Grunnleggende digitale ferdigheter i befolkningen

Hva kan vi si om nivået på befolkningens grunnleggende digitale ferdigheter, og hvordan har ferdighetene utviklet seg de siste ti årene?

Undersøkelsen kartlegger befolkningens bruk av digitale verktøy og deres grunnleggende digitale ferdigheter, samt motivasjon, hindringer og framtidige behov for utvikling av digitale ferdigheter. Under følger resultater fra spørsmål knyttet til befolkningens erfaring med å utføre ulike digitale oppgaver og bruk av forskjellige digitale tjenester.

Datainnsamlingen ble gjennomført av Opinion i 2018, og intervjuene ble gjort per telefon. Kompetanse Norge har utarbeidet spørsmålene med bakgrunn i tidligere undersøkelser og de oppdaterte læringsmålene for grunnleggende digitale ferdigheter.

Utvalget består av 2 000 personer i alderen 16 år og oppover, og er representativt med hensyn til alder, kjønn, utdanningsnivå og bosettingsfylke for å gjenspeile befolkningen i Norge. Med et representativt utvalg blir resultatene tilnærmet like som om man hadde undersøkt hele den norske befolkningen.

Denne undersøkelsen forsøker å måle befolkningens grunnleggende digitale ferdigheter. Målet på grunnleggende digitale ferdigheter er basert på hvor mye og hvor bred erfaring man har med å utføre digitale oppgaver og å bruke digitale tjenester.

Det er en utfordring å måle befolkningens digitale ferdigheter gjennom en spørreundersøkelse. Blant annet er det en del metodiske utfordringer knyttet til å benytte egenvurdering som metode. Det er ikke enkelt å bedømme egne ferdigheter, og svarene vil bli subjektive og variere i forhold til hvem man sammenlikner seg med når man svarer. Respondentene ble derfor spurt om erfaring i stedet for hvordan de selv opplever at de mestrer en bestemt oppgave eller tjeneste.

Respondentene fikk spørsmål om hvor mye erfaring de hadde med tilsammen 41 digitale oppgaver og tjenester på åtte ulike områder:

  • definere informasjonsbehov
  • tilgang til informasjon
  • teknologisk selvhjulpenhet
  • håndtere informasjon
  • evaluere informasjon/nettsikkerhet
  • integrere informasjon
  • kommunikasjon og formidling
  • skape ny informasjon

For hvert av de 41 ulike eksemplene på digitale oppgaver eller tjenester ble respondentene bedt om å svare på en skala fra 1 til 4 om hvor mye erfaring de hadde med den enkelte oppgave eller tjeneste, hvor 1 innebar ingen erfaring og 4 tilsvarte stor erfaring.

For å finne et samlet mål på grunnleggende digitale ferdigheter har vi laget en indeks av de 41 erfaringsmålene og fordelt befolkningen i fire nivåer etter deres skår på denne indeksen. Svarskalaen på erfaringsmålene ble omgjort til å gå fra 0 til 100 på indeksen for digitale ferdigheter.

I beregningen av en persons digitale ferdigheter teller hvert erfaringsmål like mye, og gjennomsnittet av samtlige erfaringer utgjør respondentens digitale ferdighetsnivå. Det gis altså ikke noen høyere skår om man mestrer en IKT-prosess som regnes som mer avansert. For eksempel teller det like mye å kunne sende og motta e-post som å kunne bruke skylagringstjenester.

På bakgrunn av ferdighetsskåren plasseres respondentene på et av de fire nivåene:

  • Nivå 0 – Ikke-brukere
  • Nivå 1 – Svake brukere
  • Nivå 2 – Middels brukere
  • Nivå 3 – Sterke brukere

Figuren under illustrerer sammenhengen mellom indeksen og brukernivå.

Indeksskår for nivå 1 - svakere brukere (0-40 prosent), nivå 2 - middels gode brukere (40 - 70 prosent), nivå 3 - sterkere brukere (70 - 100 prosent)

Målet på grunnleggende digitale ferdigheter er basert på en antakelse om at mye erfaring på mange områder fører til at respondenten blir en sterkere bruker og bedre rustet til å møte utfordringer i et digitalt samfunn som stadig er i utvikling. Det vil si at mye og bred erfaring likestilles med ferdigheter i denne analysen.

For å måle befolkningens grunnleggende digitale ferdigheter, har vi sikret et representativt utvalg av befolkningen til å svare på en undersøkelse om deres erfaring med ulike digitale oppgaver og tjenester. Totalt har de rapportert om mengden erfaring de har med 41 ulike digitale oppgaver og tjenester som er presentert i detalj under Befolkningens erfaring med grunnleggende digitale oppgaver og tjenester. Avhengig av samlet erfaring ble den enkelte respondent kategorisert som enten ikke-bruker av digitale verktøy, svak bruker, middels bruker eller sterk bruker. Det innebærer at mengde erfaring og ferdigheter likestilles i denne framstillingen. En nærmere beskrivelse av hvordan vi har utarbeidet målet på digitale ferdigheter kan lese mer om over.

Over halvparten av befolkningen er sterke ikt-brukere

Den norske befolkningen i 2018 er i stor grad på nett. 54 prosent har grunnleggende ikt-ferdigheter på høyeste nivå og kan omtales som «sterke brukere». Å være en sterk digital bruker innebærer at man har mye og bred erfaring på de åtte grunnleggende ikt-områdene undersøkelsen omfatter. Sentralt står det å finne, vurdere og formidle informasjon, nettsikkerhet og å være teknologisk selvstendig.

28 prosent av befolkningen har ikt-ferdigheter på nivå 2 og er «middels brukere» Denne gruppen kan vi si har en viss erfaring på grunnleggende ikt-områder, og her vil vi både finne de som har noe eller en viss erfaring på de fleste ikt-områdene, og de som har mye erfaring på enkelte områder, men mangler erfaring på andre. 16 prosent av befolkningen er på nivå 1 og er «svake brukere» med liten eller ingen erfaring med grunnleggende oppgaver og tjenester ved bruk av ikt-verktøy. To prosent oppgir at de verken bruker datamaskin, smarttelefon, nettbrett eller internett og utgjør gruppen «ikke-brukere».

Nivå på grunnleggende digitale ferdigheter i befolkningen.

Figur 1: Nivå på grunnleggende digitale ferdigheter i befolkningen. 16 år og eldre. 2018. N=2 000. Prosent.
Kilde: Kompetanse Norge

Høyere digitale ferdigheter blant menn

Menn skårer høyere på grunnleggende ikt-ferdigheter enn kvinner. Mens 57 prosent av mennene i undersøkelsen kan defineres som sterke ikt-brukere, kan 51 prosent av kvinnene det samme. Andelen middels brukere er omtrent lik blant kjønnene, mens en høyere andel av kvinnene er svake brukere. Andelen som ikke bruker digitale verktøy er lik mellom kjønnene.

Nivå på grunnleggende digitale ferdigheter i befolkningen, fordelt på kjønn.

Figur 2: Nivå på grunnleggende digitale ferdigheter i befolkningen, fordelt på kjønn. 16 år og eldre. 2018. Prosent.
Kilde: Kompetanse Norge

De digitale ferdighetene er høyest blant de yngste

Som vi ser av figur 3 er ferdighetsnivået i befolkningen høyest hos de yngste og avtar med økende alder. Forskjeller i digitalt ferdighetsnivå med hensyn til alder blir spesielt tydelig etter fylte 40 år. 84 prosent i gruppen under 20 år og 81 prosent i gruppen 20–29 år er sterke brukere, mens dette er tilfelle for 22 prosent i gruppen 60–69 og bare 11 prosent for de over 70 år.

Forskjellene mellom alderskategoriene er trolig i større grad en kohort- eller generasjonseffekt enn en alders- eller livsfaseeffekt. Digitaliseringen av større deler av samfunnet er relativt nytt, i rask utvikling og blir stadig mer nødvendig for å beherske ulike områder. De yngste er født inn i en digital hverdag hvor informasjons- og kommunikasjonsteknologi er en naturlig del av både utdanningsløpet, arbeids- og dagliglivet, og unge har derfor solid digital erfaring på de fleste grunnleggende ikt-områdene.

De eldste var godt voksne da datamaskiner, internett, smarttelefoner og en rekke digitale tjenester ble vanlig. De kan ha vent seg til andre måter å løse oppgaver på og har digital erfaring på færre områder. Det er derfor forståelig at de eldste ikke har like høy eller bred kompetanse som de yngre. Gruppen ikke-brukere finnes nesten utelukkende i de to eldste aldersgruppene. Digitale ferdigheter er dessuten, som alle andre ferdigheter, avhengig av å bli brukt og holdes ved like, og det er derfor også naturlig at ferdighetene går ned på en del områder når man for eksempel trer ut av arbeidslivet.

Digital kompetanse er et bredt begrep. Selv om unge skårer høyt på grunnleggende digitale ferdigheter kan det være noe annet enn å oppfylle kompetansekravene i arbeidslivet. Resultatene i denne undersøkelsen viser at det finnes svake brukere på alle alderstrinn, selv om andelen øker med alderen. Siden dette er en undersøkelse som ser på de helt grunnleggende ferdighetene og ikke hva som kreves i arbeidslivet, vil resultatet kunne underkommunisere at de unge også har behov for å styrke sine ferdigheter. Selv om de aller fleste kan sende e-post eller kjøpe varer via nettet, så er det ikke sikkert de kan gjøre avanserte digitale operasjoner. Det kan også være at unge i større grad overvurderer sine digitale ferdigheter. Blant annet viser PIAAC-undersøkelsen at en del unge skårer lavt når de testes i faktiske ikt-ferdigheter.

Nivå på grunnleggende digitale ferdigheter i befolkningen, fordelt på alder

Figur 3: Nivå på grunnleggende digitale ferdigheter i befolkningen, fordelt på alder. 16 år og eldre. 2018. Prosent.
Kilde: Kompetanse Norge

Best ikt-ferdigheter blant personer i utdanning og jobb

Det er forskjeller i det digitale ferdighetsnivået etter hovedbeskjeftigelse. Figur 4 viser at det er de som er i utdanning som skårer høyest på grunnleggende digitale ferdigheter. I denne gruppen kan 83 prosent defineres som sterke brukere. Blant de som er i jobb er andelen sterke brukere 64 prosent, samtidig som det også finnes 1 prosent ikke-brukere. Pensjonister skårer lavest med bare 11 prosent som kan karakteriseres som sterke brukere og hele 7 prosent ikke-brukere. 50 prosent av pensjonistene havner i kategorien svake ikt-brukere. Andre utenfor arbeidsstyrken, som innebefatter arbeidsledige, personer på tiltak, uføretrygdede og hjemmeværende, har vesentlig bedre ikt-kompetanse enn pensjonistene, men har samtidig langt lavere kompetanse enn de sysselsatte.

Hovedbeskjeftigelse henger imidlertid i stor grad henger sammen med alder. De fleste som er i utdanning er unge, mens pensjonistene naturlig nok utgjør de eldste aldersgruppene. Det viktigste i denne sammenheng blir derfor poenget om at personer som ikke tar del i arbeidslivet av andre årsaker også har lavere ferdigheter enn de i jobb eller utdanning. Hvorvidt de ikke er i arbeidslivet på grunn av svake ferdigheter i utgangspunktet kan vi ikke si noe om ut ifra denne undersøkelsen, men at de mister en viktig arena for opplæring i og bruk og vedlikehold av digitale ferdigheter er sikkert. Over tid kan dette være en selvforsterkende faktor som bidrar til at personer forblir utenfor arbeidslivet.

Nivå på grunnleggende digitale ferdigheter i befolkningen, fordelt på hovedbeskjeftigelse

Figur 4: Nivå på grunnleggende digitale ferdigheter i befolkningen, fordelt på hovedbeskjeftigelse. 16 år og eldre. 2018. Prosent.
Kilde: Kompetanse Norge

Høyest digitale ferdigheter blant personer med universitets- og høyskoleutdanning

De digitale ferdighetene varierer med utdanningsnivå , selv om forskjellene mellom de ulike nivåene er mindre enn for alder og hovedbeskjeftigelse – se figur 5. Personer med utdanning på universitets- og høyskolenivå har høyest ferdigheter. I denne gruppen kan 68 prosent beskrives som sterke ikt-brukere. Personer med studieforberedende (eller allmennfaglig) videregående utdanning følger etter med 57 prosent sterke brukere, mens det er en lavere andel sterke brukere blant de med grunnskole (50 prosent), fagskole (47 prosent) og yrkesfaglig videregående opplæring (45 prosent).

Nivå på grunnleggende digitale ferdigheter i befolkningen, fordelt på høyeste fullførte utdanning

Figur 5: Nivå på grunnleggende digitale ferdigheter i befolkningen, fordelt på høyeste fullførte utdanning. 16 år og eldre. 2018. Prosent.
Kilde: Kompetanse Norge

Stor økning i befolkningens digitale ferdigheter siden 2007

Kompetanse Norge har også målt befolkningens digitale ferdigheter i 2007 og 2010. En av målsetningene med å gjennomføre undersøkelsen i 2018 har vært å undersøke om kompetansenivået har endret seg siden da. På grunn av teknologisk utvikling må vi ta visse forbehold når vi sammenlikner. Målgruppene for undersøkelsen har dessuten variert slik at vi ikke kan sammenlikne totaltallene, men delutvalg (les mer under).

  • Indeksen er ikke identisk utformet som tidligere, fordi internett og digitale tjenester ikke lenger bare er tilgjengelig gjennom datamaskin. Mens nivå 0 «ikke-brukere» i 2007 og 2010 omfattet de som ikke brukte datamaskin, består gruppen i 2018 av personer som verken bruker datamaskin, smarttelefon, nettbrett eller internett.
  • En del av spørsmålene kompetansenivåene er beregnet på grunnlag av, er byttet ut på grunn av utviklingen og endring av krav og behov i samfunnet. Også antallet har variert, fra 34 i 2007 til 41 i 2018. Både tidligere og nye ferdighetsspørsmål tar utgangspunkt i læringsmålene i grunnleggende digitale ferdigheter og sier noe om hva man bør kunne for å fungere i samfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at den relative vanskelighetsgraden på de nye spørsmålene er identisk med de som er erstattet.
  • Undersøkelsen har vært rettet mot ulike aldersgrupper. I 2007 og 2018 var respondentene 16 år eller eldre, i 2010 var de mellom 18-69 år. Digital kompetanse varierer med alder, noe som gjør det nødvendig å begrense utvalget for 2007 og 2018 når vi sammenlikner med 2010.

Når vi sammenlikner befolkningens digitale kompetanse i 2018 med tallene fra 2007 (figur 6) ser vi at andelen sterke brukere har økt med 18 prosentpoeng. Andelen middels brukere har gått ned med 9 prosentpoeng, mens andelen svake brukere omtrent er på samme nivå som sist. Andelen ikke-brukere har sunket, fra 10 til 2 prosent av befolkningen.

Nivå på grunnleggende digitale ferdigheter i befolkningen i aldersgruppen 16 år og eldre

Figur 6: Nivå på grunnleggende digitale ferdigheter i befolkningen i aldersgruppen 16 år og eldre. 2007 og 2018. Prosent.
Kilde: Kompetanse Norge

Når vi inkluderer resultatene fra 2010, og dermed kun ser på personer i alderen 18 til 69 år for alle tre årene (figur 7), finner vi en enda større økning i det digitale ferdighetsnivået i befolkningen. Vi ser også at nivået i 2007 og i 2010 er omtrent likt, slik at økningen må ha skjedd i løpet av de siste åtte årene.

I aldersspennet 18-69 år har andelen sterke brukere økt fra rundt 40 prosent i 2007 og 2010, til 60 prosent i 2018. Det er en økning på rundt 50 prosent. Tolv prosent har liten eller ingen erfaring i 2018, mens andelene lå på henholdsvis 23 og 24 prosent i 2007 og 2010. Andelen «ikke-brukere» i dette aldersspennet har gått ned fra sju til én prosent i perioden.

Nivå på grunnleggende digitale ferdigheter i befolkningen i aldersgruppen 18-69 år

Figur 7: Nivå på grunnleggende digitale ferdigheter i befolkningen i aldersgruppen 18–69 år. 2007, 2010 og 2018. Prosent.
Kilde: Kompetanse Norge

Ikt-ferdighetene har økt i alle grupper

Befolkningens grunnleggende digitale ferdigheter har økt de siste årene, og nærmere analyse av resultatene viser at ferdighetene har økt for alle grupper.

Andelen som er sterke digitale brukere har økt lite for pensjonister, bare med 3 prosentpoeng, men mye for andre utenfor arbeidsstyrken, personer i utdanning og for sysselsatte siden 2007. Når det gjelder utdanningsnivå har andelen med solide grunnleggende digitale ferdigheter økt omtrent like mye på alle utdanningsnivåer, men noe mindre for personer med yrkesfaglig videregående opplæring. Kvinnene har tatt igjen noe av mennenes digitale forsprang siden 2007. Den gang var det 12 prosentpoeng flere sterke digitale brukere blant menn enn blant kvinner, mens i 2018 er forskjellen nede på seks prosentpoeng.

Med hensyn til alder ser vi at det er en økning i det digitale ferdighetsnivået i alle aldersgrupper. Blant personer under seksti år, har andelen sterke digitale brukere gått opp med 20–25 prosentpoeng. I tillegg er andelen som ikke bruker digitale verktøy så godt som utryddet, og svake brukere er sterkt redusert. Blant de over seksti år, har andelen ikke-brukere gått kraftig ned, mens vi kun ser en liten økning i andelen sterke brukere. I gruppen 70 år eller eldre lå andelen ikke-brukere på 44 prosent og i gruppen 60–69 år på 20 prosent i 2007, mens andelene i 2018 ligger på henholdsvis 10 og 4 prosent. Andelen sterke digitale brukere har økt med 7 prosentpoeng i aldersgruppen 70 år eller eldre og 3 prosentpoeng i gruppen 60–69 år i perioden.

Følger vi kohortene fra 2007 til 2018 ser vi at de yngre kohortene ser ut til å ha blitt sterkere brukere med alderen, mens vi ser omvendt tendens hos de aller eldste. Gruppen som var 30-39 år i 2007 var blitt 40–49 år i 2018. De gikk fra 53 prosent sterke brukere til 62 prosent. Gruppen som i 2007 var 40–49 år og som var 50–59 åringer i 2018, økte andelen sterke brukere fra 41 prosent til 50 prosent i perioden. I gruppen som var 50–59 år i 2007 og som var 60-69 år i 2018, har andelen sterke brukere derimot gått ned fra 26 prosent til 22 prosent. Og de som var 60–69 år i 2007 og dermed over 70 år i 2018 har redusert andelen sterke brukere fra 19 til 11 prosent i perioden. Mens yngre kohorter ser det ut til å ha økt sine ferdigheter de siste elleve årene, ser det altså ut til at andelen sterke brukere synker når man kommer opp i 60- og 70-årene. Dette kan henge sammen med at det er i denne livsfasen de fleste trer ut av yrkeslivet og derfor utfører færre ulike digitale oppgaver og får mindre digital trening enn tidligere.