Forberedelse til lese- og lytteprøven

Hvordan kan jeg øve til lese- og lytteprøven?

Vi får en del spørsmål om hva man bør øve på for å forberede seg til prøven. For å svare på dette må vi først si litt om oppgavene.

Oppgavene i prøven er laget slik at de ligner på tekster man møter i det virkelige livet, men med en del tilpasninger slik at de skal passe i en prøve. For eksempel tilpasser vi språket på lavere nivåer, og mange av tekstene er kortere enn ekte tekster, fordi kandidatene har begrenset tid på prøven. I tillegg prøver vi å gjøre oppgavetekstene entydige slik at det bare er ett riktig svar på hvert spørsmål.

For at en oppgave skal havne i en ekte prøve, må den være prøvd ut – «pilotert» – på forhånd. Kandidatene som piloterer, er deltagere i opplæring på et av prøvestedene. Dette betyr at det kandidatene leser, og de ferdighetene de tilegner seg, vil være med på å avgjøre hvilke analyseverdier en oppgave ender opp med: Hvis vi lager en oppgave som er så fjernt fra det piloteringsdeltakerne har lært og øvd på at ingen klarer den, vil den ikke få gode verdier, og vi vil ikke bruke oppgaven i en ekte prøve. Sagt med andre ord, betyr dette at det lærerne og kandidatene gjør i klasserommet, er med på å avgjøre hvordan prøven ser ut.

Vi ønsker ikke at norskprøven skal måle hvor flink man er til å ta norskprøven. Vi lager oppgavene basert på autentiske (ekte) tekster fordi vi mener at det viktige er å vite om man klarer seg i dagliglivet utenfor klasserommet. Derfor anbefaler vi alle kandidater å lese og lytte til så mye «ekte» norsk som mulig, fremfor å øve for mye på eksempeloppgavene til prøven. Bruk gjerne eksempeloppgavene til å være godt forberedt på hvordan oppgaveformatene ser ut, og for å bli kjent med den tekniske løsningen for å svare på oppgavene, men bruk mest tid på autentisk norsk.

Hva bør jeg lese for å gjøre det godt på lesedelen av norskprøven?

  • avisartikler
  • kronikker
  • chattemeldinger/SMS
  • brev/e-post (både personlige brev og offisielle brev, som den typen man får fra for eksempel kommunen)
  • lapper med informasjon eller instruksjoner (for eksempel på jobben eller i borettslaget)
  • innlegg i sosiale medier
  • bøker

Sentrale forskjeller mellom ekte tekster og tekstene på lesedelen:

  • Lengde: En ekte kronikk kan for eksempel være på 5 000 tegn, mens våre tekster er 1 200–2 000 tegn.
  • Ingen forkortelser og «SMS-språk»: I en chattemelding bruker man ofte smilefjes, forkortelser og dialektord. Vi bruker standard bokmål eller nynorsk, og vi skriver det aller meste fullt ut. Enkelte vanlige forkortelser som «osv.» kan likevel forekomme.

Hva bør jeg lytte til for å gjøre det godt på lyttedelen av norskprøven?

  • vanlige samtaler
  •  lydfiler til lærebøker
  •  podcaster
  • radio- og tv-program (spesielt nyhetssendinger og politikere som uttaler seg)
  • beskjeder (for eksempel fra lærer eller leder på arbeidsplassen)

Sentrale forskjeller mellom ekte tale og oppgavene i lyttedelen:

  • Lengde: Vi skal måle språk, ikke hukommelse. Lyttetekstene er derfor korte i forhold til det man møter i den virkelige verden (nesten alle er under 40 sekunder, og mange er bare 15-25 sekunder. I tillegg spilles lyttetekstene to ganger på A1-B1-nivå). 
  • Lite støy: I verden ellers er det ofte mye støy i bakgrunnen når man snakker sammen eller lytter til noe. Med enkelte (små) unntak er det ikke bakgrunnsstøy i våre oppgaver. Enkelte oppgaver kan ha lyd som om en person snakker over telefonen.
  • Hastighet og tydelighet: Særlig på lave nivåer, snakkes det langsomt og tydelig i våre oppgaver. Vi forventer at kandidater på høyere nivåer skal håndtere noe raskere tale. På B2 forventes det en viss evne til å forstå enkelte modererte dialekter.
  • Antall deltagere i samtalen: Vi har ikke mer enn to stemmer i en oppgave, som regel en mann og en kvinne, slik at man lett skal kunne skille mellom hvem som snakker.
  • Få eller ingen pauselyder: Lyder som «eehhh» og «tja» er mer vanlig i dagligtale enn i våre oppgaver. Det kan likevel være innslag av det på høyere nivåer.
  • Gjentagelse: Vanligvis kan man be noen gjenta det de nettopp sa hvis man ikke forstår. Vår løsning på dette er at oppgavene spilles av to ganger. Når man kommer til oppgaver som er laget for nivå B2, vil de bare spilles av én gang.