Norskkrav i arbeidslivet

Kompetanse Norge har ansvar for norskprøven for voksne innvandrere. Alle som tar prøven får et prøvebevis som dokumenterer hvor mye norsk de snakker, forstår, leser og skriver. Dette måles gjennom delprøver i ferdighetene:

• muntlig
• lytting
• lesing
• skriving

Når man lærer språk, vil man som regel lære de forskjellige ferdighetene i ulikt tempo. For eksempel er det lettere å forstå enn å snakke. Og det er lettere å lese enn å skrive. Norskprøven måler hver av ferdighetene for seg. Prøvebeviset er derfor godt egnet til å vise arbeidsgivere hvilket nivå personen er på i hver av ferdighetene.

Oppmelding på norskprøven.no

Vi klassifiserer norske språkferdigheter inn i ulike nivå fra A til C, der A1 er lavest og C1 er høyest. Nivåene i norskprøven følger Det europeiske rammeverket for språk.

A1

Personen kan forstå og bruke kjente, dagligdagse uttrykk og veldig enkle utsagn for å dekke grunnleggende behov. Vedkommende kan delta i en samtale på en enkel måte hvis samtalepartneren er støttende, og [SW1] snakker sakte og tydelig.

A2

Personen kan delta i enkle samtaler om praktiske gjøremål og rutinepregede arbeidsprosesser i kjent kontekst, hvis samtalepartneren tilpasser språket og er innstilt på å hjelpe. Vedkommende kan lese og forstå korte, enkle tekster knyttet til egen arbeidssituasjon. Personen kan skrive korte, enkle beskjeder og gjengi opplevelser og hendelser med enkle setninger.

B1

Personen kan forstå hovedpunktene i klar tekst og tale om kjente emner som en ofte møter i forbindelse med jobb, skole og fritid. Vedkommende kan klare seg i de fleste samtaler i dagliglivet[SW2] . Vedkommende kan i tillegg skrive enkle tekster om kjente emner med kort begrunnelse.

B2

Personen kan forstå hovedinnholdet i komplekse eller akademiske tekster, også faglige drøftinger innenfor eget fagområde. Vedkommende kan uttrykke seg muntlig med et ganske spontant og flytende språk. Vedkommende kan også skrive klare, detaljerte og argumenterende tekster om mange forskjellige emner.

C1 

Personen kan forstå hovedinnhold og detaljer i komplekse eller akademiske tekster. Vedkommende kan uttrykke seg spontant og flytende uten at det merkes noe særlig at vedkommende leter etter uttrykksmåter. Vedkommende kan bruke språket fleksibelt og hensiktsmessig til både sosiale, akademiske og yrkesrelaterte formål, og skrive klare, detaljerte og velstrukturerte tekster om de fleste emner.

For å sikre at den du ansetter har gode nok norskkunnskaper, anbefaler vi at du gjør en enkel behovsanalyse. Det vil hjelpe deg å definere hvilket nivå den ansatte bør ligge på.

Start med å tenke gjennom hvilke språklige ferdigheter som er nødvendig for å løse de forskjellige arbeidsoppgavene. En stilling kan kreve ulikt nivå i de ulike ferdighetene lytting, lesing, skriving og snakking. I en stilling hvor den ansatte i all hovedsak snakker med kundene, vil det for eksempel være viktig å prioritere et høyere nivå i norsk muntlig fremfor skriftlig. Da kan for eksempel A1 eller A2 være riktig krav for skriftlige ferdigheter!

Vurder også hvilken type opplæring som kan gis på arbeidsplassen. Relevante ord og begreper knyttet til arbeidsstedet og oppgaver kan for eksempel læres underveis.

Visste du at det å stille for høye språkkrav til dine ansatte, kan være brudd på diskrimineringsloven? I tillegg risikerer du å gå glipp av aktuelle personer som kunne fungert fint i stillingen.

Les mer om diskrimineringsloven lenger ned på siden.

For å gjennomføre en behovsanalyse kan du stille deg selv følgende spørsmål:

Er arbeidet preget av rutine eller uforutsette situasjoner?

I arbeid preget av rutinemessige og kjente situasjoner trengs et lavere språklig nivå enn i arbeid med mange uforutsette og varierende situasjoner. En person kan fungere på et høyere norsknivå innenfor kjente arbeidsoppgaver enn det vedkommende oppnår på en norskprøve hvor temaene er generelle.

Hvem kommuniserer de ansatte med?

En arbeidstaker som skal kommunisere med kunder eller pasienter vil antakelig måtte ha bedre muntlige ferdigheter enn en arbeidstaker som bare har kontakt med kollegaene sine. Samarbeid mellom kollegaer kan bidra til at språklige utfordringer løses med støtte fra andre, og en nyansatt blir etter hvert kjent med språket kollegaene bruker på arbeidsplassen.

Er hjelpemidler tilgjengelig i arbeidssituasjonen?

Husk at en person som skal lese og skrive norsk på et høyt nivå i en arbeidssituasjon, ofte kan benytte seg av digitale hjelpemidler, som for eksempel retteprogrammer og oversettelsesprogrammer. Sånne hjelpemidler er ikke tilgjengelige når personen tar en norskprøve.

Hvilke konsekvenser kan en misforståelse få?

Et viktig aspekt ved en behovsanalyse er også hvor alvorlig eventuelle misforståelser er. Er konsekvenser av en språklig misforståelse store, eller kan de enkelt løses?

Hva er norskprøven?

Når noen lærer seg et språk, vil de som regel lære de forskjellige ferdighetene i ulikt tempo. For eksempel er det vanligvis lettere å forstå, og til og med snakke et språk, enn å skrive det. [SW1] Mange vil derfor være flinkere muntlig enn skriftlig. Norskprøven måler hver av ferdighetene for seg. Det gjør at prøvebeviset også viser til hvilket nivå personen er på i hver av ferdighetene.

Alle som tar prøven får et prøvebevis som dokumenterer norskferdighetene deres innenfor disse fire ferdighetene:

• muntlig
• lytting
• lesing
• skriving

Oppmelding på norskprøven.no

Alle arbeidsgivere har et ansvar for å forebygge og hindre diskriminering. Med diskriminering menes forskjellsbehandling som ikke av særlige årsaker er lovlig.

I likestillings- og diskrimineringsloven § 6 står det at diskriminering på bakgrunn av blant annet etnisitet er ulovlig. Med etnisitet menes blant annet språk.

I praksis betyr dette at du som arbeidsgiver må vurdere hvilke språkkrav som er aktuelle og relevante for den enkelte stilling. Hvis man stiller for strenge språkkrav, risikerer man å drive ulovlig forskjellsbehandling (diskriminering). Det skal være forholdsmessighet mellom språkkravene som stilles og oppgavene i den konkrete stillingen.

Du som arbeidsgiver må også være bevisst på at du ikke stiller høyere språkkrav til innvandrere, enn til norskspråklige personer. Det er også viktig at å akseptere ulike aksenter.

Husk også at nyansatte, uavhengig av bakgrunn, som regel vil ha behov for opplæring. Dette inkluderer læring av nye ord og begreper knyttet til arbeidsstedet.

For mer informasjon viser vi til Likestillings- og diskrimineringsombudet hjemmesider.

Kompetanse Norges norskprøve ble arrangert første gang i 2014 og erstattet da Norskprøve 2 og 3. De nye norskprøvene er utviklet for å vise hvor langt vedkommende er kommet i hver av de 4 ferdighetene.

Norskprøve 2 tilsvarer nivå A2 i de nye norskprøvene, og Norskprøve 3 tilsvarer nivå B1.