Nøkkeltall
Her finner du sentrale tall om voksnes utdanning og opplæring som er relevant for kompetansepolitikken. (Oppdatert januar 2018.)
Arbeidsliv
40 prosent av respondentene i Virksomhetsundersøkelsen svarer at de i noen eller stor grad har udekt kompetansebehov. Det er en økning på seks prosentpoeng fra 2016. Det udekte kompetansebehovet er størst i offentlig og frivillig sektor.
36 prosent av virksomhetene har behov for flere ansatte med universtitets-, og høyskoleutdanning innen to år. Tilsvarende tall for yrkesfaglig videregående er 33 prosent.
Kompetansepluss
I 2016 ble det innvilget 220 millioner kroner til kurs på arbeidsplassen gjennom Kompetansepluss arbeid. Midlene går til opplæring i grunnleggende ferdigheter og norsk eller samisk for ansatte i til sammen 972 virksomheter.
Hittil i 2017 har det blitt innvilget 182 millioner kroner gjennom Kompetansepluss arbeid. I tillegg er det innvilget inntil 17 millioner kroner ekstra til opplæring i digitale ferdigheter. Gjennom Kompetansepluss frivillighet har det hittil i år blitt innvilget 22 millioner kroner til totalt 70 prosjekter.
Se hvordan antall virksomheter fordeler seg på fylker og bransjer i statistikkbanken.
Ikke-formell opplæring blant sysselsatte
I løpet av de siste tolv månedene hadde nesten halvparten (47 prosent) av alle sysselsatte i alderen 15–66 år deltatt i ikke-formell opplæring.
Med ikke-formell opplæring menes kurs, seminarer, konferanser, privattimer, forelesninger og foredrag.
Ansatte med høyere utdanning deltar nesten dobbelt så ofte på kurs som de med lav utdanning. Blant sysselsatte med universitets- og høyskoleutdanning deltok 58 prosent i ikke-formell opplæring. Ser man på sysselsatte med grunnskoleutdanning eller ingen fullført utdanning er tallet 33 prosent.
Utdanning
Grunnskoleopplæring
9 280 voksne deltok i ordinær grunnskoleopplæring siste skoleår. 97 prosent av deltakere var innvandrere.
1 700 voksne deltok i grunnskoleopplæring for voksne i Oslo, som var fylket med flest deltakere. Sett i forhold til folketall i fylkene, var andelen deltakere høyest i Aust-Agder og lavest i Hedmark.
Andelen deltakere som har norsk som morsmål, var størst i Sogn og Fjordane, hvor dette gjaldt 15 prosent av deltakerne.
Videregående opplæring
80 prosent av voksne i videregående opplæring tok yrkesfag siste skoleår. Flest tok helse- og oppvekstfag (34 prosent) og bygg- og anleggsteknikk (14 prosent).
27 000 voksne deltok i videregående oppæring i 2016. 35 prosent av disse var under 30 år. I denne sammenhengen regnes man som voksen fra og med året man fyller 25 år. 54 prosent var kvinner, og 34 prosent var innvandrere. Litt over halvparten hadde ikke fullført videregående før.
Universitet og høyskole
I 2016 deltok 33 317 personer i videreutdanning. 32 prosent av disse gikk på lærerutdanning eller utdanning i pedagogikk.
Blant alle studenter i høyere utdanning i 2016 var 28 prosent 30 år eller eldre. Dette utgjør bortimot 76 000 personer. Av de voksne studentene var nesten halvparten over 40 år, og 14 posent var over 50 år. 66 prosent av de voksne studentene var kvinner.
Integrering
Norskprøver
Av de som tok den muntlige norskprøven for voksne innvandrere vinteren 2017, var det 85 prosent som fikk nivå A2 eller bedre. 40 prosent fikk nivå B1 eller bedre.
Muntlig norskprøve
Resultatene på muntlig norskprøve vinteren 2017 fordelte seg slik:
• 0 prosent fikk under nivå A1
• 15 prosent fikk nivå A1
• 45 prosent fikk nivå A2
• 29 prosent fikk nivå B1
• 11 prosent fikk nivå B2
Skriftlig norskprøve
Skriftlig norskprøve består av tre deler: lese-, lytte- og skriveprøve. Andelen som fikk beste resultat B2 på prøvene vinteren 2017 fordelte seg slik:
• 21 prosent fikk B2 på leseprøven
• 19 prosent fikk B2 på lytteprøven
• 4 prosent fikk B2 på skriveprøven
Sysselsetting
Av personer i arbeidsstyrken i 2016 er 61 prosent yrkesaktive, 13 prosent under utdanning og 10 prosent førtidspensjonister/uføre. 17 prosent av personene i arbeidsstyrken er deltidssysselsatte.
Tallene er hentet fra SSBs Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), en surveyundersøkelse om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet, og om ulike befolkningsgruppers tilknytning til arbeidslivet.
74 000 er oppgitt å være undersysselsatte i 2016. To av tre undersysselsatte er kvinner.
Forskjeller mellom kommunenes sysselsetting av innvandrere
Hvis man ser på forholdet mellom innvandrere og norskfødte i arbeidsstyrken i Norge, er forholdstallet 0,96. Det viser at innvandrere i mindre grad er sysselsatte enn norskfødte. Hvis innvandrere og norskfødte i arbeidsstyrken har lik sysselsettingsgrad, vil forholdstallet være 1. Dette er tilfellet i bare 17 av kommunene i Norge. Mange kommuner har problemer med å nyttiggjøre seg innvandrernes kompetanse. I enkelte kommuner er forholdstallet mellom sysselsatte innvandrere og norskfødte helt nede i 0,84.
Fant du det du lette etter?
Takk for tilbakemeldingen!