Hvordan lære digitale verktøy og tjenester

Om undersøkelsen

Undersøkelsen kartlegger befolkningens bruk av digitale verktøy og deres grunnleggende digitale ferdigheter, samt motivasjon, hindringer og framtidige behov for utvikling av digitale ferdigheter. Under følger resultater fra spørsmål knyttet til befolkningens strategier for å lære å bruke digitale verktøy og tjenester, samt hvordan de ønsker å lære. 

Datainnsamlingen ble gjennomført av Opinion i 2018, og intervjuene ble gjort per telefon. Kompetanse Norge har utarbeidet spørsmålene med bakgrunn i tidligere undersøkelser og de oppdaterte læringsmålene for grunnleggende digitale ferdigheter.

Utvalget består av 2 000 personer i alderen 16 år og oppover, og er representativt med hensyn til alder, kjønn, utdanningsnivå og bosettingsfylke for å gjenspeile befolkningen i Norge. Med et representativt utvalg blir resultatene tilnærmet like som om man hadde undersøkt hele den norske befolkningen.

Hvordan vi måler digitale ferdigheter

Denne undersøkelsen forsøker å måle befolkningens grunnleggende digitale ferdigheter. Målet på grunnleggende digitale ferdigheter er basert på hvor mye og hvor bred erfaring man har med å utføre digitale oppgaver og å bruke digitale tjenester.

Det er en utfordring å måle befolkningens digitale ferdigheter gjennom en spørreundersøkelse. Blant annet er det en del metodiske utfordringer knyttet til å benytte egenvurdering som metode. Det er ikke enkelt å bedømme egne ferdigheter, og svarene vil bli subjektive og variere i forhold til hvem man sammenlikner seg med når man svarer. Respondentene ble derfor spurt om erfaring i stedet for hvordan de selv opplever at de mestrer en bestemt oppgave eller tjeneste.

Respondentene fikk spørsmål om hvor mye erfaring de hadde med tilsammen 41 digitale oppgaver og tjenester på åtte ulike områder:

  • definere informasjonsbehov
  • tilgang til informasjon
  • teknologisk selvhjulpenhet
  • håndtere informasjon
  • evaluere informasjon/nettsikkerhet
  • integrere informasjon
  • kommunikasjon og formidling
  • skape ny informasjon

For hvert av de 41 ulike eksemplene på digitale oppgaver eller tjenester ble respondentene bedt om å svare på en skala fra 1 til 4 om hvor mye erfaring de hadde med den enkelte oppgave eller tjeneste, hvor 1 innebar ingen erfaring og 4 tilsvarte stor erfaring.

For å finne et samlet mål på grunnleggende digitale ferdigheter har vi laget en indeks av de 41 erfaringsmålene og fordelt befolkningen i fire nivåer etter deres skår på denne indeksen. Svarskalaen på erfaringsmålene ble omgjort til å gå fra 0 til 100 på indeksen for digitale ferdigheter.

I beregningen av en persons digitale ferdigheter teller hvert erfaringsmål like mye, og gjennomsnittet av samtlige erfaringer utgjør respondentens digitale ferdighetsnivå. Det gis altså ikke noen høyere skår om man mestrer en IKT-prosess som regnes som mer avansert. For eksempel teller det like mye å kunne sende og motta e-post som å kunne bruke skylagringstjenester.

På bakgrunn av ferdighetsskåren plasseres respondentene på et av de fire nivåene:

  • Nivå 0 – Ikke-brukere
  • Nivå 1 – Svake brukere
  • Nivå 2 – Middels brukere
  • Nivå 3 – Sterke brukere

Figuren under illustrerer sammenhengen mellom indeksen og brukernivå.

Indeksskår for nivå 1 - svakere brukere (0-40 prosent), nivå 2 - middels gode brukere (40 - 70 prosent), nivå 3 - sterkere brukere (70 - 100 prosent)

Målet på grunnleggende digitale ferdigheter er basert på en antakelse om at mye erfaring på mange områder fører til at respondenten blir en sterkere bruker og bedre rustet til å møte utfordringer i et digitalt samfunn som stadig er i utvikling. Det vil si at mye og bred erfaring likestilles med ferdigheter i denne analysen.


Det er ulike måter man kan lære å bruke digitale verktøy og tjenester på, her kalt læringsstrategier. Læringsstrategier er sammensatte fordi vi bruker flere metoder for å lære. Omlag halvparten av befolkningen har lært å bruke digitale verktøy og tjenester gjennom så mange som fem ulike metoder eller mer. Hvor sammensatte læringsstrategier vi har og hvilke strategier vi bruker, varierer blant annet med hvor sterke digitale ferdigheter vi har.

Flest prøver seg fram på egenhånd for å lære seg digitale verktøy og tjenester

Læringsstrategiene som er viktigst for befolkningen, er å prøve seg fram på egenhånd og å bli veiledet av venner og familie (se figur 1). Blant læringsstrategiene som er inkludert i undersøkelsen, er det kurs tilbudt av det offentlige og egenbetalte kurs som færrest oppgir som viktige strategier for å lære digitale verktøy og tjenester. Dette samsvarer med undersøkelsen som ble gjennomført i 2007.

Viktige strategier for å lære seg digitale verktøy og tjenester
Figur 1: Viktige strategier for å lære seg å bruke digitale verktøy og tjenester, 2018 (N=1957). Prosent. Nivå 0 – ikke-brukere - er ikke inkludert siden denne gruppen har oppgitt at de ikke bruker digitale verktøy.
Kilde: Kompetanse Norge

Svake ikt-brukere lærer digitale verktøy gjennom færre læringsstrategier

Svake ikt-brukere lærer seg digitale verktøy og tjenester i størst grad gjennom veiledning fra familie og venner (se figur 2). Svake brukere oppgir generelt færre læringsstrategier som viktige måter å lære seg digitale verktøy og tjenester på enn ikt-brukere med høyere ferdighetsnivå. Imidlertid består de av langt flere pensjonister enn de som er sterke og middels gode brukere, noe som kan forklare hvorfor de i mindre grad har oppgitt arbeidsplass eller utdanningssted som en viktig læringsarena.

Sterke ikt-brukere har i større grad enn svake og middels gode brukere lært digitale verktøy og tjenester gjennom kurs på skole/utdanningssted, å lese manualer og veiledninger, samt å prøve seg fram på egenhånd. Sterke brukere oppgir å ha lært seg digitale verktøy og tjenester gjennom flest strategier sammenlignet med ikt-brukere som har lavere ferdighetsnivå. Det er likevel stort sett små forskjeller mellom de sterke og de middels gode brukerne.

Viktige strategier for å lære seg digitale verktøy og tjenester, fordelt på ferdighetsnivå
Figur 2: Viktige strategier for å lære seg å bruke digitale verktøy og tjenester, fordelt på ferdighetsnivåene 1 – svake brukere (N=317), 2 – middels gode brukere (N=554) og 3 – sterke brukere (N=1087), 2018. Prosent. Nivå 0 – ikke-brukere - er ikke inkludert siden denne gruppen har oppgitt at de ikke bruker digitale verktøy.
Kilde: Kompetanse Norge

Offentlige tilbud og egenbetalte kurs er viktigere for de eldre

Å prøve seg fram på egenhånd og å få veiledning av venner og familie er de to læringsstrategiene som er viktigst for personer i alle aldre. For personer i alderen 30 til 59 år er veiledning fra kollegaer like viktig som fra venner og familie for å lære og bruke digitale verktøy og tjenester (se figur 3).

De som er 60 år eller eldre ser ut til å være mindre komfortable med å prøve seg fram på egenhånd sammenlignet med de yngre aldersgruppene. Mens over 95 prosent av de under 60 år har dette som en viktig læringsstrategi, oppgir henholdsvis 86 prosent av 60-åringene og 79 prosent av de som er 70 år eller eldre dette som en viktig strategi. Andelen som har lært digitale verktøy og tjenester gjennom kurs tilbudt av det offentlige eller egenbetalte kurs er imidlertid høyere for de eldre. Dette henger trolig sammen med at de i mindre grad er på andre læringsarenaer som utdanningsinstitusjoner og i arbeidslivet. Personer som er 70 år eller eldre har generelt lært digitale verktøy og tjenester gjennom færre læringsstrategier enn de øvrige aldersgruppene.

 

Viktige strategier for å lære seg digitale verktøy og tjenester, fordelt på alder
Figur 3: Viktige strategier for å lære seg å bruke digitale verktøy og tjenester, fordelt på alder (N=2000), 2018.
Prosent
Kilde: Kompetanse Norge

Personer med høyere utdanning har flest læringsstrategier

Personer som har fullført utdanning på universitet eller høyskole oppgir flere strategier som viktige for å lære seg å bruke digitale verktøy og tjenester, enn personer med lavere utdanning. Den delen av befolkningen som har grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå oppgir færrest læringsstrategier som viktige sammenlignet med andre utdanningsnivåer (se figur 4). Omlag halvparten av de som kun har fullført grunnskole er under 20 år og under utdanning. Denne gruppen skårer likevel generelt lavere enn andre utdanningsnivåer når man utelukker de som ikke er sysselsatte og personer som er yngre enn 20 år.

Undersøkelsen viser at jo høyere utdanningsnivå man har, desto flere har lært å bruke digitale verktøy og tjenester gjennom opplæring på arbeidsplassen, både gjennom veiledning fra kollegaer og kurs tilbudt av arbeidsgiver. Dette gjelder også når man bare inkluderer de som er sysselsatte, og uavhengig av om de bruker datamaskin på jobb. Resultatet fra Lærevilkårsmonitoren støtter også opp om at de med lavere utdanning deltar i mindre grad i opplæring i arbeidslivet og finner at de i større grad må gjøre det utenom betalt arbeidstid. Andelen som har oppgitt kurs med deltakeravgift som en viktig måte å lære seg digitale verktøy og tjenester på i denne undersøkelsen synker derimot ikke med økende utdanningsbakgrunn. Kurs tilbudt av det offentlige er noe viktigere for de med lengre utdanning.

 

Viktige strategier for å lære seg digitale verktøy og tjenester, fordelt på utdanningsnivå
Figur 4: Viktige strategier for å lære seg å bruke digitale verktøy og tjenester, fordelt på utdanningsnivå (N=1869), 2018. Prosent
Kilde: Kompetanse Norge

Arbeidsledige har flest strategier for å lære seg digitale verktøy

Uavhengig av hvilken arbeidsmarkedsstatus man har, er det å prøve seg på egenhånd og å få veiledning fra venner og familie to av de mest viktige strategiene for å lære seg å bruke digitale verktøy og tjenester (se figur 5). Pensjonister lærer i mindre grad på egenhånd enn andre, og de anser veiledning fra familie og venner som viktigere enn andre læringsstrategier. Dette samsvarer med bildet som ble gitt i figur 2 med fordeling på alder.

Personer som er arbeidsledige eller som deltar på arbeidsmarkedstiltak har lært digitale verktøy og tjenester gjennom flere læringsstrategier enn de med annen arbeidsmarkedsstatus. De som er arbeidsledige eller på arbeidsmarkedstiltak oppgir i større grad kurs tilbudt av det offentlige og kurs de betaler for selv som viktige læringsstrategier enn andre.

Omlag 70 prosent av personer under utdanning har lært digitale verktøy og tjenester gjennom kurs på skole/utdanningssted, mens 80 prosent av sysselsatte har lært gjennom veiledning fra kollegaer. Det er kun litt over halvparten av sysselsatte som anser kurs tilbudt av arbeidsgiver som en viktig læringsstrategi, men blant sysselsatte som bruker datamaskin på jobb er denne andelen noe høyere (60 prosent). Personer under utdanning og de som står utenfor arbeidsstyrken av andre årsaker enn å være pensjonert, er gruppene som har lært digitale verktøy og tjenester gjennom færrest læringsstrategier sammenlignet med de andre gruppene. Årsaken kan være at de i mindre grad har eller har hatt arbeidslivet som læringsarena.

Viktige strategier for å lære seg digitale verktøy og tjenester, fordelt på arbeidsmarkedsstatus
Figur 5: Viktige strategier for å lære seg å bruke digitale verktøy og tjenester, fordelt på arbeidsmarkedsstatus (N=1998), 2018. Prosent.
Kilde: Kompetanse Norge

Flertallet ønsker å utvikle sine digitale ferdigheter på jobben

Hvilke læringsstrategier befolkningen bruker for å lære seg digitale verktøy og tjenester er én ting. Dette kan være betinget av hvilke muligheter som finnes. Hvordan ønsker befolkningen egentlig å lære?

De aller fleste ønsker å lære på egenhånd og å få veiledning fra venner og familie (se figur 6). Dette samsvarer med hvilke læringsstrategier befolkningen mener har vært viktigst for å lære seg digitale verktøy og tjenester hittil (se figur 1). Flertallet av personer i alle aldersgrupper og arbeidsmarkedsstatuser vil lære av familie og venner, men ønsket om å lære seg digitale verktøy og tjenester på egenhånd synker med alderen. Omtrent 90 prosent av personer under 40 år vil lære på egenhånd, mens 64 prosent av personer som er 70 år eller eldre ønsker det samme (se figur 7).

Arbeidsplassen er også en populær læringsarena for mer enn halvparten av befolkningen, både via kurs som er tilbudt av arbeidsplassen og veiledning fra kollegaer. Nesten 80 prosent av de sysselsatte og halvparten av personer som er arbeidsledige eller under utdanning ønsker å utvikle sine digitale ferdigheter på jobb (se figur 8). Andelen sysselsatte som ønsker opplæring tilbudt av arbeidsgiver er større enn andelen som har oppgitt at dette har vært en viktig strategi for å lære seg digitale verktøy og tjenester til nå, som vist i figur 5.

En tredjedel av befolkningen ønsker opplæring tilbudt av utdanningsinstitusjoner for å lære seg digitale verktøy og tjenester. For personer som er under utdanning er andelen på hele 60 prosent. Sammenligner vi med andelen studenter som oppga utdanningsinstitusjoner som en viktig læringsstrategi for å utvikle digitale ferdigheter, er det imidlertid færre som ønsker å lære på denne måten videre (se figur 5).

Motsatt finner vi at det er flere under utdanning som ønsker opplæring på arbeidsplassen enn som har lært digitale verktøy og tjenester på denne arenaen tidligere. Forklaringen kan være at de ønsker mer involvering av arbeidslivet i studiene eller at ønskene om opplæringstilbud er fremtidsrettet.

Arbeidsledige ønsker kurs som er tilbudt av det offentlige, frivillige organisasjoner og bibliotek i større grad enn personer med annen arbeidsmarkedsstatus. 51 prosent av denne gruppen vil utvikle sine digitale ferdigheter gjennom kurs tilbudt av det offentlige, mens det er bare 37 prosent av dem som har lært digitale verktøy og tjenester gjennom et slikt tilbud. Vi vet ikke om dette skyldes at tilbudene som finnes ikke dekker behovet. Kurs på bibliotek er også mer ønsket av personer i alderen 60 år og oppover, sammenlignet med yngre.

Pensjonister, arbeidsledige og andre utenfor arbeidsstyrken har en andel på mellom fem og ni prosent som ikke ønsker å utvikle sine digitale ferdigheter. Ønsket om ferdighetsutvikling varierer også med alder. Befolkningen på 70 år eller eldre har høyeste andel på ti prosent som ikke ønsker å utvikle egne digitale ferdigheter. Dette ønsket minsker med økende ferdighetsnivå.

Ønskede måter å utvikle digitale ferdigheter
Figur 6: Ønskede måter å utvikle digitale ferdigheter (N=2000), 2018. Prosent.
Kilde: Kompetanse Norge
Ønskede måter å utvikle digitale ferdigheter, fordelt på alder
Figur 7: Ønskede måter å utvikle digitale ferdigheter, fordelt på alder (N=2000), 2018. Prosent.
Kilde: Kompetanse Norge
Ønskede måter å utvikle digitale ferdigheter, fordelt på arbeidsmarkedsstatus
Figur 8: Ønskede måter å utvikle digitale ferdigheter, fordelt på arbeidsmarkedsstatus (N=1998), 2018. Prosent
Kilde: Kompetanse Norge