Kompetanse Norge mener

Kompetanse Norges visjon er livslang læring for et inkluderende arbeids- og samfunnsliv.

Kompetanse Norge etablerer karriereveiledningssenter i Tromsø (NRK Troms)

Arbeidsplasser blir automatiset og nye jobber oppstår er det mange flere enn tidligere som har behov for karriereveiledning. Derfor har regjeringen bestemt å at et nytt nasjonalt senter for karriereveiledning skal etableres i Tromsø.

Karriereveiledning blir viktigere og viktigere framover fordi vi er i omstilling i Norge. Hva skal vi gjøre for å lykkes med å bli et kraftsentrum? Det er noe av det direktør i Kompetanse Norge sier under intervjuet. Hør hele sendingen på NRK Troms radio.

20.10.2017

Trenger hjelp for å bli lovlydige

Mange av de 4.000 innsatte i fengslene får ikke den hjelpen de trenger for å legge kriminaliteten bak seg og komme i jobb, ifølge ny undersøkelse.

Dette er ikke minst tilfellet for innsatte med korte dommer, utenlandske innsatte og innsatte på særavdelinger.

Det mener rådgivere og karriereveiledere i fengslene som omfattes av undersøkelsen. Den er gjennomført av Kompetanse Norge, som er underlagt Kunnskapsdepartementet.

Rådgiverne og karriereveilederne ønsker nå at innsatte i norske fengsler skal få et bedre og mer likeverdig tilbud, slik at det blir lettere både å skaffe seg relevant utdanning og en jobb som passer for hver enkelt.

– Stor gevinst

– Dersom én innsatt kommer seg ut av kriminaliteten og begynner å leve et produktivt liv, er gevinsten stor for oss alle både økonomisk og menneskelig, påpeker Lise Løndal.

Hun er lærer i videregående skole og karriereveileder ved Ullersmo fengsel.

– Hvordan er interessen blant innsatte for et lovlydig liv med vanlig jobb?

– Interessen er stor. Jeg får lapper hver eneste dag fra innsatte som ønsker en samtale, men dessverre er det ikke tid til å snakke med alle med en gang. Mange må vente litt for lenge. Det er min konstante dårlige samvittighet, svarer Løndal.

– Vet de som kontakter deg hva de vil bli?

– Det er ikke alle som vet hva de har lyst til. Noen har bare vage idéer, og kanskje har de prøvd seg på flere utdanningsløp tidligere, men har droppet ut. Jeg har lagt merke til at det er mange av de yngre innsatte som har droppet ut av videregående skole både én og to ganger.

– Har du eksempler på at innsatte likevel har lyktes med å legge grunnlaget for et nytt liv?

– Vi har hatt mange som har gått opp til fagprøve gjennom årene, for eksempel innen tømrerfaget, malerfaget og renholdsfaget. Vi hadde sågar en som var hos oss lenge nok til å ta flere fagbrev.

– Mange aktuelle yrker

– Vil arbeidsgiverne ha ansatte med hull i CV-en på grunn av ett eller flere fengselsopphold?

– Det er mye snakk om at det å ha hull i CV-en er ødeleggende for karrieremulighetene. I noen tilfeller gjør utdanningen i fengselet at det ikke blir noen hull i CV-en. Andre søker seg til yrker der det ikke legges så stor vekt på uavbrutt CV. Det er for eksempel mange som får jobb innen byggebransjen, i restaurantbransjen eller i andre yrkesfag med et fagbrev de har jobbet for i fengselet, forteller Løndal.

– Jeg tror at folk flest ville bli overrasket om de visste hvor mange de har rundt seg som har sittet inne. De aller fleste sitter stort sett inne bare én gang. Norge har en lav prosent som ender opp i fengsel igjen, tilføyer hun.

– Klar for høyskole

I en rapport om tilbakefall fra 2010, oppgis det at tilbakefallsprosenten i Norge er på 20 prosent. I de andre nordiske landene er andelen som begår ny kriminalitet etter et fengselsopphold, høyere, fra 24 prosent på Island til 31 prosent i Finland. I Danmark og Sverige oppgis den til henholdsvis 24 og 30 prosent.

– For en ukes tid siden snakket jeg med en tidligere innsatt for å sende ham kompetansebevis på beståtte fellesfag i studiespesialisering, forteller Løndal.

– Han var i barndommen plassert i spesialklasse. Med full uføretrygd i baklomma skulle en tro at han bare ville slå seg til ro med det, men etter tilpasset opplæring og støtte, skal han begynne på et høyskolestudium til høsten. Slike eksempler viser at det ikke må tillates at vi gir opp å satse på dem som tilsynelatende er tapt. Vi kan ikke gjøre ugjort de kriminelle handlingene de sitter inne for, men vi kan gjøre vårt beste for at de ikke skal gjentas.

Vil bedre tilbudet

På bakgrunn av undersøkelsen blant rådgiverne og karriereveilederne i fengslene, anbefaler Kompetanse Norge følgende:

1. Økt tilgang til karriereveiledning for flere grupper innsatte.

2. Mer tid til veiledning av innsatte.

3. Et tettere samarbeid mellom fengslene og de offentlige karrieresentrene, som finnes i alle landets fylker, og som tilbyr gratis karriereveiledning og bistand til jobbsøking til alle over 19 år.

4. Økt tilbud om kompetanseheving for tilsatte med veiledningsoppgaver i kriminalomsorgen.

5. Oppfølgende undersøkelser og forskning på karriereveiledningsfeltet.

– Profesjonell karriereveiledning kan, gjennom å belyse den enkeltes muligheter, være med på å bygge broen tilbake til samfunnet, sier Cathinca Fritzvold Hatlem.

Hun leder seksjon for karriereveiledning i Kompetanse Norge.

– Vi vil jobbe for et økt samarbeid med de offentlige karrieresenterne. Et styrket samarbeid vil være utbytterikt for begge miljøene, samt gagne de ansatte og samfunnet, fortsetter Fritzvold Hatlem.

Dagsavisen 11. juli 2017

Kompetanse for framtidas arbeidsmarked

Regjeringen etablerte i dag Kompetansebehovsutvalget, som skal bidra til bedre kunnskap om kompetansen Norge trenger.

Sekretariatet for det nye utvalget skal ligge hos Kompetanse Norge.

- Vi er glade for at dette utvalget etableres. For å sikre en bærekraftig velferdsstat er det avgjørende å satse riktig og nok på kompetanse for framtida. Da trenger vi mer kunnskap, sier Kompetanse Norge-direktør Gina Lund.

Godt samarbeid

Det gode trepartssamarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverorganisasjonene og myndighetene er en avgjørende suksessfaktor for kompetansepolitikken. Medlemmene i utvalget kommer fra hovedorganisasjonene i arbeidslivet, fra myndighetene og fra sentrale forskningsmiljøer. Økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo (UiO) er utvalgsleder.

– Etableringen av utvalget kommer som et konkret resultat av partssamarbeidet rundt nasjonal kompetansepolitisk strategi, som partene ble enige om i februar, sier Lund.

Ny kunnskap

Det finnes en rekke kilder til kunnskap om fremtidige kompetansebehov, Kompetansebehovsutvalget skal sammenstille og analysere et bredt kunnskapsgrunnlaget og legge til rette for en mer tilpasset og målrettet formidling av resultatene til ulike målgrupper.

Den årlige kompetansebehovsrapporten skal avgis innen 1. februar, første gang 1. februar 2018.

NTB-info 22.05.2017

Den virkelige luksusfellen

480 000 nordmenn har for svake regneferdigheter. Samtidig er flere enn
250 000 nordmenn dårlige betalere.

Å øke regnekunnskapen blant voksne nordmenn er en lønnsom aktivitet.

Ifølge analyseselskapet Bisnode har 252 000 nordmenn en betalingsanmerkning, det vil si at de ikke har betalt regningene sine og kravet har gått til rettslig inkasso. Det skyldes nok flere forhold, men det er liten tvil om at bedre kunnskaper i regning kunne hjulpet mange.

Samtidig har hele 480 000 nordmenn for svake regneferdigheter ifølge den internasjonale PIAAC-undersøkelsen, også omtalt som voksenversjonen av PISA. Her sammenliknes voksnes ferdigheter i over 30 land. PIAAC-resultatene konstaterer at manglende regneferdigheter øker sjansene for å falle utenfor i arbeidslivet. Og kanskje enda mer alarmerende; ifølge en britisk studie er regneferdigheter viktigere enn leseferdigheter for å delta i arbeidslivet.

Hverdagsregning

De fleste av oss regner hver dag. Kanskje mer eller mindre uten å tenke så mye over det; Snekkeren som skal kappe materialene sine, mellomlederen som skal sette opp ferielisten i avdelingen, butikkmedarbeideren som skal fylle varehyllene, barnehageassistenten som skal blande saft, hjemmefikseren som skal kjøpe inn parkett til stuegulv, og tilbudsjegeren som skal kjøpe inn til middag. Regning framstår ofte som rutiner og inngår i andre ferdigheter så vi ikke tenker på at vi regner. Hverdagsregning blir ikke lagt merke til. Mange undervurderer kanskje også verdien av å kunne regne for å forstå konsekvenser av renter på kredittkortet, daglig forbruk og større innkjøp.

Hvorfor er det så viktig å kunne regne?

Både hos forbrukermyndighetene, fra rettssaler og forliksråd finnes det mange eksempler på at vi blir lurt. Vi har fått råd fra banker, forsikringsselskaper og andre som tilbyr tjenester som vi ikke alltid har forstått. Når vi mangler regneferdigheter er det vanskelig å vurdere hva som er et godt råd, et godt tilbud eller en god pris på en vare. Det blir vanskeligere å ha kontroll på privatøkonomien.

Norge fikk sisteplassen i en europeisk undersøkelse gjennomført av Respons Analyse i 2015, over hvilke lands innbyggere som er best på planlegging av egen privat økonomi.

For nordmenn som havner i luksusfellen, kan det nok skorte både på evne og vilje til å skjønne hvorfor ting går galt. Men det er nærliggende å tro at bedre ferdigheter i regning kunne fått varselklokkene til å ringe mye tidligere.

Regning blir viktigere, også på jobben

Ny teknologi og digitalisering endrer arbeidshverdagen for de fleste av oss. Tekniske løsninger tar over deler av regneoppgavene, men dette kan faktisk føre til økt behov for regneferdigheter fordi teknologien gir oss nye oppgaver knyttet til regning. Blant annet vil tabeller og figurer som representerer komplisert regning, følge med/være integrert i mye av teknologien. Vi trenger ikke å kunne foreta utregningene selv, men vi må forstå sammenhengen og forutsetningene de er basert på.

Et enkelt eksempel er knyttet til lån. Teknologien gir oss i dag enkel tilgang på å låne penger. Vi åpner en nettside, gir informasjon, aksepterer vilkårene og trykker send. Det som før krevde møter og samtaler i banken og diskusjon om lånebelastning, gjeldsbyrde, bæreevne og risiko kan nå ta noen minutter. Uten god forståelse av renter, avdrag og grunnleggende regningsferdigheter kan vi risikere at vi ikke fullt ut har sett konsekvensene av forpliktelsene vi har tatt på oss.

Det finnes hjelp

Det finnes flere muligheter til å friske opp regneferdighetene for voksne. Regnehjelpen er et nettsted hvor du finner grunnreglene for regning, verktøy for prosentregning og kan løse oppgaver innenfor områder som jobb, personlig økonomi og reising. I tillegg kan du finne ressurser laget for foreldre som ønsker å følge sine barn i skolearbeidet.

Hvis du har betalings- eller gjeldsproblemer, kan Nav gi deg økonomisk rådgivning. Rådgivningen er gratis og hensikten er å hjelpe deg slik at du blir i stand til å styre økonomien din selv. Hvis Nav-kontoret ikke har kompetanse på alle områder, vil du få beskjed om hvor du skal henvende deg for å få den hjelpen du trenger. Mange kommuner har også slike gratis hjelpetjenester.

Kompetansepluss gir resultater

Bedre ferdigheter i regning øker muligheten til å gjøre en bedre jobb. Det viser en undersøkelse blant virksomheter som hadde gjennomført kurs i regning gjennom Kompetansepluss-programmet (tidligere BKA).

Kompetansepluss er en tilskuddsordning for opplæring i regning og andre grunnleggende ferdigheter. Kompetanse Norge skal fordele rundt 180 millioner kroner til opplæring i grunnleggende ferdigheter hvert år. Ordningen skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i samfunns- og arbeidslivet. Andelen som søker midler til kurs med regning har vært lav i alle år ordningen har fungert, og er nå nede i 18 prosent. Det søkes om midler til over dobbelt så mange kurs i lesing, skriving og digitale ferdigheter som til kurs i regning.

Kurs i grunnleggende regneferdigheter på arbeidsplassen gjennom Kompetansepluss gir positive resultater, det viser evalueringen av ordningen. I tillegg bekrefter PIAAC-resultater at denne typen jobbrelatert opplæring er et godt tiltak for bedre ferdigheter. Annen konkret kompetanseheving på arbeidsplassen gjennom oppgaver som bevisstgjør og gir opplæring i regning anbefales også. Å øke medarbeidernes regneferdigheter lønner seg.

Nye meninger, Dagsavisen, 19. mai 2017.

Hva lærer vi bort om oss selv? (Ekko)

Hva lærer vi bort om oss selv? – Det har kommet et nytt kurs i norsk kultur og norske verdier som asylsøkere må ta – men hjelper et kræsjkurs i norske verdier?

Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge, intervjuet sammen med Thorgeir Kolshus (HiOA/UiO) og lærer i samfunnskunnskap Nassira Abdellaoui. Tema var «Norsk kultur og norske verdier».

Hør sendingen på NRK Radio – Ekko

– Det er aldri for sent å studere

Den 15. april går fristen for å søke høgare utdanning ut. Den fristen kan opne nye muligheter for mange, meiner Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge.

Det er ikkje berre 18-åringen som skal søke utdanning for første gang som bør merke seg datoen 15. april, sier Lund.Kvar tredje norske verksemd treng fleire tilsatte med høgare utdanning. Det syner Virksomhetsundersøkelsen som Kompetanse Norge har fått utført. Den viser også at det vert færre jobbar for dei som manglar utdanning.

Arbeidslivet endrer seg stadig raskare. Ingen av oss kan vente å utføre de same arbeidsoppgåvene heile livet, og vi er alle avhengig av å utvikle kompetansen vår.

Arbeidsplassen er vår viktigaste læringsarena, men av og til kan det vere naudsynt å vende tilbake til skulebenken, seier Lund.

Kompetanse Norge har fem råd til deg som lurer på om du skal studere:

1. Undersøk kva studium som passar for deg

Kanskje kan du ta eit studium på deltid samtidig som du arbeider? Fleire studium kan du ta via nettet, og berre delta på nokre samlingar i løpet av studieløpet.

2. Finn ut korleis du kan auke motivasjonen din

Dersom du ser verdien av å bygge ut kompetansen din er du alt godt i gang med å ruste deg sjølv for å studere. Kva sjanser meiner du kan opne seg om du lukkast med studiane, og korleis kan du bruke dette til å motivere deg sjølv?

3. Undersøk korleis du kan få hjelp i kvardagen

For å lukkast som student som vaksen kan det vere viktig å få hjelp av omgjevnadane. Det kan vere alt frå tilrettelegging på arbeidsplassen til barnepass og støtte i familien. I kva grad er omgjevnadane dine budde på at du vert student?

4. Oppdag verdien av karriererettleiing

Som student har du som regel tilgang på gratis rettleiing på studiestaden. Ein karriererettleiar kan hjelpe deg med å oppdage eigne styrker, kompetansar og interesser, sjå opningar på arbeidsmarknaden og gjere meningsfulle val knytt til utdanning og arbeid.

5. Søk økonomisk stønad

Det er stor forskjell mellom ulike studium og studiestader på kva du må betale i avgift og for pensumbøker. I tillegg til Lånekassen er det ei rekke fond, stipend og legat som støtar utdanning. Er du for til dømes medlem av ei fagforeining er det som regel ei stipendordning du kan søke på.

Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge.

© Firda Tidend, 10. april 2017

Kommune-Norge tar voksnes læring på alvor

For å hindre utenforskap og sikre deltagelse i arbeidslivet er det nødvendig med opplæring tilpasset de voksnes behov.

– Derfor lager vi et nytt utdanningstilbud for voksne som trenger grunnskoleopplæring eller har svake grunnleggende ferdigheter, sier direktør i Kompetanse Norge Gina Lund.

Kompetanse Norge utvikler nye læreplaner i fagene norsk, norsk for språklige minoriteter, matematikk, naturfag, samfunnsfag og engelsk. Læreplanene er laget spesielt for voksne og vil gi et bedre grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv.

Målet er at flere voksne skal komme raskere gjennom grunnskolen slik at de skal stå tryggere i arbeidslivet. Prosjektet har fått navnet Kompetanseløftet.

Utvalgte voksenopplæringssentre i ti fylker skal prøve ut de nye læreplanene. Forsøkene går over tre år fra høsten 2017.

Søknadsfristen for å delta i forsøk var 1. april og alle forsøksfylkene er representert blant søkerne. Søknadene behandles i løpet av april og deltagere vil få svar på søknadene innen 1. mai.

Ledernett, 10. april 2017

Frykter språkkrav vil stenge veien inn i arbeidslivet

Byrådet i Oslo vurderer å skjerpe kravene for å jobbe i barnehage til høyeste språknivå. Nivået er så høyt at mange morsmålsbrukere ville hatt problemer med kravene, påpeker fagmyndigheten som har ansvar for norskprøvene.

Tre prosent.

Så mange klarer å oppnå høyeste nivå skriftlig på norskprøvene for innvandrere. Det viser statistikk fra Kompetanse Norge, som er fagetaten som følger opp læreplanen knyttet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Bare 12 prosent klarte det høyeste nivået muntlig i fjor. Prøvene måler ferdigheter i skriving, lesing, lytting og muntlig norsk.

Byrådet i Oslo vurderer nå å heve kravet for å jobbe i barnehage, AKS og som skoleassistent til det høyeste nivået man kan oppnå på norskprøvene, også kjent som B2 i Det felles europeiske rammeverket for språk.

– Jeg er bekymret for at vi gjør nåløyet for trangt. Én ting er om det er diskriminering, men det er også et moralsk aspekt ved å innføre så strenge regler. Vi kan få ganske store grupper som faller utenfor, sier Viktor Rakov Gjengaar, som er lokalpolitiker for Miljøpartiet De Grønne i bydel Gamle Oslo.

Høyere nivå enn morsmål

I Diskrimineringsloven står det at kompetansekrav ikke kan settes urimelig høyt og på en slik måte at de utestenger visse grupper fra enkelte yrker. Kompetanse Norge (tidligere Vox), som har ansvaret for norskprøvene for innvandrere, er kritisk til å innføre B2 for en del yrker der skriftlighet ikke er det viktigste.

– Dersom arbeidsgivere stiller høyere språkkrav enn det som faktisk er nødvendig for å utføre arbeidet, bryter det med diskrimineringsloven. I tillegg risikerer man å stenge døren til arbeidsmarkedet for mange gode arbeidstagere. Det er hverken god integreringspolitikk eller smart samfunnsøkonomi, skriver Cecilie Hamnes Carlsen, som er seniorrådgiver i Kompetanse Norge, skriver i et innlegg i Aftenposten

B2 er et såpass høyt nivå skriftlig at selv mange morsmålsbrukere sliter med å oppfylle det, påpeker Carlsen i innlegget. Grunnen er at B2 stiller krav ikke bare til kjennskap til språket, men spesifikke, nærmest akademiske krav til hvordan teksten man skriver, bygges opp.

– Slike "flate" krav, altså at det er like høye språkkrav for alle, er uheldig. B2 er et veldig høyt nivå skriftlig. Jeg har snakket med norsklærere som mener dette er helt urealistisk for mange av deres deltakere, kommenterer Viktor Rakov Gjengaar i Gamle Oslo.

Viktigst med muntlig

Gjengaar mener det bør legges mest vekt på muntlige ferdigheter i yrker som f eks barnehagemedarbeider. Muntlig kan man godt kreve et nokså høyt nivå, synes han.

Oslo kommune innførte allerede i 2012 et krav om norsk på nivå B1 for å jobbe i barnehage. Og selv det er det mange, særlig flyktninger med lav utdanning, som har problemer med å klare.

– Målet mitt nå er å komme med en advarsel. Det er ikke for seint for partiene å diskutere dette skikkelig. Jeg er bekymret for at vi ikke helt har forstått hva vi har behandlet når dette har vært ute på høring. Fagfolk er som sagt enige om at B2, særlig skriftlig, er et urimelig høyt krav.

Byråden: – Ikke endelig avgjort

Fristen for høringen som Gjengaar referer til, gikk ut 31. mars, og tunge aktører som Utdanningsetaten og Kompetanse Norge var blant høringsinstansene.

Tone Tellevik Dahl, byråd for oppvekst og kunnskap, understreker overfor Utrop at hun vil gå nøye gjennom høringsinnspillene.

– Jeg har nettopp hatt et nyttig møte med Kompetanse Norge. Det er for tidlig å si nå nøyaktig hva vi vil lande på, men jeg har allerede merket meg innspillet om differensierte krav.

Differensierte krav henviser til at det kan bli mulig for ledelsen f eks i en barnehage å ansette en person som har nådd nivå B2 muntlig, men ikke skriftlig. Dermed vil langt flere vil ha reelle muligheter til å bli ansatt. Det som veier tyngst for Tellevik Dahl, er likevel hensynet til barna.

– 25 prosent av dem som begynner i førsteklasse i Oslo, får vedtak om særskilt norskopplæring. Det å starte skolegangen med mangelfull norsk gjør hele skoleløpet vanskeligere.

– Hvilken dokumentasjon har Oslo kommune på at det er de barnehageansattes språknivå som fører til at såpass mange er svake i norsk ved skolestart?

– Vi har ikke gjort en egen kartlegging av dette. Men vi får tilbakemeldinger fra skoler om at ved noen av barnehagene som leverer elever til dem, har enkelte avdelinger et språkmiljø som ikke stimulerer barna i tilstrekkelig grad.

– Mulig å kvalifisere seg

Byråden mener vi er forbi den tiden da barnehagene først og fremst var et oppbevaringssted. Barnehager skal heller ikke brukes som sysselsettingstiltak uten krav til ferdigheter.

– Foreldrenes forventninger til barnehagene er høye. Det er viktig for meg at alle barn får like muligheter til å utvikle språket sitt mens de går i barnehagen. Det gir god effekt senere i livet.

– Er du ikke bekymret for at strenge språkkrav kan stenge enda en mulig karrierevei for minoritetskvinner?

– Jeg mener det i første rekke er en oppgave for utdanningsinstitusjonene i Norge å sørge for at alle har et språknivå som kvalifiserer dem til arbeidslivet. Men som sagt skal vi altså gå gjennom høringsinnspillene før vi konkluderer med hva som blir det endelige forslaget vårt.

– Kommunen har satt av midler til å styrke norsken til dem som allerede er ansatt i barnehager og skoler og AKS i Oslo. Men hva med dem som ikke er ansatt i kommunen og som ikke har rett til flere norsktimer?

Tone Tellevik Dahl (Ap) er byråd for oppvekst og kunnskap. - Jeg mener det finnes løsninger. I Oslo har NAV Alna innledet et samarbeid med voksenopplæringen som gjør det mulig for arbeidssøkere å delta på kvalifiserende tiltak og lære norsk mens de mottar stønad. Her har hele Norge har noe å lære.

Et problem for flyktninger som kommer til Norge med liten skolegang, har vært at NAV i utgangspunktet bare kan tilby kortere, arbeidsrettede kurs og tiltak, f eks praksisplass. Tellevik Dahl tror noe av årsaken til det er at NAV-kontorene tolker regelverket ulikt.

– NAV Alna viser at det er lar seg gjøre å lage skreddersydde opplegg som gir folk reelle kvalifikasjoner - også i norsk. Det vil hjelpe dem ut i arbeidslivet.

Det er stort behov for personer med fagbrev i tiden som kommer. Tellevik Dahl forteller at Byrådet foreslår tre tiltak for å gjøre det lettere for minoriteter å kvalifisere seg, blant annet til å jobbe i barnehage.

1. en egen barne- og ungdomsarbeiderutdanning for minoritetsspråklige 2. norskopplæring i klasserom kombinert med ordinært arbeid i en bedrift 3. norskopplæring på arbeidsplassen (for dem som allerede er ansatt)

Forfatter: Are Vogt Moum

© Utrop.no, 7. april 2017

Tros-guide for asylsøkere

Et nytt hefte skal gi personer som underviser asylsøkere bedre kompetanse på religion og livssyn i Norge. – Nytt at disse temaene er samlet ett sted, sier Kompetanse Norge.

– Det vil være svært verdifullt for de tospråklige lærerne å få en ressurs som behandler religionsperspektivet. Det er noe nytt at man har samlet disse problemstillingene på ett sted, sier Anders Fremming Anderssen, avdelingsleder avdeling for arbeidsliv og opplæring i Kompetanse Norge.

Kompetanse Norge er en statlig etat som blant annet utarbeider læreplanene for norsk og samfunnskunnskap for innvandrere. I går fikk de overlevert guiden «Å leve med tro og livssyn i Norge» som er utarbeidet av Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn (STL).

– Behov

– Da flyktningkrisen nådde Norge, så vi at mottaksapparatet var usikre på hele tros- og livssynsfeltet, sier Ingrid Rosendorf Joys, leder av STL.

Hun viser til at kors ble tatt ned fra leirsteder som ble gjort om til ad hoc-mottak, det ble diskutert hva slags mat man skulle servere flyktningene og man fryktet at mottak ble sett på som misjonsmark.

– Det siste gjorde at de som jobbet på mottakene ikke ville vise folk til fredagsbønn eller messe, sier hun.

Dermed ble ideen om å lage et ressurshefte om tro og livssyn i Norge til. Målgruppen er personer som jobber tett på asylsøkere og flyktninger, blant annet lærere som underviser i samfunnsfag for innvandrer. STL har fått rundt 370.000 kroner i støtte fra Kulturdepartementet til prosjektet.

– Den er i utgangspunktet for de som jobber med kunnskapsformidling til flyktninger og asylsøkere. Men vi mener den kan brukes mye bredere og være til nytte for alle som arbeider med mennesker med ulike livssyn, også innenfor de enkelte tros- og livssynssamfunn

Tema som tas opp i heftet er blant annet religionsfrihet, familiepolitikk, ekteskap, homofiles rettigheter, svømmeundervisning, omskjæring, bønnerom på arbeidsplass og skolegudstjeneste.

– Større trygghet. - Mye av det som står i guiden er saksfelt som dekkes regelmessig i media. Vil ikke samfunnsfaglærerne ha denne kunnskapen fra før?

– Tilbakemeldingene fra instansene vi har involvert, er at vi dekker et behov. Mange av lærerne er tospråklige og har en annen bakgrunn en norsk. Nå har man en guide som man kan lene seg på, og dermed bli tryggere på feltet, sier Joys.

Anders Fremming Anderssen i Kompetanse Norge, tror guiden vil gjøre det lettere for lærerne å trekke inn religiøse perspektiver i undervisningen.

– Guiden vil også gjøre det lettere å sikre at alle får et likeverdig tilbud uansett hvem man har som lærer, sier han.

Leter etter tilhørighet. Marta Bivand Erdal, migrasjonsforsker ved Prio, ser at tro og livssyn er viktig for asylsøkere og flyktninger som kommer til Norge og at de leter etter et trossamfunn de kan tilhøre.

– Vi ser at disse arenaene betyr mye, ikke bare for trosutøvelse, men også praktisk og sosialt. Da er det viktig at de som jobber for eksempel på asylmottakene vet hva som finnes av trossamfunn både i nærmiljøet, eller lengre unna, som ofte er tilfellet, sier hun.

Selv om heftet dekker tema som ofte er på dagsorden i media, tror hun likevel at heftet fyller en viktig funksjon.

– Man skal ikke ta for gitt at kunnskapen om dette blant den jevne borger er så solid, sier hun.

Fakta:

Religions-guide

«Å leve med tro og livssyn i Norge» er en guide for mennesker som arbeider med flyktninger og asylsøkere.

Heftet er laget av og på initiativ fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, med økonomisk støtte fra Kulturdepartementet.

Målgruppen er lærere, informasjonskonsulenter og andre som driver kunnskapsformidling til flyktninger og asylsøkere.

STLs mål er at informasjonen i heftet blir videreforedlet og distribuert i formater som også passer andre målgrupper, for eksempel asylsøkerne selv.

Leder for STL, Ingrid Rosendorf Joys.

Forfatter: Erlend Friestad
© Vårt Land, 6. april 2017

Norsk som arbeidsplassen trenger

Arbeidsledigheten blant innvandrerne i arbeidsstyrken i Haugesund er på 11 prosent. I resten av arbeidsstyrken i Haugesund er ledigheten på litt over tre prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Norsk er nøkkelen for å komme i arbeid.

Da må også norskopplæringen ha fokus på språket som brukes i arbeidslivet.

Regjeringen skriver i den ferske perspektivmeldingen at siden innvandrere utgjør en økende andel av befolkningen, blir det viktig for bærekraften i norske velferdsordninger at også denne gruppen kommer inn i og forblir i jobb.

Samtidig som flertallet av flyktningene som kommer til Norge mangler utdannelse fra videregående nivå, møter ufaglærte tøffere og tøffere kår. Kompetanse Norges virksomhetsbarometer viser at mange virksomheter ønsker å redusere antallet ufaglærte ansatte de neste to årene. Dermed behøver innvandrere norskferdigheter som trengs for å oppnå den nødvendige fagkompetansen for yrket de søker.

For at de skal lære seg språket de trenger i arbeidslivet, bør mer av undervisningen dreie seg om arbeid, og mer av norskopplæringen bør flyttes ut til arbeidsplassen. Da er det viktig å huske på følgende:

1. Samarbeid med lokal og regionalt arbeidsliv

For å finne rett praksisplass til rett person, må kommunen samarbeide godt med arbeidsgivere lokalt. Praksisplasser i norskspråklige miljøer er viktig for at innvandrere skal lære språket, bygge opp cv og få referanser til jobbsøking senere. Arbeidshverdagen gir også gode muligheter til å bli kjent med kultur og mennesker i Norge.

2. Gi nødvendig støtte på praksisplassen

Karriereveiledning kan bidra til at den enkelte foretar mer informerte valg.

Det er ikke nødvendigvis slik at man lærer språket bare gjennom å være i praksis i et norskspråklig miljø - det går ikke av seg selv. Personen må få hjelp til å delta i samtaler både rundt utføring av arbeidsoppgaver og i praten kolleger imellom. Det kan være alt fra ulike måter å hilse på og småprat på pauserommet, til å ta imot viktige beskjeder.

3. Følg opp i undervisningen

Innvandrere som er ute i praksis må få god oppfølging av en kvalifisert norsklærer for å sikre systematisk utvikling av språket. Samtidig må mer av klasseromsundervisningen handle om arbeid. Undervisningen og oppgavene på jobben må henge nært sammen.

4. Bidra til at det ikke stilles for høye krav

Arbeidsgivere bør oppfordres til å ikke stille krav til norskferdigheter som er høyere enn det som trengs for å gjøre jobben. For høye krav stenger innvandrere ute fra arbeidsmarkedet, og virksomheter i kommunen går glipp av verdifull arbeidskraft.

5. Gi tidlig tilgang til karriereveiledning

I tillegg til å lære norsk er det ønskelig at tiden i norskopplæringen bidrar til at den enkelte kommer videre i å planlegge egen karriere. Karriereveiledning kan bidra til at den enkelte foretar mer informerte valg, slik at veien til arbeid og selvforsørgelse blir kortere. Karriereveiledning omfatter en individuell veiledningssamtale med en karriereveileder. I tillegg kan en rekke ulike aktiviteter inkluderes, som for eksempel undervisningsopplegg, trening på cv-skriving og jobbsøking, gruppeveiledning og arbeidspraksis.

Forfatter: Gina Lund, direktør, Kompetanse Norge

© Haugesunds Avis, debatt 5. april 2017

Fagbrevet kan tas på jobb

Hvordan skal vi sikre at voksne får den kompetansen de behøver slik at Norge får den verdiskapningen vi trenger? Mye av svaret ligger i å ta hensyn til behovene til ufaglærte arbeidstakere.

Vi snakker for eksempel om hun på 43 år som startet i butikk etter grunnskolen, og som etter å ha vært hjemme med barn i flere år, begynte å jobbe deltid i en barnehage. Med realkompetansevurdering og opplæring vil hun være mindre utsatt ved nedbemanning, hun kan søke heltidsstillinger som faglært, og være bedre rustet til å stå i jobb til pensjonsalder. Det vil si økt trygghet for henne, og økonomisk lønnsomhet for samfunnet.

Vi snakker også om han på 36, som kom til Norge for 15 år siden uten utdanning utover grunnskole fra hjemlandet. Men han har lært seg norsk og har en midlertidig deltidsstilling som pleieassistent på et sykehjem. Gjennomfører han et fagbrev, vil sjansen øke for flere vakter, større stillingsbrøk og fast jobb. En stor gevinst for ham, en økt kvalitet i tjenesten og viktig kompetanseutvikling for samfunnet. Voksne har rett til tilpasset opplæring, men dagens tilbud er ikke godt nok tilpasset voksne i arbeid.

Siden 2011 har Kompetanse Norge fulgt opp ulike forsøk med nye modeller for fagopplæring på arbeidsplassen. Ett av målene er etablering av en ordning med fagbrev på jobb, i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Det som først og fremst skiller forsøkene med fagbrev på jobb fra ordinær videregående opplæring for voksne, er at deltakerne ikke blir påført et økonomisk tap: De kan være i sin ordinære jobb, med normal lønn, under hele løpet. For mange er det uaktuelt å tegne lærekontrakt og gå over på lærlinglønn, eller å starte opplæring i skole og leve på lån fra Lånekassen.

Og mens en ny ordning innebærer opplæring på arbeidsplassen, gir ikke praksiskandidatordningen rett til opplæring. Den er en ren privatistordning for voksne ufaglærte med minst fem års erfaring innen en bransje. Men har man lavere stillingsbrøk, tar dette enda lengre tid – fagbrev på jobb skal være oppnåelig for flere, men stille de samme kravene til kompetanse.

Vi mener det ikke er grunnlag for å frykte at «fagbrev på jobb»-kandidatene skal utgjøre et B-løp av faglærte i norsk arbeidsliv: Realkompetansevurdering, veiledning på arbeidsplassen og kontinuerlig vurdering av kompetansemål underveis, sikrer at kandidatene lærer det som trengs for å klare å ta fagprøven. Den er lik for alle – uansett hvilken vei til fagbrev man velger.

Våre erfaringer fra forsøkene er svært gode. Fylkene melder om stor interesse for å delta i prosjektet, blant både bedrifter og ansatte. Et flertall av deltakerne har fått store deler av opplæringen godkjent etter en realkompetansevurdering ved opplæringsløpets start, og dermed fått et kortere løp. Etter opplæring og veiledning har de aller fleste bestått fagprøven, mange med svært godt resultat. Det har vært lite frafall underveis og svært lav strykprosent.

Modellen for en ny vei til fagbrev skal på høring denne våren. Vi anbefaler at fagbrev på jobb blir en modell som viderefører de gode erfaringene fra forsøkene: At flere voksne motiveres til å gjennomføre fagopplæring, og at de kan gjøre dette mens de beholder lønn og arbeidsforhold.

Forfatter: Gina Lund, direktør Kompetanse Norge

© Klassekampen – Kronikk og debatt, 30. mars 2017

Høye språkkrav diskriminerer

Trenger en taxisjåfør å kunne skrive argumenterende tekster for å utføre jobben sin?

Stadig flere arbeidsgivere stiller svært høye språkkrav ved ansettelse av utenlandske søkere. Buskerud fylkeskommune vil kreve nivå B2 av utenlandske drosjesjåfører, og denne måneden sendte Oslo kommune et krav om nivå B2 for assistenter i barnehage, skole og SFO/AKSs på høring. De følger dermed en utvikling de siste årene hvor kravene til norsk settes høyt.

Vi i Kompetanse Norge er bekymret for utviklingen: Dersom arbeidsgivere stiller høyere språkkrav enn det som faktisk er nødvendig for å utføre arbeidet, bryter det med diskrimineringsloven. I tillegg risikerer man å stenge døren til arbeidsmarkedet for mange gode arbeidstagere. Det er hverken god integreringspolitikk eller smart samfunnsøkonomi.

Hva er B2?

Kompetanse Norge er ansvarlig for Norskprøven for voksne innvandrere som mange arbeidsgivere krever ved ansettelse. Norskprøven måler kommunikativ kompetanse i ulike språklige ferdigheter: lytte, lese, skrive og snakke/samtale. På nivå A1-A2 (lavere nivåer) er språkbruken gjerne knyttet til rutinepregede situasjoner og personlige, kjente emner.

På nivå B1 har språkbrukeren gode nok ferdigheter til å klare seg i de fleste situasjoner, både i arbeid og sosiale sammenhenger. For svært mange yrker vil B1 være tilstrekkelig. Nivå B2 beskriver språkferdigheter på et høyt nivå. Nivået omtales gjerne som pre-akademisk, og forskere understreker at langt fra alle er på B2-nivå skriftlig på sitt eget morsmål. På B2 kan man lese relativt kompliserte fagtekster, og man kan skrive argumenterende tekster med en klar struktur, et variert ordforråd og kompleks grammatikk.

Hvem klarer B2-kravet?

Av de 16.843 kandidatene som tok Norskprøven for voksne innvandrere i 2016, var det kun 3 %, eller ca. 500 kandidater, som fikk B2 på alle de fire delprøvene (lytte, lese, snakke/samtale og skrive). Det er særlig delprøven i skriftlig fremstilling som er utfordrende. En stor fordel med Norskprøven er at den måler de fire språkferdighetene (lese, lytte, skrive, snakke/samtale) i helt uavhengige delprøver. Dermed får arbeidsgivere mulighet til å stille differensierte krav eller kun stille krav i noen av språkferdighetene.

Et eksempel på et fornuftig språkkrav, finner vi hos Tide Buss AS i Bergen. Tide stiller krav om B1 i muntlige språkferdigheter, men de stiller ikke krav om skriftlige ferdigheter. Det er en økende tendens i arbeidslivet at arbeidsgivere stiller krav om nivå B2 i alle delferdigheter selv om arbeidet som skal utføres, ikke krever akademiske ferdigheter - slik som tilfellet er for assistenter, helsefagarbeidere, renholdsarbeidere eller buss- og taxisjåfører. Ifølge diskrimineringsloven skal særskilte språkkrav være relevante for de oppgavene den ansatte skal utføre. Trenger en taxisjåfør, norsk eller utenlandsk, å kunne skrive argumenterende tekster for å utføre jobben sin? Og er det ikke viktigst at barnehageassistenter har et godt muntlig hverdagsspråk så de kan kommunisere greit med barn, foreldre og kolleger? Da holder B1 muntlig.

Uheldige konsekvenser

Å stille B2-krav for ansettelse kan være i strid med diskrimineringsloven. Vel så alvorlig - det kan få svært negative konsekvenser. Det er bred politisk enighet om at det er viktig å legge til rette for at innvandrere kommer inn på arbeidsmarkedet. En jobb er den viktigste faktoren for vellykket integrering, i tillegg til at det utjevner forskjeller i samfunnet og reduserer fattigdom generelt og barnefattigdom spesielt. Innvandrere er overrepresentert i yrker mange nordmenn ikke vil ha. Det spørs hvordan for eksempel barnehager, sykehjem og transportnæring skal bemannes dersom man stiller et krav om akademiske norskferdigheter. Her risikerer man altså å skyve innvandrere over fra arbeidsliv til arbeidsledighet og samtidig miste helt nødvendig arbeidskraft i mange viktige yrker.Trenger en taxisjåfør, norsk eller utenlandsk, å kunne skrive argumenterende tekster på pre-akademisk nivå for å kunne utføre jobben sin, spør artikkelforfatteren.

Forfatter: Cecilie Hamnes Carlsen, Kompetanse Norge

© Aftenposten, debatt 29. mars 2017

Kompetanseheving sikrer fremtiden

Ansatte hos teknologikjempen IBM får månedlig kompetansepåfyll for å henge med på utviklingen. Hva gjør virksomheten din for å møte fremtidens behov?

Gullklokka har i årevis vært et hederstegn i arbeidslivet - et symbol for lang og tro tjeneste i samme virksomhet. Nå endrer arbeidslivet seg raskere enn noen gang.Den gjennomsnittlige levetiden for børsselskaper kan komme til å bli 5-10 år i løpet av få år. Det vi allerede kan er viktig, men vi kan neppe lene oss på det til vi blir pensjonister.

Nylig ble Lerchendalkonferansen arrangert i Trondheim. Årets tema Digital endringskraft handlet om digitaliseringens påvirkning på samfunns- og arbeidsliv. Og hvordan digitalisering påvirker framtidas kompetansebehov var en av de sentrale diskusjonene.

Har sett lyset

At vi alle må innstille oss på å lære hele livet, ble aller tydeligst frontet av teknologigigantene under Lerchendalkonferansen. Arne Norheim, administrerende direktør i IBM Norge, fortalte at han selv i fjor hadde rundt 200 timer kompetansepåfyll - og at alle i IBM har månedlige krav om å delta i opplæring.

Kodak og Nokia var selskaper som hadde alt, men som mistet betydning fordi de ikke fulgte med i timen.

At teknologiselskapene har sett lyset og tar konsekvensene av endringene, er helt naturlig. De lever av og i de digitale endringene, og kjenner på kroppen at det er game over om de ikke henger med.

Men andre bransjer gjør også klokt i å se viktigheten av sine ansattes læring.

Mye å vinne

Under halvparten av de sysselsatte i Norge oppgir å ha deltatt i ikke-formell opplæring, som er definert ved at den ikke er en del av en formell, offentlig godkjent utdanning. Det viser den årlige undersøkelsen Lærevilkårsmonitoren, som Statistisk sentralbyrå utfører på oppdrag fra Kompetanse Norge.

Dugnad' er et godt norsk ord, og er sannsynligvis løsningen denne gangen også

Gjennom å satse på kompetanseutvikling kan bedriften påvirke hvilke ferdigheter de ansatte tilegner seg. Det kan gi bedret produktivitet i dag, og ruste virksomheten for morgendagen. Tilbake får man vist sine ansatte at de er en verdifull ressurs, som det investeres i for at den ikke skal bli utdatert.

Hvem skal ta ansvaret?

Jobber vil forsvinne, nye jobber vil oppstå. Mange vil oppleve at arbeidet de utdannet seg til blir endret.

Det er en historisk stor enighet i Norge om å satse på kompetansen som gir Norge et konkurransedyktig næringsliv, en effektiv og god offentlig sektor, og som gjør at færrest mulig står utenfor arbeidslivet. Nasjonal kompetansepolitisk strategi ble signert av statsministeren, kunnskapsministeren og partene i arbeidslivet 3. februar.

Strategien skal bidra til at den enkelte og samfunnet får kompetansen som gjør Norge konkurransedyktig.

Dugnad er et godt norsk ord, og er sannsynligvis løsningen denne gangen også.

Men hvem har det endelige ansvaret?

Må arbeidstakerne selv finne seg i å bruke noe av fritiden sin på å lære seg nye ting og holde seg oppdatert? Er det bedriftene som skal stå for og ta kostnadene for opplæring og utdanning for sine ansatte? Eller bør staten bidra med finansiering og alternative utdanningsløp?

Vi tror noe av det viktigste fremover blir å finne løsninger og finansieringsordninger for livslang læring tilpasset næringslivets behov og voksnes livssituasjon, enten de er i eller utenfor arbeidslivet.

Forfatter: Xeni Dimakos, avdelingsleder Kompetanse Norge

© Dagens Perspektiv, 7. mars 2017

Skal heve kvaliteten i karriereveiledningen

Et nasjonalt rammeverk for kvalitet i karriereveiledningstjenestene vil bidra til at tjenestene får felles mål, blir mer profesjonelle og henger bedre sammen i et livslangt perspektiv - i skolen og i tilbudet til voksne.

Kristina Jullum Hagen, NHO-direktør for arbeidsliv og kompetanse, sier i Dagsavisen 27. februar at NHO ønsker en nasjonal plan for å sikre at alle får samme kvalitet på karriereveiledningen, enten den foregår i skolen, i Nav eller hos andre aktører. Kompetanse Norge fikk nylig i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å lede utviklingen av et rammeverk som adresserer dette.

I begynnelsen av april skal vi møte NHO, Elevorganisasjonen og en rekke andre aktører på karriereveiledningsfeltet for å starte samtalene om hvordan dette skal utformes. Til møtet har vi invitert den britiske professoren Deirdre Hughes fra Universitetet i Warwick, som er ekspert på kvalitetsarbeid innen karriereveiledning.

Vi mener at et nasjonalt rammeverk for kvalitet i karriereveiledningstjenestene vil bidra til at tjenestene får felles mål, blir mer profesjonelle og henger bedre sammen i et livslangt perspektiv – i skolen og i tilbudet til voksne. Dette er også anbefalingen i NOU 2016:7 Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn. Den anbefaler at et kvalitetsrammeverk bør inkludere kvalitetsindikatorer, evalueringssystem, kompetansestandarder og etiske retningslinjer.

Australia, Skottland og Sveits har allerede utviklet slike kvalitetsrammeverk, og to europeiske karriereveiledningsnettverk som Norge har deltatt i (ELGPN og NICE) har arbeidet med henholdsvis kvalitetskriterier og kompetansestandarder for veiledere. Erfaringene derfra vil være et viktig grunnlag for utviklingen av den norske kvalitetsplanen. Intensjonen er at den i størst mulig grad skal utformes som et sektorovergripende rammeverk.

Kompetanse Norge jobber for å utvikle og koordinere karriereveiledningsfeltet i Norge. Vi er opptatt av at voksne må få bedre tilgang til veiledning gjennom offentlige karrieresentre, at det bør satses på et nasjonalt og kvalitetssikret nettbasert tilbud og at kvaliteten på den veiledningen som tilbys, styrkes. Vi ser frem til et nært og godt samarbeid med NHO m.fl. for å på plass et nasjonalt rammeverk for kvalitet i karriereveiledningen.

Forfatter: Catincha Fritzvold Hatlem, avdelingsleder Kompetanse Norge

© Nye Meninger, Dagsavisen, 3. mars 2017

Lærer av ansatte på speed-date

Kompetanse Norgesjef Gina Lund mener både ledere og ansatte må slutte å tro at man blir ferdig utdannet som ung.

– Du er sjef for Kompetanse Norge, som skal bidra til økt deltagelse i arbeidslivet. Det høres ut som en sammensatt problemstilling, så hvordan lykkes man med det?

– Vi står overfor voldsomme omstillinger i arbeidslivet, og vår oppgave er blant annet å bistå slik at virksomheter blir best mulig rustet for fremtiden. Da er nøkkelen kompetanse. Ledere trenger et våkent blikk på utviklingen i markedet, og må sørge for at virksomheten fortløpende har den kompetansen som matcher utviklingsbildet. Derfor bør ledere være like opptatt av å lage en kompetanseplan som en forretningsplan, og de må legge til rette for videreutdannelse og kompetanseheving for sine ansatte og for seg selv.

– Betyr det at det tradisjonell utdannelse blir mindre viktig fremover?

– Både ja og nei. For utdannelsen er viktigere enn noen gang, og avgjørende i fremtiden. Men vi må bort fra den generelle oppfatningen om at man blir ferdig utdannet som ung. Skal vi møte de omstillingene som landet står i, er den beste tilnærming livslang læring. Det må hele arbeidslivet i Norge innstille seg på.

– Hvordan legger du til rette for kompetanseheving for dine ansatte?

– Vi kartla nettopp våre kompetansebehov for å planlegge hvordan alle medarbeiderne skal få videreutviklet sin kompetanse. Arbeidstagere har selv ansvar for eget arbeidsliv og læring, men det er viktig at ledelsen legger til rette for det. Man kan trekke paralleller til håndballbanen hvor det er den som skyter mye som blir god til å treffe mål. Det blir det samme på jobben. Alle må stå på og øve mye for å bli bedre, men de trenger en leder som slipper dem ut på banen og viser hvor målet står.

– Hva gjør du for selv å bli en bedre leder?

– Da jeg var ny i jobben inviterte jeg på speed-date. Jeg stilte to spørsmål på intranettet som gikk på hva jeg burde vite om bedriften og hva de ansatte ville prioritert om de var meg. Så inviterte jeg til fem minutters speed-date og fikk mange innspill. Det var så nyttig læring for meg at jeg skal gjenta øvelsen i år.

– Du har bakgrunn som Ap-politiker og har jobbet i tre departementer. Hvordan har tiden i politikken formet deg som leder?

– Det er nyttig for meg å vite en del om hva politiske prosesser krever og hva som er vanskelig i offentlig forvaltning, men jeg har samtidig erfaring fra både private bedrifter og det humanitære. Disse har alle vidt forskjellige kulturer, og mitt lederskap er nok basert på summen av erfaringene jeg har fra hele spekteret. At man evner å se ting fra mange sider, har helt klart hjulpet meg som leder.

– Når du slukker lyset på kontoret, hva gjør kompetansesjefen da?

– Om sommeren drar jeg hjem til Tvedestrand og ut i båten, og om vinteren planlegger jeg sommerens båtturer. Ha-ha, det høres søkt ut, men det er typisk båteiere. Men jeg leser en del også. Jeg håpet du ikke skulle spørre hva jeg leser, for det er alt fra stortingsmeldinger til kjente klassikere. Og så er planen å lese «To søstre» av Åsne Seierstad.

«Ledere bør være like opptatt av å lage en kompetanseplan som en forretningsplan.»
Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge"

Sjefens cv
Navn: Gina Lund Stilling: Direktør for Kompetanse Norge (tidligere Vox)
Født: 1962 Familie: Tre voksne barn og mann
Utdannelse: Jurist Lederkarriere: Tidligere statssekretær, lederroller i Flyktninghjelpen, i Adcore og i flere departementer.

– Vi må bort fra den generelle oppfatningen om at man blir ferdig utdannet som ung, sier Gina Lund, leder for Kompetanse Norge.

Forfatter: Kari Byklum Kristiansand
© Dagens Næringsliv, 13. februar 2017 (DN+) 

Se høringssvar Kompetanse Norge (tidligere Vox) har gitt i saker som angår kompetansepolitikken.

Innspill til revisjon av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (pdf) 15.09.2017

Forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner (pdf) 15.09.2017

Integrasjon og tillit - Langsiktige konsekvenser av høy innvandring, NOU 2017:2 (pdf) 23.06.2017

Endringar i barnehageloven (krav om norskspråkleg kompetanse) (pdf) 12.06.2017

Forslag til forskriftsendringer - Bruk av læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring (pdf) 02.06.2017

Forslag om endringar i forskrift om opptak til høgre utdanning (pdf) 30.05.2017

Forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte gjeldende Generell del og Prinsipper for opplæringen (pdf) 24.05.2017

Fagbrev på jobb (pdf) 18.05.2017

Offentlig ettersyn av planprogram for Regional plan for verdiskaping, Regional plan for kompetanse og Regional plan for samferdsel (pdf) 16.06.2017

Krav om utdanning og norskferdigheter til ansatte i barnehage, skole og aktivitetsskole (pdf) 31.03.2017

Forslag om endringer i forskriftsbestemmelser om avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (pdf) 03.03.17

Personer med begrenset tillatelse på grunn av tvil om identitet i målgruppen for karriereveiledning (pdf) 18.01.17

Endringer i opplæringsloven – Direkte overgang i retten til videregående opplæring og rett til videregående opplæring for de med slik opplæring fra hjemlandet (pdf) 09.01.17

Forslag nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogisk utdanning (pdf) 05.01.17

Oslo kommunes innsats knyttet til mottak av asylsøkere og integrering av nyankomne flyktninger (pdf) 01.11.16

Utkast til forskrift om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og om henvisning til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (pdf) 01.11.16

Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater (pdf) 31.10.16

Forslag til nye bestemmelser om rapportering av individdata til database for statistikk om høyere utdanning og fagskoleutdanning (pdf) 28.09.16

NOU 2016:1 Arbeidstidsutvalget. Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet (pdf) 14.06.16

Endring i introduksjonsloven, innføring av forsøkshjemmel (pdf) 19.04.2016

Kunnskapssektoren sett utenfra (pdf) 11.04.2016

Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger (pdf) 17.03.2016

Endringer i utlendingslovgivningen – innstramninger II 09.02.2016

Delrapport om karriereveiledning i en digital verden 04.02.2016

Utkast til overordnet offensiv statlig arbeidsgiverstrategi (pdf) 14.12.2015

Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg (pdf) 23.03.2015

Krav om prøve for å få statsborgerskap (pdf) 20.01.2015

Endring i NIR, fravær og permisjon (pdf) 17.03.2014