Norskkrav i arbeidslivet

Kompetanse Norge har ansvar for norskprøven for voksne innvandrere. Alle som tar prøven får et prøvebevis som dokumenterer hvor mye norsk de snakker, forstår, leser og skriver. Dette måles gjennom delprøver i ferdighetene:

• muntlig
• lytting
• lesing
• skriving

Når man lærer språk, vil man som regel lære de forskjellige ferdighetene i ulikt tempo. For eksempel er det lettere å forstå enn å snakke. Og det er lettere å lese enn å skrive. Norskprøven måler hver av ferdighetene for seg. Prøvebeviset er derfor godt egnet til å vise arbeidsgivere hvilket nivå personen er på i hver av ferdighetene.

Oppmelding på norskprøven.no

Nivåene i norskprøven følger det europeiske rammeverket for språk. For eksempel er nivå A2 det samme på norsk som på tysk, italiensk og andre europeiske språk. 

A1 

Personen kan forstå og bruke kjente, dagligdagse uttrykk og svært enkle utsagn for å dekke grunnleggende behov. Kan delta i en samtale på en enkel måte hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er innstilt på å hjelpe. 

A2 

Personen kan delta i enkle samtaler om praktiske gjøremål og rutinepregede arbeidsprosesser i kjent kontekst. Kan lese og forstå korte, enkle tekster knyttet til egen arbeidssituasjon. Personen kan skrive korte, enkle beskjeder og gjengi opplevelser og hendelser med enkle fraser og setninger. 

B1 

Personen kan forstå hovedpunktene i klar tekst og tale om kjente emner som en ofte møter i forbindelse med arbeid, skole og fritid. Kan klare seg i de fleste situasjoner som kan oppstå, og kan skrive enkle tekster om kjente emner og kort forklare og begrunne meninger og planer. 

B2 

Personen kan forstå hovedinnholdet i komplekse eller akademiske tekster, også faglige drøftinger innenfor ens eget fagområde. Kan uttrykke seg med et relativt spontant og flytende språk. Kan skrive klare, detaljerte og argumenterende tekster om et vidt spekter av emner. 

C1 

Personen kan forstå hovedinnhold og detaljer i et bredt spekter av komplekse eller akademiske tekster. Kan uttrykke seg spontant og flytende uten at det merkes noe særlig at en leter etter uttrykksmåter. Kan bruke språket fleksibelt og hensiktsmessig til sosiale, akademiske og yrkesrelaterte formål. Kan skrive klare, detaljerte og velstrukturerte tekster om de fleste emner. 

For å sikre at den du ansetter har riktige språkferdigheter, anbefaler vi at du gjør en analyse av hvilke språkferdigheter som er nødvendige i stillingen. Forskjellige arbeidsoppgaver kan kreve ulikt nivå i ferdighetene:

• muntlig
• lytting
• lesing
• skriving

I en stilling hvor man for det meste snakker med kunder, kan det for eksempel være nødvendig med et høyere nivå i muntlig enn i skriving. I analysen kan du tenke igjennom hvilket nivå som er nødvendig for å løse de forskjellige arbeidsoppgavene. Pass på at du ikke stiller for høye krav slik at du går glipp av aktuelle personer som kunne fungert fint i stillingen.

Det kan også være viktig å tenke igjennom hvilken type opplæring den ansatte vil få, og hvordan en slik opplæring kan bidra til at relevante ord og begreper knyttet til arbeidssted og oppgaver kan læres.

Disse spørsmålene kan hjelpe deg i behovsanalysen:

Er arbeidet preget av rutine eller uforutsette situasjoner?

I arbeid preget av rutinemessige og kjente situasjoner trengs et lavere språklig nivå enn i arbeid med stor grad av uforutsette og varierende situasjoner. En person kan fungere på et høyere norsknivå innenfor kjente arbeidsoppgaver enn det han eller hun oppnår på en norskprøve hvor temaene er generelle.

Hvem kommuniserer de ansatte med?

En arbeidstaker som skal kommunisere med kunder eller pasienter vil antakelig måtte ha bedre muntlige ferdigheter enn en arbeidstaker som bare har kontakt med kollegaene sine. Samarbeid mellom kollegaer kan bidra til at språklige utfordringer løses med støtte fra andre, og en nyansatt blir etter hvert kjent med språket kollegaene bruker på arbeidsplassen.

Er hjelpemidler tilgjengelig i arbeidssituasjonen?

En person som skal lese og skrive norsk på et høyt nivå i en arbeidssituasjon, kan ofte benytte seg av digitale hjelpemidler, som for eksempel retteprogram og oversettelsesprogrammer. Slike hjelpemidler er ikke tilgjengelige når personen tar en norskprøve.

Hvilke konsekvenser kan en misforståelse få?

Et viktig aspekt ved en behovsanalyse er også hvor alvorlig eventuelle misforståelser er. Er konsekvenser av en språklig misforståelse store eller kan de enkelt løses og rettes opp i?

Diskrimineringsloven § 4 krever at språkkrav må stå i forhold til arbeidsoppgaver. Språkkravene arbeidsgivere stiller må ikke være i strid med diskrimineringslovens forbud mot indirekte diskriminering på grunn av språk. Det er viktig at språkkrav som stilles, er forsvarlige i forhold til det yrket som skal utøves, men likevel ikke er for høye slik at personer som kunne fungert fint i yrket blir utestengt.

Arbeidsgiver må være bevisst på at man ikke stiller høyere språkkrav til innvandrere enn til norskspråklige personer, og at ulike aksenter må aksepteres. Ved ansettelse vil det alltid være nødvendig med opplæring og læring av nye ord og begreper knyttet til arbeidssted og -oppgaver.

Kompetanse Norges norskprøve ble arrangert første gang 2014 og erstattet da Norskprøve 2 og 3. Disse prøvene viste ikke nivå i hver ferdighet for seg, men resultatet bestått eller ikke bestått. De gamle norskprøvene var som høydehopp, enten kom du over stanga eller ikke. De nye norskprøvene er som lengdehopp, de viser hvor langt du er kommet i hver av ferdighetene.

Norskprøve 2 tilsvarer nivå A2 i de nye norskprøvene, og Norskprøve 3 tilsvarer nivå B1.