Nøkkeltall

Her finner du sentrale tall om voksnes utdanning og opplæring som er relevant for kompetansepolitikken. (Oppdatert oktober 2017.)

Arbeidsliv

Grafiske figurer med spørsmålstegn40 prosent av respondentene i Virksomhetsundersøkelsen svarer at de i noen eller stor grad har udekt kompetansebehov. Det er en økning på seks prosentpoeng fra 2006. Det udekte kompetansebehovet er størst i offentlig og frivillig sektor.

Personer foran dataskjermer36 prosent av virksomhetene har behov for flere ansatte med universtitets-, og høyskoleutdanning innen to år. Tilsvarende tall for yrkesfaglig videregående er 33 prosent.

Se faktaark om udekt kompetansebehov

Teksten 220 millioner på mørkegrønn bakgrunn.

Kompetansepluss

I 2016 ble det innvilget 220 millioner kroner til kurs på arbeidsplassen gjennom Kompetansepluss arbeid. Midlene går til opplæring i grunnleggende ferdigheter og norsk eller samisk for ansatte i tilsammen 972 virksomheter.

Hittil i 2017 har det blitt innvilget 182 millioner kroner gjennom Kompetansepluss arbeid. I tillegg er det innvilget inntil 17 millioner kroner ekstra til opplæring i digitale ferdigheter. Gjennom Kompetansepluss frivillighet har det hittil i år blitt innvilget 22 millioner kroner til totalt 70 prosjekter.

Se hvordan antall virksomheter fordeler seg på fylker og bransjer i statistikkbanken.

Et kakediagram som viser 47 og 53 prosent.

Ikke-formell opplæring blant sysselsatte

I løpet av de siste 12 månedene hadde nesten halvparten (47 prosent) av alle sysselsatte i alderen 15-66 år deltatt i ikke-formell opplæring.

illustrasjonen viser deltagelse på kurs i løpet av de siste fire ukene.

Med ikke-formell opplæring menes kurs, seminarer, konferanser, privattimer, forelesninger og foredrag.

Ansatte med høyere utdanning deltar nesten dobbelt så ofte på kurs som de med lav utdanning. Blant sysselsatte med universitets- og høyskoleutdanning deltok 58 prosent i ikke-formell opplæring. Ser man på sysselsatte med grunnskoleutdanning eller ingen fullført utdanning er tallet 33 prosent.

Personer i arbeidsstyrken som har deltatt på kurs

Deltakere i formell utdanning og ikke-formell opplæring

Utdanning

9280 voksne deltok i grunnskoleopplæring siste skoleår.

Grunnskoleopplæring

9 280 voksne deltok i ordinær grunnskoleopplæring siste skoleår. 97 prosent av deltakere var innvandrere.

1 700 voksne deltok i grunnskoleopplæring for voksne i Oslo, som var fylket med flest deltakere. Sett i forhold til folketall i fylkene, var andelen deltakere høyest i Aust-Agder og lavest i Hedmark.

Andelen deltakere som har norsk som morsmål, var størst i Sogn og Fjordane, hvor dette gjaldt 15 prosent av deltakerne.

Mer statistikk om grunnskoleopplæring for voksne

78 prosent.

Videregående opplæring

80 prosent av voksne i videregående opplæring tok yrkesfag siste skoleår. Flest tok helse- og oppvekstfag (34 prosent) og bygg- og anleggsteknikk (14 prosent).

27 000 voksne deltok i videregående oppæring i 2016. 35 prosent av disse var under 30 år. I denne sammenhengen regnes man som voksen fra og med året man fyller 25 år. 54 prosent var kvinner, og 34 prosent var innvandrere. Litt over halvparten hadde ikke fullført videregående før.

Mer statistikk om voksne i videregående opplæring

32 % gikk på gikk på lærerutdanning eller utdanning i pedagogikk.

Universitet og høyskole

I 2016 deltok 33 317 personer i videreutdanning. 32 prosent av disse gikk på lærerutdanning eller utdanning i pedagogikk.

Blant alle studenter i høyere utdanning i 2016 var 28 prosent 30 år eller eldre. Dette utgjør bortimot 76 000 personer. Av de voksne studentene var nesten halvparten over 40 år, og 14 posent var over 50 år. 66 prosent av de voksne studentene var kvinner.

Mer statistikk om høyere utdanning

Mer statistikk om videreutdanning

Integrering

Gult felt hvor det står A1, A2, B1 og B2.

Norskprøver

Av de som tok den muntlige norskprøven for voksne innvandrere sommeren 2017, var det 86 prosent som fikk nivå A2 eller bedre. 40 prosent fikk nivå B1 eller bedre.

Muntlig norskprøve

Resultatene på muntlig norskprøve sommeren 2017 fordelte seg slik:
•    1 prosent fikk under nivå A1
•    13 prosent fikk nivå A1
•    46 prosent fikk nivå A2
•    31 prosent fikk nivå B1
•    9 prosent fikk nivå B2

Se resultater per kommune

Skriftlig norskprøve

Skriftlig norskprøve består av tre deler: lese-, lytte- og skriveprøve. Andelen som fikk beste resultat B2 på prøvene sommeren 2017 fordelte seg slik:
•    18 prosent fikk B2 på leseprøven
•    18 prosent fikk B2 på lytteprøven
•    3 prosent fikk B2 på skriveprøven

Se resultater fra A1 til B2 på hver av delprøvene

Gule sirkler som viser tallene 61 og 17 prosent.

Sysselsetting

Av personer i arbeidsstyrken i 2016 er 61 prosent yrkesaktive, 13 prosent under utdanning og 10 prosent førtidspensjonister/uføre. 17 prosent av personene i arbeidsstyrken er deltidssysselsatte.

Se statistikken

Tallene er hentet fra SSBs Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), en surveyundersøkelse om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet, og om ulike befolkningsgruppers tilknytning til arbeidslivet.


74 000 er oppgitt å være undersysselsatte i 2016. To av tre undersysselsatte er kvinner.

19 prosent av sysselsatte innvandrere har lavere stillingsandel enn de ønsker. Tilsvarende tall for norskfødte er 10 prosent.

73 000 i alderen 15 til 29 år var verken sysselsatt eller under utdanning i 2016. Halvparten av disse var i alderen 25 til 29 år.

Forskjeller mellom kommunenes sysselsetting av innvandrere
Hvis man ser på forholdet mellom innvandrere og norskfødte i arbeidsstyrken i Norge, er forholdstallet 0,96. Det viser at innvandrere i mindre grad er sysselsatte enn norskfødte. Hvis innvandrere og norskfødte i arbeidsstyrken har lik sysselsettingsgrad, vil forholdstallet være 1. Dette er tilfellet i bare 17 av kommunene i Norge. Mange kommuner har problemer med å nyttiggjøre seg innvandrernes kompetanse. I enkelte kommuner er forholdstallet mellom sysselsatte innvandrere og norskfødte helt nede i 0,84. 

Se sysselsetting av innvandrere og norskfødte per kommune