Behov og hindringer for utvikling av digitale ferdigheter

Om undersøkelsen

Undersøkelsen kartlegger befolkningens bruk av digitale verktøy og deres grunnleggende digitale ferdigheter, samt motivasjon, hindringer og framtidige behov for utvikling av digitale ferdigheter. Under følger resultater fra spørsmål knyttet til befolkningens behov og hindringer for å styrke digitale ferdigheter.

Datainnsamlingen ble gjennomført av Opinion i 2018, og intervjuene ble gjort per telefon. Kompetanse Norge har utarbeidet spørsmålene med bakgrunn i tidligere undersøkelser og de oppdaterte læringsmålene for grunnleggende digitale ferdigheter.

Utvalget består av 2 000 personer i alderen 16 år og oppover, og er representativt med hensyn til alder, kjønn, utdanningsnivå og bosettingsfylke for å gjenspeile befolkningen i Norge. Med et representativt utvalg blir resultatene tilnærmet like som om man hadde undersøkt hele den norske befolkningen.

Hvordan vi måler digitale ferdigheter

Denne undersøkelsen forsøker å måle befolkningens grunnleggende digitale ferdigheter. Målet på grunnleggende digitale ferdigheter er basert på hvor mye og hvor bred erfaring man har med å utføre digitale oppgaver og å bruke digitale tjenester.

Det er en utfordring å måle befolkningens digitale ferdigheter gjennom en spørreundersøkelse. Blant annet er det en del metodiske utfordringer knyttet til å benytte egenvurdering som metode. Det er ikke enkelt å bedømme egne ferdigheter, og svarene vil bli subjektive og variere i forhold til hvem man sammenlikner seg med når man svarer. Respondentene ble derfor spurt om erfaring i stedet for hvordan de selv opplever at de mestrer en bestemt oppgave eller tjeneste.

Respondentene fikk spørsmål om hvor mye erfaring de hadde med tilsammen 41 digitale oppgaver og tjenester på åtte ulike områder:

  • definere informasjonsbehov
  • tilgang til informasjon
  • teknologisk selvhjulpenhet
  • håndtere informasjon
  • evaluere informasjon/nettsikkerhet
  • integrere informasjon
  • kommunikasjon og formidling
  • skape ny informasjon

For hvert av de 41 ulike eksemplene på digitale oppgaver eller tjenester ble respondentene bedt om å svare på en skala fra 1 til 4 om hvor mye erfaring de hadde med den enkelte oppgave eller tjeneste, hvor 1 innebar ingen erfaring og 4 tilsvarte stor erfaring.

For å finne et samlet mål på grunnleggende digitale ferdigheter har vi laget en indeks av de 41 erfaringsmålene og fordelt befolkningen i fire nivåer etter deres skår på denne indeksen. Svarskalaen på erfaringsmålene ble omgjort til å gå fra 0 til 100 på indeksen for digitale ferdigheter.

I beregningen av en persons digitale ferdigheter teller hvert erfaringsmål like mye, og gjennomsnittet av samtlige erfaringer utgjør respondentens digitale ferdighetsnivå. Det gis altså ikke noen høyere skår om man mestrer en IKT-prosess som regnes som mer avansert. For eksempel teller det like mye å kunne sende og motta e-post som å kunne bruke skylagringstjenester.

På bakgrunn av ferdighetsskåren plasseres respondentene på et av de fire nivåene:

  • Nivå 0 – Ikke-brukere
  • Nivå 1 – Svake brukere
  • Nivå 2 – Middels brukere
  • Nivå 3 – Sterke brukere

Figuren under illustrerer sammenhengen mellom indeksen og brukernivå.

Indeksskår for nivå 1 - svakere brukere (0-40 prosent), nivå 2 - middels gode brukere (40 - 70 prosent), nivå 3 - sterkere brukere (70 - 100 prosent)

Målet på grunnleggende digitale ferdigheter er basert på en antakelse om at mye erfaring på mange områder fører til at respondenten blir en sterkere bruker og bedre rustet til å møte utfordringer i et digitalt samfunn som stadig er i utvikling. Det vil si at mye og bred erfaring likestilles med ferdigheter i denne analysen.

Flertallet av befolkningen opplever et behov for å styrke sine digitale ferdigheter

Stadig mer kommunikasjon og tjenester i samfunnet foregår digitalt. Flertallet av befolkningen (65 prosent) opplever et behov for å styrke sine digitale ferdigheter (se figur 1). Andelen som har dette behovet i dagliglivet har økt betydelig siden undersøkelsen ble gjennomført 2010. For åtte år siden var det 41 prosent som oppga et behov i dagliglivet, mens i år er denne andelen på 58 prosent. De som ikke er sysselsatte ble ikke spurt om de opplever behov for å styrke digitale ferdigheter relatert til jobb i undersøkelsen fra 2018. Årets undersøkelse fanger dermed ikke opp det fulle behovet, siden personer utenfor jobb også kan ha et behov om å utvikle digitale ferdigheter knyttet til arbeidslivet.

Behov for å styrke digitale ferdigheter
Figur 1: Andel som opplever behov for å styrke sine digitale ferdigheter i stor eller i noen grad, 2018 (N=1 991).
Kilde: Kompetanse Norge

De med lavest ikt-ferdigheter opplever minst behov for å utvikle egne ferdigheter

Omlag 70 prosent av befolkningen som allerede er middels gode eller sterke ikt-brukere oppgir et behov for å styrke sine digitale ferdigheter (se figur 2). En mindre andel av de svake ikt-brukerne føler det samme, da 51 prosent av de oppgir et behov for å styrke sine digitale ferdigheter i stor eller i noen grad. Det kan tyde på at mye digital erfaring i større grad avdekker kompetansemangler eller at de som har mye erfaring også opplever høyere krav til kompetanse.

Hvis vi fokuserer på behov for å styrke digitale ferdigheter i jobb, har de svake ikt-brukerne et mindre behov enn de med middels gode og gode digitale ferdigheter. Men de svake ikt-brukerne er i mindre grad sysselsatte enn de andre. De består kun av 6 prosent sysselsatte mot 29 og 64 prosent i de øvrige gruppene. Hvis vi tar hensyn til hvorvidt man er sysselsatt, er det likevel fortsatt slik at de med svake ferdigheter oppgir et lavere behov i jobb for å utvikle sine digitale ferdigheter.

Behov for å styrke digitale ferdigheter, fordelt på ferdighetsnivå
Figur 2: Andel som opplever behov for å styrke sine digitale ferdigheter i stor eller i noen grad i 2018, fordelt på ferdighetsnivå (N=1 947). Nivå 0 – ikke-brukere er ikke inkludert fordi antallet er for lavt.
Kilde: Kompetanse Norge

Seks av ti sysselsatte har kompetansebehov på jobben

63 prosent av sysselsatte opplever et behov for å heve sine digitale ferdigheter knyttet til jobb i stor eller i noen grad (se figur 3). Mer enn halvparten av sysselsatte i alle aldersgrupper opplever dette behovet, og behovet øker med alderen. Personer som har grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå oppgir et mindre kompetansebehov i arbeidslivet, sammenlignet med personer som har høyere utdanningsnivåer. Dette er også tilfellet hvis man bare undersøker de sysselsatte som bruker digitale verktøy på jobb.

Sysselsattes behov i jobben for å styrke digitale ferdigheter
Figur 3: Andel sysselsatte som opplever et behov for å styrke sine digitale ferdigheter i jobben, 2018 (N=1 130).
Kilde: Kompetanse Norge

De aller fleste som er sysselsatte bruker imidlertid digitale verktøy på jobb – hele 94 prosent. Det er store forskjeller i kompetansebehov når man sammenligner sysselsatte som bruker digitale verktøy på jobb og de som ikke gjør det. 66 prosent av de som bruker enten datamaskin, smarttelefon, nettbrett eller internett på jobb sier de har et kompetansebehov i arbeidslivet, mens bare 39 prosent av sysselsatte som ikke bruker digitale verktøy på jobben oppgir det samme (se figur 4).

Behov i jobb for å styrke digitale ferdigheter, fordelt på bruk av digitale verktøy
Figur 4: Andel sysselsatte som opplever et behov i jobben for å styrke sine digitale ferdigheter i stor eller i noen grad i 2018, fordelt på bruk av digitale verktøy (N=1 116).
Kilde: Kompetanse Norge

En av fem opplever i stor grad et kompetansebehov i dagliglivet

Mer enn halvparten av befolkningen opplever et behov i dagliglivet for å styrke sine digitale ferdigheter, og 21 prosent opplever dette behovet i stor grad (se figur 5). Vi er inne i digitaliseringens andre bølge hvor det ikke lenger bare er allerede digitaliserte bransjer som påvirkes, men alle bransjer. Dette gjør at digitaliseringen griper inn i dagliglivet på en mer omfattende måte.

Behov for kompetanse i dagliglivet øker med alderen fram til man er 60 år. Det er de yngste og de eldste som i minst grad opplever behov i dagliglivet for å styrke sine digitale ferdigheter. Dette samsvarer med resultatene fra undersøkelsen i 2010.

Behov i dagliglivet for å styrke digitale ferdigheter, fordelt på alder
Figur 5: Andel som opplever i dagliglivet et behov for å styrke sine digitale ferdigheter i 2018, fordelt på alder (N=1 999).
Kilde: Kompetanse Norge

Det er en større andel av sysselsatte som opplever et behov i dagliglivet for å styrke sine digitale ferdigheter enn personer med annen arbeidsmarkedsstatus. 63 prosent av sysselsatte oppgir at de opplever dette behovet i stor eller i noen grad (se figur 6). Personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå opplever i mindre grad et kompetansebehov i dagliglivet enn personer med høyere utdanningsnivå (se figur 7). Personer som har universitet/høyskole eller videregående skole yrkesfag som høyeste fullførte utdanningsnivå oppgir et noe større kompetansebehov i stor eller i noen grad enn personer som har fullført videregående skole allmennfag eller fagskole.

Behov i dagligliv for å styrke digitale ferdigheter, fordelt på arbeidsmarkedsstatus
Figur 6: Andel som opplever i dagliglivet et behov for å styrke sine digitale ferdigheter i 2018, fordelt på arbeidsmarkedsstatus (N=1 997).
Kilde: Kompetanse Norge

 

Behov i dagligliv for å styrke digitale ferdigheter, fordelt på utdanningsnivå
Figur 7: Andel som opplever i dagliglivet et behov for å styrke sine digitale ferdigheter i 2018, fordelt på utdanningsnivå (N=1 869).
Kilde: Kompetanse Norge

Manglende kunnskap er et hinder for å heve digitale ferdigheter

Blant befolkningen som ser et behov for å bli bedre til å bruke digitale verktøy og tjenester, opplever én av fire hindringer for å heve ferdighetene (se figur 8). Andelen som opplever hindringer synker med økt ferdighetsnivå. 44 prosent av de svake ikt-brukerne som ønsker å heve sine digitale ferdigheter opplever hindringer, mens 19 prosent av de sterke ikt-brukerne oppgir det samme.

Den største hindringen befolkningen opplever for å få bedre digitale ferdigheter, er at de kan for lite om digitale verktøy og tjenester (se figur 9). Dette samsvarer med at mangel på kompetanse er en viktig årsak til at personer ikke bruker internett. Halvparten av personer som opplever hindringer oppgir at det mangler utdannings- eller kurstilbud. Mangel på tilgang til nødvendige digitale verktøy og tjenester og mangler på penger er hindringer som kommer langt ned i rangeringen, selv om en av fem også oppgir dette.

Hindringer for å styrke digitale ferdigheter, fordelt på ferdighetsnivå
Figur 8: Andel som opplever hindringer for å bli bedre til å bruke digitale verktøy og tjenester i 2018, fordelt på ferdighetsnivå (N=1 166). Nivå 0 – ikke-brukere er ikke inkludert fordi antallet er for lavt.
Kilde: Kompetanse Norge
Hindringer for å styrke digitale ferdigheter
Figur 9: Hindringer for å bli bedre til å bruke digitale verktøy og tjenester i 2018 (N=323). Prosent.
Kilde: Kompetanse Norge