Befolkningens erfaring med grunnleggende digitale oppgaver og tjenester

Om undersøkelsen

Undersøkelsen kartlegger befolkningens bruk av digitale verktøy og deres grunnleggende digitale ferdigheter, samt motivasjon, hindringer og framtidige behov for utvikling av digitale ferdigheter. Under følger resultater fra spørsmål knyttet til befolkningens erfaring med å utføre ulike digitale oppgaver og bruk av forskjellige digitale tjenester.

Datainnsamlingen ble gjennomført av Opinion i 2018, og intervjuene ble gjort per telefon. Kompetanse Norge har utarbeidet spørsmålene med bakgrunn i tidligere undersøkelser og de oppdaterte læringsmålene for grunnleggende digitale ferdigheter.

Utvalget består av 2 000 personer i alderen 16 år og oppover, og er representativt med hensyn til alder, kjønn, utdanningsnivå og bosettingsfylke for å gjenspeile befolkningen i Norge. Med et representativt utvalg blir resultatene tilnærmet like som om man hadde undersøkt hele den norske befolkningen.

Hvordan vi måler digitale ferdigheter

Denne undersøkelsen forsøker å måle befolkningens grunnleggende digitale ferdigheter. Målet på grunnleggende digitale ferdigheter er basert på hvor mye og hvor bred erfaring man har med å utføre digitale oppgaver og å bruke digitale tjenester.

Det er en utfordring å måle befolkningens digitale ferdigheter gjennom en spørreundersøkelse. Blant annet er det en del metodiske utfordringer knyttet til å benytte egenvurdering som metode. Det er ikke enkelt å bedømme egne ferdigheter, og svarene vil bli subjektive og variere i forhold til hvem man sammenlikner seg med når man svarer. Respondentene ble derfor spurt om erfaring i stedet for hvordan de selv opplever at de mestrer en bestemt oppgave eller tjeneste.

Respondentene fikk spørsmål om hvor mye erfaring de hadde med tilsammen 41 digitale oppgaver og tjenester på åtte ulike områder:

  • definere informasjonsbehov
  • tilgang til informasjon
  • teknologisk selvhjulpenhet
  • håndtere informasjon
  • evaluere informasjon/nettsikkerhet
  • integrere informasjon
  • kommunikasjon og formidling
  • skape ny informasjon

For hvert av de 41 ulike eksemplene på digitale oppgaver eller tjenester ble respondentene bedt om å svare på en skala fra 1 til 4 om hvor mye erfaring de hadde med den enkelte oppgave eller tjeneste, hvor 1 innebar ingen erfaring og 4 tilsvarte stor erfaring.

For å finne et samlet mål på grunnleggende digitale ferdigheter har vi laget en indeks av de 41 erfaringsmålene og fordelt befolkningen i fire nivåer etter deres skår på denne indeksen. Svarskalaen på erfaringsmålene ble omgjort til å gå fra 0 til 100 på indeksen for digitale ferdigheter.

I beregningen av en persons digitale ferdigheter teller hvert erfaringsmål like mye, og gjennomsnittet av samtlige erfaringer utgjør respondentens digitale ferdighetsnivå. Det gis altså ikke noen høyere skår om man mestrer en IKT-prosess som regnes som mer avansert. For eksempel teller det like mye å kunne sende og motta e-post som å kunne bruke skylagringstjenester.

På bakgrunn av ferdighetsskåren plasseres respondentene på et av de fire nivåene:

  • Nivå 0 – Ikke-brukere
  • Nivå 1 – Svake brukere
  • Nivå 2 – Middels brukere
  • Nivå 3 – Sterke brukere

Figuren under illustrerer sammenhengen mellom indeksen og brukernivå.

Indeksskår for nivå 1 - svakere brukere (0-40 prosent), nivå 2 - middels gode brukere (40 - 70 prosent), nivå 3 - sterkere brukere (70 - 100 prosent)

Målet på grunnleggende digitale ferdigheter er basert på en antakelse om at mye erfaring på mange områder fører til at respondenten blir en sterkere bruker og bedre rustet til å møte utfordringer i et digitalt samfunn som stadig er i utvikling. Det vil si at mye og bred erfaring likestilles med ferdigheter i denne analysen.


Det er en utfordring å måle befolkningens digitale ferdigheter gjennom å spørre dem om hvordan de selv opplever at de mestrer en bestemt oppgave eller tjeneste. Egen vurdering vil være subjektiv og variere i forhold til hvem man sammenlikner seg med når man svarer. Respondentene i denne undersøkelsen ble derfor spurt om mengden erfaring med ulike digitale oppgaver og tjenester i stedet for. Til sammen ble de stilt 41 spørsmål innenfor temaene mobiltelefoni, internett, e-post, netthandel- og betaling, sosiale medier, programvare og tekst- og tallbehandling. Mulige svaralternativer gikk fra ingen erfaring til stor erfaring, i tillegg til vet ikke/ikke aktuelt. De som svarte vet ikke/ikke aktuelt er utelatt fra framvisningen som følger og gjør at antall respondenter varierer noe fra spørsmål til spørsmål.

Mobiltelefoni: gode på å koble seg til internett, men dårlige på å bruke antivirusprogram på mobilen

Det er store forskjeller i erfaring når det gjelder bruk av mobil- og smarttelefon. I dag har de aller fleste voksne i Norge mobiltelefon, og alle fikk spørsmål om de hadde erfaring med å sende og motta SMS og/eller MMS fra en mobiltelefon. 91 prosent hadde stor eller en viss erfaring med denne oppgaven, hvorav 78 prosent har stor erfaring. Omtrent tre prosent har ingen erfaring med SMS eller MMS.

En stadig større andel av mobiltelefonene våre er smarttelefoner, og Statistisk sentralbyrå anslår i undersøkelsen «Bruk av IKT i husholdningene» at 92 prosent av befolkningen mellom 16-79 år bruker smarttelefon til privat bruk. I denne undersøkelsen var det 89 prosent av respondentene som svarte at de bruker smarttelefon. De øvrige spørsmålene om mobiltelefoni handler om bruk av smarttelefon og ble kun stilt til de som bruker dette.

Av smarttelefonbrukerne er det høyest andel som har stor eller en viss erfaring med å koble seg til og fra internett ved hjelp av wifi eller mobilnett (87 prosent). Det er langt færre som har erfaring med å bruke betalingstjenester (73 prosent), strømmetjenester (62 prosent) eller vurdere mengden mobildata ulike tjenester bruker (57 prosent).

Smarttelefonbrukerne har minst erfaring i å bruke antivirusprogram på telefonen og holde det oppdatert. Bare 34 prosent har stor eller en viss erfaring med dette, 26 prosent har begrenset erfaring, mens hele 41 prosent ikke har noen erfaring overhodet.

Befolkningens erfaring i bruk av smart- og mobiltelefon
Figur 1: Befolkningens erfaring i bruk av smart- og mobiltelefon. 16 år og eldre. 2018. Prosent.

Internett: generelt mye erfaring med å innhente og vurdere informasjon på internett

Internett har siden World wide web ble oppfunnet i 1991 og Windows kom med nettleser i 1995 hatt en eksplosiv økning i trafikk og utbredelse (Wikipedia, 2018).

I dag bruker nesten alle internett. I andre deler av denne undersøkelsen fant vi at 96 prosent av befolkningen bruker internett, og at andelen daglige brukere har økt fra 69 prosent i 2007 til 90 prosent i 2018. Tilsvarende finner SSB i «Bruk av IKT i husholdningene» at 96 prosent av husholdningene har tilgang til internett hjemme, og at også 96 prosent av befolkningen fra 16-79 år bruker internett.

Figur 2 viser at deler av befolkningen har erfaring med å innhente og vurdere informasjon på nettet. Mest erfaring har de i å finne informasjon etter behov ved bruk av søkemotorer med totalt 87 prosent og på å lese aviser eller følge med på andre medier på nett med 85 prosent. Som vi så i «Befolkningens bruk av digitale verktøy» er nyhetsoppdatering og informasjon det desidert viktigste bruksområdet for internett for brukere over 30 år.

Det er bare noen færre som har erfaring, men lavere andel som har «stor erfaring», i å finne informasjon på offentlige nettsteder, velge gode søkeord, og få oversikt over og kunne navigere på en nettside.

Størst andel mangler erfaring i å vurdere hva slags informasjon det er trygt å legge ut på sosiale medier, chatterom eller på andre nettsteder. Én av fire har begrenset eller ingen erfaring i dette.

Befolkningens erfaring med å innhente og vurdere informasjon på internett
Figur 2 Befolkningens erfaring med å innhente og vurdere informasjon på internett. 16 år og eldre. 2018. Prosent.

E-post: bruker e-post, men varierende bevissthet rundt nettvett

Siden 90-tallet har e-post tatt over mye av kommunikasjonen som tidligere foregikk med brev eller over telefon. Siden 2014 har digital kommunikasjon vært hovedregelen når stat og kommune skal kommunisere med innbyggerne. I 2018 er det 93 prosent av befolkningen fra 16 til 79 år som bruker e-post, og andelen har økt med seks prosentpoeng siden 2012 (Statistisk sentralbyrå, 2018).

Vår undersøkelse viser at mer enn ni av ti har stor eller en viss erfaring med å sende og motta e-post og mer enn åtte av ti med å sende dokumenter og bilder som vedlegg. Det er imidlertid langt færre som har erfaring med å bruke nettvettrelger for å oppdage forsøk på nettsvindel eller phishing/digital snoking. 37 prosent har begrenset eller ingen erfaring i dette.

Befolkningens erfaringer med å bruke e-post. 16 år og eldre
Figur 3 Befolkningens erfaringer med å bruke e-post. 16 år og eldre. 2018. Prosent

Netthandel- og betaling: bruker digital ID og handler på nett, men mye gjenstår innenfor sikkerhet

Det har vært en stor økning i utviklingen og bruken av digitale tjenester de siste årene, og stadig mer av varehandelen og bank- og betalingstjenester foregår også på nett. Undersøkelser viser at 92 prosent bruker internett til banktjenester i 2018, mens 77 prosent har handlet på nett de siste 12 månedene (Statistisk sentralbyrå, 2018).

Figur 4 viser hvor mye befolkningen har opparbeidet seg av erfaring med netthandel og betaling på nett. Ni av ti har stor eller en viss erfaring i å bruke digital id, som f.eks. bank-ID eller MinID, men det er fortsatt fire prosent som ikke har noen erfaring med dette og ytterligere fem prosent som bare har begrenset erfaring. 78 prosent har erfaring med å handle på nett, men færre har erfaring med sikkerhet knyttet til kjøp av varer og tjenester på nett. Rundt 70 prosent har erfaring med å bruke sikkerhetsregler ved netthandel og å gjenkjenne sikre sider på internett. Det utgjør om lag 90 prosent av de som handler på nett.

Befolkningens erfaring med netthandel og -betaling
Figur 4 Befolkningens erfaring med netthandel og -betaling. 16 år og eldre. 2018. Prosent

Sosiale medier: mange har erfaring med sosiale medier

Bruk av sosiale medier er relativt nytt og på kort tid blitt ganske vanlig i befolkningen. SSBs undersøkelser viser at 80 prosent mellom 16-79 år har brukt sosiale medier i løpet av de siste 3 månedene, og at 66 prosent bruker sosiale medier daglig (Statistisk sentralbyrå, 2018).

Vår undersøkelse viser at 60 prosent av befolkningen har stor eller en viss erfaring i å lese eller legge inn noe på sosiale medier eller en blogg, mens ytterligere 18 prosent har begrenset erfaring. Det vil si at to av ti ikke har noen erfaringer med bruk av sosiale medier.

Innenfor erfaringsmålene som omhandler sosiale medier, er det å bruke nettvettregler ved deling av bilder og dokumenter (73 prosent), å unngå negative beskrivelser og mobbing på nett (71 prosent) og å gjøre innstillinger for å ivareta sikkerheten på egen profil (69 prosent) som befolkningen har mest erfaring med.

Befolkningens erfaringer i bruk av sosiale medier
Figur 5 Befolkningens erfaringer i bruk av sosiale medier. 16 år og eldre. 2018. Prosent

Programvare: bare halvparten har erfaring i å bruke antivirusprogrammer

I dagens samfunn må de fleste forholde seg til ulike former for programvare, f.eks. på datamaskin, informasjonsskjermer, billettautomater og på andre elektroniske artikler. Av erfaringsmålene som omhandler bruk av programvare er det flest som har erfaring med å endre enkle innstillinger etter behov (85 prosent), å følge anbefalinger for sikker bruk av pinkode og passord, åpne programmer og bruke berøringsskjerm (84 prosent) og å åpne programmer og apper (80 prosent). Mellom fem og åtte prosent av befolkningen har ikke noen erfaring på de tre ulike områdene.

Rundt 75 prosent har stor eller en viss erfaring med å tolke informasjon på skjerm, bruke betalingsterminaler, overføre bilder og installere og fjerne apper eller programmer.

Færrest har erfaring med å bruke skylagring eller ta backup (53 prosent) og med å bruke antivirusprogrammer (57 prosent).

Befolkningens erfaring med programvare
Figur 6 Befolkningens erfaring med programvare. 16 år og eldre. 2018. Prosent

Tekst- og tallbehandling: fortsatt en del som mangler erfaring innenfor tekst- og tallbehandling

Tekst- og tallbehandling er noen av de typiske og tradisjonelle oppgavene man har utført på datamaskin, og var utbredt lenge før tilkobling til internett ble vanlig. Denne typen verktøy har blitt vanlig i utdanning og i arbeidslivet, og det er lett å tenke at de fleste har kjennskap til en del slike verktøy. Figur 7 viser imidlertid at det fortsatt er en del som ikke har erfaring i disse oppgavene. Andelen som ikke har erfaring eller som bare har begrenset erfaring varierer fra 24-42 prosent på de ulike erfaringsmålene.

Flest har erfaring med tekstbehandling. For eksempel har 76 prosent erfaring i å skrive, redigere og flytte tekst i dokumenter og 71 prosent erfaring med å sette inn bilder eller symboler i dokumenter. Færrest har erfaring i å bruke et program for å lage en presentasjon (58 prosent) og legge inn tall og bruke enkle funksjoner i regneark (64 prosent).

Befolkningens erfaring med tekst- og tallbehandling
Figur 7 Befolkningens erfaring med tekst- og tallbehandling. 16 år og eldre. 2018. Prosent

Befolkningens digitale bruk står ikke i forhold til kunnskap om sikkerhet og nettvett

For å få bedre oversikt over hvilke enkeltoppgaver befolkningen har mest eller minst erfaring med har vi regnet ut en gjennomsnittsskår for resultatene på hvert av de 41 målene vi har presentert over. I figur 8 vises resultatene i synkende rekkefølge.

Selv om befolkningen etter hvert har mye erfaring i bruk av ulike digitale oppgaver og tjenester, ser vi at de skårer vesentlig lavere på spørsmål knyttet til sikkerhet og nettvett. Det vil si at mange digitale brukere ikke er sikre brukere.

Befolkningen skårer høyest i å sende eller motta sms/mms på mobiltelefon (89), å sende eller motta e-post (87), bruke digital ID (87) og koble seg til eller fra internett på mobilen (84). De skårer lavest i å bruke antivirusprogram på mobil og holde det oppdatert (35) og å delta i samarbeids- og prosjektgrupper på nett (49).

Befolkningens erfaring med digitale oppgaver og tjenester
Figur 8 Befolkningens erfaring med digitale oppgaver og tjenester, sortert etter gjennomsnittsskår fra 0-100 for samtlige 41 indikatorer. 16 år eller eldre. 2018.