Viktigst å gi folk troen på at de trengs

Karriereveiledning handler om å gi veisøkerne valgkompetanse. Men kanskje det aller viktigste er å gi folk troen på at det er en plass til dem i arbeidslivet.

Panelet som diskuterte karriereveiledning i framtidas Norge
Paneldiskusjonen. Fra venstre: Ordstyrer Jan-Paul Brekke, leder Rolf Røtnes i Samfunnsøkonomisk analyse, sentralstyremedlem Gunn Lisbeth Nordstrøm i Utdanningsforbundet, fagleder Jorun Legaard i KS og førsteamanuensis Erik Hagaseth Haug ved Høgskolen i Innlandet – campus Lillehammer (Alle foto: Espen Brynsrud)

– Ungdom er ikke alltid er så spesifikke i hva de ønsker å bli, men de fleste blir glade for å høre at det er bruk for dem. De vil jobbe der de kan føle seg nyttige. Karriereveilederne må skjønne hvor behovene ligger, sa Rolf Røtnes, leder i Samfunnsøkonomisk analyse, da Kompetanse Norge samlet fagfolk fra hele karriereveiledningsfeltet til nasjonal karriereveiledningskonferanse «Framtiden banker på». De 360 i salen fikk høre Røtnes diskutere «Karriereveiledning i fremtidens Norge» i et panel med sentralstyremedlem Gunn Lisbeth Nordstrøm i Utdanningsforbundet, fagleder Jorun Legaard i KS og førsteamanuensis Erik Hagaseth Haug ved Høgskolen i Innlandet - campus Lillehammer. Samtalen ble ledet av Jan-Paul Brekke.

Rolf Røtnes– Norge er et interessant tilfelle. Vi bruker i dag mennesker mer effektivt. I butikker og restauranter, for eksempel, er det færre ansatte for hver gjest eller butikkunde. Det er for dyrt å ha mange ansatte, konstaterte Røtnes.

– Dette får store konsekvenser for hva vi kan oppfordre folk til å bli, vi har få «enkle yrker».

Drømmeknuser eller motivator

­Vi må spørre oss hvem karriereveiledning er til for, påpekte flere av paneldeltakerne. Veilederne vil alltid jobbe i spenningen mellom å være et verktøy for samfunnet eller for individets drømmer.

– Det er et dilemma i veiledning der du ser samfunnets behov for eksempelvis helsefagarbeider, mens veisøkeren du har foran deg ikke akkurat lyser av motivasjon for dette, sa Erik Hagaseth Haug.

Gunn Lisbeth Nordstrøm – Dersom valgmulighetene ikke var så mange ville jo valget vært enklere. Men valgmulighetene er nå engang enorme. Skal veilederen være realitetsorienterer og drømmeknuser eller motivere og bygge opp? Vi vet jo veldig lite om framtida, konstaterte Nordstrøm i Utdanningsforbundet.

Rådgiverrollen går fra leksikon til tilrettelegger. – Karriereveilederen er kanskje ikke allviteren lenger, men snarere en tilrettelegger for erfaringsbasert læring, sa Hagaseth Haug.

Regionale kompetansesentre

Karriereveilederne arbeider i et uoversiktlig landskap. Ikke bare er valgmulighetene enorme for hver enkelt veisøker. Utdanningsmulighetene er store og arbeidskraftsbehovet varierer mellom regioner og kommuner. De fylkesvise karrieresentrene skal ha en sentral rolle i kompetansepolitikken i regionene framover.

Jorun Legaard – Det gis mye god karriereveiledning, men den er for fragmentert med så mange aktører involvert, sa Jorun Legaard i KS.

Hun tror at samarbeidet må bli bedre mellom alle de gode kreftene som har med karriereveiledning, yrkesvalg, arbeidsliv og utdanning å gjøre. Karrieresentrene kan bli ressurssentre, og en drivkraft i samarbeidet. Vi må se på fylkeskommunene med offentlige karrieresentere som regionale kompetansesentre.

– Er finansieringen også for fragmentert? Bør kommunene bidra mer? spurte panelleder Jan Paul Brekke.

– Det er ikke tvil om at det må mer penger inn. Så må vi bruke mer ressurser til å bygge nettverkene, eller partnerskapene om du vil, svarte Jorun Legaard i KS.

– Mer penger er viktig, men like viktig er det å ha tid til å rigge godt, mente Nordstrøm i Utdanningsforbundet.

Øke valgkompetansen

Utdanningsforbundet registrerer at flere unge er urolige og engstelige. En viktig oppgave for karriereveilederne er å skape trygghet i valgene folk må ta. Veisøkerne må få valgkompetanse.

– I økonomispråket er usikkerhet en kostnad for samfunnet. Vi kan ikke gi alt ansvar for egen karriere til en ungdom. Usikkerheten må reduseres, og de må få på plass grunntryggheten: «Du får deg en jobb», sa Rolf Røtnes.

– Karriereveiledning handler kanskje mest om tillit. Det er ikke en-til-en-forhold, det er færre som får drømmejobben med engang, sa Jorun Legaard i KS.

Erik Hagaseth HaugMange kommer til å veksle mer mellom utdanning og arbeid i framtiden. Utdanning er inngangsbilletten, mens mye av læringen skjer i arbeidslivet.

– Ungdommene tror jo at livet slutter når du er 30, smilte Nordstrøm. - Men karriereveiledning må ses på i livslangt perspektiv.

– Så må vi også roe ned foreldrene som synes det koster for mye å velge feil første gang, repliserte Haug.