Kompetanse Norge mener

Kompetanse Norges visjon er livslang læring for et inkluderende arbeids- og samfunnsliv.

Blir holdt utenfor debatten

I debatten på Arendalsuka om at innvandrerkvinner ikke slipper til i arbeidslivet, deltar kun én innvandrerkvinne i et kritthvitt panel. Sumaya Jirde Ali reagerer sterkt.

Hun reagerer kraftig på debatten «Innvandrerkvinner: Kan ikke, vil ikke, får ikke jobbe», som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) arrangerer i samarbeid med Kompetanse Norge under Arendalsuka. I panelet som består av totalt fem kvinner og én mann, er det kun én som representerer minoritetskvinner. Dette har svakt reaksjoner på Facebook.

– Vi er mange som reagerer. Dette er svært uheldig. Både IMDi og Kompetanse Norge bør gå i seg selv. Her har de falt for de samme negative strukturene som de forsøker å belyse. Det skjer ofte at man foretrekker å prate på vegne av noen. Dette er ikke første gang vi ser et panel hvor den aktuelle gruppen som debatten skal dreie seg om slipper lite til, sier den prisbelønte spaltisten, samfunnsdebattanten og norsksomalieren, Sumaya Jirde Ali.

Hun får støtte fra Arbeiderpartiets Espen Barth Eide, som selv er kritisk til å delta i debatter som har en skjev representasjon.

– Det er et sterkt signal om hvem som er relevant i samfunnsdebatten. Spesielt når temaet handler om mangfold. Det ville jo vært pussig om man for eksempel skulle hatt en homodebatt med bare heterofile i panelet. Det er noe med «walk the talk», konstaterer Barth Eide, som mener det er både arrangørenes og deltakernes ansvar å si ifra om en skjev representasjon.

-----

- Naivt. Kommunikasjonssjef Espen Brynsrud i Kompetanse Norge mener det store engasjementet rundt debatten viser at den «har truffet noe viktig». Likevel tar han lite selvkritikk.- Da vi satte sammen panelet så vi etter representanter som kan gjøre noe med problemet som innvandrerkvinner har. Nemlig det offentlige, staten, arbeidsgiverne og innvandrerkvinner selv. Debatten handler ikke bare om innvandrerkvinners egen situasjon. For de vet vi ganske mye om. Målet her er jo at flere av dem skal komme i jobb og bli selvstendige. Det er en grunn til at vi tar denne debatten nå, sier Brynsrud.

Jirde Ali reagerer på dette.

- Det virker som om de tror at innvandrerkvinner ikke kan kartlegge ulike faktorer utenom de individuelle. De har ikke en «god» representasjon, understreker Jirde Ali.

Hele artikkelen (betalingsmur) © Vårt Land, 13.07.2018 (faksimile)

Flere må få papir på det de kan

Norsk arbeidsliv går glipp av verdifull og kompetent arbeidskraft fordi folk ikke får anerkjent kompetanse.

Til tross for høy politisk oppmerksomhet siden Kompetansereformen kom i 1998, er realkompetanse 20 år senere fortsatt lite anerkjent i skole- og utdanningssystemet og i arbeidslivet, viser en rapport fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).

Realkompetanse er all den kompetansen en person har, det vil si alle kunnskaper og ferdigheter som personen har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring eller fritidsaktiviteter.

– For mange mennesker kan det være helt avgjørende å få anerkjennelse for kompetanse de ikke har papirer på. Realkompetansevurderinger gir muligheter for å å kunne dokumentere at man kan noe. Kvalifikasjoner og kompetanse er etterspurt av arbeidslivet, og derfor er vurdering av realkompetanse så viktig. Vi må vite hva folk kan og det må kunne dokumenteres for at arbeidslivet skal kunne anvende kompetansen godt, sier direktør Gina Lund i Kompetanse Norge.

Kompetanse Norge er opptatt av at folk må ha en mulighet til å omsette lang yrkeserfaring eller annen udokumentert erfaring til noe som har verdi for utdanning eller jobb. Gjennom realkompetansevurdering får folk dokumentasjon på det de faktisk kan, men det hjelper ikke at ordningen finnes, når den blir for lite brukt og oppleves som lite tilgjengelig.

Vi vet for lite

Rapporten viser at statistikken rundt realkompetansevurdering er for dårlig. Det er også for liten kjennskap til ordningen med realkompetansevurdering på alle utdanningsnivåer og i arbeidslivet. Dermed blir det vanskelig å beregne hva manglende bruk av realkompetansevurdering koster samfunnet, men det er ingen tvil om at det dreier seg om store summer.

- Problemstillingen er høyaktuell både fordi vi er inne i periode der det kommer mange innvandrere med udokumentert kompetanse og erfaring som må få være med å bidra i arbeidslivet og fordi etterspørselen etter kompetanse mange steder er større enn tilbudet, sier Lund.

Særlig viktig i oppgangstider

Nye tall viser at arbeidsledigheten er på vei ned i Norge, og at mange bedrifter etterspør mer kompetanse enn de klarer å skaffe.

– Nå er tiden for å åpne opp for personer som står utenfor arbeidslivet. Bedre og mer bruk av realkompetansevurdering kan sikre at flere som har vilje og evne til å løse oppgaver i arbeidslivet, får brukt sine ressurser og at arbeidslivets kompetansebehov dekkes bedre, sier Lund.

Pressemelding/NTB info, 21. juni 2018

Norskprøve-avlysning kan gi flere på NAV

Flere på NAV. Det kan være konsekvensen av at norskprøvene for voksne innvandrere i Oslo ble utsatt, sier kunnskapsbyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen i Utrop.

Thorkildsen frykter at flere havner på NAV etter at norskprøvene for voksne innvandrere ble utsatt. Prøvene skulle vært gjennomført i mai, men er utsatt på ubestemt tid på grunn tekniske problemer.

– Konsekvensen av et elendig system er at folk ikke kommer seg i jobb, og må leve av stønader fra NAV på ubestemt tid. De aller færreste ønsker å leve av stønader. De vil i jobb, så raskt som mulig. Er ikke regjeringen interessert i at flest mulig innvandrere som har lovlig opphold i Norge skal komme raskt ut i jobb? Hvis svaret er ja, må regjeringens førsteprioritet være å gjøre noe med norskprøvene. Byrådet i Oslo kan ikke lenger leve med at folk får livene sine satt på vent, fordi regjeringen ikke klarer å få på plass et digitalt prøvesystem, sier Thorkildsen.

.......

Sikkerheten førsteprioritet

Kompetanse Norge-direktør Gina Lund sier på sin side til kompetansenorge.no at sikkerhet for prøven er førsteprioritet.

– Vi har undersøkt nærmere om serverne er utsatt for ekstern påvirkning.

– Vi er klar over utfordringene dette medfører, og beklager sterkt. Samtidig er norskprøven viktig, fordi den er inngangsvilkår for både oppholdstillatelser og statsborgerskap i Norge. Enovate AS er teknisk leverandør av prøvetjenestene. Vi jobber nå på spreng sammen med Enovate for å få løse problemene, slik at norskprøven kan gjennomføres feilfritt og sikkert, sier Gina Lund.

© Utrop (faksimile), 21. juni 2018.

Leder i Bergens Tidende: Digital kollaps

De digitale norskprøvene lider av store, tekniske mangler. Det er respektløst overfor dem som jobber hardt for å bli integrert. 

I vår skal 14.000 voksne inn­vandrere ta en digital norskprøve. Prøveavviklingen har vært så preget av tekniske problemer at ansvarlig direktorat, Kompetanse Norge, til slutt måtte stanse den i slutten av mai. Uken etter gikk det galt igjen.

Dette kan ikke direktoratet ta lett på. Norskprøven er avgjørende for folks videre muligheter i det norske samfunnet, og avbrudd og rot er respektløst og uakseptabelt.

Nygård skole i Bergen har avviklet norskprøve for 420 kandidater i vår. 90 av dem fikk prøven sin ødelagt på grunn av tekniske problemer, og må nå ta den om igjen.

«Hadde dette rammet norske BI-studenter, ville det vært ramaskrik. Men dette er brukere som ikke klager», sier Dag Bjørnestad, avdelings­leder ved skolen, til BT.

Det er et tankevekkende og viktig poeng. At de som rammes har begrensede ressurser til å klage og stå på kravene, kan ikke være noen hvilepute for direktoratet.

De fleste kan vel forestille seg hvor frustrerende det er å skrive en hel side på et fremmedspråk, for så å miste alt og måtte begynne på nytt. Men dette handler om mer enn berettiget irritasjon.

Mange betaler for å ta prøvene. De tar seg fri for å gjennomføre. Både oppholdstillatelse, statsborgerskap, jobb og studier står på spill. Tekniske problemer bidrar til å forsterke stresset og nervøsiteten, noe som åpenbart kan gå ut over resultatene.

Det som gjør saken særlig alvorlig, er at vårens rot ikke er noen uheldig enkeltepisode.

«Det er fjerde året prøven arrangeres i sin nåværende form, og frem til nå har vi ikke opplevd én feilfri teknisk gjennomføring», skriver rektorene ved Voksenopplæringen i åtte byer. I forrige uke samlet de seg om et varselbrev til direktoratet.

Rektorene krever tilbud om ny prøve til dem som ble rammet av de verste kaostilstandene i mai. Det skulle bare mangle.

Kompetanse Norge beklager saken, og lover en omfattende gjennomgang av systemet. I mellomtiden er målet at alle skal få sensur som planlagt, slik at de som søker utdanning rekker fristene. Sensorene har dessuten fått beskjed om å ta hensyn til forholdene prøvene ble levert under.

Det er prisverdig. Men etter fire år med prøvetaking, er det oppsikts­vekkende svakt at systemet fortsatt lider av så store tekniske feil. Av respekt for folk som gjør sitt yttereste for å lære norsk, bli integrert og komme i jobb, må direktoratet sørge for et bedre møte med det norske integreringsbyråkratiet.

© Bergens Tidende (faksimile), 12.06.2018

Lærerne avgjør ikke statsborgerskap

Veien fram til permanent opphold og statsborgerskap er brolagt med et ganske komplisert regelverk. Det er derfor desto viktigere at reglene ikke gjengis feilaktig

Vi i Kompetanse Norge har forståelse for at lærerne opplever at de er i en uheldig situasjon. Hovedbudskapet i artikkelen på utdanningsnytt.no 20. februar er likevel feil.

I artikkelen om lærernes rolle rundt norsk- og samfunnskunnskapsprøvene i settes fingeren på et viktig tema, men det er ikke lærerne i voksenopplæringen som avgjør hvem som får statsborgerskap.

Mange krav til statsborgerskap

De nye reglene krever at innvandrere må bestå prøver i norsk og samfunnskunnskap for å få statsborgerskap. Likevel er ikke lærerne avgjørende for kandidatenes videre skjebne i Norge, selv om de vurderer prøvene. Muligheten for å søke om norsk statsborgerskap står ikke på spill når kandidaten blir vurdert. Man kan prøve så mange ganger man vil, og de aller fleste må ha permanent oppholdstillatelse før de kan søke om statsborgerskap, Det vil altså i verste fall føre til at man må vente litt før man kan søke om statsborgerskap. Ingen blir kastet ut av landet eller fratas muligheten til å bli statsborger, bare fordi man ikke oppnår A2 eller ikke består statsborgerprøven.

Det er også mange andre krav utover prøvene som må oppfylles for å få innvilget statsborgerskap, bl.a. botid på 7 år i Norge i løpet av de siste 10 årene.

To prøver, samme pensum

For å vise samfunnskunnskapene sine har kandidatene to forskjellige prøver å velge mellom. Det er viktig å forstå forskjellene mellom dem, fordi de spiller ulike roller ved søknad om permanent opphold og statsborgerskap. Begge prøvene bygger på det samme pensum, som man finner på www.samfunnskunnskap.no.

Den ene er den avsluttende prøven i samfunnskunnskap som tas i tilknytning til 50 timers kurs i samfunnskunnskap, og som man kan ta på et språk som man behersker godt. Den er oversatt til 30 språk og det er mulig å få tilrettelagt for tolk i språk den ikke er oversatt til. Det er også mulig å få spørsmålene med svaralternativer opplest hvis man ikke har gode nok leseferdigheter. Dersom kandidaten består denne prøven på et språk annet enn norsk, vil man oppfylle kravet til kunnskap om samfunnet som stilles ved søknad om permanent opphold. Består man denne prøven på norsk (bokmål eller nynorsk), kan prøveresultatet brukes til å oppfylle kravene til både permanent opphold og statsborgerskap.

Den andre prøven er statsborgerprøven, som bare finnes på norsk (bokmål og nynorsk), hvor spørsmålene er formulert på et språknivå (A2) som er i tråd med øvrige krav til statsborgerskap. Kandidaten kan få høre spørsmålene opplest ved hjelp av lydfil hvis det er behov for det. Denne prøven kan kun brukes til å søke statsborgerskap.

Begge samfunnskunnskapsprøvene er gjenstand for automatisk sensur og lærerne har ikke påvirkning på utfallet.

Veien fram til permanent opphold og statsborgerskap er brolagt med et ganske komplisert regelverk. Det er derfor desto viktigere at reglene ikke gjengis feilaktig.

Brikt Julian Utstrand Sagbakken er seksjonsleder i Kompetanse Norge

Utdanningsnytt, 5. april 2018 (faksimile)

Et kvalitetsrammeverk for hele landet

– Jeg tror det vil ta litt tid å få fram at karriereveiledning er veldig viktig for alle aldersgrupper, sier Gina Lund (56), direktør i Kompetanse Norge. Gina Lund i Tromsø under åpningen av det nye kraftsenteret for karriereutvikling.

Kompetanse Norge, som utvikler og koordinerer karriereveiledningsfeltet i Norge, åpnet sitt nye regionskontor i Tromsø i januar. Etableringen av et «Nasjonalt kraftsentrum for karriereveiledning» er i tråd med regjeringens distriktspolitikk og skjer i tett samarbeid med det nye Utdanningsdirektoratet og utdanning.no, som allerede ligger i Tromsø. Regionskontoret skal blant annet utvikle et digitalt tilbud om karriereveiledning.

- Vi må utdanne oss hele livet, sa Jan Tore Sanner

- Hva er grunnen til at kontoret legges til Tromsø?

- Dette skjer som en del av regjeringens distriktspolitikk og i samarbeid med partene i arbeidslivet, som ønsket å være representert på nasjonalt nivå på et møte her i forbindelse med åpningen. 2018 bruker vi som et oppbyggingsår. Vi har allerede Karriere Troms som driver med karriereveiledning. Vi skal ikke drive med direkte karriereveiledning fra Tromsø-. Karriereveiledning eksisterer ikke i et vakuum - det er et av mange kompetansepolitiske tiltak som spiller sammen. I Tromsø har vi ansatte med bred kompetanse, som skal jobbe med karriereveiledning, integrering og norskopplæring, analysefag og samarbeidet med partene i arbeidslivet. Og vi ser det som en fordel at dette arbeidet skal drives fra toppen av Norge.

- Hva er egentlig karriere og karriereveiledning?

- Karriere er noe vi må jobbe med hele livet fra skolen, gjennom studiene, på veien over til arbeidslivet og i hele vårt yrkesaktive liv. Flere skal fortsette lenger i arbeidslivet i årene som kommer. Mange må bytte jobb flere ganger. Skiftene vil skje hyppigere og hyppigere. Det å ha tilgang på gratis karriereveiledning kan gjøre dette enklere for mange.

- Karriereveiledning skjer gjerne i form av én til én samtaler eller gruppesamtaler i kombinasjon med informasjon om utdannings- og arbeidsmarkedet. Karriereveilederen skal bidra til refleksjon hos den enkelte om ferdigheter, kompetanser, ønsker og muligheter. Karriereveiledning kan også innebære kurs og andre aktiviteter som for eksempel utprøving på en arbeidsplass. Karriereveiledning kan foregå ved at man møtes fysisk eller kommuniserer via internett. Karriereveiledning skjer i alle deler av utdanningssystemet, på fylkesvise karrieresentre og hos Nav. De fylkesvise karrieresentrene tilbyr gratis karriereveiledning og bistand til jobbsøking til alle over 19 år. Kompetanse Norges oppgave er å koordinere, utvikle og styrke kvalitetene i alle disse tilbudene.

- Nasjonalt kraftsentrum for karriereveiledning skal blant annet utvikle et digitalt tilbud, som skal kunne være tilgjengelig for alle. Hva skiller digital karriereveiledning fra vanlig karriereveiledning?

- Innholdet i karriereveiledningen vil være den samme, men på en ny plattform. Unge og gamle i alle deler av landet skal kunne chatte - eller kommunisere - med en karriereveileder på nettet. Det betyr at enda flere i Norge vil få tilgang til god og gratis karriereveiledning. Det vil også senke terskelen for å oppsøke en karriereveileder når du kan gjøre dette fra pc-en hjemmefra. En nasjonal digital karriereveiledningstjeneste vil supplere de fysiske karriereveiledningstjenestene på en slik måte at flere som trenger det, får tilgang til karriereveiledning når - og i det formatet - de har behov for det. Vi starter et forprosjekt nå sammen med Utdanningsdirektoratet for å finne ut hvordan vi skal bygge opp en digital karriereveiledningstjeneste for hele landet. Kompetanse Norge har fått 25 millioner kroner til dette arbeidet.

– Kun 7 prosent av aldersgruppen 50+ etterspør karriereveiledning i dag. Er tilbudet for dårlig eller for lite kjent, eller er det de eldste arbeidstakerne som ikke benytter tilbudet?

– Det kan være flere årsaker, men vi har nok tenkt tradisjonelt i Norge. Først går du i barnehagen, så på skolen og så tar du utdanning. Deretter får du en jobb og der blir du. Det er det som er totalt endret. Fra nå blir det veksling mellom at du er i jobb og at du er i utdanning. At det er tyngre for dem over 50 enn for dem som er 19-20 år nå, er mulig å forklare. Så jeg tror det vil ta litt tid å få fram at karriereveiledning er veldig viktig for alle aldersgrupper, ikke minst for dem over 50 år.

– Hva slags nytte vil de eldste kunne ha av karriereveiledning?

– Vi lever lenger og må forsørge oss lenger. Da er det viktig å forstå mulighetene. Karrieresentrene kan være en god sparringspartner. Tjenesten er gratis for alle. Det er viktig at vi får en sammenhengende struktur på karrieretjenestene, livslang læring, noe som fordrer at skolen må forstå arbeidslivet bedre enn i dag. Det må være en rød tråd i det å påplusse kompetansen sin og å kunne endre valg hele tiden.

© Senter for seniorpolitikk, 22. mars 2018, (faksimile)

Setter norsk på menyen

Cateringbedriften Matspecialen håper på færre misforståelser når en femtedel av staben nå skal på norskkurs.

I ettertid kan daglig leder Jan Nielsen le av historien. Det var kommet inn en bestilling på en marsipankake i anledning en barnedåp. Kaken var både velsmakende og vakkert pyntet, men påskriften skapte en viss munterhet: «Pyntes til barnedåp. Gutt» sto det på kaken.


- Vi har hatt flere sånne hendelser, vedgår Nielsen.
I bedriften hans jobber 45 ansatte fra 10 ulike nasjonaliteter. Noen snakker godt norsk, andre sliter mer med forståelsen. Når ni av de ansatte nå skal på kurs, håper han imidlertid på færre slike episoder framover.

Skreddersydd kurs

Cateringbedriften Matspecialen er en av 1039 virksomheter som i 2018 har fått penger gjennom Kompetansepluss-ordningen til opplæring på arbeidsplassen. Kompetansepluss er en tilskuddsordning der virksomheter kan søke om støtte til å arrangere kurs i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning og muntlig norsk.

Med hjelp fra Kompetansehuset Neo skal de ni ansatte i Matspecialen framover få øvet seg i muntlig norsk, lesing, skriving og regning en til to dager i uken. Kursingen skal skje i bedriftens egne lokaler, rett etter arbeidstid, og opplegget er skreddersydd så det skal passe bedriftens behov. For eksempel skal de ansatte øve seg på å lese oppskrifter og bestillingslister, og de skal øve seg på telefonsamtaler de kan oppleve i hverdagen.

Farlige misforståelser

- Det er egentlig ikke vårt ansvar, men det hender jeg må svare på telefonen når kundene ringer eller når det kommer noen for å hente mat. Særlig dialekter kan av og til være vanskelig å forstå, forteller Mariana Arhiroae. Hun er opprinnelig fra Romania, jobber på koldtkjøkkenet og er blant dem som har meldt seg på kurs.

Mange ganger må hun spørre for å være sikker på at hun har forstått informasjonen riktig, forteller Arhiroae. Særlig er hun nøye med informasjon om allergier.

- Det kan jo faktisk være farlig hvis en misforstår slikt, påpeker hun.

Grunnleggende kunnskaper

- Vi snakker ofte om behovet for høyere utdanning. Samtidig vet vi at mange går ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner til LO-Aktuelt.
Dette er en gruppe som er sårbar i et arbeidsliv som preges av rask teknologisk utvikling og hyppig omstilling. Det samme gjelder mange innvandrere som mangler formell utdanning og har for svake norskkunnskaper.

Som en erkjennelse av det har det vært en kraftig opptrapping i satsingen på grunnleggende ferdigheter siden begynnelsen av 2000-tallet, påpeker kunnskapsministeren. Både regjeringen og partene i arbeidslivet ønsker at flere skal ta i bruk Kompetanseplussordningen på arbeidsplassen. I år var det et rekordhøyt antall søkere, og 290 av dem har fått midler til norskopplæring rettet mot innvandrere.

Bedre arbeidsmiljø

Hos Matspecialen var det en av de ansatte som foreslo at bedriften skulle arrangere kurs, forteller personalansvarlig Rigmor Nielsen. Det syntes hun og ektemannen Jan Nielsen var en strålende idé. Ikke minst for at de ansatte som ikke har norsk som morsmål, skal føle større trygghet i jobben.
- Det er ikke alle som sier fra hvis de ikke forstår. Det har kanskje med stolthet å gjøre, sier Rigmor Nielsen.

For henne var det en aha-opplevelse da hun en dag ba en av de ansatte lese en plakat som hang på veggen: «Husk posten hver dag» sto det.
- Hun leste teksten helt fint, men da jeg spurte henne hva det betød, så viste det seg at hun slett ikke forsto.

Daglig leder Jan Nielsen er dessuten overbevist om at bedre norskkunnskaper også vil skape et bedre arbeidsmiljø for de ansatte. Manglende forståelse og dårlig kommunikasjon kan lett føre til misforståelser og misforståelser kan føre til konflikter, påpeker han.

-----

Kompetansepluss
♦ Kompetansepluss er en statlig tilskuddsordning som skal bidra til at flere voksne får opplæring i grunnleggende ferdigheter.

♦ En kan søke om støtte til opplæring i lesing, skriving, regning, muntlig norsk og grunnleggende ikt.

♦ Det er Kompetanse Norge som tildeler midler.

Tips til tillitsvalgte
Her er noen argumenter du kan bruke for å få ledelsen med på å arrangere kurs:

Færre feil: Gode leseferdigheter gjør det enklere å forstå plukklister, ordresedler, pasientinformasjon, beskjeder og arbeidsforklaringer.

Mindre svinn: Regneferdigheter er nødvendig for å beregne bruk av råvarer, kalkulere materialbehov og få kassen til å stemme.

Mer effektiv arbeidstid: Å lese og skrive langsomt sløser unødvendig arbeidstid.

Bedre kvalitetssikring: Korrekt skriftlig rapportering fra de ansatte gir ledelsen bedre grunnlag for beslutninger.

Flere faglærte: Anbudsrunder krever ofte dokumentert kompetanse. Opplæring i grunnleggende ferdigheter kan være første steg på veien mot fagbrev.

Kilde: Kompetanse Norge

© LO-Aktuelt, 17. mars 2018, (faksimile)

Tøft å bli norsk - Nesten halvparten av de som tok statsborgerprøve strøk

I Sarpsborg strøk 47 prosent av de som avla statsborgerprøve i fjor. Det er den høyest strykprosent i Østfold.

I fjor var det første året at de som ønsket å bli norske statsborgere måtte bestå en statsborgerprøve.

-----

63 prosent besto

Av dem som tok prøven i Østfold, besto 63 prosent. I Sarpsborg var tallet enda lavere. Der var det kun 53 prosent av dem som tok prøven som besto.
Sammenlignet med andre kommuner i fylket, er Sarpsborg klart på topp i antall som stryker. mens hele 47 prosent strøk i Sarpsborg, strøk kun 29 prosent i Fredrikstad.

I hele landet ble det avlagt 6016 statsborgerprøver i 2017. Totalt 71 prosent av prøvene ble bestått.

- Uten tidligere resultater å sammenligne med er det vanskelig å si om et landsgjennomsnitt på 71 prosent bestått er et godt resultat, sier Gina Lund som er Kompetanse Norge-direktør.

Må kunne norsk

Kompetanse Norge har laget Statsborgerprøven på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

- Vi føler oss godt integrert i Sarpsborg For å bli norsk statsborger må utlendinger oppfylle ulike krav. Fra 1. januar 2017 endret Stortinget statsborgerloven slik at det ble krav om bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk for å søke statsborgerskap.

---------------

© Sarpsborg Arbeiderblad, 8. feburar 2018 (faksimile)

De seks første ansatte er på plass i Tromsø og de søker flere – i dag ble det nye kraftsenteret åpnet

Allerede er seks ansatte på plass på Kompetanse Norges nye regionkontor i Tromsø. Nå søker de etter flere.

Tirsdag ettermiddag klippet kunnskap- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) snoren på Kompetanse Norges nye regionkontor i Nordlys-bygget i Tromsø sentrum.

Innen utgangen av 2018 skal kontoret telle ti ansatte. Allerede er seks på plass og tirsdag ble ytterligere tre stillinger lyst ut. Herfra skal arbeidet med å utvikle og styrke karriereveiledningstjenesten i Norge, ledes.

– De beste forutsetninger

– Det er flott at kraftsenteret blir her i Tromsø. Det er helt i tråd med regjeringens politikk om å bruke og utvikle forskjellige kompetansemiljøer, sier Sanner og viser til det statlige nettstedet Utdanning.no som allerede er lokalisert til Tromsø.

– Det betyr at vi har de beste forutsetningene for å etablere dette miljøet, fortsetter statsråden.

Kompetanse Norge er et direktorat underlagt Kunnskapsdepartementet. Oppdraget er å bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Gjennom tiltak som blant annet voksenopplæring og norskopplæring for innvandrere, men også karriereveiledning. Ikke minst digitalt, sier Kompetanse Norge-direktør Gina Lund.

– Det handler om mer enn valg av utdanning. 50-åringer kan sitte i en situasjon der de må gjøre omvalg. Da vil de trenge veiledning. Livslang læring er en av avgjørende faktorene for at vi skal ha konkurransedyktig humankapital, sier hun.

Bevilger 25 mill.

Regjeringen har bevilget 25 millioner kroner til arbeidet med å utvikle en digital veiledningstjenesten – et nasjonalt arbeid som altså skal ledes fra Tromsø.

– Det blir viktig i årene som kommer fordi mange mennesker vil oppleve at den kompetansen de hadde, ikke lenger er god nok for jobben de skal gjøre. Det har sammenheng med omstillingen i norsk økonomi. Noen arbeidsplasser eksisterer ikke mer, mens nye kommer. Digitalisering innebærer også at enkle arbeidsoppgaver automatiseres, sier Sanner.

– Vi ønsker å inkludere flere i arbeidslivet, også de som står utenfor – enten på grunn av for eksempel nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Vi ønsker også å integrere flere av de som kommer til i Norge, i arbeid. Det betyr at vi må lykkes med kunnskaps- og kompetansepolitikken. Karriereveiledning er et viktig ledd i dette, sier statsråden avslutningsvis.

Nordlys, 23.01.2018(faksimile)

Språket som åpner dører

Stadig flere arbeidsgivere stiller svært høye språkkrav ved ansettelse av utenlandske søkere. Norskkrav skal være en nøkkel til arbeidslivet, men brukt feilaktig kan den bli en flaskehals.

Oslo kommune har bestemt at alle skole- og barnehageassistenter skal ha fullført videregående opplæring, og ha norskferdigheter på et ganske høyt nivå. Rett etter nyttår tok Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim til orde for at alle kommuner innfører konkrete krav til språkferdigheter ved ansettelse i barnehage, helse, omsorg og skole.Det langt ifra noe urimelig krav at ansatte skal ha språkferdigheter som gjør dem i stand til å gjøre jobben sin. Men språkkravet må være tilpasset arbeidsoppgavene, og ikke så høye at det stenger døren til arbeidslivet.

Vi i Kompetanse Norge er bekymret for utviklingen: Vi har sett flere eksempler på usaklige språkkrav den siste tiden.

Å stille for høye krav for ansettelse kan være i strid med diskrimineringsloven. Vi må ikke kreve mer av innvandrere enn man ville ha krevd av en ny norskspråklig medarbeider. Arbeidsgivere bør gjennomføre en behovsanalyse og dermed finne ut hvilke språkferdigheter som er nødvendige i hver enkelt stilling.

Resultatet av feil bruk av språkkrav kan også være alvorlig for samfunnet. Med høye språkkrav risikerer vi å skyve innvandrere fra arbeidsliv til arbeidsledighet og samtidig miste helt nødvendig arbeidskraft i viktige yrker. Innvandrere er overrepresentert i yrker mange nordmenn ikke vil ha. Et krav om akademiske norskferdigheter for å jobbe i barnehager, sykehjem og andre omsorgsyrker kan gjøre det vanskeligere å skaffe folk til å ta jobbene.

Språknivåene følger den europeiske språknormen. Nivåskalaen som er utarbeidet av Europarådet inneholder seks nivåer. A er det laveste nivået, B er mellomnivået og C er det høyeste nivået. På nivå lavere nivåer (A1 og A2) er språkbruken gjerne knyttet til rutinepregede situasjoner og personlige, kjente emner. På nivå B1 har språkbrukeren gode nok ferdigheter til å klare seg i de fleste situasjoner, både i arbeid og sosiale sammenhenger. For svært mange yrker vil B1 være tilstrekkelig.

Nivå B2 beskriver språkferdigheter på et høyt nivå. Nivået omtales gjerne som pre-akademisk, og forskere understreker at langt fra alle er på dette nivået skriftlig på sitt eget morsmål. Det nye kravet for barnehageassistenter i Oslo ligger mellom B1 og B2. Dette er et høyt nivå. B2-nivået er det vanligste opptakskravet til høyere utdanning i Europa. I 2016 var det bare tre prosent, eller cirka 500 kandidater, som fikk B2 på alle de fire delprøvene. Det er særlig delprøven i skriftlig fremstilling som er utfordrende.

Sist høst ville Buskerud fylkeskommune kreve minst B2-nivå for drosjesjåførene i fylket. Etter innspill fra fagmiljøer og debatt i media, endret Buskerud kravet til B1 i alle fire ferdigheter. Man kan fortsatt spørre seg om B1 i skriftlig er et saklig krav til sjåfører.

Kompetanse Norge har blant annet ansvaret for å lage, kvalitetssikre og utvikle norskprøven. Prøven viser hvor godt en person snakker, forstår, leser og skriver norsk. Språkferdigheter handler ikke bare om hva som er grammatisk korrekt, men også hva som er passende og effektivt språk. Forståelse og forståelighet er sentralt.

Norskprøven måler de fire språkferdighetene i separate delprøver: lytteforståelse, leseforståelse, skriftlig framstilling og muntlig kommunikasjon.

Det er flere fordeler med separate delprøver i de ulike ferdighetene. Vi får bedre kontroll med hva vi måler. Dessuten kan arbeidsgivere stille ulike krav i ulike ferdigheter. Det blir mulig å stille krav om delprøve i skriftlig framstilling bare for folk i yrker der det er nødvendig. Kunnskapsdepartementet har eksempelvis vedtatt at det nasjonale minimumskravet til barnehageassistenter skulle være B1-nivå i lesing, lytting og muntlig, og A2 i skriving. Et annet eksempel på et fornuftig språkkrav, finner vi hos Tide Buss AS i Bergen. Tide stiller krav om B1 i muntlige språkferdigheter, men stiller ikke krav om skriftlige ferdigheter.

Stadig flere arbeidsgivere stiller krav om norsk når noen skal ansettes, og det er blitt formelle krav til permanent opphold og statsborgerskap for innvandrere. Justis- og beredskapsdepartementets krav til statsborgerskap er A2-nivå i muntlig norsk. For permanent opphold er muntligkravet laveste nivå (A1).

Kompetanse Norges mål er å bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, og at norskprøven skal åpne dører til arbeidsmarkedet. For flertallet av innvandrerne er målet med norskopplæringen å skaffe seg en jobb som gjør det mulig å klare seg selv. Det er bred politisk enighet om at det er viktig å legge til rette for at innvandrere kommer inn på arbeidsmarkedet. En jobb er den viktigste faktoren for vellykket integrering, i tillegg til at det utjevner forskjeller i samfunnet. Å stenge mange gode arbeidstakere ute fra arbeidsmarkedet er verken god integreringspolitikk eller smart samfunnsøkonomi.

Xeni Dimakos, Kompetanse Norge

© Klassekampen, kronikk,  22. januar 2018, (faksimile)

Mange vil ha opplæring på jobben

Det ble søkt om nesten 360 millioner kroner i støtte fra Kompetansepluss denne vinteren. Det er ny rekord for tilskuddsordningen, som deler ut penger til kurs i arbeidslivet og frivilligheten.

alt ble det sendt inn godt over 1200 søknader med ett eller flere ulike kurs. Også dette er ny rekord, heter det i en pressemelding fra Kompetanse Norge. Kompetansepluss gir støtte til kurs for dem som trenger å styrke sine grunnleggende ferdigheter, blant annet personer som er spesielt utsatt når roboter og annen teknologi stiller nye krav på arbeidsplassen.Et stort behov i arbeidslivet

Den internasjonale undersøkelsen PIAAC viste blant annet at 480 000 voksne i Norge har svake ferdigheter i regning.

– Stadig flere ser at læring på arbeidsplassen er avgjørende for å henge med i dagens arbeidsmarked, sier Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge, som forvalter støtteordningen.

Kompetansepluss skiller seg fra annen opplæring gjennom at kursene i grunnleggende ferdigheter er knyttet opp mot arbeidsoppgavene til den ansatte.

– Disse kursene er viktig for den daglige driften og styrker tilknytningen de ansatte har til arbeidslivet. Ikke minst blir de ansatte bedre i stand til å ta videre utdanning, slår Lund fast.

Stortinget bestemmer de endelige rammene for tilskuddsordningen, og svar på søknadene vil komme i annen halvdel av januar.

– Interessen for Kompetansepluss viser at dette er en ordning som er ønsket og at behovet for opplæring er stort, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

(Pressemelding fra Kompetanse Norge)

HMS-Magasinet, 30.11.2017(faksimile)

Et nytt vurderingssystem

Leif Einar «Lothepus» Lothe og hans kollegaer av erfarne småentreprenører står i fare for å bli avskiltet når nye utdanningskrav innføres til sommeren, leser vi i Klassekampen. Nye regler for sentralgodkjenning i anleggsbransjen skal på høring til nyttår. Dette aktualiserer debatten om anerkjennelse av praktisk erfaring. Dette gjelder store deler av arbeidslivet og for hver enkelt av oss.

Det er tull at kunnskapen vi har i dag blir verdiløs fordi nye krav blir satt eller at robotene tar over. All endring kan være skremmende. De fleste store teknologiskifter i historien har vist at teknologi skaper mange flere muligheter enn de som forsvinner.Men vi må ta vare på den kompetansen som allerede finnes. For å gjøre det, trenger vi et mer tilgjengelig realkompetansesystem, som lar folk få full uttelling for det de faktisk kan. Dette har vi ikke i dag.

Dersom du skal nå opp i konkurransen om jobbene framover, må du fylle på med ny kunnskap gjennom hele arbeidslivet. Utdanningsinstitusjoner og andre opplæringstilbydere lager opplæringstilbud som bedriftene og arbeidstakerne trenger.

For de aller fleste er likevel den uformelle læringen på jobben den viktigste: samsnakk og samarbeid med kollegaer, større og mindre utfordringer i arbeidsoppgavene og instruksjon fra ulike leverandører av teknologi og tjenester. Den formelle, ikke-formelle og uformelle kompetansen til en person utgjør til sammen personens realkompetanse.

Men vurderinger av ikke-formelle kurs mangler oftest en beskrivelse av hva deltakerne har lært seg gjennom kurset. Det er heller ikke tradisjon for å beskrive og dokumentere den uformelle læringen som de fleste får på jobben. Denne kunnskapen blir dermed nærmest verdiløs i Omstillings-Norge, selv om den er veldig nyttig både videre i arbeidslivet og i utdanningssystemet.

Realkompetansevurdering handler om å vurdere hele spekteret av ferdigheter og kunnskap du har fra arbeidsliv og frivillig sektor opp mot utdanningssystemets kompetansemål og veksle dem om til formell kompetanse. I Norge er det bred politisk enighet om at dette er et viktig verktøy for å ta hele Norge i bruk.

I Norge er retten til realkompetansevurdering nedfelt i lov, og kan gi grunnlag for både inntak til og fritak for deler av utdanning. Folk som ønsker realkompetansevurdering på grunnskole- og videregående nivå må gå til kommunen eller fylkeskommunen sin for å få vurdert sin kompetanse, uavhengig av om de ønsker videre opplæring. Det er i prinsippet ingen begrensninger på hvor stor del av opplæringen som kan godkjennes.

Det nasjonale systemet for realkompetansevurdering er ikke godt nok slik det er i dag:

Vi må for det første ha mer kunnskap. Hvor mange som blir realkompetansevurdert i Norge er uklart. Det finnes tall på realkompetansevurdering i grunnopplæringen, og hvor mange som får studieplass på grunnlag av realkompetansevurdering i fagskole- og høyere utdanning. Men vi vet ingenting om resultatene av dem. Kommuner og fylkeskommuner rapporterer antall vurderinger, men ikke hva som blir godkjent.

NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) gjennomfører i disse dager to forskningsprosjekter for å få mer kunnskap om bruk, hindringer og resultater realkompetansevurdering. Det er en start for å bedre både statikken og det nasjonale systemet.

Vi må også sørge for at flere får bruke ordningen. På høyere utdanningsnivå er det den enkelte høyskole eller universitet som har ansvar for ordningen, og studentene må være tatt opp på konkrete utdanninger for å få realkompetansevurdering. Det er også begrensninger på hvor stor del av studiet som kan godkjennes gjennom en realkompetansevurdering, i motsetning til for eksempel i Frankrike, der man har system og prosesser for å vurdere og godkjenne hele utdanninger og grader, helt opp på fullt ph.d.-nivå.

For å få til dette, må vi etablere en uavhengig vurderingsinstans. Det blir lett for mange kokker med dagens ordning.

Med krisen i oljenæringen i 2015–16 ble mange fagarbeidere arbeidsledige og måtte omstille seg. Mange har opparbeidet realkompetanse både på videregående nivå og fag- og høyskolenivå. Men siden det norske systemet på universitets- og høyskolenivå mangler en uavhengig instans, er det ikke mulig for dem å bli realkompetansevurdert på fag- eller høyskolenivå uten at de først er tatt opp som studenter.

Både statistikk og tilgang til ordningen må forbedres. Dette vil bidra til å synliggjøre kunnskaper og evner hos alle, også hos utsatte grupper av befolkningen, og bidra til inkludering i arbeidslivet.

God uttelling i realkompetansevurdering forutsetter god beskrivelse og dokumentasjon av ikke-formell og uformell læring, som i sin tur kan bidra til at hoder og hender raskere kommer på rett plass i arbeidslivet.

Det blir lett for mange kokker med dagens ordning.

Margrethe Marstrøm Svensrud, seksjonsleder i Kompetanse Norge

© Klassekampen, kronikk, 24.11.17, (faksimile)

Hun leder den nye storsatsingen i Tromsø. Nå vil folk fra hele landet ha jobb.

I juni ble det kjent at et nytt kraftsentrum for karriereveiledning skal legges til Tromsø. Regjeringen vil gjøre Tromsø til et nasjonalt kraftsentrum for karriereveiledning.

Til dette regionskontoret kommer ti stillinger.

Sentralt i dette arbeidet står Kompetanse Norge, som utvikler og koordinerer karriereveiledningsfeltet i Norge. Nå som de skal etablere kontor i Tromsø har direktør Gina Lund vært flere ganger i Tromsø den siste tiden for å knytte viktige kontakter.

Og hver gang hun er i byen, blir hun mer og mer overbevist om at det er helt rett å legge satsingen nettopp til Tromsø:

- Det er mange miljøer her man kan samarbeide med for å skape gode synergier. Senter for IKT i utdanning og utdanning.no er to åpenbare, men det er mange flere, sier Gina Lund.

Ser på samlokalisering

Regjeringen har bestemt at kraftsentrumet i Tromsø skal samlokaliseres med Utdanning.no, men man skal ikke se bort fra at det er naturlig å kople flere sammen under samme tak når den tid kommer

- Jeg har hatt flere interessante møter, så det er mange muligheter. Nå er utfordringen å finne rett lokale.Vi har derfor kontakt med byens meglermiljøer, forteller Lund.

Da nyheten om etableringen i Tromsø kom i juni, forteller hun at stemningen på hovedkontoret var noe avmålt. Noen fryktet at jobbene deres skulle flyttes fra Oslo til Tromsø - og det ble en del usikkerhet.

- Men nå har det snudd helt, og vi har hatt gode prosesser hele veien. Man kan ikke tvinge folk til å flytte, men det trenger vi heller ikke, sier hun.

For flere fra hovedkontoret har allerede bestemt seg for å flytte nordover.

Andre vil prøve seg litt mer forsiktig fram. Men det er langtfra et problem å finne folk.

Gina Lund forteller at hun hun har fått flere henvendelser fra andre steder i landet hvor folk som jobber med karriereveiledning melder at de er mer enn interessert i å være en del av nysatsingen som skal skje i Tromsø.

- Og etter at vi fortalte om hva vi skal gjøre her i Tromsø har jeg fått så mange hyggelig e-poster fra folk i byen. Det handler om alt fra å fortelle hvilke muligheter som finnes, hva bedrifter kan tilby og være behjelpelig med, mulige samarbeidspartnere og annet. Responsen er rørende, og det viser både en interesse for utviklingen og høyt aktivitetsnivå i næringslivet i Tromsø, sier hun.

Men hva skal det nye kraftsentrumet inneholde?

Fra Tromsø skal de jobbe tett på hele landet og lage gode løsninger for å best mulige kunne både se hvilke typer kompetanse som må til for å sikre fortsatt vekst. Samtidig skal de jobbe opp mot politiske miljøer for å lage gode etter- og videreutdanningsmuligheter. For å få til dette trengs både kunnskap om politikk, analyse og ikke minst må man være tett på framtidig utvikling.

Det er dette det skal jobbes med i Tromsø, og arbeidet herfra vil man dra god nytte av landet rundt.

Annet perspektiv

- Og så er det viktig å kjenne de regionale forskjellene og å kunne se at det er andre behov på vestlandet, østlandet og i Nord-Norge. I den sammenhengen er det heller ingen ulempe at satsingen etableres i Tromsø. Det man ser avgjøres av hvor man ser, sier hun, og fortsetter:

- Man får et annet perspektiv på ting herfra, og Troms er et godt eksempel på hvor viktig det er å sikre rett kompetanse. Her sier mange bdrifter at de sliter med å skaffe kvalifisert arbeidskraft, fortelelr Gina.

Målet er at politikkutviklingen skal ligge i Tromsø, og det er en kritisk faktor:

- Vi er et av de landene som ikke er gode nok til å bruke kompetansen til folkene som bor her. Derfor er det så viktig å nå ut med informasjon om mulighetene for etter- og videreutdanninger. Blant annet er vi for dårlige til å utnytte kompetansen til innvandrere, som gjerne er høyt udannet, men som kanskje mangler en liten del for å være kvalifisert til samme jobb i Norge. Der har vi et stort potensiale, sier hun.

Kraftsentrumet i Tromsø skal bygges opp med kompetanse innen karriereveiledning, analyse og kompetansepolitikk. Her skal man blant annet jobbe med hvilken type kompetanse nasjonen vil trenge framover.

I tillegg har Regjeringen foreslått 25 millioner kroner til en ny digital storsatsing fra Tromsø som også koples på nysatsingen, så det blir mer enn nok aktivitet de neste årene.

Nord24, 5. november 2017(faksimile)

Kompetanse Norge etablerer karriereveiledningssenter i Tromsø (NRK Troms)

Arbeidsplasser blir automatiset og nye jobber oppstår er det mange flere enn tidligere som har behov for karriereveiledning. Derfor har regjeringen bestemt å at et nytt nasjonalt senter for karriereveiledning skal etableres i Tromsø.

Karriereveiledning blir viktigere og viktigere framover fordi vi er i omstilling i Norge. Hva skal vi gjøre for å lykkes med å bli et kraftsentrum? Det er noe av det direktør i Kompetanse Norge sier under intervjuet. Hør hele sendingen på NRK Troms radio.

20.10.2017, (faksimile)

Trenger hjelp for å bli lovlydige

Mange av de 4.000 innsatte i fengslene får ikke den hjelpen de trenger for å legge kriminaliteten bak seg og komme i jobb, ifølge ny undersøkelse.

Dette er ikke minst tilfellet for innsatte med korte dommer, utenlandske innsatte og innsatte på særavdelinger.

Det mener rådgivere og karriereveiledere i fengslene som omfattes av undersøkelsen. Den er gjennomført av Kompetanse Norge, som er underlagt Kunnskapsdepartementet.

Rådgiverne og karriereveilederne ønsker nå at innsatte i norske fengsler skal få et bedre og mer likeverdig tilbud, slik at det blir lettere både å skaffe seg relevant utdanning og en jobb som passer for hver enkelt.

– Stor gevinst

– Dersom én innsatt kommer seg ut av kriminaliteten og begynner å leve et produktivt liv, er gevinsten stor for oss alle både økonomisk og menneskelig, påpeker Lise Løndal.

Hun er lærer i videregående skole og karriereveileder ved Ullersmo fengsel.

– Hvordan er interessen blant innsatte for et lovlydig liv med vanlig jobb?

– Interessen er stor. Jeg får lapper hver eneste dag fra innsatte som ønsker en samtale, men dessverre er det ikke tid til å snakke med alle med en gang. Mange må vente litt for lenge. Det er min konstante dårlige samvittighet, svarer Løndal.

– Vet de som kontakter deg hva de vil bli?

– Det er ikke alle som vet hva de har lyst til. Noen har bare vage idéer, og kanskje har de prøvd seg på flere utdanningsløp tidligere, men har droppet ut. Jeg har lagt merke til at det er mange av de yngre innsatte som har droppet ut av videregående skole både én og to ganger.

– Har du eksempler på at innsatte likevel har lyktes med å legge grunnlaget for et nytt liv?

– Vi har hatt mange som har gått opp til fagprøve gjennom årene, for eksempel innen tømrerfaget, malerfaget og renholdsfaget. Vi hadde sågar en som var hos oss lenge nok til å ta flere fagbrev.

– Mange aktuelle yrker

– Vil arbeidsgiverne ha ansatte med hull i CV-en på grunn av ett eller flere fengselsopphold?

– Det er mye snakk om at det å ha hull i CV-en er ødeleggende for karrieremulighetene. I noen tilfeller gjør utdanningen i fengselet at det ikke blir noen hull i CV-en. Andre søker seg til yrker der det ikke legges så stor vekt på uavbrutt CV. Det er for eksempel mange som får jobb innen byggebransjen, i restaurantbransjen eller i andre yrkesfag med et fagbrev de har jobbet for i fengselet, forteller Løndal.

– Jeg tror at folk flest ville bli overrasket om de visste hvor mange de har rundt seg som har sittet inne. De aller fleste sitter stort sett inne bare én gang. Norge har en lav prosent som ender opp i fengsel igjen, tilføyer hun.

– Klar for høyskole

I en rapport om tilbakefall fra 2010, oppgis det at tilbakefallsprosenten i Norge er på 20 prosent. I de andre nordiske landene er andelen som begår ny kriminalitet etter et fengselsopphold, høyere, fra 24 prosent på Island til 31 prosent i Finland. I Danmark og Sverige oppgis den til henholdsvis 24 og 30 prosent.

– For en ukes tid siden snakket jeg med en tidligere innsatt for å sende ham kompetansebevis på beståtte fellesfag i studiespesialisering, forteller Løndal.

– Han var i barndommen plassert i spesialklasse. Med full uføretrygd i baklomma skulle en tro at han bare ville slå seg til ro med det, men etter tilpasset opplæring og støtte, skal han begynne på et høyskolestudium til høsten. Slike eksempler viser at det ikke må tillates at vi gir opp å satse på dem som tilsynelatende er tapt. Vi kan ikke gjøre ugjort de kriminelle handlingene de sitter inne for, men vi kan gjøre vårt beste for at de ikke skal gjentas.

Vil bedre tilbudet

På bakgrunn av undersøkelsen blant rådgiverne og karriereveilederne i fengslene, anbefaler Kompetanse Norge følgende:

1. Økt tilgang til karriereveiledning for flere grupper innsatte.

2. Mer tid til veiledning av innsatte.

3. Et tettere samarbeid mellom fengslene og de offentlige karrieresentrene, som finnes i alle landets fylker, og som tilbyr gratis karriereveiledning og bistand til jobbsøking til alle over 19 år.

4. Økt tilbud om kompetanseheving for tilsatte med veiledningsoppgaver i kriminalomsorgen.

5. Oppfølgende undersøkelser og forskning på karriereveiledningsfeltet.

– Profesjonell karriereveiledning kan, gjennom å belyse den enkeltes muligheter, være med på å bygge broen tilbake til samfunnet, sier Cathinca Fritzvold Hatlem.

Hun leder seksjon for karriereveiledning i Kompetanse Norge.

– Vi vil jobbe for et økt samarbeid med de offentlige karrieresenterne. Et styrket samarbeid vil være utbytterikt for begge miljøene, samt gagne de ansatte og samfunnet, fortsetter Fritzvold Hatlem.

Dagsavisen 11. juli 2017(faksimile)

Kompetanse for framtidas arbeidsmarked

Regjeringen etablerte i dag Kompetansebehovsutvalget, som skal bidra til bedre kunnskap om kompetansen Norge trenger.

Sekretariatet for det nye utvalget skal ligge hos Kompetanse Norge.

– Vi er glade for at dette utvalget etableres. For å sikre en bærekraftig velferdsstat er det avgjørende å satse riktig og nok på kompetanse for framtida. Da trenger vi mer kunnskap, sier Kompetanse Norge-direktør Gina Lund.

Godt samarbeid

Det gode trepartssamarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverorganisasjonene og myndighetene er en avgjørende suksessfaktor for kompetansepolitikken. Medlemmene i utvalget kommer fra hovedorganisasjonene i arbeidslivet, fra myndighetene og fra sentrale forskningsmiljøer. Økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo (UiO) er utvalgsleder.

– Etableringen av utvalget kommer som et konkret resultat av partssamarbeidet rundt nasjonal kompetansepolitisk strategi, som partene ble enige om i februar, sier Lund.

Ny kunnskap

Det finnes en rekke kilder til kunnskap om fremtidige kompetansebehov, Kompetansebehovsutvalget skal sammenstille og analysere et bredt kunnskapsgrunnlaget og legge til rette for en mer tilpasset og målrettet formidling av resultatene til ulike målgrupper.

Den årlige kompetansebehovsrapporten skal avgis innen 1. februar, første gang 1. februar 2018.

NTB-info 22.05.2017 (faksimile)

Den virkelige luksusfellen

480 000 nordmenn har for svake regneferdigheter. Samtidig er flere enn
250 000 nordmenn dårlige betalere.

Å øke regnekunnskapen blant voksne nordmenn er en lønnsom aktivitet.

Ifølge analyseselskapet Bisnode har 252 000 nordmenn en betalingsanmerkning, det vil si at de ikke har betalt regningene sine og kravet har gått til rettslig inkasso. Det skyldes nok flere forhold, men det er liten tvil om at bedre kunnskaper i regning kunne hjulpet mange.

Samtidig har hele 480 000 nordmenn for svake regneferdigheter ifølge den internasjonale PIAAC-undersøkelsen, også omtalt som voksenversjonen av PISA. Her sammenliknes voksnes ferdigheter i over 30 land. PIAAC-resultatene konstaterer at manglende regneferdigheter øker sjansene for å falle utenfor i arbeidslivet. Og kanskje enda mer alarmerende; ifølge en britisk studie er regneferdigheter viktigere enn leseferdigheter for å delta i arbeidslivet.

Hverdagsregning

De fleste av oss regner hver dag. Kanskje mer eller mindre uten å tenke så mye over det; Snekkeren som skal kappe materialene sine, mellomlederen som skal sette opp ferielisten i avdelingen, butikkmedarbeideren som skal fylle varehyllene, barnehageassistenten som skal blande saft, hjemmefikseren som skal kjøpe inn parkett til stuegulv, og tilbudsjegeren som skal kjøpe inn til middag. Regning framstår ofte som rutiner og inngår i andre ferdigheter så vi ikke tenker på at vi regner. Hverdagsregning blir ikke lagt merke til. Mange undervurderer kanskje også verdien av å kunne regne for å forstå konsekvenser av renter på kredittkortet, daglig forbruk og større innkjøp.

Hvorfor er det så viktig å kunne regne?

Både hos forbrukermyndighetene, fra rettssaler og forliksråd finnes det mange eksempler på at vi blir lurt. Vi har fått råd fra banker, forsikringsselskaper og andre som tilbyr tjenester som vi ikke alltid har forstått. Når vi mangler regneferdigheter er det vanskelig å vurdere hva som er et godt råd, et godt tilbud eller en god pris på en vare. Det blir vanskeligere å ha kontroll på privatøkonomien.

Norge fikk sisteplassen i en europeisk undersøkelse gjennomført av Respons Analyse i 2015, over hvilke lands innbyggere som er best på planlegging av egen privat økonomi.

For nordmenn som havner i luksusfellen, kan det nok skorte både på evne og vilje til å skjønne hvorfor ting går galt. Men det er nærliggende å tro at bedre ferdigheter i regning kunne fått varselklokkene til å ringe mye tidligere.

Regning blir viktigere, også på jobben

Ny teknologi og digitalisering endrer arbeidshverdagen for de fleste av oss. Tekniske løsninger tar over deler av regneoppgavene, men dette kan faktisk føre til økt behov for regneferdigheter fordi teknologien gir oss nye oppgaver knyttet til regning. Blant annet vil tabeller og figurer som representerer komplisert regning, følge med/være integrert i mye av teknologien. Vi trenger ikke å kunne foreta utregningene selv, men vi må forstå sammenhengen og forutsetningene de er basert på.

Et enkelt eksempel er knyttet til lån. Teknologien gir oss i dag enkel tilgang på å låne penger. Vi åpner en nettside, gir informasjon, aksepterer vilkårene og trykker send. Det som før krevde møter og samtaler i banken og diskusjon om lånebelastning, gjeldsbyrde, bæreevne og risiko kan nå ta noen minutter. Uten god forståelse av renter, avdrag og grunnleggende regningsferdigheter kan vi risikere at vi ikke fullt ut har sett konsekvensene av forpliktelsene vi har tatt på oss.

Det finnes hjelp

Det finnes flere muligheter til å friske opp regneferdighetene for voksne. Regnehjelpen er et nettsted hvor du finner grunnreglene for regning, verktøy for prosentregning og kan løse oppgaver innenfor områder som jobb, personlig økonomi og reising. I tillegg kan du finne ressurser laget for foreldre som ønsker å følge sine barn i skolearbeidet.

Hvis du har betalings- eller gjeldsproblemer, kan Nav gi deg økonomisk rådgivning. Rådgivningen er gratis og hensikten er å hjelpe deg slik at du blir i stand til å styre økonomien din selv. Hvis Nav-kontoret ikke har kompetanse på alle områder, vil du få beskjed om hvor du skal henvende deg for å få den hjelpen du trenger. Mange kommuner har også slike gratis hjelpetjenester.

Kompetansepluss gir resultater

Bedre ferdigheter i regning øker muligheten til å gjøre en bedre jobb. Det viser en undersøkelse blant virksomheter som hadde gjennomført kurs i regning gjennom Kompetansepluss-programmet (tidligere BKA).

Kompetansepluss er en tilskuddsordning for opplæring i regning og andre grunnleggende ferdigheter. Kompetanse Norge skal fordele rundt 180 millioner kroner til opplæring i grunnleggende ferdigheter hvert år. Ordningen skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i samfunns- og arbeidslivet. Andelen som søker midler til kurs med regning har vært lav i alle år ordningen har fungert, og er nå nede i 18 prosent. Det søkes om midler til over dobbelt så mange kurs i lesing, skriving og digitale ferdigheter som til kurs i regning.

Kurs i grunnleggende regneferdigheter på arbeidsplassen gjennom Kompetansepluss gir positive resultater, det viser evalueringen av ordningen. I tillegg bekrefter PIAAC-resultater at denne typen jobbrelatert opplæring er et godt tiltak for bedre ferdigheter. Annen konkret kompetanseheving på arbeidsplassen gjennom oppgaver som bevisstgjør og gir opplæring i regning anbefales også. Å øke medarbeidernes regneferdigheter lønner seg.

Forfatter: Gina Lund

Nye meninger, Dagsavisen, 19. mai 2017. (faksimile)

Hva lærer vi bort om oss selv? (Ekko)

Hva lærer vi bort om oss selv? – Det har kommet et nytt kurs i norsk kultur og norske verdier som asylsøkere må ta – men hjelper et kræsjkurs i norske verdier?

Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge, intervjuet sammen med Thorgeir Kolshus (HiOA/UiO) og lærer i samfunnskunnskap Nassira Abdellaoui. Tema var «Norsk kultur og norske verdier».

Hør sendingen på NRK Radio – Ekko(faksimile)

– Det er aldri for sent å studere

Den 15. april går fristen for å søke høgare utdanning ut. Den fristen kan opne nye muligheter for mange, meiner Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge.

Det er ikkje berre 18-åringen som skal søke utdanning for første gang som bør merke seg datoen 15. april, sier Lund.Kvar tredje norske verksemd treng fleire tilsatte med høgare utdanning. Det syner Virksomhetsundersøkelsen som Kompetanse Norge har fått utført. Den viser også at det vert færre jobbar for dei som manglar utdanning.

Arbeidslivet endrer seg stadig raskare. Ingen av oss kan vente å utføre de same arbeidsoppgåvene heile livet, og vi er alle avhengig av å utvikle kompetansen vår.

Arbeidsplassen er vår viktigaste læringsarena, men av og til kan det vere naudsynt å vende tilbake til skulebenken, seier Lund.

Kompetanse Norge har fem råd til deg som lurer på om du skal studere:

1. Undersøk kva studium som passar for deg

Kanskje kan du ta eit studium på deltid samtidig som du arbeider? Fleire studium kan du ta via nettet, og berre delta på nokre samlingar i løpet av studieløpet.

2. Finn ut korleis du kan auke motivasjonen din

Dersom du ser verdien av å bygge ut kompetansen din er du alt godt i gang med å ruste deg sjølv for å studere. Kva sjanser meiner du kan opne seg om du lukkast med studiane, og korleis kan du bruke dette til å motivere deg sjølv?

3. Undersøk korleis du kan få hjelp i kvardagen

For å lukkast som student som vaksen kan det vere viktig å få hjelp av omgjevnadane. Det kan vere alt frå tilrettelegging på arbeidsplassen til barnepass og støtte i familien. I kva grad er omgjevnadane dine budde på at du vert student?

4. Oppdag verdien av karriererettleiing

Som student har du som regel tilgang på gratis rettleiing på studiestaden. Ein karriererettleiar kan hjelpe deg med å oppdage eigne styrker, kompetansar og interesser, sjå opningar på arbeidsmarknaden og gjere meningsfulle val knytt til utdanning og arbeid.

5. Søk økonomisk stønad

Det er stor forskjell mellom ulike studium og studiestader på kva du må betale i avgift og for pensumbøker. I tillegg til Lånekassen er det ei rekke fond, stipend og legat som støtar utdanning. Er du for til dømes medlem av ei fagforeining er det som regel ei stipendordning du kan søke på.

Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge.

© Firda Tidend, 10. april 2017(faksimile)

Kommune-Norge tar voksnes læring på alvor

For å hindre utenforskap og sikre deltagelse i arbeidslivet er det nødvendig med opplæring tilpasset de voksnes behov.

– Derfor lager vi et nytt utdanningstilbud for voksne som trenger grunnskoleopplæring eller har svake grunnleggende ferdigheter, sier direktør i Kompetanse Norge Gina Lund.

Kompetanse Norge utvikler nye læreplaner i fagene norsk, norsk for språklige minoriteter, matematikk, naturfag, samfunnsfag og engelsk. Læreplanene er laget spesielt for voksne og vil gi et bedre grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv.

Målet er at flere voksne skal komme raskere gjennom grunnskolen slik at de skal stå tryggere i arbeidslivet. Prosjektet har fått navnet Kompetanseløftet.

Utvalgte voksenopplæringssentre i ti fylker skal prøve ut de nye læreplanene. Forsøkene går over tre år fra høsten 2017.

Søknadsfristen for å delta i forsøk var 1. april og alle forsøksfylkene er representert blant søkerne. Søknadene behandles i løpet av april og deltagere vil få svar på søknadene innen 1. mai.

Ledernett, 10. april 2017(faksimile)

Frykter språkkrav vil stenge veien inn i arbeidslivet

Byrådet i Oslo vurderer å skjerpe kravene for å jobbe i barnehage til høyeste språknivå. Nivået er så høyt at mange morsmålsbrukere ville hatt problemer med kravene, påpeker fagmyndigheten som har ansvar for norskprøvene.

Tre prosent.

Så mange klarer å oppnå høyeste nivå skriftlig på norskprøvene for innvandrere. Det viser statistikk fra Kompetanse Norge, som er fagetaten som følger opp læreplanen knyttet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Bare 12 prosent klarte det høyeste nivået muntlig i fjor. Prøvene måler ferdigheter i skriving, lesing, lytting og muntlig norsk.

Byrådet i Oslo vurderer nå å heve kravet for å jobbe i barnehage, AKS og som skoleassistent til det høyeste nivået man kan oppnå på norskprøvene, også kjent som B2 i Det felles europeiske rammeverket for språk.

– Jeg er bekymret for at vi gjør nåløyet for trangt. Én ting er om det er diskriminering, men det er også et moralsk aspekt ved å innføre så strenge regler. Vi kan få ganske store grupper som faller utenfor, sier Viktor Rakov Gjengaar, som er lokalpolitiker for Miljøpartiet De Grønne i bydel Gamle Oslo.

Høyere nivå enn morsmål

I Diskrimineringsloven står det at kompetansekrav ikke kan settes urimelig høyt og på en slik måte at de utestenger visse grupper fra enkelte yrker. Kompetanse Norge (tidligere Vox), som har ansvaret for norskprøvene for innvandrere, er kritisk til å innføre B2 for en del yrker der skriftlighet ikke er det viktigste.

– Dersom arbeidsgivere stiller høyere språkkrav enn det som faktisk er nødvendig for å utføre arbeidet, bryter det med diskrimineringsloven. I tillegg risikerer man å stenge døren til arbeidsmarkedet for mange gode arbeidstagere. Det er hverken god integreringspolitikk eller smart samfunnsøkonomi, skriver Cecilie Hamnes Carlsen, som er seniorrådgiver i Kompetanse Norge, skriver i et innlegg i Aftenposten

B2 er et såpass høyt nivå skriftlig at selv mange morsmålsbrukere sliter med å oppfylle det, påpeker Carlsen i innlegget. Grunnen er at B2 stiller krav ikke bare til kjennskap til språket, men spesifikke, nærmest akademiske krav til hvordan teksten man skriver, bygges opp.

– Slike "flate" krav, altså at det er like høye språkkrav for alle, er uheldig. B2 er et veldig høyt nivå skriftlig. Jeg har snakket med norsklærere som mener dette er helt urealistisk for mange av deres deltakere, kommenterer Viktor Rakov Gjengaar i Gamle Oslo.

Viktigst med muntlig

Gjengaar mener det bør legges mest vekt på muntlige ferdigheter i yrker som f eks barnehagemedarbeider. Muntlig kan man godt kreve et nokså høyt nivå, synes han.

Oslo kommune innførte allerede i 2012 et krav om norsk på nivå B1 for å jobbe i barnehage. Og selv det er det mange, særlig flyktninger med lav utdanning, som har problemer med å klare.

– Målet mitt nå er å komme med en advarsel. Det er ikke for seint for partiene å diskutere dette skikkelig. Jeg er bekymret for at vi ikke helt har forstått hva vi har behandlet når dette har vært ute på høring. Fagfolk er som sagt enige om at B2, særlig skriftlig, er et urimelig høyt krav.

Byråden: – Ikke endelig avgjort

Fristen for høringen som Gjengaar referer til, gikk ut 31. mars, og tunge aktører som Utdanningsetaten og Kompetanse Norge var blant høringsinstansene.

Tone Tellevik Dahl, byråd for oppvekst og kunnskap, understreker overfor Utrop at hun vil gå nøye gjennom høringsinnspillene.

– Jeg har nettopp hatt et nyttig møte med Kompetanse Norge. Det er for tidlig å si nå nøyaktig hva vi vil lande på, men jeg har allerede merket meg innspillet om differensierte krav.

----------------

– Mulig å kvalifisere seg

Byråden mener vi er forbi den tiden da barnehagene først og fremst var et oppbevaringssted. Barnehager skal heller ikke brukes som sysselsettingstiltak uten krav til ferdigheter.

– Foreldrenes forventninger til barnehagene er høye. Det er viktig for meg at alle barn får like muligheter til å utvikle språket sitt mens de går i barnehagen. Det gir god effekt senere i livet.

– Er du ikke bekymret for at strenge språkkrav kan stenge enda en mulig karrierevei for minoritetskvinner?

– Jeg mener det i første rekke er en oppgave for utdanningsinstitusjonene i Norge å sørge for at alle har et språknivå som kvalifiserer dem til arbeidslivet. Men som sagt skal vi altså gå gjennom høringsinnspillene før vi konkluderer med hva som blir det endelige forslaget vårt.

– Kommunen har satt av midler til å styrke norsken til dem som allerede er ansatt i barnehager og skoler og AKS i Oslo. Men hva med dem som ikke er ansatt i kommunen og som ikke har rett til flere norsktimer?

Tone Tellevik Dahl (Ap) er byråd for oppvekst og kunnskap. - Jeg mener det finnes løsninger. I Oslo har NAV Alna innledet et samarbeid med voksenopplæringen som gjør det mulig for arbeidssøkere å delta på kvalifiserende tiltak og lære norsk mens de mottar stønad. Her har hele Norge har noe å lære.

-----------------

Forfatter: Are Vogt Moum

© Utrop.no, 7. april 2017 (faksimile)

Tros-guide for asylsøkere

Et nytt hefte skal gi personer som underviser asylsøkere bedre kompetanse på religion og livssyn i Norge. – Nytt at disse temaene er samlet ett sted, sier Kompetanse Norge.

– Det vil være svært verdifullt for de tospråklige lærerne å få en ressurs som behandler religionsperspektivet. Det er noe nytt at man har samlet disse problemstillingene på ett sted, sier Anders Fremming Anderssen, avdelingsleder avdeling for arbeidsliv og opplæring i Kompetanse Norge.

Kompetanse Norge er en statlig etat som blant annet utarbeider læreplanene for norsk og samfunnskunnskap for innvandrere. I går fikk de overlevert guiden «Å leve med tro og livssyn i Norge» som er utarbeidet av Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn (STL).

– Behov

– Da flyktningkrisen nådde Norge, så vi at mottaksapparatet var usikre på hele tros- og livssynsfeltet, sier Ingrid Rosendorf Joys, leder av STL.

Hun viser til at kors ble tatt ned fra leirsteder som ble gjort om til ad hoc-mottak, det ble diskutert hva slags mat man skulle servere flyktningene og man fryktet at mottak ble sett på som misjonsmark.

– Det siste gjorde at de som jobbet på mottakene ikke ville vise folk til fredagsbønn eller messe, sier hun.

Dermed ble ideen om å lage et ressurshefte om tro og livssyn i Norge til. Målgruppen er personer som jobber tett på asylsøkere og flyktninger, blant annet lærere som underviser i samfunnsfag for innvandrer. STL har fått rundt 370.000 kroner i støtte fra Kulturdepartementet til prosjektet.

----------

Anders Fremming Anderssen i Kompetanse Norge, tror guiden vil gjøre det lettere for lærerne å trekke inn religiøse perspektiver i undervisningen.

– Guiden vil også gjøre det lettere å sikre at alle får et likeverdig tilbud uansett hvem man har som lærer, sier han.

Leter etter tilhørighet. Marta Bivand Erdal, migrasjonsforsker ved Prio, ser at tro og livssyn er viktig for asylsøkere og flyktninger som kommer til Norge og at de leter etter et trossamfunn de kan tilhøre.

– Vi ser at disse arenaene betyr mye, ikke bare for trosutøvelse, men også praktisk og sosialt. Da er det viktig at de som jobber for eksempel på asylmottakene vet hva som finnes av trossamfunn både i nærmiljøet, eller lengre unna, som ofte er tilfellet, sier hun.

Forfatter: Erlend Friestad
© Vårt Land, 6. april 2017 (faksimile)

Norsk som arbeidsplassen trenger

Arbeidsledigheten blant innvandrerne i arbeidsstyrken i Haugesund er på 11 prosent. I resten av arbeidsstyrken i Haugesund er ledigheten på litt over tre prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Norsk er nøkkelen for å komme i arbeid.

Da må også norskopplæringen ha fokus på språket som brukes i arbeidslivet.

Regjeringen skriver i den ferske perspektivmeldingen at siden innvandrere utgjør en økende andel av befolkningen, blir det viktig for bærekraften i norske velferdsordninger at også denne gruppen kommer inn i og forblir i jobb.

Samtidig som flertallet av flyktningene som kommer til Norge mangler utdannelse fra videregående nivå, møter ufaglærte tøffere og tøffere kår. Kompetanse Norges virksomhetsbarometer viser at mange virksomheter ønsker å redusere antallet ufaglærte ansatte de neste to årene. Dermed behøver innvandrere norskferdigheter som trengs for å oppnå den nødvendige fagkompetansen for yrket de søker.

For at de skal lære seg språket de trenger i arbeidslivet, bør mer av undervisningen dreie seg om arbeid, og mer av norskopplæringen bør flyttes ut til arbeidsplassen. Da er det viktig å huske på følgende:

1. Samarbeid med lokal og regionalt arbeidsliv

For å finne rett praksisplass til rett person, må kommunen samarbeide godt med arbeidsgivere lokalt. Praksisplasser i norskspråklige miljøer er viktig for at innvandrere skal lære språket, bygge opp cv og få referanser til jobbsøking senere. Arbeidshverdagen gir også gode muligheter til å bli kjent med kultur og mennesker i Norge.

2. Gi nødvendig støtte på praksisplassen

Karriereveiledning kan bidra til at den enkelte foretar mer informerte valg.

Det er ikke nødvendigvis slik at man lærer språket bare gjennom å være i praksis i et norskspråklig miljø - det går ikke av seg selv. Personen må få hjelp til å delta i samtaler både rundt utføring av arbeidsoppgaver og i praten kolleger imellom. Det kan være alt fra ulike måter å hilse på og småprat på pauserommet, til å ta imot viktige beskjeder.

3. Følg opp i undervisningen

Innvandrere som er ute i praksis må få god oppfølging av en kvalifisert norsklærer for å sikre systematisk utvikling av språket. Samtidig må mer av klasseromsundervisningen handle om arbeid. Undervisningen og oppgavene på jobben må henge nært sammen.

4. Bidra til at det ikke stilles for høye krav

Arbeidsgivere bør oppfordres til å ikke stille krav til norskferdigheter som er høyere enn det som trengs for å gjøre jobben. For høye krav stenger innvandrere ute fra arbeidsmarkedet, og virksomheter i kommunen går glipp av verdifull arbeidskraft.

5. Gi tidlig tilgang til karriereveiledning

I tillegg til å lære norsk er det ønskelig at tiden i norskopplæringen bidrar til at den enkelte kommer videre i å planlegge egen karriere. Karriereveiledning kan bidra til at den enkelte foretar mer informerte valg, slik at veien til arbeid og selvforsørgelse blir kortere. Karriereveiledning omfatter en individuell veiledningssamtale med en karriereveileder. I tillegg kan en rekke ulike aktiviteter inkluderes, som for eksempel undervisningsopplegg, trening på cv-skriving og jobbsøking, gruppeveiledning og arbeidspraksis.

Forfatter: Gina Lund, direktør, Kompetanse Norge

© Haugesunds Avis, debatt 5. april 2017 (faksimile)

Fagbrevet kan tas på jobb

Hvordan skal vi sikre at voksne får den kompetansen de behøver slik at Norge får den verdiskapningen vi trenger? Mye av svaret ligger i å ta hensyn til behovene til ufaglærte arbeidstakere.

Vi snakker for eksempel om hun på 43 år som startet i butikk etter grunnskolen, og som etter å ha vært hjemme med barn i flere år, begynte å jobbe deltid i en barnehage. Med realkompetansevurdering og opplæring vil hun være mindre utsatt ved nedbemanning, hun kan søke heltidsstillinger som faglært, og være bedre rustet til å stå i jobb til pensjonsalder. Det vil si økt trygghet for henne, og økonomisk lønnsomhet for samfunnet.

Vi snakker også om han på 36, som kom til Norge for 15 år siden uten utdanning utover grunnskole fra hjemlandet. Men han har lært seg norsk og har en midlertidig deltidsstilling som pleieassistent på et sykehjem. Gjennomfører han et fagbrev, vil sjansen øke for flere vakter, større stillingsbrøk og fast jobb. En stor gevinst for ham, en økt kvalitet i tjenesten og viktig kompetanseutvikling for samfunnet. Voksne har rett til tilpasset opplæring, men dagens tilbud er ikke godt nok tilpasset voksne i arbeid.

Siden 2011 har Kompetanse Norge fulgt opp ulike forsøk med nye modeller for fagopplæring på arbeidsplassen. Ett av målene er etablering av en ordning med fagbrev på jobb, i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Det som først og fremst skiller forsøkene med fagbrev på jobb fra ordinær videregående opplæring for voksne, er at deltakerne ikke blir påført et økonomisk tap: De kan være i sin ordinære jobb, med normal lønn, under hele løpet. For mange er det uaktuelt å tegne lærekontrakt og gå over på lærlinglønn, eller å starte opplæring i skole og leve på lån fra Lånekassen.

Og mens en ny ordning innebærer opplæring på arbeidsplassen, gir ikke praksiskandidatordningen rett til opplæring. Den er en ren privatistordning for voksne ufaglærte med minst fem års erfaring innen en bransje. Men har man lavere stillingsbrøk, tar dette enda lengre tid – fagbrev på jobb skal være oppnåelig for flere, men stille de samme kravene til kompetanse.

Vi mener det ikke er grunnlag for å frykte at «fagbrev på jobb»-kandidatene skal utgjøre et B-løp av faglærte i norsk arbeidsliv: Realkompetansevurdering, veiledning på arbeidsplassen og kontinuerlig vurdering av kompetansemål underveis, sikrer at kandidatene lærer det som trengs for å klare å ta fagprøven. Den er lik for alle – uansett hvilken vei til fagbrev man velger.

Våre erfaringer fra forsøkene er svært gode. Fylkene melder om stor interesse for å delta i prosjektet, blant både bedrifter og ansatte. Et flertall av deltakerne har fått store deler av opplæringen godkjent etter en realkompetansevurdering ved opplæringsløpets start, og dermed fått et kortere løp. Etter opplæring og veiledning har de aller fleste bestått fagprøven, mange med svært godt resultat. Det har vært lite frafall underveis og svært lav strykprosent.

Modellen for en ny vei til fagbrev skal på høring denne våren. Vi anbefaler at fagbrev på jobb blir en modell som viderefører de gode erfaringene fra forsøkene: At flere voksne motiveres til å gjennomføre fagopplæring, og at de kan gjøre dette mens de beholder lønn og arbeidsforhold.

Forfatter: Gina Lund, direktør Kompetanse Norge

© Klassekampen – Kronikk og debatt, 30. mars 2017 (faksimile)

Høye språkkrav diskriminerer

Trenger en taxisjåfør å kunne skrive argumenterende tekster for å utføre jobben sin?

Stadig flere arbeidsgivere stiller svært høye språkkrav ved ansettelse av utenlandske søkere. Buskerud fylkeskommune vil kreve nivå B2 av utenlandske drosjesjåfører, og denne måneden sendte Oslo kommune et krav om nivå B2 for assistenter i barnehage, skole og SFO/AKSs på høring. De følger dermed en utvikling de siste årene hvor kravene til norsk settes høyt.

Vi i Kompetanse Norge er bekymret for utviklingen: Dersom arbeidsgivere stiller høyere språkkrav enn det som faktisk er nødvendig for å utføre arbeidet, bryter det med diskrimineringsloven. I tillegg risikerer man å stenge døren til arbeidsmarkedet for mange gode arbeidstagere. Det er hverken god integreringspolitikk eller smart samfunnsøkonomi.

Hva er B2?

Kompetanse Norge er ansvarlig for Norskprøven for voksne innvandrere som mange arbeidsgivere krever ved ansettelse. Norskprøven måler kommunikativ kompetanse i ulike språklige ferdigheter: lytte, lese, skrive og snakke/samtale. På nivå A1-A2 (lavere nivåer) er språkbruken gjerne knyttet til rutinepregede situasjoner og personlige, kjente emner.

På nivå B1 har språkbrukeren gode nok ferdigheter til å klare seg i de fleste situasjoner, både i arbeid og sosiale sammenhenger. For svært mange yrker vil B1 være tilstrekkelig. Nivå B2 beskriver språkferdigheter på et høyt nivå. Nivået omtales gjerne som pre-akademisk, og forskere understreker at langt fra alle er på B2-nivå skriftlig på sitt eget morsmål. På B2 kan man lese relativt kompliserte fagtekster, og man kan skrive argumenterende tekster med en klar struktur, et variert ordforråd og kompleks grammatikk.

Hvem klarer B2-kravet?

Av de 16.843 kandidatene som tok Norskprøven for voksne innvandrere i 2016, var det kun 3 %, eller ca. 500 kandidater, som fikk B2 på alle de fire delprøvene (lytte, lese, snakke/samtale og skrive). Det er særlig delprøven i skriftlig fremstilling som er utfordrende. En stor fordel med Norskprøven er at den måler de fire språkferdighetene (lese, lytte, skrive, snakke/samtale) i helt uavhengige delprøver. Dermed får arbeidsgivere mulighet til å stille differensierte krav eller kun stille krav i noen av språkferdighetene.

Et eksempel på et fornuftig språkkrav, finner vi hos Tide Buss AS i Bergen. Tide stiller krav om B1 i muntlige språkferdigheter, men de stiller ikke krav om skriftlige ferdigheter. Det er en økende tendens i arbeidslivet at arbeidsgivere stiller krav om nivå B2 i alle delferdigheter selv om arbeidet som skal utføres, ikke krever akademiske ferdigheter - slik som tilfellet er for assistenter, helsefagarbeidere, renholdsarbeidere eller buss- og taxisjåfører. Ifølge diskrimineringsloven skal særskilte språkkrav være relevante for de oppgavene den ansatte skal utføre. Trenger en taxisjåfør, norsk eller utenlandsk, å kunne skrive argumenterende tekster for å utføre jobben sin? Og er det ikke viktigst at barnehageassistenter har et godt muntlig hverdagsspråk så de kan kommunisere greit med barn, foreldre og kolleger? Da holder B1 muntlig.

Uheldige konsekvenser

Å stille B2-krav for ansettelse kan være i strid med diskrimineringsloven. Vel så alvorlig - det kan få svært negative konsekvenser. Det er bred politisk enighet om at det er viktig å legge til rette for at innvandrere kommer inn på arbeidsmarkedet. En jobb er den viktigste faktoren for vellykket integrering, i tillegg til at det utjevner forskjeller i samfunnet og reduserer fattigdom generelt og barnefattigdom spesielt. Innvandrere er overrepresentert i yrker mange nordmenn ikke vil ha. Det spørs hvordan for eksempel barnehager, sykehjem og transportnæring skal bemannes dersom man stiller et krav om akademiske norskferdigheter. Her risikerer man altså å skyve innvandrere over fra arbeidsliv til arbeidsledighet og samtidig miste helt nødvendig arbeidskraft i mange viktige yrker.Trenger en taxisjåfør, norsk eller utenlandsk, å kunne skrive argumenterende tekster på pre-akademisk nivå for å kunne utføre jobben sin, spør artikkelforfatteren.

Forfatter: Cecilie Hamnes Carlsen, Kompetanse Norge

© Aftenposten, debatt 29. mars 2017 (faksimile)

Kompetanseheving sikrer fremtiden

Ansatte hos teknologikjempen IBM får månedlig kompetansepåfyll for å henge med på utviklingen. Hva gjør virksomheten din for å møte fremtidens behov?

Gullklokka har i årevis vært et hederstegn i arbeidslivet - et symbol for lang og tro tjeneste i samme virksomhet. Nå endrer arbeidslivet seg raskere enn noen gang.Den gjennomsnittlige levetiden for børsselskaper kan komme til å bli 5-10 år i løpet av få år. Det vi allerede kan er viktig, men vi kan neppe lene oss på det til vi blir pensjonister.

Nylig ble Lerchendalkonferansen arrangert i Trondheim. Årets tema Digital endringskraft handlet om digitaliseringens påvirkning på samfunns- og arbeidsliv. Og hvordan digitalisering påvirker framtidas kompetansebehov var en av de sentrale diskusjonene.

Har sett lyset

At vi alle må innstille oss på å lære hele livet, ble aller tydeligst frontet av teknologigigantene under Lerchendalkonferansen. Arne Norheim, administrerende direktør i IBM Norge, fortalte at han selv i fjor hadde rundt 200 timer kompetansepåfyll - og at alle i IBM har månedlige krav om å delta i opplæring.

Kodak og Nokia var selskaper som hadde alt, men som mistet betydning fordi de ikke fulgte med i timen.

At teknologiselskapene har sett lyset og tar konsekvensene av endringene, er helt naturlig. De lever av og i de digitale endringene, og kjenner på kroppen at det er game over om de ikke henger med.

Men andre bransjer gjør også klokt i å se viktigheten av sine ansattes læring.

Mye å vinne

Under halvparten av de sysselsatte i Norge oppgir å ha deltatt i ikke-formell opplæring, som er definert ved at den ikke er en del av en formell, offentlig godkjent utdanning. Det viser den årlige undersøkelsen Lærevilkårsmonitoren, som Statistisk sentralbyrå utfører på oppdrag fra Kompetanse Norge.

Dugnad' er et godt norsk ord, og er sannsynligvis løsningen denne gangen også

Gjennom å satse på kompetanseutvikling kan bedriften påvirke hvilke ferdigheter de ansatte tilegner seg. Det kan gi bedret produktivitet i dag, og ruste virksomheten for morgendagen. Tilbake får man vist sine ansatte at de er en verdifull ressurs, som det investeres i for at den ikke skal bli utdatert.

Hvem skal ta ansvaret?

Jobber vil forsvinne, nye jobber vil oppstå. Mange vil oppleve at arbeidet de utdannet seg til blir endret.

Det er en historisk stor enighet i Norge om å satse på kompetansen som gir Norge et konkurransedyktig næringsliv, en effektiv og god offentlig sektor, og som gjør at færrest mulig står utenfor arbeidslivet. Nasjonal kompetansepolitisk strategi ble signert av statsministeren, kunnskapsministeren og partene i arbeidslivet 3. februar.

Strategien skal bidra til at den enkelte og samfunnet får kompetansen som gjør Norge konkurransedyktig.

Dugnad er et godt norsk ord, og er sannsynligvis løsningen denne gangen også.

Men hvem har det endelige ansvaret?

Må arbeidstakerne selv finne seg i å bruke noe av fritiden sin på å lære seg nye ting og holde seg oppdatert? Er det bedriftene som skal stå for og ta kostnadene for opplæring og utdanning for sine ansatte? Eller bør staten bidra med finansiering og alternative utdanningsløp?

Vi tror noe av det viktigste fremover blir å finne løsninger og finansieringsordninger for livslang læring tilpasset næringslivets behov og voksnes livssituasjon, enten de er i eller utenfor arbeidslivet.

Forfatter: Xeni Dimakos, avdelingsleder Kompetanse Norge

© Dagens Perspektiv, 7. mars 2017 (faksimile)

Skal heve kvaliteten i karriereveiledningen

Et nasjonalt rammeverk for kvalitet i karriereveiledningstjenestene vil bidra til at tjenestene får felles mål, blir mer profesjonelle og henger bedre sammen i et livslangt perspektiv - i skolen og i tilbudet til voksne.

Kristina Jullum Hagen, NHO-direktør for arbeidsliv og kompetanse, sier i Dagsavisen 27. februar at NHO ønsker en nasjonal plan for å sikre at alle får samme kvalitet på karriereveiledningen, enten den foregår i skolen, i Nav eller hos andre aktører. Kompetanse Norge fikk nylig i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å lede utviklingen av et rammeverk som adresserer dette.

I begynnelsen av april skal vi møte NHO, Elevorganisasjonen og en rekke andre aktører på karriereveiledningsfeltet for å starte samtalene om hvordan dette skal utformes. Til møtet har vi invitert den britiske professoren Deirdre Hughes fra Universitetet i Warwick, som er ekspert på kvalitetsarbeid innen karriereveiledning.

Vi mener at et nasjonalt rammeverk for kvalitet i karriereveiledningstjenestene vil bidra til at tjenestene får felles mål, blir mer profesjonelle og henger bedre sammen i et livslangt perspektiv – i skolen og i tilbudet til voksne. Dette er også anbefalingen i NOU 2016:7 Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn. Den anbefaler at et kvalitetsrammeverk bør inkludere kvalitetsindikatorer, evalueringssystem, kompetansestandarder og etiske retningslinjer.

Australia, Skottland og Sveits har allerede utviklet slike kvalitetsrammeverk, og to europeiske karriereveiledningsnettverk som Norge har deltatt i (ELGPN og NICE) har arbeidet med henholdsvis kvalitetskriterier og kompetansestandarder for veiledere. Erfaringene derfra vil være et viktig grunnlag for utviklingen av den norske kvalitetsplanen. Intensjonen er at den i størst mulig grad skal utformes som et sektorovergripende rammeverk.

Kompetanse Norge jobber for å utvikle og koordinere karriereveiledningsfeltet i Norge. Vi er opptatt av at voksne må få bedre tilgang til veiledning gjennom offentlige karrieresentre, at det bør satses på et nasjonalt og kvalitetssikret nettbasert tilbud og at kvaliteten på den veiledningen som tilbys, styrkes. Vi ser frem til et nært og godt samarbeid med NHO m.fl. for å på plass et nasjonalt rammeverk for kvalitet i karriereveiledningen.

Forfatter: Catincha Fritzvold Hatlem, avdelingsleder Kompetanse Norge

© Nye Meninger, Dagsavisen, 3. mars 2017 (faksimile)

Lærer av ansatte på speed-date

Kompetanse Norgesjef Gina Lund mener både ledere og ansatte må slutte å tro at man blir ferdig utdannet som ung.

– Du er sjef for Kompetanse Norge, som skal bidra til økt deltagelse i arbeidslivet. Det høres ut som en sammensatt problemstilling, så hvordan lykkes man med det?

– Vi står overfor voldsomme omstillinger i arbeidslivet, og vår oppgave er blant annet å bistå slik at virksomheter blir best mulig rustet for fremtiden. Da er nøkkelen kompetanse. Ledere trenger et våkent blikk på utviklingen i markedet, og må sørge for at virksomheten fortløpende har den kompetansen som matcher utviklingsbildet. Derfor bør ledere være like opptatt av å lage en kompetanseplan som en forretningsplan, og de må legge til rette for videreutdannelse og kompetanseheving for sine ansatte og for seg selv.

– Betyr det at det tradisjonell utdannelse blir mindre viktig fremover?

– Både ja og nei. For utdannelsen er viktigere enn noen gang, og avgjørende i fremtiden. Men vi må bort fra den generelle oppfatningen om at man blir ferdig utdannet som ung. Skal vi møte de omstillingene som landet står i, er den beste tilnærming livslang læring. Det må hele arbeidslivet i Norge innstille seg på.

– Hvordan legger du til rette for kompetanseheving for dine ansatte?

– Vi kartla nettopp våre kompetansebehov for å planlegge hvordan alle medarbeiderne skal få videreutviklet sin kompetanse. Arbeidstagere har selv ansvar for eget arbeidsliv og læring, men det er viktig at ledelsen legger til rette for det. Man kan trekke paralleller til håndballbanen hvor det er den som skyter mye som blir god til å treffe mål. Det blir det samme på jobben. Alle må stå på og øve mye for å bli bedre, men de trenger en leder som slipper dem ut på banen og viser hvor målet står.

– Hva gjør du for selv å bli en bedre leder?

– Da jeg var ny i jobben inviterte jeg på speed-date. Jeg stilte to spørsmål på intranettet som gikk på hva jeg burde vite om bedriften og hva de ansatte ville prioritert om de var meg. Så inviterte jeg til fem minutters speed-date og fikk mange innspill. Det var så nyttig læring for meg at jeg skal gjenta øvelsen i år.

– Du har bakgrunn som Ap-politiker og har jobbet i tre departementer. Hvordan har tiden i politikken formet deg som leder?

– Det er nyttig for meg å vite en del om hva politiske prosesser krever og hva som er vanskelig i offentlig forvaltning, men jeg har samtidig erfaring fra både private bedrifter og det humanitære. Disse har alle vidt forskjellige kulturer, og mitt lederskap er nok basert på summen av erfaringene jeg har fra hele spekteret. At man evner å se ting fra mange sider, har helt klart hjulpet meg som leder.

– Når du slukker lyset på kontoret, hva gjør kompetansesjefen da?

– Om sommeren drar jeg hjem til Tvedestrand og ut i båten, og om vinteren planlegger jeg sommerens båtturer. Ha-ha, det høres søkt ut, men det er typisk båteiere. Men jeg leser en del også. Jeg håpet du ikke skulle spørre hva jeg leser, for det er alt fra stortingsmeldinger til kjente klassikere. Og så er planen å lese «To søstre» av Åsne Seierstad.

«Ledere bør være like opptatt av å lage en kompetanseplan som en forretningsplan.»
Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge"

Sjefens cv
Navn: Gina Lund Stilling: Direktør for Kompetanse Norge (tidligere Vox)
Født: 1962 Familie: Tre voksne barn og mann
Utdannelse: Jurist Lederkarriere: Tidligere statssekretær, lederroller i Flyktninghjelpen, i Adcore og i flere departementer.

– Vi må bort fra den generelle oppfatningen om at man blir ferdig utdannet som ung, sier Gina Lund, leder for Kompetanse Norge.

Forfatter: Kari Byklum Kristiansand
© Dagens Næringsliv, 13. februar 2017 (DN+) (faksimile)

Se høringssvar Kompetanse Norge (tidligere Vox) har gitt i saker som angår kompetansepolitikken.

2018

Uttalelse: Fagfornyelsen – siste innspillsrunde kjerneelementer (pdf), 16.04.2018

Høringssvar på rapport fra ekspertutvalget som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene (pdf), 09.05.2018

2017

Innspill til revisjon av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (pdf) 15.09.2017

Forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner (pdf) 15.09.2017

Integrasjon og tillit - Langsiktige konsekvenser av høy innvandring, NOU 2017:2 (pdf) 23.06.2017

Endringar i barnehageloven (krav om norskspråkleg kompetanse) (pdf) 12.06.2017

Forslag til forskriftsendringer - Bruk av læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring (pdf) 02.06.2017

Forslag om endringar i forskrift om opptak til høgre utdanning (pdf) 30.05.2017

Forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte gjeldende Generell del og Prinsipper for opplæringen (pdf) 24.05.2017

Fagbrev på jobb (pdf) 18.05.2017

Offentlig ettersyn av planprogram for Regional plan for verdiskaping, Regional plan for kompetanse og Regional plan for samferdsel (pdf) 16.06.2017

Krav om utdanning og norskferdigheter til ansatte i barnehage, skole og aktivitetsskole (pdf) 31.03.2017

Forslag om endringer i forskriftsbestemmelser om avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (pdf) 03.03.17

Personer med begrenset tillatelse på grunn av tvil om identitet i målgruppen for karriereveiledning (pdf) 18.01.17

Endringer i opplæringsloven – Direkte overgang i retten til videregående opplæring og rett til videregående opplæring for de med slik opplæring fra hjemlandet (pdf) 09.01.17

Forslag nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogisk utdanning (pdf) 05.01.17

2016

Oslo kommunes innsats knyttet til mottak av asylsøkere og integrering av nyankomne flyktninger (pdf) 01.11.16

Utkast til forskrift om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og om henvisning til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (pdf) 01.11.16

Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater (pdf) 31.10.16

Forslag til nye bestemmelser om rapportering av individdata til database for statistikk om høyere utdanning og fagskoleutdanning (pdf) 28.09.16

NOU 2016:1 Arbeidstidsutvalget. Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet (pdf) 14.06.16

Endring i introduksjonsloven, innføring av forsøkshjemmel (pdf) 19.04.2016

Kunnskapssektoren sett utenfra (pdf) 11.04.2016

Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger (pdf) 17.03.2016

Endringer i utlendingslovgivningen – innstramninger II 09.02.2016

Delrapport om karriereveiledning i en digital verden 04.02.2016

2015

Utkast til overordnet offensiv statlig arbeidsgiverstrategi (pdf) 14.12.2015

Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg (pdf) 23.03.2015

Krav om prøve for å få statsborgerskap (pdf) 20.01.2015

Endring i NIR, fravær og permisjon (pdf) 17.03.2014