Grunnleggende digitale ferdigheter

Her finner du resultater knyttet til befolkningens bruk av digitale verktøy og deres grunnleggende digitale ferdigheter, samt informasjon om motivasjon, hindringer og framtidige behov for utvikling av digitale ferdigheter. Hovedresultatene baserer seg på en undersøkelse som ble gjennomført i 2018.

Mer om undersøkelsen

Datainnsamlingen ble gjennomført av Opinion i 2018, og intervjuene ble gjort per telefon. Kompetanse Norge har utarbeidet spørsmålene med bakgrunn i tidligere undersøkelser og de oppdaterte læringsmålene for grunnleggende digitale ferdigheter.

Utvalget består av 2 000 personer i alderen 16 år og oppover, og er representativt med hensyn til alder, kjønn, utdanningsnivå og bosettingsfylke for å gjenspeile befolkningen i Norge. Med et representativt utvalg blir resultatene tilnærmet like som om man hadde undersøkt hele den norske befolkningen.

Hvordan vi måler digitale ferdigheter

Denne undersøkelsen forsøker å måle befolkningens grunnleggende digitale ferdigheter. Målet på grunnleggende digitale ferdigheter er basert på hvor mye og hvor bred erfaring man har med å utføre digitale oppgaver og å bruke digitale tjenester.

Det er en utfordring å måle befolkningens digitale ferdigheter gjennom en spørreundersøkelse. Blant annet er det en del metodiske utfordringer knyttet til å benytte egenvurdering som metode. Det er ikke enkelt å bedømme egne ferdigheter, og svarene vil bli subjektive og variere i forhold til hvem man sammenlikner seg med når man svarer. Respondentene ble derfor spurt om erfaring i stedet for hvordan de selv opplever at de mestrer en bestemt oppgave eller tjeneste.

Respondentene fikk spørsmål om hvor mye erfaring de hadde med tilsammen 41 digitale oppgaver og tjenester på åtte ulike områder:

  • definere informasjonsbehov
  • tilgang til informasjon
  • teknologisk selvhjulpenhet
  • håndtere informasjon
  • evaluere informasjon/nettsikkerhet
  • integrere informasjon
  • kommunikasjon og formidling
  • skape ny informasjon

For hvert av de 41 ulike eksemplene på digitale oppgaver eller tjenester ble respondentene bedt om å svare på en skala fra 1 til 4 om hvor mye erfaring de hadde med den enkelte oppgave eller tjeneste, hvor 1 innebar ingen erfaring og 4 tilsvarte stor erfaring.

For å finne et samlet mål på grunnleggende digitale ferdigheter har vi laget en indeks av de 41 erfaringsmålene og fordelt befolkningen i fire nivåer etter deres skår på denne indeksen. Svarskalaen på erfaringsmålene ble omgjort til å gå fra 0 til 100 på indeksen for digitale ferdigheter.

I beregningen av en persons digitale ferdigheter teller hvert erfaringsmål like mye, og gjennomsnittet av samtlige erfaringer utgjør respondentens digitale ferdighetsnivå. Det gis altså ikke noen høyere skår om man mestrer en IKT-prosess som regnes som mer avansert. For eksempel teller det like mye å kunne sende og motta e-post som å kunne bruke skylagringstjenester.

På bakgrunn av ferdighetsskåren plasseres respondentene på et av de fire nivåene:

  • Nivå 0 – Ikke-brukere
  • Nivå 1 – Svake brukere
  • Nivå 2 – Middels brukere
  • Nivå 3 – Sterke brukere

Figuren under illustrerer sammenhengen mellom indeksen og brukernivå.

Indeksskår for nivå 1 - svakere brukere (0-40 prosent), nivå 2 - middels gode brukere (40 - 70 prosent), nivå 3 - sterkere brukere (70 - 100 prosent)

Målet på grunnleggende digitale ferdigheter er basert på en antakelse om at mye erfaring på mange områder fører til at respondenten blir en sterkere bruker og bedre rustet til å møte utfordringer i et digitalt samfunn som stadig er i utvikling. Det vil si at mye og bred erfaring likestilles med ferdigheter i denne analysen.