger mye oppfølging og veiledning, er det ressurskrevende for arbeidsgivere å tilby praksisplasser. Forskning og erfaring viser at arbeidsgivere er mer positive dersom de får en fast kontaktperson som følger opp deltakeren og er lett tilgjengelig dersom det oppstår problemer (Spjelkavik, 2014). I Bærum er de for eksempel nøye på at norsklærerne har mulighet til å følge opp på en god måte når arbeidsgiveren har behov for det.

Økonomiske incentiver

Det er viktig at det arbeides for ordninger som gjør det mulig å dekke arbeidsgiverens kostnader med oppfølging av og tilpasning for en aktuell kandidat over lengre tid. Kon­taktpersonen fra voksenopplæringen må vise forståelse for at tiden arbeidsgiveren bruker på møter, oppfølging og samarbeid, innebærer kostnader for virksomheten. Dersom arbeidsgiverne må bruke ressurser på for mange skjemaer, møter eller problemstillinger, blir det mindre interessant for dem å inngå et slikt samarbeid.

Arbeidsmiljøtiltak som for eksempel lønnstilskudd kan brukes for å få til gode overganger til varige ansettelsesforhold. Lønnstilskudd i en lengre periode kan gjøre det enklere for arbeids­giverne å få til en ansettelse på sikt fordi de da kan bruke lengre tid og mer ressurser på opplæring og inkludering av kandidatene.

Norskkrav til arbeidslivet

Vi vet at en del arbeidsgivere stiller krav om norskkunnskap til sine ansatte. Det er viktig å få arbeidsgiverne til å se mulighetene de digitale norskprøvene gir
til å stille mer relevante språkkrav. Kompetanse Norge har utarbeidet en egen side knyttet til dette: Norskkrav i arbeidslivet.

I Sverige er det utviklet gode videoer knyttet til det å ansette noen som skal lære seg språket.

Fra eldreomsorgen i Sverige – ArbetSam – lärande arbetsplatser inom äldreomsorgen.

Innvandrere som kommer til Norge, har med seg kompetanse i form av utdanning, jobberfaring eller andre erfaringer. De fleste har ønsker og planer for et arbeidsliv i Norge, og de starter sin prosess mot dette i norskopplæringen for voksne innvandrere.

I tillegg til å lære norsk er det ønskelig at tiden i norskopplæringen bidrar til at den enkelte kommer videre i det å planlegge egen karriere. I følge en rapport utgitt av Kompetanse Norge i 2013 (pdf), kan karriere­veiledning i norskopplæringen bidra til at den enkelte innvandreren tar mer informerte valg, slik at veien til arbeid og selvforsørgelse blir kortere. I det videre kan du lese om hva karriereveiledning er, og hva vi forstår med karrierelæring og karrierekompetanse. I tillegg er det kurs og lenker til en del ressurser du kan lese og/eller bruke.

Hva er karriereveiledning?

Med karriereveiledning mener vi tjenester og aktiviteter som bidrar til å styrke en persons kompetanse til å håndtere sin egen karriere i et livslangt perspektiv og til å ta valg knyttet til utdanning og arbeid.

Det kan virke fremmed å bruke begrepet «karriere» i norskopplæringen. Begrepet har tradisjonelt sett blitt assosiert med det å avansere raskt, ha suksess i arbeidslivet og høy sosial status. I dag har begrepet en videre betydning. Alle mennesker har en karriere, uavhengig av alder, livssituasjon og livsfase. Karriere skapes i samspill med andre og omfatter et menneskes arbeidsroller og andre livsroller gjennom hele livet, uavhengig av typen arbeid. Alle har altså en karriere – om de arbeider i butikk, er håndverker eller lege. Karriere handler om den enkelte – om den enkeltes valg og yrkesliv.

Karriereveiledning omfatter ikke bare en individuell karriereveiledningssamtale med en karriereveileder, men kan inkludere en rekke ulike aktiviteter som for eksempel undervisningsopplegg, trening på cv-skriving og jobbsøking, gruppeveiledning, arbeidspraksis med mer.

Hva er karrierelæring?

Det å ta valg knyttet til utdanning og/eller arbeid i Norge, er for deltakerne en prosess, og er noe mer enn å ha en plan for å få jobb i Norge. For deltakerne handler det om å skape et liv i Norge. For å legge til rette for denne prosessen, må fokuset dreies til ikke kun å handle om selve valget (hvilken jobb ønsker jeg i Norge?) til fokus på selve læringen (hvordan kan innsikt og forståelse om meg selv og mulighetene som finnes, gjøre at jeg finner en jobb jeg mestrer og vil trives i?). Denne læringsprosessen kan kalles karrierelæring.

Karrierelæring er en læringsprosess der deltakerne utvikler ferdigheter, kunnskaper, holdninger og egenskaper som de trenger for å kunne ta et reflektert utdannings- eller jobbvalg, og for å mestre overganger til arbeidslivet. Den kompetansen den enkelte utvikler kalles karrierekompetanse.

Hvorfor jobbe med karrierelæring i norskopplæringen?

Hensikten med karrierelæring er at hver enkelt deltaker lærer:

• å bli mer bevisst sin egen kompetanse, sine interesser og sine ønsker
• å se sammenhenger mellom egen kompetanse, interesser, ønsker og muligheter/begrensninger når det kommer til utdanning og jobb
• å ta gode valg, se at valg kan tas på ulike måter, og bli bevisste på hvordan en selv velger
• å bli oppmerksom på utdannings- og jobbmulighetene som finnes i Norge, og  hva som passer for en selv
• å håndtere overgangen fra livet i hjemlandet til livet i Norge, og fra opplæring og kvalifisering til det norske arbeidslivet

Ved å med karrierelæring kan utvikle innholdet i arbeidsretting av norskopplæringen mer i retning av å hjelpe den enkelte deltakeren til å ta gode valg og komme seg videre på veien mot arbeid i Norge.

Hvordan jobbe med karrierelæring i norskopplæringen?

Det finnes aktiviteter og verktøy som kan støtte deltakerne i prosessen med å velge utdanning eller jobb i Norge. Mye av det som finnes, er imidlertid ikke laget for voksne innvandrere, og krever at norsklæreren tilpasser aktivitetene.

Under har vi laget en liste med lenker til ulike ressurser. Det er eksempler på oppgaver og undervisningsopplegg innenfor en rekke ulike temaer.

Det er viktig å påpeke at norsklæreren ikke skal være karriereveileder. Norsklæreren skal bruke sin pedagogiske kompetanse og gjennom aktiviteter og samtaler i og utenfor klasserommet gi deltakerne mulighet til innta en utforskende holdning og til å reflektere over sin egen situasjon, og gjennom det bidra til karrierelæring.

Kurs

Eksempler på ressurser

Eksempler på artikler og ressurssider

Veiledning i arbeidslivskunnskap

Voksenopplæringssenteret i Bærum har, på oppdrag fra Kompetanse Norge, utarbeidet en veiledning i arbeidslivskunnskap som er ment som et hjelpemiddel for lærere i norskopplæringen for å gjøre norskundervisningen mer arbeidsrettet. Lærerne står fritt til å velge ut temaer fra veilederen i samsvar med deltakernes behov. Du kan lese mer om veiledningen her.

Samfunnskunnskap.no

Det kan også være nyttig å bruke ressursen som er utarbeidet for 50 timers samfunnskunnskap i læreplanen. På samfunnskunnskap.no kan du, særlig under temaet arbeidsliv, finne nyttig materiale knyttet til arbeidsrettede temaer. Ressursen er oversatt til mange språk og kan derfor være til hjelp for deltakerne i vanskelige temaer.

Les om 50 timers samfunnskunnskap

Norsk kultur og norske verdier

Vi har utarbeidet innhold og presentasjoner til bruk i opplæringen i 50 timer «Norsk kultur og norske verdier». Her er det flere temaer som er relevante for arbeidsrettet norskopplæring. Vi har funnet fram til de lysbildene som er mest relevante (ppt).

Skatt og arbeidsliv

Oslo kemnerkontor har i samarbeid med Oslo voksenopplæring og Kompetanse Norge (tidligere Vox) utviklet et undervisningsopplegg til bruk i norskopplæringen og i 50 timers samfunnskunnskap. Oslo kemnerkontor har i mange år undervist to timer i enkle skatteregler i 50 timers samfunnskunnskap for voksne innvandrere og også gitt læreren opplæring i dette temaet. Temaet er blitt godt mottatt, da de aller fleste deltakerne ønsker å jobbe og trenger kunnskap om skattereglene. Undervisningsopplegget er laget slik at det kan tas i bruk i undervisningen direkte. Undervisningsopplegget ble pilotert i flere klasser hos Oslo voksenopplæring i vinterferien 2010.

Målet med opplegget er å:

• informere om skattesystemet i Norge
• skape positive holdninger til fellestanken i samfunnet
• forberede elevene på sitt første møte med arbeidslivet i Norge
• informere om rettigheter og plikter i arbeidslivet

Presentasjon til bruk i undervisning om Skatt og arbeidsliv (ppt)

Manus til læreren: Skatt og arbeidsliv, manus til lærer (ppt)

Intervju med Morten Fjeldaas, seniorkonsulent i Divisjon kontroll på Oslo kemnerkontor (pdf)

Ordliste: Ordliste, bokmål (pdf)

Presentasjonen og ordlista er oversatt til flere språk, men disse er dessverre ikke oppdatert til siste versjon.

Presentasjoner på: nynorsk / engelsk / tigrinja / arabisk

Ordlista på: nynorsk / engelsk / tigrinja / arabisk

Lesogskriv.no

Les og skriv er et digitalt læremiddel som gir lese- og skrivetrening for voksne. Det inneholder tekster og språkoppgaver hentet fra voksnes hverdag og arbeidsliv. Les og skriv har også en modul som heter Les og skriv på jobben. Tekster og oppgaver under denne modulen bygger på Profiler for basisferdigheter på jobben.

Gå til lesogskriv.no

All tekst kan fås lest opp med syntetisk tale. En kan også kopiere tekstene inn i Word og skrive dem ut, slik at de kan tilpasses deltakernes behov.

Mange av tekstene har refleksjonsoppgaver som kan være utgangspunkt for muntlige og skriftlige øvelser.

Profil for basisferdigheter på jobben

Kompetanse Norge har utviklet 18 profiler i samarbeid med representanter fra bransjene, organisasjonene, bedrifter og lærere. Last ned og la deg inspirere. Du kan tilpasse og utvikle egne profiler for å knytte kursinnhold til konkrete arbeidsoppgaver som den enkelte kjenner seg igjen i.

Læremiddelbasen

Kompetanse Norge har en digital læremiddelbase der du kan søke opp aktuelle læremidler.

I basen kan du søke etter læremidler innen arbeidsrettet norsk dersom du velger «læremidler i norsk» og deretter temaet arbeidsretting.

Vi ønsker å bidra til faglig utvikling på feltet innen arbeidsrettet norskopplæring og har her samlet referanser til aktuell litteratur for deg som er interessert i faglig påfyll innenfor feltet, for eksempel til bruk innenfor studier eller videre fagutvikling.

Litteraturlisten er ment som en samling av det faglige stoffet vi kjenner til i dag. Vi tar gjerne imot innspill om litteratur som bør legges til i listen.

• Se litteraturliste her (pdf)

Her finner du presentasjoner som Kompetanse Norge har holdt om arbeidsrettet norskopplæring:

• 8.2.2017 Arbeidsrettet norskopplæring lederkonferansen.pdf

• 9.2.2017 Nettverkssamling_Nav Akershus.pdf

Du finner også presentasjoner om arbeidsrettet norskopplæring fra Norskonferansen 2017.

• Flere publikasjoner publisert av Kompetanse Norge

• Skolverket i Sverige bruker morsmålstøtte i fagopplæringen. Rammene er ikke de samme som i norskopplæringen, men det kan likevel være nyttige tips å hente her.

• I Sverige finnes det en egen utdanning for flerspråklige studieveiledere ved Högskolan i Gävle.

• I Sverige er det utviklet gode videoer knyttet til det å ansette noen som skal lære seg språket.

• Fra eldreomsorgen i Sverige – ArbetSam – lärande arbetsplatser inom äldreomsorgen.

• I Sverige er det utviklet et veiledningsmateriell for veiledere om språk på arbeidsplassen, om motivasjon for læring og om veilederrollen. Her er det mange nyttige tips.

• I Danmark har Udlændinge- og Integrationsministeriet utarbeidet et idéhefte: God praksis i den beskæftigelsesrettede danskundervisning.