Arbeidsrettet opplæring

Formålet med norskopplæringen er at deltakerne skal nå et ferdighetsnivå i norsk som de kan bygge videre på i utdanning, arbeid og samfunnslivet for øvrig. Dette henger sammen med målet i introduksjonsloven om å styrke innvandreres mulighet for å delta i yrkes- og samfunnslivet og bli økonomisk selvstendige. Innvandrere som skal ut i arbeid, trenger språkferdigheter i norsk, relevant utdanning og kunnskap om norsk arbeidsliv og arbeidslivskultur. I tillegg er nettverk og erfaring fra norsk arbeidsliv viktig. Praksis kombinert med opplæring bidrar til dette.

Arbeidsrettet norskopplæring er et viktig virkemiddel og innebærer økt oppmerksomhet på arbeidslivsdomenet i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Opplæringen kan arbeidsrettes både for deltakere som får all sin opplæring i et klasserom, for dem som kombinerer undervisning med praksis på ulike måter, og for dem som får all opplæring ute i arbeidslivet. Arbeidsretting kan dermed tilpasses deltakere på alle spor og på flere nivåer i norskopplæringen.

Arbeidsretting av norskopplæringen fokuserer på disse punktene:

• Deltakerne skal lære språket som brukes i arbeidslivet. Med dette mener vi at norskopplæringen må ha som mål å lære deltakerne språket de trenger i arbeidslivet. Det kan for eksempel være å kunne å hilse på ulike måter, småprate på pauserommet, bruke fagord og ta imot beskjeder. Dette punktet er særlig viktig for å hjelpe deltakerne til å fungere ute på arbeidsplassen.
• Deltakerne skal kunne kvalifisere seg til arbeidslivet. Med dette mener vi at deltakerne må ha språkferdigheter som gjør det mulig for dem for eksempel å ta fagopplæring eller videre utdanning dersom de trenger dette for å komme i jobb. Støtte fra norsklæreren knyttet til fag som deltakerne trenger for å kvalifisere seg er et viktig virkemiddel her.
• Deltakerne skal lære om arbeidslivet. Med det mener vi at deltakerne må lære hvordan arbeidslivet i Norge er organisert, og hvordan det fungerer. Innføring i en del av disse temaene bør skje på morsmål fordi innholdet er avansert, og fordi det bør komme tidlig i et arbeidsrettet løp.
• Deltakerne skal lære på arbeidsplassen. Med det mener vi at praksisen må planlegges og tilrettelegges slik at deltakerne lærer mens de er i praksis ute i arbeidslivet, for eksempel ved bruk av mentorer.

Et sentralt virkemiddel i arbeidsrettet opplæring er at deltakerne har praksis i arbeidslivet i kombinasjon med norskopplæringen og at det er god sammenheng mellom praksisen og opplæringen. Det er en forutsetning at innvandreren får tilgang til et norsktalende miljø på arbeidsplassen og at det legges til rette for at han/hun får høre norsk og får hjelp til å delta i samtaler både rundt utføring av arbeidsoppgaver og ellers kolleger imellom.

Arbeidslivet bør brukes som en læringsarena sammen med undervisningen på kurs eller skole. Mål, innhold og metoder i opplæringen må rettes mot arbeidslivet generelt og mot den enkelte deltakerens praksis spesielt.

Når det gjelder arbeidsretting av mål, innebærer det at deltakernes individuelle mål blir språklige mål som knyttes til praksisen.

Når det gjelder innholdet i undervisningen, innebærer det at deltakerne skal lære det muntlige og skriftlige språket som brukes på praksisstedet i tillegg til at det legges vekt på språk i arbeidslivet generelt.

Når det gjelder metoder for arbeidsretting, kan det at deltakerne er ute i praksis, betraktes som en metode i seg selv, men i tillegg må det i undervisningen legges til rette for at deltakerne lærer i praksisen, at det blir sammenheng mellom praksisen og undervisningen og at metodene er relevante for praksisen.

Språkopplæring på praksisplassen

En studie gjennomført i Sverige av Karin Sandwall (Sandwall, 2013) viser at innvandrere som er i praksis, i liten grad er involvert i språklig kommunikasjon og interaksjon på arbeidsplassen. Sandwall påpeker at uten god oppfølging ville deltakerne hatt større språklig utbytte av ordinær språkundervisning i et klasserom.

Sandwall (2013) viser også til hvordan aktiviteter knyttet til praksis kan bidra til at deltakerne får en bedre og mer helhetlig språkopplæring. Aktivitetene kan for eksempel være praktiske oppgaver som deltakerne skal utføre på praksisplassen. I etterkant blir oppgavene og erfaringene gjennomgått sammen med språklæreren. Slik støtte og veiledning vil gi deltakerne selvtillit og trygghet til å prøve ut språket i ulike arbeidssituasjoner.

I en slik arbeidsrettet undervisning blir «undervisningsrommet» og «arbeidsrommet» et helhetlig læringsrom (Svendsen Pedersen, 2007). Du kan lese mer om kobling mellom arbeidsrom og undervisningsrom (pdf).

Oppfølging på praksisplassen

Kompetanse Norge mener at uavhengig av type praksis og hvem som har ansvar for å finne praksisplasser og følge opp deltakeren og arbeidsgiveren i praksisperioden, er det svært viktig at norsklæreren følger opp deltakeren når det gjelder fremdriften i norskopplæringen. Hvor tett oppfølgingen skal være, avhenger av deltakerenes forutsetninger og behov. Deltakere i norskopplæringen har ulike behov når det gjelder koblingen mellom arbeidsrom og undervisningsrom (pdf).

For dem med minst erfaring fra skolegang og læring (spor 1) vil en tett kobling mellom undervisningsrommet og oppfølgingen ute i arbeidsrommet være særlig viktig – i tillegg til tett oppfølging fra en fadder på arbeidsplassen. Deltakere som har mer erfaring fra skolegang og læring, kan også ha behov for tett oppfølging for å få en god språklig progresjon knyttet til arbeidsplassen. Læreren bør avklare med hver enkelt hvor tett oppfølgingen skal være.

Bruk av fadder/mentor

I tillegg til oppfølging fra norsklærere kan bruk av faddere/mentorer være med på å øke læringsmulighetene de timene deltakerne er på praksisstedet. Det gjelder enten det er norskopplæring, fagkompetanse eller en kombinasjon av dette som er målet. Med en opplæringsplan utarbeidet i samarbeid mellom norsklærer, deltaker og fadder kan det legges opp til progresjon når det gjelder både språknivå og arbeidsoppgaver.

Bruk av faddere er en viktig del av en språkutviklende arbeidsplass, der hele arbeidsplassen inkluderes i å legge til rette for språkopplæring.

En undervisning som bare baserer seg på læreboktekster og ikke-autentiske tekster konstruert for språklæring kan bli villedende og misvisende (Sandwall, 2013, s. 48). I arbeidsrettet norskopplæring er arbeid med autentisk materiale fra arbeidsplassen et vesentlig element i undervisningen.

Autentisk materiale kan være muntlig og skriftlig kommunikasjon, men det kan også være deltakernes erfaringer på praksisstedet. I noen sammenhenger vil det ikke være mulig å hente inn det autentiske språket fra praksisstedet. Deltakernes gjenfortelling av samtaler og språkbruk er også relevant å trekke inn. Noe materiale kan forenkles og tilpasses undervisningssituasjonen ved behov. Det er relevant og motiverende å bruke både autentisk og semi-autentisk språk og erfaring i arbeidsrettet norskopplæring.

Læreren må ha kjennskap til hva deltakeren deltar i av skriftlig og muntlig kommunikasjon, men deltakerne får selv en viktig rolle når de observerer og henter inn autentisk språk og erfaring til undervisningen. Deltakerne blir «etnografer» på praksisstedet. Med smarttelefoner og nettbrett som verktøy er mulighetene gode for å hente inn materiale til undervisningen.

Personvern

I forbindelse med innhenting av autentisk materiale må man ta hensyn til personvern. Det er blant annet viktig å snakke med deltakerne om aktivt, frivillig og informert samtykke før de tar lydopptak eller bilder av noen, samt at bilder og lydfiler ikke må brukes i andre sammenhenger enn det som er avtalt på forhånd, at det ikke må komme på avveie, og at det må slettes etter bruk. Da det vil være vanskelig for skolen å kontrollere at deltakerne følger reglene for personvern ved bruk av sitt eget, private utstyr, anbefaler vi at de bruker skolens utstyr til dette.

Kompetanse Norge anbefaler at skolen/læreren avklarer med lederen på praksisstedet at det er OK at deltakeren tar opp lyd og fotograferer. Også ved innhenting av tekster er det viktig først å ha klarert dette med praksisstedet.

Her kan du lese om hva som må til for at lydopptak skal være lovlig. Når det gjelder samtykke, kan du lese Datatilsynets veiledning hva som kreves for at et samtykke skal være gyldig. Videre viser vi til lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven).

Det muntlige språket i arbeidslivet

Muntlig språk er ulikt skriftlig språk. Mange lærebokdialoger er strukturert og «ryddet» for å lette språklæringen, og ligner dermed mer på skriftlig språk. Dialogene er velformulerte og består ofte av fullstendige setninger. På praksisstedet møter deltakeren muntlig språkbruk i virkeligheten; med ufullstendige setninger, bruk av fagord, «stammespråk», muntlige utrykk, avbrytelser og omstruktureringer av setninger. Samtalemønstrene preges av sosiale relasjoner mellom dem som snakker og av konteksten samtalen foregår i. Konteksten språket brukes i, letter forståelsen i situasjonen.

Opptak av autentisk språkbruk kan trekkes inn i undervisningen gjennom å la deltakerne lytte til det, lese skriftlig gjengivelse av det og diskutere det. Dette kan gi læreren en uvurderlig innsikt i deltakernes språklige utfordringer og læringsbehov og bidra til en individuelt tilpasset opplæring som er direkte koblet til virkeligheten.

Tekstuniverset på arbeidsplassen

Å ta tekster fra arbeidsstedet inn i undervisningen gir mulighet til å aktualisere og spisse norskopplæringen mot den typen lesing og skriving deltakerne trenger på praksisstedet og i arbeidslivet generelt. Les om hvordan du kan bruke Tekstuniverset på arbeidsplassen (pdf).

Kartlegging av språket på arbeidsplassen

Deltakerne har en viktig rolle i å samle inn og velge ut relevant materiale til undervisningen. Det er imidlertid nødvendig at læreren også har kjennskap til språket på praksisstedet. Læreren har behov for å kartlegge språkbruken på praksisstedet, hvilke krav deltakerne møter, og hva det forventes at deltakerne skal mestre. Kartleggingen vil også gi informasjon om hvilke læringsmuligheter deltakerne kan ha på praksisstedet.

Kompetanse Norge har utviklet beskrivelser av hvilke grunnleggende ferdigheter ansatte har bruk for i ulike jobber. Disse profilene ble laget til bruk i kurs i lesing, skriving, regning, digitale og muntlige ferdigheter for ansatte, men kan med fordel brukes også innenfor norskopplæringen for å synliggjøre hva deltakerne må mestre innenfor ulike bransjer.

Det er utviklet profiler for 18 ulike jobber. Profilene ble utviklet i samarbeid med representanter fra bransjene, organisasjonene, bedrifter og lærere og er et nyttig verktøy blant annet for å kartlegge arbeidsplassen. Les om yrkesprofilene til Kompetanse Norge her.

Gråsonespråk

Når norskopplæringen også skal foregå på arbeidsplassen, vil deltakerne møte fagord som de vil trenge en forklaring på. Det som ofte skjer, er at fagord blir forklart med andre mer hverdagslige ord som en minoritetsspråklige deltakere heller ikke forstår. Slike ord kalles gråsoneord.

Det er viktig å være oppmerksom på gråsonespråket og hvor mange hindringer det kan skape for minoritetsspråklige. Lærere og mentorer vil kunne støtte andrespråksinnlærere bedre når alle er innforstått med hva gråsonespråk er og hvordan forholde seg til det. Les artikkelen om gråsonespråk (pdf).

Her presenterer vi noen arbeidsmåter for undervisningen når opplæringen er kombinert med praksis. Vi legger vekt på at det skal være et lærerikt samspill mellom praksisstedet og undervisningen: Hvordan kan lærere og deltakere hente inn språk og erfaringer fra praksisstedet, og hvordan kan de bearbeide dette i undervisningen?

Arbeid og språk–et samspill

I arbeidsrettet språkopplæring er det viktig å skape et samspill mellom det som skjer i klasserommet, og det som skjer på arbeidsplassen. Michael Svendsen Pedersen beskriver i denne artikkelen hvordan man kan lage pedagogiske opplegg med utgangspunkt i muntlig og skriftlig språk fra deltakernes arbeidsplasser. Han viser hvordan man kan finne fram til det språket som deltakerne trenger på sine arbeids- og praksisplasser, og gi deltakerne mulighet til å lære seg dette gjennom kommunikative problemløsningsoppgaver, også kalt «tasks». Artikkelen bygger på et utviklingsprosjekt i regi av Kompetanse Norge, som ble gjennomført i samarbeid med fire voksenopplæringssentre av ulik størrelse rundt om i Norge.

Arbeid og språk–et samspill

Læringsmapper

Læringsmapper er en fleksibel læringsressurs som lærerne kan bruke til å arbeidsrette opplæringen i norsk og samfunnskunnskap eller i grunnleggende ferdigheter. Lærerne kan tilpasse læringsmappen til eget og deltakernes behov. Metodikken motiverer deltakeren til å ta aktivt del i sin egen læringsprosess og til å utvikle nye læringsstrategier.

Fordelene med læringsmappe er at den

• viser sammenhengen mellom norskferdigheter og arbeidsoppgaver
• kan knyttes til ulike læreplaner
• tar utgangspunkt i deltakerens behov, kompetanse og kvalifikasjoner
• synliggjør læring både før, under og etter opplæringen

En læringsmappe kan bestå av for eksempel åtte deler. Bruk malen og veiledningen under for å lage din egen læringsmappe:

• Mal for å lage læringsmappe (Word)
• Veiledning til læringsmappe (pdf)

Her kan du også se eksempler på læringsmapper

• Læringsmappe for pleieassistenter (pdf)
• Læringsmappe for renholdere (pdf)
• Læringsmappe for barnehageassistenter (pdf)

Læringsmappen for pleieassistenter er knyttet til Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap, mens læringsmappene for renholdere og barnehageassistenter er knyttet til Læringsmål i grunnleggende ferdigheter. Alle mappene kan brukes i norskopplæringen.

Integreringsoppgaver

For å få en systematikk i og en struktur på det innholdet fra arbeidspraksisen som skal brukes i undervisningen, kan læreren bruke integreringsoppgaver. Les mer om integreringsoppgaver (pdf).

Kommunikative oppgaver

For å utvikle det muntlige språket er det viktig at deltakerne er aktive i samtaler som har et reelt formål, og som foregår i en meningsfull sammenheng. Gjennom såkalte kommunikative oppgaver, også kalt «tasks», kan læreren legge til rette for slike reelle kommunikasjonssituasjoner i klasserommet. Les mer om kommunikative oppgaver her (pdf).

Muntlig norsk i praksis

Kompetanse Norge har utarbeidet en metodisk veiledning for muntlig norsk i praksis (pdf). Veiledningen er knyttet til arbeidsoppgaver som rengjøring, matlaging og stell av beboere på et eldresenter, men kan overføres til andre typer arbeidsplasser.

Utforskende bruk av autentisk muntlig språk

Å arbeide med autentisk muntlig språk fra arbeidslivet kan være utfordrende både for læreren og for deltakerne – det er ofte ustrukturert, raskt og komplekst. Likevel kan det gi verdifull språklæring fordi det gir innsikt i hvilke språklige utfordringer deltakerne møter utenfor klasserommet, og hvordan de løser disse. Undervisning basert på autentisk muntlig språk kan legge vekt på utforsking av språket og av kommunikasjonen som helhet, slik at deltakerne blir forberedt på kommunikasjonen på praksisstedet. Les mer om utforskende bruk av autentisk muntlig språk fra arbeidslivet i undervisningen (pdf).

Yrkesidentitet

Deltakerne er ofte ikke ute i praksis før de har opparbeidet seg litt norskkunnskaper. Det er likevel viktig at norsklæreren har et arbeidsrettet fokus helt fra starten. Dette kan for eksempel gjøres ved at deltakerne presenterer seg med navn og yrkestittel i stedet for navn og hjemland. Dette kan bidra til at man dreier fokuset i gruppen mot yrkeslivet. Les mer om hvordan du kan fokusere på yrkesidentitet fra dag én (pdf).

Bruk voksenopplæringssenteret som besøksbedrift

Bedriftsbesøk kan være nyttig for deltakere i norskopplæringen, særlig for dem som ikke er i praksis. Det kan også være nyttig som forberedelse til praksisplass. Imidlertid innebærer det en del organisering som kan være tidkrevende for læreren. Et enkelt alternativ er å ta i bruk de nære omgivelsene på voksenopplæringssenteret når man skal lære om ulike sider ved arbeidslivet. Her kan du lese mer om dette og få inspirasjon til hvordan et slikt «besøk» på voksenopplæringssenteret kan legges opp.

Her kan du se video fra Oslo Voksenopplæring Skullerud.

Kompetanse Norge satte våren 2017 i gang to utviklingsprosjekter – det ene ved Birkelid læringssenter, det andre ved Oslo voksenopplæring Helsfyr – for å teste ut bruk av digitale løsninger innenfor arbeidsrettet norskopplæring. 

Her testet lærerne både lisensbasert verktøy og verktøy som ligger gratis på nettet. Formålet varer å finne gode verktøy og metoder som gjør det lettere å koble sammen undervisningsrommet og arbeidsrommet. 

Erfaringene viser at digitale løsninger kan gjøre det enklere å få til koblingen mellom undervisningsrommet og arbeidsrommet. For eksempel kan bilder, lydopptak og filmsnutter ved hjelp av smarttelefon gjøre det mulig å få autentisk materiale fra praksisplassen inn i klasserommet. Deltakerne kan dele materialet fra arbeidsrommet med alle i klassen via digitale løsninger og dermed gjøre det mulig å jobbe med relevante temaer i undervisningsrommet.

På samme måte blir materialet fra undervisningen delt slik at deltakerne har tilgang til det de dagene de er ute i praksis. Den digitale plattformen blir således et eget læringsrom – et digitalt læringsrom som kobler undervisningsrommet og arbeidsrommet sammen.

Det digitale bidrar til større utbytte av praksis fordi deltakerne enkelt kan ta med seg utfordringer og oppgaver fra praksis tilbake til klasseromsundervisningen hvor de får støtte fra læreren og de andre deltakerne. Det er også lettere for læreren å holde kontakt med deltakerne de dagene de er i praksis – og for deltakerne seg imellom. For deltakere som ikke kan lese og skrive, kan talemeldinger fungere fint som kommunikasjonsmåte.

Valg av digital løsning

Med digital løsning mener vi enten en læringsplattform, ulike meldingsløsninger, videosamtaler eller sosiale medier. Hvilken løsning læreren velger å bruke, må vurderes i forhold til hver enkelt deltakergruppe. Læreren bør vurdere:

• Hvordan er deltakernes digitale ferdigheter?
  Læringsplattformer og sosiale medier er ulike i forhold til for eksempel innlogging, navigering og brukervennlighet. Læreren bør vurdere deltakernes digitale kompetanse og finne en løsning alle kan mestre.
  
  
• Hva er målet med å bruke digitale hjelpemidler?
  Læreren bør vurdere om målet er å øke deltakernes digitale ferdigheter, eller om det er å finne en enkel måte å dele materialet med læreren og de andre deltakerne. Det er viktig at læreren forklarer at formålet med å bruke de digitale plattformene er å koble læringen i klasserommet og på praksisplassen tettere sammen.
  
  
• Personvern og rettigheter må også vurderes - særlig der læreren velger å bruke en annen plattform en den kommunen eller skolen allerede bruker – og særlig ved bruk av sosiale medier. Dersom man velger å bruke sosiale medier, vil de som ikke ønsker å delta i sosiale medier falle utenfor. Dette er negativt, og læreren må vurdere det i hver enkelt gruppe opp mot hvilken plattform som brukes og til hva.
• Hvilke regler skal gjelde i det digitale læringsrommet?
  Det er viktig at læreren etablerer noen kjøreregler for hvordan det digitale arbeidet skal foregå slik at arbeidsbelastning ikke blir for stor for læreren. Slike kjøreregler kan for eksempel være at alle må skrive på norsk både i tekster de legger ut, meldinger og kommentarer. I tillegg kan læreren lage klare regler for når læreren ser over tekstene som skal publiseres. Da er det viktig at læreren først etablerer et trygt klassemiljø der alle tør å skrive og dele materiale med de andre. En måte å gjøre dette på er at klassen i felleskap snakker om og etablerer en felles forståelse for hvordan man for eksempel kommenterer hverandres innlegg på en god måte.

Arbeidsmåter i det digitale læringsrommet

Her kan du lese noen eksempler på hvordan arbeidsmåter i arbeidsrettet norskopplæring kan gjøres i det digitale læringsrommet. Nærmere beskrivelse av ulike oppgavetyper i arbeidsrettet norskopplæring, finner du under fanen arbeidsmåter i arbeidsrettet norskopplæring. Digitale løsninger kan gjøre det enklere å bruke oppgavetypene til å koble undervisningsrom og arbeidsrom tettere sammen.

• Deling av bilder og små filmsnutter fra smarttelefonen er en enkel måte å hente autentisk materiale inn i undervisningsrommet på. Som integreringsoppgave, kan deltakerne for eksempel få i oppgave av læreren å ta bilde eller film av en spesiell situasjon og dele denne med klassen. Deltakerne kan få i oppgave å se på dette hjemme og forberede en tekst eller samtale rundt dette før de møtes i klasserommet. Det autentiske materialet kan læreren dermed bruke for å gå igjennom felles utfordringer deltakerne møter i praksis.
  
  
• Direktemeldinger – for læreren er dette en fin måte å holde kontakt med deltakerne på de dagene de er i praksis. Læreren kan for eksempel gi deltakerne små oppgaver eller utfordringer. Meldinger er også en fin måte for deltakerne å holde kontakten seg imellom og dele erfaringer. Erfaringer fra prosjektene på Helsfyr og Birkelid er at deltakerne responderer bedre på meldinger skrevet i gratis meldingstjenester enn ved vanlig SMS.
  
  
• Bruk av gruppemeldinger eller grupper i sosiale medier kan gjøre kontakten enda tettere og mer omfattende. Deltakerne kan se hva de andre skriver og dermed kan deltakerne og læreren enkelt kommunisere om aktuelle problemstillinger og tema i løpet av uka og særlig dagene de er i praksis.
  
  
• Videotreff kan brukes for å gjennomføre gruppeundervisning de dagene deltakere er i praksis. Det avhenger da av at alle deltakerne har mulighet til å logge seg inn på samme tidspunkt. Tidsbruken må avklares med arbeidsgiveren på de aktuelle praksisplassene slik at deltakerne får mulighet til å delta. Det kan være en utfordring å organisere dette i løpet av arbeidsdagen på praksisplassen på grunn av ulike arbeidstider og høyt arbeidspress. En mulighet er i stedet å legge til rette for frivillig deltakelse på kveldstid.
  
  
• Videosamtaler med kun en eller to personer på samme praksissted er enklere å organisere enn videotreff med hele gruppa. En slik videosamtale kan frigjøre lærerens reisetid frem og tilbake til praksisstedet slik at læreren heller bruker mer at tiden på pedagogisk oppfølging av en eller to personer.
  
  
• Når det gjelder skriving, kan det være mer motiverende å jobbe med en tekst når man skal dele teksten med alle i klassen. Deltakerne får også læringsutbytte av å lese og kommentere andres tekstinnlegg om erfaringer fra de andre sine praksisplasser fordi det oppleves relevant for egen praksis. Det er viktig at læreren etablerer et trygt læringsmiljø før deltakere skal kommentere på hverandres tekster. En måte å gjøre dette på kan være at klassen sammen lager regler for hvordan man skal opptre når man kommenterer andre sine bidrag.

Kontakt mellom lærer og arbeidsrommet

Det er nyttig for fadderne på arbeidsplassene å få tilsendt deltakernes språklige mål for uka. Det gjør det enklere å gi deltakerne tett og relevant oppfølging. Når læreren har en jevn kontakt med fadderen på praksisstedet, sparer man tid på oppfølgingen. Utfordringer og spørsmål som dukker opp kan avklares fortløpende i stedet for å vente til neste praksisbesøk.

Det sosiale aspektet

Kontakten via digitale plattformer, særlig sosiale medier, kan være med å stryke relasjonen mellom deltaker og lærer og mellom deltakerne seg imellom. Deltakerne får mulighet til å komme i kontakt med hverandre også på kveldstid og i helger. De kan oppdage arrangementer eller sosiale aktiviteter i nærområdet de har felles interesse av. Erfaringer fra prosjektene på Helsfyr og Birkelid er at bruk av sosiale medier har vært med på å styrke klassemiljøet. Deltakerne har kontakt og treffes også utenfor skolen, for eksempel ved å delta på aktuelle arrangementer de har funnet via sosiale medier.

Podcast om bruk av digitale ressurser 

Her kan du høre Marianne Berg-Stølen fra Birkelid læringssenter fortelle mer om erfaringene med bruk av digitale ressurser når norskopplæring på skolen kombineres med praksis i arbeidslivet.

Norskopplæringen bør fokusere på at deltakerne skal komme ut i stabile arbeidsforhold etter endt opplæring. Ufaglærte møter tøffere og tøffere kår. Mange virksomheter ønsker å redusere antallet ufaglærte ansatte de neste to årene, ifølge rapporten «Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse» (Vox, 2016). Arbeidsrettet norskopplæring bør derfor fokusere på hvilke norskferdigheter deltakerne trenger for å oppnå den fagkompetansen som er nødvendig for det yrket de ønsker å gå inn i. Under kan du lese om arbeidsrettede norskkurs som deltakere på ulike spor kan ha nytte av. I tillegg kan du finne tips til modeller for fagopplæring for voksne innvandrere i denne eksempelhåndboka som er utarbeidet av Moss kommune i samarbeid med IMDi.

Spor 1

Innvandrere med liten eller ingen skolegang trenger grunnopplæring. For mange vil en kombinasjon av norskopplæring, grunnskole, deler av fag på videregående nivå og arbeidspraksis være viktig. Mange deltakere på spor 1 trenger svært tett oppfølging i praksis kombinert med norskopplæring og opplæring i deler av fag. I Levanger kommune har de gjort forsøk med fagkurs som en integrert del av norskopplæringen for spor 1-deltakere. Les mer om prosjektet i Levanger.

Spor 2

Målsettingen er, i tillegg til å lære norsk og få arbeidserfaring, å oppnå formell kompetanse fra videregående skole for å kunne få en fast tilknytning til arbeidslivet eller ta videre utdanning. Deltakerne trenger da oppfølging ute i praksis, noe som forutsetter samarbeid mellom en fagperson på arbeidsplassen og norsklæreren. Det er særlig viktig med tilpasset norskopplæring som er tett knyttet til det yrkesfaget den enkelte ønsker å få kompetanse i. Les mer om fagopplæring med norsk.

Spor 3

Det er lett å tenke at innvandrere med høyere utdanning i stor grad klarer seg selv, men erfaringer fra prosjekter rettet spesielt inn mot denne gruppen viser at deltakerne kan komme raskere gjennom norskopplæringen og ut i arbeid dersom de får et tilpasset løp med rask progresjon i norskopplæringen. I tillegg til norskferdigheter er kunnskap om norsk arbeidslivskultur viktig for å få komplettert og godkjent utdannelsen sin i Norge. Vi anbefaler at det først og fremst utvikles et tilbud på de større sentrene, og at mindre sentre samarbeider med disse, fordi det ofte er få deltakere på spor 3 i små kommuner. Les mer om norskopplæring for innvandrere med høyere utdanning.

Deltakerne i norskopplæringen har behov for å lære om arbeidslivet i Norge – både formelle og uformelle elementer. De arbeidsrettede temaene i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, både den språklige delen og den delen som handler om arbeidslivskunnskap, bør derfor vektlegges helt fra starten av norskopplæringen.

Voksenopplæringssenteret i Bærum har, på oppdrag fra Kompetanse Norge, utarbeidet en veiledning i arbeidslivskunnskap som er ment som et hjelpemiddel for å gjøre norskundervisningen mer arbeidsrettet. Lærerne står fritt til å velge temaer fra veilederen i samsvar med deltakernes behov.

Det kan også være nyttig å bruke ressursen som er utarbeidet for 50 timers samfunnskunnskap i læreplanen. På www.samfunnskunnskap.no kan du, særlig under temaet arbeidsliv, finne nyttig materiale knyttet til arbeidsrettede temaer. Ressursen er oversatt til mange språk. Les om 50 timers samfunnskunnskap.

I tillegg kan opplæringsressursen «Norsk kultur og norske verdier» brukes i arbeidsrettet undervisning. Den finnes på norsk, engelsk, tigrinja og arabisk og har arbeidslivskultur som tema i flere av emnene.

Kompetanse Norge anbefaler bruk av morsmålsstøttet undervisning innenfor arbeidsrettet norskopplæring, særlig knyttet til temaer innen arbeidslivskunnskap, for å gi deltakeren en god forståelse av norsk arbeidsliv helt fra dag én i norskopplæringen.

Du kan lese om morsmål som støtte i opplæringen (pdf) i en artikkel av lærere ved Nygård skole i Bergen, 2013.

En mulig løsning for å få til morsmålsstøttet undervisning er å bruke likemenn. Se video om Likemannsmodellen i norskopplæringen.

Skolverket i Sverige bruker morsmålstøtte i fagopplæring. Rammene er ikke de samme som i norskopplæringen, men det kan likevel være nyttige tips å hente her.

I Sverige finnes det også en egen utdanning for flerspråklige studieveiledere ved Högskolan i Gävle.

Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere åpner for at opplæringen kan foregå helt eller delvis på en praksisplass eller på deltakerens arbeidsplass, både innenfor og utenfor introduksjonsprogrammet og på heltid eller deltid. Kompetanse Norge mener at en kombinasjon av opplæring i klasserommet og på arbeidsplassen gir en god arbeidsrettet norskopplæring. Samtidig kan opplæringen arbeidsrettes også for de som ikke har språkpraksis, arbeidspraksis eller ordinært arbeid i tilknytning til norskopplæring i klasserom.

Det er mulig for kommunene å søke om midler for å utvikle modeller for arbeidsrettet norskopplæring. Les om kommunale utviklingsmidler.

Arbeidsretting i ordinære klasser

Den ordinære norskopplæringen kan gjøres arbeidsrettet ved at læreren bruker situasjoner, tekster og eksempler hentet fra arbeidslivet eller fra et bestemt yrke. Læreren bør helt fra starten av fokusere på deltakernes yrkesidentitet og velge temaer knyttet til dette.

Det kan også være egne timer i «valgfag» eller bestemte temakurs, i tillegg til eller i ordinær undervisning. Eksempler på temaer som kan være aktuelle for slike kurs er HMS, norsk arbeidslivskultur, karriereveiled­ning/karrierelæring, vokabular og temaer knyttet til spesielle yrker.

Opplæringen kan organiseres i grupper etter erfaring, tidligere utdanning og interesse. Kompetansemålene i Læreplan i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere inneholder mange arbeidsrettede temaer og lærerne kan velge å legge vekt på temaer og eksempler hentet fra arbeidslivet. Se Veileder i arbeidslivskunnskap (pdf).

Arbeidsretting av norskopplæringen i ordinære klasser kan fungere som viktig forberedelse til fremtidig praksis og/eller ordinært arbeid.

Kombinasjon av ordinære klasser og praksis

Kurs som består av norskopplæring integrert med praksis ute på en arbeidsplass, krever større grad av involvering fra ledelsen på voksenopplæringssenteret, både når det gjelder organise­ring, og når det gjelder rammebetingelser som for eksempel økonomi og arbeidstidsavtale for læreren. Det krever som regel også et tettere samarbeid med flyktningtjenesten i kommunen og/eller Nav. En av utfordringene knyttet til slik organisering kan være usikkerhet om hvem som skal finne praksisplasser til deltakerne og hvem som skal følge dem opp. Dette henger sammen med at det er ulike ordninger avhengig av om deltakerne er i språkpraksis eller i arbeidspraksis.

Ansvaret for praksisoppfølgingen bør være tydelig plassert, slik at deltakeren vet hvem han/hun skal kontakte.

Introduksjonsprogram

For å nå målet om at deltakere i introduksjonsprogram går over i arbeid eller utdanning etter de to årene introduksjonsprogrammet varer, er det en viktig forutsetning at kommunen lykkes i samarbeidet mellom voksenopplæringen, flyktningkontor og/eller Nav. Med et godt samarbeid innad i kommunen kan introduksjonsprogrammet tilpasses den enkelte i størst mulig grad og de rette tiltak og virkemidler kan settes inn på riktig tidspunkt for den enkelte.

For å få til et godt samarbeid rundt den enkelte deltaker er det viktig med gode samarbeidsrutiner. Denne samarbeidsmalen (word) er utarbeidet av Nav Nord-Trøndelag og kan fungere som et godt utgangspunkt for samarbeidsavtaler om introduksjonsprogram innad i kommunen.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har laget en Veileder for Arbeids- og velferdsetatens samarbeid med de kommunale introduksjonsprogrammene for nyankomne innvandrere (pdf) , som også kan være et nyttig verktøy i dette arbeidet. Veilederen avklarer Navs forventinger og avgrensninger knyttet til kommunenes arbeid med introduksjonsprogrammet.

Språkpraksis og arbeidstrening

Språkpraksis er nevnt i Forskrift om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Det er noen forutsetninger som må være oppfylt for at språkpraksis skal kunne inngå som en del av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven §§ 17 til 19, og telles med i de timene den enkelte har rett og plikt til å delta i, jf. introduksjonsloven § 17. Følgende er avklart i brev fra Justis- og beredskapsdepartementet datert 14.11.2017:

• Formålet med praksisplassen må være å bruke språket og utvikle deltakerens språklige ferdigheter. Dersom formålet primært er å prøve ut deltakerens arbeidsevne, kan praksisplassen ikke betegnes som språkpraksis.
• Det må være en reell mulighet for deltakeren til å bruke språket og utvikle egne språklige ferdigheter på praksisplassen. Dersom deltakeren i hovedsak jobber alene eller det brukes et annet språk enn norsk i den daglige kommunikasjonen, kan praksisplassen ikke betegnes som språkpraksis.
• Den enkelte må få pedagogisk oppfølging underveis, ved at lærer gir oppfølging på praksisplassen eller ved at oppgaver og arbeid som gis i klasserommet henger sammen med de språklige handlinger den enkelte gjennomfører på praksisplassen. Pedagogisk oppfølging kan også gis av kollega eller mentor på praksisplassen som har fått særskilt opplæring eller veiledning på en slik rolle.

Når arbeidstrening (tidligere kalt arbeidspraksis) via Nav brukes som tiltak i arbeidsrettet norskopplæring, er det en fordel om forutsetningene for språkpraksis oppfylles.

Norsklæreren følger opp språket

Kompetanse Norge mener at uavhengig av type praksis og hvem som har ansvar for å finne praksisplasser og følge opp deltakeren og arbeidsgiveren i praksisperioden, er det svært viktig at norsklæreren følger opp deltakeren når det gjelder fremdriften i norskopplæringen. Hvor tett oppfølgingen skal være, avhenger av den enkelte deltakerens forutsetninger og behov. Deltakere i norskopplæringen har ulike behov når det gjelder koblingen mellom arbeidsrommet og undervisningsrommet (pdf).

For dem med minst erfaring fra skolegang og læring (spor 1) vil en tett kobling mellom undervisningsrommet og oppfølgingen ute i arbeidsrommet være særlig viktig – i tillegg til tett oppfølging fra en fadder på arbeidsplassen. Deltakere som har mer erfaring fra skolegang og læring, kan også ha behov for tett oppfølging for å få en god språklig progresjon knyttet til arbeidsplassen. Læreren bør avklare med hver enkelt hvor tett oppfølgingen skal være.

Bruk av fadder/mentor

I tillegg til oppfølging fra norsklæreren kan bruk av faddere/mentorer være med på å øke læringsmulighetene de timene deltakerne er på praksisstedet. Dette gjelder enten det er norskopplæring, opplæring i et yrke eller en kombinasjon av dette som er målet. Med en opplæringsplan utarbeidet i samarbeid mellom norsklærer, deltaker og fadder kan det legges opp til progresjon når det gjelder både språknivå og arbeidsoppgaver.

En ansatt på arbeidsplassen som skal være mentor/fadder for en deltaker i språkpraksis, kan trenge informasjon eller veiledning om denne rollen. Dette jobber Kompetanse Norge med å utvikle, og du kan lese mer om dette under fanen «Språkutviklende arbeidsplasser».

Nettbaserte muligheter

Nettbasert norskopplæring og digitale løsninger gir nye muligheter til hvordan man kan organisere norskopplæringen slik at læreren kan følge opp deltakerne ute på arbeidsplassen. Dersom norsklæreren har deltakere på ulike arbeidsplasser, kan læreren via nettundervisning gi deltakerne tilpasset oppfølging av de språklige utfordringene deltakerne møter. Det kan også være en mulighet for sentre som har deltakere ute i praksis spredt utover flere ordinære klasser. En idé kan da være at disse deltakerne får oppfølging av en nettlærer knyttet til tiden ute i praksis. Les om hvordan nettbasert opplæring kan organiseres.

Kompetanse Norge satte våren 2017 i gang to utviklingsprosjekter – det ene ved Birkelid læringssenter, det andre ved Oslo voksenopplæring Helsfyr – for å teste ut bruk av digitale løsninger innenfor arbeidsrettet norskopplæring. Her testet lærerne både lisensbasert verktøy og verktøy som ligger gratis på nettet. Formålet var å finne gode verktøy og metoder som gjør det lettere å koble sammen undervisningsrommet og arbeidsrommet. Erfaringer fra prosjektene viser at digitale løsninger fungerer som et nytt læringsrom - det digitale læringsrommet, som kobler undervisningsrommet og arbeidsrommet tettere sammen.

Norskopplæring ute på ordinær arbeidsplass

For bedrifter med mange minoritetsspråklige arbeidstakere kan det være aktuelt å gjennom­føre norskopplæring på arbeidsplassen. Imidlertid mangler det i dag ressurser i kommunene og incentiver overfor arbeidsgivere til å flytte mer av den ordinære norskundervisningen ut til arbeidsplasser. Som oftest vil det være en mindre andel av de ansatte på en arbeidsplass som har rett til gratis opplæring. Få ansatte med rett er en av årsakene til at det er dyrere for kommunen å ha kurs ute på en arbeidsplass. Gruppene er dessuten ofte mindre homogene, noe som betyr mer arbeid med individuell tilpasning og tilrettelegging. I tillegg kommer reisetid og reisekostnader for læreren. For å få nok deltakere er kommunen avhengig av at arbeidsgiveren er villig til å betale kurset for ansatte uten rett til gratis opplæring. For arbeidsgiveren vil det innebære tapt arbeidsfortjeneste hvis opplæringen foregår helt eller delvis i arbeidstiden.

Kompetansepluss er en tilskuddsordning der bedrifter kan søke midler til norskkurs for sine ansatte. Metodene for å koble sammen undervisningsrommet og arbeidsrommet er like aktuelt for denne typen kurs.

Hvordan organisere opplæringen og samarbeidet med andre slik at norskopplæringen rettes mot arbeid? Kompetanse Norge har samlet inn erfaringer og eksempler fra 5 voksenopplæringssentre for å vise noen ulike måter å gjøre det på – og hva som var suksesskriteriene.

Røyken voksenopplæring har ansvar for bosetting av flyktninger og introduksjonsprogrammet deres, opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og opplæring på grunnskolens område for voksne. Senteret har ca. 100 deltakere.

Lørenskog voksenopplæring tilbyr grunnskole for voksne, opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, heldagsskole for introduksjonsdeltagere, kombinasjonsklasse på Lørenskog videregående, klasse med arbeidsretting etter 5-5 modellen, samt alternativt løp til fagbrev. Senteret har 27 ansatte og ca. 300 deltakere.

Voksenopplæringssenteret i Bærum tilbyr opplæring i norsk og samfunnskunnskap for unge og voksne minoritetsspråklige. Senteret tilbyr eksamensrettet grunnskole for voksne over 16 år og en spesialavdeling som gir tilbud om spesialundervisning for voksne etter sykdom eller skade. Voksenopplæringssenteret i Bærum har omkring 100 ansatte og ca. 1500 deltakere innom skolen i løpet av ett år.

Oslo Voksenopplæring Skullerud tilbyr norskkurs med eller uten arbeidspraksis, opplæring i og på tegnspråk, egne grupper med tilrettelagt norskopplæring for tunghørte, introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere, eksamensrettet grunnskole og studieveiledning og grunnskole og spesialundervisning for voksne. Sentere har ca. 1400 deltakere og 150 ansatte

Birkelid læringssenter tilbyr opplæring i norsk og samfunnskunnskap og grunnskole for voksne. Skolen har ca. 130 elever og 22 ansatte.

Fem sentre – fem måter å organisere opplæringen på

Ved Røyken voksenopplæring er arbeidsretting er en integrert del av norskopplæringen på nivå A1, A2 og B1. På A1-nivå legges det vekt på vokabular knyttet til arbeidslivet og kommunikative oppgaver som fremmer mulighetene for autentisk språk. Etter oppnådd A1-nivå går de fleste deltakerne ut i språkpraksis to dager i uka. Språkpraksis et tilbud til alle deltakere, også deltakere som ikke er i introduksjonsprogram.

I Lørenskog satses det på én klasse med svært motiverte deltakere, og voksenopplæringen samarbeider tett med flyktning- og innvandrertjenesten om deltakerne i denne klassen, som er fem dager sammenhengende i praksis og deretter har fem dager undervisning på voksenopplæringen før de er tilbake i praksis igjen. Klassen er åpen for både deltakere i introduksjonsprogrammet, deltakere i jobbsjansen og arbeidsinnvandrere. Den er også åpen for deltakere på alle spor, men det er satt krav til norsknivå.

I Oslo kommune har det blitt utviklet en modell for arbeidspraksis som innebærer tett samarbeid mellom voksenopplæringssenteret og Nav. Deltakerne på NAP-kurs (NAP= Norsk med arbeidspraksis) ved Oslo VO Skullerud starter opp med norskopplæring på skolen 5 dager i uken. Etter 4-6 uker er det klart for arbeidspraksis, og deltakerne går over til to dager opplæring på skole og tre dager i praksis. Nye deltakere kan tas inn fortløpende gjennom året, og de får da ulike typer tilleggskurs som skal sette dem i stand til å møte arbeidslivet. Deltakerne fortsetter i NAP-undervisningen inntil de får tilbud om jobb, eller inntil de har bestått B1-prøven muntlig og skriftlig.

Voksenopplæringssenteret i Bærum har flere typer kurs som inneholder praksis, blant annet språkpraksis, bransjekurs, bussjåførkurs, forberedende kurs mot videregående skole/fagbrev (forberedende helsefag, barnehageassistent, forberedende byggfag, restaurant og matfag) og spesialkurs for akademikere. Arbeidet med disse kursene er samlet i en egen avdeling. Tilbudet om å delta på kurs som inkluderer praksis gis til alle, det vil si innvandrere med rett og/eller plikt, samt arbeidsinnvandrere uten rett eller plikt. Hoveddelen av deltakerne på praksiskursene er likevel flyktninger og innvandrere fra spor 2 og 3. For våren 2018 har deltakerne på halvårskursene 12 timer med norskopplæring, to timer med arbeidslivskunnskap og to timer med dataopplæring, totalt 16 timer pr. uke. Denne opplæringen går over 10 uker før oppstart i praksis. Deretter følger to uker med kun praksis som så går over i kombinasjonsuker med to dager praksis og tre dager skole. Skoletiden inneholder 14 timer pr. uke med norskundervisning og arbeidsrettet opplæring. De siste tre ukene i semesteret er deltakerne ute i full praksis. For helårskursene er det en noe annen organisering, med lenger tid inne på skolen før oppstart i praksis.

Ved Birkelid læringssenter er skoleåret delt inn i tre semester, der det første begynner ca. 16, august, det andre ca. 1. desember og det tredje ca. 20 mars. I det første semesteret er deltakerne 5 dager i uken på voksenopplæringssenteret. 3 av dagene brukes til opplæring i norsk etter nivå, samfunnskunnskap og digitale ferdigheter. De to resterende dagene brukes på arbeidsnorsk og forberedelser til praksis. I det andre semesteret, som altså starter ca. 3 måneder etter at deltakerne startet ved senteret, er deltakerne 3 dager på voksenopplæringssenteret, der de får opplæring i norsk etter nivå, samfunnskunnskap og arbeidsnorsk. De to resterende dagene består av praksis med pedagogoppfølging, som inkluderer besøk på praksisplassen og tett kontakt via digitale verktøy.

Suksesskriterier

Selv om de fire sentrene har ulike måter å organisere arbeidsrettet norskopplæring på finnes det likevel noen fellestrekk i hva som må være på plass for å lykkes.

1. Forankring
Sentrene har jobbet mye med å forankre den arbeidsrettede opplæringen på ulike måter. I dette kan det ligge at:

• arbeidet er forankret i kommunen, gjerne i politiske vedtak eller hos øverste administrative ledelse (rådmann, skolesjef etc.).
• arbeidet ses som en del av kommunens integreringsarbeid
• arbeidet er forankret hos ledelsen ved skolen.
• arbeidet er forankret hos lærerne ved skolen, både dem som arbeider arbeidsrettet og dem som ikke gjør det.
• arbeidsretting og språklæring på praksisplass er forankret hos deltakerne, som tenger god informasjon om opplæringen de får og om hva som kreves og forventes av dem underveis.
• det er viktig å ha en plan, et mål og en begrunnelse for hvorfor man jobber på den måten man gjør.

Lørenskog er et eksempel på en kommune som har forankret arbeidet med arbeidsrettet norskopplæring på toppnivå i kommunen, blant annet med et kommunestyrevedtak fra 2006. I tillegg har de jobbet for at arbeidet skal være godt forankret hos alle lærerne ved senteret og hos flyktning- og innvandrertjenesten.

Ved Røyken voksenopplæring er arbeidsretting en integrert del av norskopplæringen for alle deltakerne ved senteret, og ikke sett på som noe isolert eller annet enn norskopplæring, og dermed godt forankret hos både ledelse og alle skolens lærere.

Arbeidet med NAP-kurs hos Oslo VO Skullerud er forankret i en samarbeidsavtale mellom Oslo Voksenopplæring og Nav, forankret i byrådsavdelingene og hjemlet i styringsdokumentene for voksenopplæringen og Nav. Når norskopplæring med praksis i arbeidslivet er forankret i en avtale er det viktig at avtalen er god og tydelig, og beskriver hvem som bidrar med hva. NAP-avtalen innebærer at det er Nav som godkjenner og betaler for praksisplassene, mens skoleeier dekker 20 uketimer der lærerne benytter 12-16 av timene til undervisning på skolen, og den øvrige ressursen brukes til oppfølging i praksis. Her kan du lese mer om arbeidspraksis gjennom Nav. 

2. Praksisplasser
Å ha god tilgang på gode praksisplasser er viktig, og en stor utfordring for mange. Ettersom mye av læringen skal skje på praksisplassen er man avhengig av praksisplasser som legger til rette for dette. Erfaringer fra sentrene viser at noen viktige suksesskriterier kan være:

• at kommunen selv forplikter seg til å stille med praksisplasser
• at HR-avdelingen i kommunen koordinerer disse plassene
• at voksenopplæringssenteret eller aktuelle samarbeidspartnere bygger nettverk i det private næringslivet i området
• egne praksiskoordinatorer som har ansvar for kontakt mellom opplæringssenteret og arbeidslivet

I Bærum stiller kommunen 200 praksisplasser til disposisjon hvert år, og en medarbeider i kommunens HR-avdeling er koordinator for de kommunale praksisplassene. Men senteret har også et stort nettverk i det private næringslivet. Det er ansatt fem praksiskoordinatorer ved voksenopplæringssenteret som har ansvar for innhenting av praksisplasser og kontakt med arbeidsgiver. Praksiskoordinator samarbeider med lærer og deltaker for å finne rett praksisplass. Det er også praksiskoordinator som sørger for at kontrakt for praksisperioden blir utarbeidet og signert av praksissted og deltaker. Praksissted og deltaker har begge 14 dagers oppsigelsestid. Det er praksiskoordinator som har primærkontakten med arbeidsgiver på praksisplassen. Voksenopplæringssenteret ved praksiskoordinator ordner med politiattest før oppstart i praksis. Deltakerne er forsikret gjennom Voksenopplæringssenteret i praksisperioden, tilrettelagt av praksiskoordinator.

I Lørenskog er det inngått en samarbeidsavtale om 40 praksisplasser i kommunen, i tillegg til at det er inngått avtaler om ca. 120 praksisplasser i private bedrifter. I Lørenskog er det flyktning- og innvandrertjenesten som har kontakten med arbeidslivet og som finner praksisplasser til deltakerne.
Ved Røyken voksenopplæring er 50 % av en lærerstilling satt av til en språkpraksiskoordinator som intervjuer deltakere, har kontakt med arbeidslivet, skaffer språkpraksisplassene og skriver kontrakt med deltaker og arbeidssted. Røyken benytter språkpraksisplasser i hele kommunen og i nabokommunene, både private og offentlige.

Opplegget ved Oslo VO Skullerud skiller seg ut ved at deltakerne i utgangspunktet skal finne praksisplasser selv, og deretter får avtalen godkjent av Nav. Samtidig har lærerne som jobber med NAP-klassene over tid opparbeidet et stort nettverk og kan også bistå deltakerne i å finne praksisplass.

3. Tett oppfølging
Tett oppfølging er viktig, men hva ligger i det – og hvordan får man det til? Sentrene trekker frem følgende suksesskriterier når det gjelder å lykkes med tett oppfølging:

• Lærer følger opp deltakerne ute på praksis
• Oppfølging i form av besøk på praksisplassen og i form av kontakt via digitale verktøy
• Kolleger og eventuelle faddere på praksisplassen får opplæring og veiledning.
• Den som har ansvar for å følge opp praksisplassen er tilgjengelig for både arbeidsgiver og deltaker dersom det oppstår problemer eller noe må drøftes
• Å skape sammenheng mellom språk og opplevelser på språkpraksisplassen og det som skjer i klasserommet.
• Å trekke autentisk språk fra språkpraksisplassen inn i undervisningen.
• Bruke tid i klasserommet til forberedelser og etterarbeid i forbindelse med dagene/periodene i praksis
• Tett kontakt med bransje/arbeidsplass for input til opplæring.
• Lærer, deltaker og arbeidsplass (leder/fadder) samarbeider og jobber systematisk med progresjonen på praksisplassen når det gjelder arbeidsoppgaver og språknivå.
• Kommunisere hva deltakerne jobber med i klasserommet til arbeidsplassen slik at dette kan følges opp der
• Lærer tør å være direkte overfor deltakerne
• Lærer nøyer seg ikke med at det fungerer sånn noenlunde på en praksisplass, men stiller spørsmålet: Hva skal til for at vedkommende kunne ha blitt tilbudt en jobb hos dere?

I Røyken settes det av ca. 60 minutter hver annen uke til besøk og undervisning på praksisplassen. Også i Bærum får deltakerne besøk ca. annenhver uke, med utgangspunkt i at det settes av 0,67 timer pr deltaker pr. uke til oppfølging. For å få til dette har de i Bærum innført en modell de kaller «periodelesing». Dette innebærer at lærerne følger leseplikten gjennom året, men at de arbeider mer i enkelte perioder og mindre i andre. Én dag oppfølging inklusive reise til og fra ulike praksissteder, teller fire timer i lærerens arbeidsavtale. Reise dekkes av voksenopplæringssenteret.

I Oslo skjer oppfølgingen gjennom telefonkontakt og besøk på praksisplassen, i tillegg til at deltakeren har minst et oppfølgingsmøte per halvår. Kontakt og grad av oppfølging avtales ut fra behov.

I Lørenskog har samarbeidspartene fellesmøter en gang i måneden der alle er med, trekantmøter med arbeidsgiver, lærer og veileder/programrådgiver i forbindelse med oppstart av praksis og ved behov, samt frokostmøte en gang i semesteret med vekt på erfaringsutveksling mellom arbeidsgivere/faddere, lærer, programrådgiver og veileder. I tillegg har lærer, veileder og programrådgiver møter annenhver uke.

Ved Birkelid læringssenter besøker læreren også deltakerne på praksis hver 14. dag. I tillegg har de brukt digitale verktøy for å holde tett kontakt med deltakerne. Eksempler på verktøy de har brukt er smarttelefon, direktemeldinger via WhatsApp/SMS/e-post, grupper i WhatsApp og på Facebook, samt ThingLink. Smarttelefonen brukes for eksempel til å ta lydopptak, bilder og film fra praksisplassen, som deretter kan deles i grupper på WhatsApp eller Facebook, slik at materialet blir tilgjengelig for hele gruppen, samt for videre læringsarbeid i klasserommet. Deltakerne har også brukt gruppene på sosiale medier til å publisere tekster, samt at gruppen er en viktig arena for kommunikasjon deltakerne og læreren imellom. I tillegg er det innført rutine på å sende både praksisdeltakere og fadder på praksisplassen ukentlige direktemeldinger på deres foretrukne kanal for direktemeldinger knyttet til ukens språklige mål og individuell oppfølging av praksisen.

4. Forberedelser til praksis
En viktig suksessfaktor er å forberede tiden på praksisplassen godt. Dette handler om å jobbe for å finne relevante praksisplasser som er i tråd med deltakernes individuelle plan og som er interessante for den enkelte. Det klare rådet er at for å lykkes må deltakerne være godt informert, vite hva praksis er, og arbeidet må være basert på deltakernes motivasjon.

Viktige elementer i forberedelsene kan være:

• Samtaler med den enkelte om planer og motivasjon
• Forberedelser individuelt eller i gruppe om hva praksis er, hva slags utbytte det er ment å gi, hva deltakerne kan forvente, og hva som forventes av dem
• Samarbeid om valg av praksisplass
• Forberede deltakerne på praksissituasjonen ved å ta opp temaer knyttet til kulturelle koder, sosiale omgangsformer og skrevne og uskrevne regler i arbeidslivet
• Forberedelser og etterarbeid i klassen underveis i praksisperioden

5. Fokus på en endret lærerrolle
Når deler av norskopplæringen skjer på en arbeidsplass, det meste av tiden uten lærer til stede, innebærer dette en endret lærerrolle og nye krav til læreren. Dette gjør motiverte og dedikerte lærere som er motiverte for og interessert i å jobbe på nye måter, til et viktig suksessfaktor.

Viktige tiltak kan være:

• Avsatt tid til å utvikle nye metoder og måter å jobbe på.
• Å legge inn tid til veiledning og refleksjon med leder.
• Gi rom for utprøving og refleksjon i lærergruppen.

For å få til arbeidsrettet norskopplæring i større grad kreves det at voksenopplæringen, flyktningetjenesten og Nav inngår et tettere samarbeid med næringslivet i regionen og med hverandre. Med næringsliv mener vi her både private og offentlige virksomheter. Kompetanse Norge har erfaringer fra ulike prosjekter når det gjelder hva som er viktig å tenke på for voksenopplæringssentre som ønsker å inngå samarbeid med næringslivet.

God matching mellom deltaker og arbeidsplass

Erfaringer viser at en av de viktigste suksessfaktorene for et vellykket samarbeid med aktuelle arbeidsgivere er at voksenopplæringssenteret bruker god tid på å kartlegge hva bedriftene har behov for, for deretter å knytte dette til deltakernes kompe­tanse og personlige egenskaper. En god match gir større sannsynlighet for vellyk­kede praksisperioder og gjør det lettere å få til et videre samarbeid med arbeidsgiveren.

Tilby arbeidsgiveren en fast kontaktperson

Fordi deltakerne ofte trenger mye oppfølging og veiledning, er det ressurskrevende for arbeidsgivere å tilby praksisplasser. Forskning og erfaring viser at arbeidsgivere er mer positive dersom de får en fast kontaktperson som følger opp deltakeren og er lett tilgjengelig dersom det oppstår problemer (Spjelkavik, 2014). I Bærum er de for eksempel nøye på at norsklærerne har mulighet til å følge opp på en god måte når arbeidsgiveren har behov for det.

Økonomiske incentiver

Det er viktig at det arbeides for ordninger som gjør det mulig å dekke arbeidsgiverens kostnader med oppfølging av og tilpasning for en aktuell kandidat over lengre tid. Kon­taktpersonen fra voksenopplæringen må vise forståelse for at tiden arbeidsgiveren bruker på møter, oppfølging og samarbeid, innebærer kostnader for virksomheten. Dersom arbeidsgiverne må bruke ressurser på for mange skjemaer, møter eller problemstillinger, blir det mindre interessant for dem å inngå et slikt samarbeid.

Arbeidsmiljøtiltak som for eksempel lønnstilskudd kan brukes for å få til gode overganger til varige ansettelsesforhold. Lønnstilskudd i en lengre periode kan gjøre det enklere for arbeids­giverne å få til en ansettelse på sikt fordi de da kan bruke lengre tid og mer ressurser på opplæring og inkludering av kandidatene.

Norskkrav til arbeidslivet

Vi vet at en del arbeidsgivere stiller krav om norskkunnskap til sine ansatte. Det er viktig å få arbeidsgiverne til å se mulighetene de digitale norskprøvene gir
til å stille mer relevante språkkrav. Kompetanse Norge har utarbeidet en egen side knyttet til dette: Norskkrav i arbeidslivet.

I Sverige er det utviklet gode videoer knyttet til det å ansette noen som skal lære seg språket.

Fra eldreomsorgen i Sverige – ArbetSam – lärande arbetsplatser inom äldreomsorgen

Her kan du lese om hva arbeidsgivere kan gjøre for å støtte opp om språklæringen til ansatte eller personer som er i praksis på arbeidsplassen. Koblingen mellom undervisningsrom og arbeidsrom er en viktig faktor i arbeidsrettet norskopplæring. Under denne fanen handler det om arbeidsrommet i modellen fra Michael Svendsen Pedersen.

Det å få tilgang til en arbeidsplass i et nytt land betyr ofte en positiv mulighet for å lære seg språket. For innvandrere som skal lære seg norsk, er derfor praksis eller arbeid en viktig faktor i norskopplæringen. Det er likevel ikke slik at språkinnlæringen går av seg selv bare man er i et norsk arbeidsmiljø. Det er viktig at det legges til rette for språklæring, gjerne i samarbeid med de som har ansvar for norskopplæringen, enten det er i norskopplæring under introduksjonsloven, Kompetansepluss eller andre ordninger.

Hva er en språkutviklende arbeidsplass?

En språkutviklende arbeidsplass har en helhetlig tilnærming til språkopplæring som inkluderer alle ansatte. Opplæring av språklige faddere eller språkombud er sentralt. I tillegg får alle kollegaer på arbeidsplassen vite noe om hvordan de kan være med å støtte opp om språklæring på arbeidsplassen. Ledelsen har også en sentral rolle.

En språkutviklende arbeidsplass:

• tar språklige utfordringer frem i lyset
• har rutiner, kunnskap og verktøy for å håndtere språk- og kommunikasjonsproblemer
• har et inkluderende klima der alle tør å spørre og oppklare språklige misforståelser
• ser på flere språk på arbeidsplassen som en ressurs
• har alle medarbeidere lik mulighet til å utvikle kompetansen sin

I Sverige har de hatt prosjekter med språkutviklende og lærende arbeidsplasser innenfor helse og omsorgssektoren i Stockholm. I denne videoen kan du lære mer om hva som ligger i språkutvikling på arbeidsplassen.

Involvere hele arbeidsplassen

Målet med å inkludere hele arbeidsplassen er å skape et inkluderende arbeidsmiljø hvor språklige utfordringer blir snakket om og løst i fellesskap. Et slikt åpent miljø vil gjøre det tryggere for den som skal lære språket slik at han eller hun for eksempel tør å si ifra når de ikke forstår eller når de trenger hjelp. Det er viktig å bli inkludert i det sosiale fellesskapet slik at det oppstår flere situasjoner hvor språket blir brukt.

Ledelsen på arbeidsplassen bør særlig ta ansvar for å:

• involvere hele kollegiet
• sørge for avsatt tid
• avsette tid for opplæring av språklige faddere
• kartlegge de språklige ressursene på arbeidsplassen
• skape et inkluderende miljø

Språklige faddere

De språklige fadderne får opplæring i hvordan støtte opp om språklæringen til den som skal lære språket, og bør helst være en kollega som jobber tett sammen med deltakeren. Det blir mindre nyttig hvis det er lederen som skal ha denne rollen fordi lederen ofte er utilgjengelig og ikke deltar ute i arbeidsmiljøet på samme måte som en kollega gjør. Den språklige fadderen bør ha avsatt tid og ha et samarbeid med norsklæreren dersom deltakeren går på norskkurs.

Ressurser til arbeidsgivere

Kompetanse Norge er i gang med å utvikle materiell for arbeidsgivere til bruk i Norge. Vi baserer arbeidet blant annet på erfaringer fra Sverige og Danmark og har i tillegg hentet inn råd fra fagfolk i Norge som jobber med arbeidsrettet norskopplæring.

I Danmark og Sverige er det allerede utviklet materiell til arbeidsgivere, og mye av dette kan være nyttig for arbeidsgivere i Norge som ønsker å bidra til språkutvikling på arbeidsplassen:

I Sverige har de utarbeidet både veiledningsmateriell for arbeidsgivere som har ansatte eller praksisdeltakere som skal lære svensk. I tillegg har de en egen utdanning for språklige faddere/ombud, særlig rettet inn mot helse og omsorgssektoren. På disse nettsidene finnes det mer informasjon om prosjektene SpråkSam og ArbetSam , blant annet om hvordan de har jobbet med temaet innen helse og omsorgssektoren i Stockholm kommune.

I Danmark, ved Sprogcentret i Skive, er det utviklet et hefte med råd til de som skal være språklige faddere på arbeidsplassen. Dette kan være nyttig for arbeidsgivere som ønsker å gi de ansatte råd om hvordan de kan hjelpe praksisdeltakere eller ansatte med å lære mer språk på arbeidsplassen. I tillegg finnes det i Danmark erfaringer med språklige mentorer(faddere) fra prosjektet Dansk+.

Ressurser til norsktrenere, utviklet av Kompetanse Norge, kan også være nyttige for arbeidsgivere som ønsker å bidra til at ansatte eller personer i praksis for mer nytte av tiden på arbeidsplassen. Innholdet på denne temasiden er utviklet i første rekke for frivillige norsktrenere som har nyankomne deltakere. Det kan likevel være nyttige råd her til arbeidsgivere om hva som er viktig i språkinnlæring.

Innvandrere som kommer til Norge, har med seg kompetanse i form av utdanning, jobberfaring eller andre erfaringer. De fleste har ønsker og planer for et arbeidsliv i Norge, og de starter sin prosess mot dette i norskopplæringen for voksne innvandrere.

I tillegg til å lære norsk er det ønskelig at tiden i norskopplæringen bidrar til at den enkelte kommer videre i det å planlegge egen karriere. I følge en rapport utgitt av Kompetanse Norge i 2013 (pdf), kan karriere­veiledning i norskopplæringen bidra til at den enkelte innvandreren tar mer informerte valg, slik at veien til arbeid og selvforsørgelse blir kortere. I det videre kan du lese om hva karriereveiledning er, og hva vi forstår med karrierelæring og karrierekompetanse. I tillegg er det kurs og lenker til en del ressurser du kan lese og/eller bruke.

Hva er karriereveiledning?

Med karriereveiledning mener vi tjenester og aktiviteter som bidrar til å styrke en persons kompetanse til å håndtere sin egen karriere i et livslangt perspektiv og til å ta valg knyttet til utdanning og arbeid.

Det kan virke fremmed å bruke begrepet «karriere» i norskopplæringen. Begrepet har tradisjonelt sett blitt assosiert med det å avansere raskt, ha suksess i arbeidslivet og høy sosial status. I dag har begrepet en videre betydning. Alle mennesker har en karriere, uavhengig av alder, livssituasjon og livsfase. Karriere skapes i samspill med andre og omfatter et menneskes arbeidsroller og andre livsroller gjennom hele livet, uavhengig av typen arbeid. Alle har altså en karriere – om de arbeider i butikk, er håndverker eller lege. Karriere handler om den enkelte – om den enkeltes valg og yrkesliv.

Karriereveiledning omfatter ikke bare en individuell karriereveiledningssamtale med en karriereveileder, men kan inkludere en rekke ulike aktiviteter som for eksempel undervisningsopplegg, trening på cv-skriving og jobbsøking, gruppeveiledning, arbeidspraksis med mer.

Hva er karrierelæring?

Det å ta valg knyttet til utdanning og/eller arbeid i Norge, er for deltakerne en prosess, og er noe mer enn å ha en plan for å få jobb i Norge. For deltakerne handler det om å skape et liv i Norge. For å legge til rette for denne prosessen, må fokuset dreies til ikke kun å handle om selve valget (hvilken jobb ønsker jeg i Norge?) til fokus på selve læringen (hvordan kan innsikt og forståelse om meg selv og mulighetene som finnes, gjøre at jeg finner en jobb jeg mestrer og vil trives i?). Denne læringsprosessen kan kalles karrierelæring.

Karrierelæring er en læringsprosess der deltakerne utvikler ferdigheter, kunnskaper, holdninger og egenskaper som de trenger for å kunne ta et reflektert utdannings- eller jobbvalg, og for å mestre overganger til arbeidslivet. Den kompetansen den enkelte utvikler kalles karrierekompetanse.

Hvorfor jobbe med karrierelæring i norskopplæringen?

Hensikten med karrierelæring er at hver enkelt deltaker lærer:

• å bli mer bevisst sin egen kompetanse, sine interesser og sine ønsker
• å se sammenhenger mellom egen kompetanse, interesser, ønsker og muligheter/begrensninger når det kommer til utdanning og jobb
• å ta gode valg, se at valg kan tas på ulike måter, og bli bevisste på hvordan en selv velger
• å bli oppmerksom på utdannings- og jobbmulighetene som finnes i Norge, og  hva som passer for en selv
• å håndtere overgangen fra livet i hjemlandet til livet i Norge, og fra opplæring og kvalifisering til det norske arbeidslivet

Med karrierelæring kan en utvikle innholdet i arbeidsretting av norskopplæringen mer i retning av å hjelpe den enkelte deltakeren til å ta gode valg og komme seg videre på veien mot arbeid i Norge.

Hvordan jobbe med karrierelæring i norskopplæringen?

Det finnes aktiviteter og verktøy som kan støtte deltakerne i prosessen med å velge utdanning eller jobb i Norge. Mye av det som finnes, er imidlertid ikke laget for voksne innvandrere, og krever at norsklæreren tilpasser aktivitetene.

Under har vi laget en liste med lenker til ulike ressurser. Det er eksempler på oppgaver og undervisningsopplegg innenfor en rekke ulike temaer.

Det er viktig å påpeke at norsklæreren ikke skal være karriereveileder. Norsklæreren skal bruke sin pedagogiske kompetanse og gjennom aktiviteter og samtaler i og utenfor klasserommet gi deltakerne mulighet til innta en utforskende holdning og til å reflektere over sin egen situasjon, og gjennom det bidra til karrierelæring.

Kurs

Eksempler på ressurser

Eksempler på artikler og ressurssider

Veiledning i arbeidslivskunnskap

Voksenopplæringssenteret i Bærum har, på oppdrag fra Kompetanse Norge, utarbeidet en veiledning i arbeidslivskunnskap som er ment som et hjelpemiddel for lærere i norskopplæringen for å gjøre norskundervisningen mer arbeidsrettet. Lærerne står fritt til å velge ut temaer fra veilederen i samsvar med deltakernes behov. Du kan lese mer om veiledningen her.

Samfunnskunnskap.no

Det kan også være nyttig å bruke ressursen som er utarbeidet for 50 timers samfunnskunnskap i læreplanen. På samfunnskunnskap.no kan du, særlig under temaet arbeidsliv, finne nyttig materiale knyttet til arbeidsrettede temaer. Ressursen er oversatt til mange språk og kan derfor være til hjelp for deltakerne i vanskelige temaer.

Les om 50 timers samfunnskunnskap

Norsk kultur og norske verdier

Vi har utarbeidet innhold og presentasjoner til bruk i opplæringen i 50 timer «Norsk kultur og norske verdier». Her er det flere temaer som er relevante for arbeidsrettet norskopplæring. Vi har funnet fram til de lysbildene som er mest relevante (ppt).

Skatt og arbeidsliv

Oslo kemnerkontor har i samarbeid med Oslo voksenopplæring og Kompetanse Norge (tidligere Vox) utviklet et undervisningsopplegg til bruk i norskopplæringen og i 50 timers samfunnskunnskap. Oslo kemnerkontor har i mange år undervist to timer i enkle skatteregler i 50 timers samfunnskunnskap for voksne innvandrere og også gitt læreren opplæring i dette temaet. Temaet er blitt godt mottatt, da de aller fleste deltakerne ønsker å jobbe og trenger kunnskap om skattereglene. Undervisningsopplegget er laget slik at det kan tas i bruk i undervisningen direkte. Undervisningsopplegget ble pilotert i flere klasser hos Oslo voksenopplæring i vinterferien 2010.

Målet med opplegget er å:

• informere om skattesystemet i Norge
• skape positive holdninger til fellestanken i samfunnet
• forberede elevene på sitt første møte med arbeidslivet i Norge
• informere om rettigheter og plikter i arbeidslivet

Presentasjon til bruk i undervisning om Skatt og arbeidsliv (ppt)

Manus til læreren: Skatt og arbeidsliv, manus til lærer (ppt)

Intervju med Morten Fjeldaas, seniorkonsulent i Divisjon kontroll på Oslo kemnerkontor (pdf)

Ordliste: Ordliste, bokmål (pdf)

Presentasjonen og ordlista er oversatt til flere språk, men disse er dessverre ikke oppdatert til siste versjon.

Presentasjoner på: nynorsk / engelsk / tigrinja / arabisk

Ordlista på: nynorsk / engelsk / tigrinja / arabisk

Lesogskriv.no

Les og skriv er et digitalt læremiddel som gir lese- og skrivetrening for voksne. Det inneholder tekster og språkoppgaver hentet fra voksnes hverdag og arbeidsliv. Les og skriv har også en modul som heter Les og skriv på jobben. Tekster og oppgaver under denne modulen bygger på Profiler for basisferdigheter på jobben.

Gå til lesogskriv.no

All tekst kan fås lest opp med syntetisk tale. En kan også kopiere tekstene inn i Word og skrive dem ut, slik at de kan tilpasses deltakernes behov.

Mange av tekstene har refleksjonsoppgaver som kan være utgangspunkt for muntlige og skriftlige øvelser.

Profiler for grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen

Kompetanse Norge har utviklet 19 profiler i samarbeid med representanter fra bransjene, organisasjonene, bedrifter og lærere. Last ned og la deg inspirere. Du kan tilpasse og utvikle egne profiler for å knytte kursinnhold til konkrete arbeidsoppgaver som den enkelte kjenner seg igjen i.

Læremiddelbasen

Kompetanse Norge har en digital læremiddelbase der du kan søke opp aktuelle læremidler.

I basen kan du søke etter læremidler innen arbeidsrettet norsk dersom du velger «læremidler i norsk» og deretter temaet arbeidsretting.

Vi ønsker å bidra til faglig utvikling på feltet innen arbeidsrettet norskopplæring og har her samlet referanser til aktuell litteratur for deg som er interessert i faglig påfyll innenfor feltet, for eksempel til bruk innenfor studier eller videre fagutvikling.

Litteraturlisten er ment som en samling av det faglige stoffet vi kjenner til i dag. Vi tar gjerne imot innspill om litteratur som bør legges til i listen.

• Se litteraturliste her (pdf)

Her finner du presentasjoner som Kompetanse Norge har holdt om arbeidsrettet norskopplæring:

• 8.2.2017 Arbeidsrettet norskopplæring lederkonferansen.pdf

• 9.2.2017 Nettverkssamling_Nav Akershus.pdf

Andre presentasjoner om arbeidsrettet norskopplæring:

• Identity, Language Learning and the Multilingual Workplace, Bonny Norton, University of British Columbia, Canada (pdf)
• Yrkesutbildning med integrerad språkundervisning, Mailn Dahlström og Lisa Gannå, Nationellt centrum för svenska som andraspråk, Stockholms universitet (pdf)
• Prosjekter, posisjoner og fellesskap – når «vi» er «de andre», Ellen Andenæs, Institutt for språk og litteratur, NTNU (pdf)
• Koppling mellan praktik och språkundervisning – varför, vad och hur? Möjligheter till lärande, Karin Sandwall, Nationellt centrum för svenska som andraspråk, Stockholms universitet (pdf)
• Språkutvecklande arbetsplatser, Kerstin Sjösvärd, Stiftelsen Stockholms läns Äldrecentrum (pdf)
• Språk og arbeide – et samspill, Michael Svendsen Pedersen, Roskilde Universitet, Danmark (pdf)
• Du finner også presentasjoner om arbeidsrettet norskopplæring fra Norskonferansen 2017.

Andre relevante lenker:

• Arbeid og språk - et samspill, Michael Svendsen Pedersen i samarbeid med Kompetanse Norge.
• Flere publikasjoner publisert av Kompetanse Norge

• Skolverket i Sverige bruker morsmålstøtte i fagopplæringen. Rammene er ikke de samme som i norskopplæringen, men det kan likevel være nyttige tips å hente her.

• I Sverige finnes det en egen utdanning for flerspråklige studieveiledere ved Högskolan i Gävle.

• I Sverige er det utviklet gode videoer knyttet til det å ansette noen som skal lære seg språket.

• Fra eldreomsorgen i Sverige – ArbetSam – lärande arbetsplatser inom äldreomsorgen.

• I Sverige er det utviklet et veiledningsmateriell for veiledere om språk på arbeidsplassen, om motivasjon for læring og om veilederrollen. Her er det mange nyttige tips.

• I Danmark har Udlændinge- og Integrationsministeriet utarbeidet et idéhefte: God praksis i den beskæftigelsesrettede danskundervisning.