Nøkkeltall

Her finner du sentrale tall om voksnes utdanning og opplæring som er relevant for kompetansepolitikken. (Oppdatert november 2018.)

Arbeidsliv

Hittil i 2018 har det blitt innvilget 181 millioner kroner gjennom Kompetansepluss arbeid. I tillegg er det innvilget inntil 17 millioner kroner ekstra til opplæring i digitale ferdigheter. Gjennom Kompetansepluss frivillighet har det hittil i år blitt innvilget 12 millioner kroner til totalt 38 prosjekter.

Se hvordan antall virksomheter fordeler seg på fylker og bransjer i statistikkbanken.

illustrasjonen viser deltagelse på kurs i løpet av de siste fire ukene.

Med ikke-formell opplæring menes kurs, seminarer, konferanser, privattimer, forelesninger og foredrag.

Ansatte med høyere utdanning deltar nesten dobbelt så ofte på kurs som de med lav utdanning. Blant sysselsatte med universitets- og høyskoleutdanning deltok 58 prosent i ikke-formell opplæring. Ser man på sysselsatte med grunnskoleutdanning eller ingen fullført utdanning er tallet 33 prosent.

Personer i arbeidsstyrken som har deltatt på kurs

Deltakere i formell utdanning og ikke-formell opplæring

Utdanning

1 870 voksne deltok i grunnskoleopplæring for voksne i Oslo, som var fylket med flest deltakere. Sett i forhold til folketall i fylkene, var andelen deltakere høyest i Aust-Agder og lavest i Hordaland.

Andelen deltakere som har norsk som morsmål, var størst i Sogn og Fjordane, hvor dette gjaldt 10 prosent av deltakerne.

Mer statistikk om grunnskoleopplæring for voksne

27 000 voksne deltok i videregående oppæring i 2017. 30 prosent av disse var under 30 år. I denne sammenhengen regnes man som voksen fra og med året man fyller 25 år. 54 prosent var kvinner, og 34 prosent var innvandrere. Litt over halvparten hadde ikke fullført videregående før.

Mer statistikk om voksne i videregående opplæring

Blant alle studenter i høyere utdanning i 2016 var 28 prosent 30 år eller eldre. Dette utgjør bortimot 76 000 personer. Av de voksne studentene var nesten halvparten over 40 år, og 14 posent var over 50 år. 66 prosent av de voksne studentene var kvinner.

Mer statistikk om høyere utdanning

Mer statistikk om videreutdanning

Integrering

Muntlig norskprøve

Resultatene på muntlig norskprøve vinteren 2017 fordelte seg slik:
•    0 prosent fikk under nivå A1
•    15 prosent fikk nivå A1
•    45 prosent fikk nivå A2
•    29 prosent fikk nivå B1
•    11 prosent fikk nivå B2

Se resultater per kommune

Skriftlig norskprøve

Skriftlig norskprøve består av tre deler: lese-, lytte- og skriveprøve. Andelen som fikk beste resultat B2 på prøvene vinteren 2017 fordelte seg slik:
•    21 prosent fikk B2 på leseprøven
•    19 prosent fikk B2 på lytteprøven
•    4 prosent fikk B2 på skriveprøven

Se resultater fra A1 til B2 på hver av delprøvene

Se statistikken

Tallene er hentet fra SSBs Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), en surveyundersøkelse om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet, og om ulike befolkningsgruppers tilknytning til arbeidslivet.


74 000 er oppgitt å være undersysselsatte i 2016. To av tre undersysselsatte er kvinner.

19 prosent av sysselsatte innvandrere har lavere stillingsandel enn de ønsker. Tilsvarende tall for norskfødte er 10 prosent.

73 000 i alderen 15 til 29 år var verken sysselsatt eller under utdanning i 2016. Halvparten av disse var i alderen 25 til 29 år.

Forskjeller mellom kommunenes sysselsetting av innvandrere
Hvis man ser på forholdet mellom innvandrere og norskfødte i arbeidsstyrken i Norge, er forholdstallet 0,96. Det viser at innvandrere i mindre grad er sysselsatte enn norskfødte. Hvis innvandrere og norskfødte i arbeidsstyrken har lik sysselsettingsgrad, vil forholdstallet være 1. Dette er tilfellet i bare 17 av kommunene i Norge. Mange kommuner har problemer med å nyttiggjøre seg innvandrernes kompetanse. I enkelte kommuner er forholdstallet mellom sysselsatte innvandrere og norskfødte helt nede i 0,84. 

Se sysselsetting av innvandrere og norskfødte per kommune