Sveinung Skule skal lede Kompetansebehovsutvalget

Utvalget som skal finne ut hva slags kompetanse norsk arbeidsliv vil trenge i årene som kommer, er nå oppnevnt. Sveinung Skule, direktør i Kompetanse Norge (snart Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse), skal lede utvalget.

Kompetansebehovsutvalget (KBU) skal i perioden 2021 – 2027 ledes av direktør i Kompetanse Norge, Sveinung Skule. Utvalget består av 18 medlemmer, i tillegg til utvalgslederen, og utnevnes for to år av gangen. Fylkeskommunene har også en representant med.

KBU vil ha sitt sekretariat i Kompetanse Norge, som fra 1. juli 2021 blir en del av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Sveinung Skule blir da øverste leder for HK-dir, som skal bidra til større helhet og sammenheng i utdannings- og kompetansepolitikken, på tvers av fagskoler, høyskoler og universiteter.

— Det er et viktig oppdrag vi tar fatt på. Rett kompetanse på rett plass er helt sentralt for å løse de store samfunnsutfordringene, og for å skape et velfungerende arbeidsmarked. Jeg er glad for at partene i arbeidslivet, fylkeskommunene, og tung forskerkompetanse fra hele landet er representert i utvalget, og ser frem til å starte arbeidet, sier direktør for Kompetanse Norge (snart HK-dir) Sveinung Skule.

Formålet med Kompetansebehovsutvalget er å frembringe den best mulige faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov. Dette skal danne grunnlag for planlegging og strategiske kompetansebeslutninger – for både myndigheter og arbeidslivet, regionalt og nasjonalt.

— Det er vanskelig å spå fremtiden. Derfor har vi også bedt utvalget beskrive dilemmaer når de vurderer fremtidige kompetansebehov, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

 

Kompetanseutvalgets mandat

Første delrapport fra det nye utvalget skal leveres innen 1. juni 2022. Første hovedrapport fra leveres innen 1. juni 2023. Utvalgets utredninger leveres til Kunnskapsdepartementet.

— Utvalget ønsker å bidra med et solid kunnskapsgrunnlag slik at vi kan svare på hva slags kompetanse de unge trenger i et arbeidsliv der kompetansekravene er høye og i endring. Samtidig må vi nå fram til voksne arbeidstakere med kunnskap om framtidige behov og karrieremuligheter, sier Sveinung Skule.

Kompetansebehovsutvalget har siden 2017 gitt faglige vurderinger av Norges fremtidige kompetansebehov. Tre omfattende rapporter har gitt myndigheter og arbeidsliv, både regionalt og nasjonalt, grunnlag for å planlegge og fatte gode beslutninger. Som del av regjeringens kompetansereform videreføres nå utvalget til 2027.

— Den siste tiden har vist oss hvor sårbare vi er i møte med store endringer. Arbeidslivet endrer seg raskt, og koronakrisen har forsterket dette. Ny teknologi og det grønne skiftet vil kreve nye kunnskap og kompetanse. Analysene fra kompetansebehovsutvalget gir oss et solid faglig grunnlag når vi utformer tiltak, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

 

Kompetansebehovsutvalget skal:

  • Analysere og vurdere tilgjengelig kunnskapsgrunnlag og gi den best mulige faglige analysen og vurderingen av samfunnets fremtidige kompetansebehov, herunder vurdere utdanningssystemets evne til å dekke dette behovet.
  • Frambringe en analyse og vurdering av framtidige kompetansebehov både på kort, mellomlang og lang sikt.
  • Legge til rette for og stimulere til åpen dialog og diskusjon om samfunnets kompetansebehov med ulike interessegrupper og i samfunnet for øvrig. Utvalget skal synliggjøre innspill fra arbeidslivet.
  • Avgi minimum en hovedrapport annet hvert år. Utvalget kan etter eget initiativ løfte frem problemstillinger som gjelder kompetansebehov i egne rapporter, artikler eller andre dokumenter. Kunnskapsdepartementet kan i tillegg be om del/tema-rapporter.
  • Utvalgets arbeid og leveranser skal være relevant for nasjonale og regionale myndigheter i utviklingen av kompetansepolitikken, herunder dimensjonering av utdanningssektoren.

 

Utvalget:

Utvalget består av totalt 18 medlemmer, i tillegg til utvalgsleder Sveinung Skule.

Medlemmer fra hovedsammenslutningene:

Navn

Organisasjon

Bostedskommune

Hanne Børrestuen, spesialrådgiver

KS

Nittedal

Liv Sannes, avdelingsnestleder

LO

Oslo

Christine Meling, organisasjonssjef

Akademikerne

Bærum

Bente Søgaard, spesialrådgiver

YS

Oslo

Eli-Karin Flagtvedt, seniorrådgiver

Unio

Oslo

Are Turmo, kompetansedirektør

NHO

Oslo

Sonja Lovise Berg, seniorrådgiver

Virke

Oslo

Trond Bergene, spesialrådgiver

 

Spekter

Lillestrøm

 

Fylkeskommunenes representant:

Navn

 

Bostedskommune

Børre Krudtå, direktør

Troms og Finnmark fylkeskommune

Tromsø

 

Følgende forskere har takket ja:

Navn

Utdanningsinstitusjon

Fagområde

Bostedskommune

Svein Michelsen

UiB

Fagopplæring, styring og ledelse av universiteter

Bergen

Mari Rege

UiS, Handelshøgskolen

Samfunnsøkonom, sosiale og emosjonelle ferdigheter

Stavanger

Torberg Falch

NTNU

Utdanningsøkonomi, ferdigheters innvirkning på livsinntekt og trygdeytelser

Trondheim

James Tommy Karlsen

UiA

Regional innovasjon og utvikling, tilknyttet Institutt for arbeidsliv og innovasjon

Mandal

Marit Aure

UiT Norges arktiske universitet

Sosiolog. Arbeidsmigrasjon, arbeidskraftbehov, kjønn, likestilling, kvinner i ledelse, stedsforskning og stedsutvikling.

Tromsø

Hans Torvatn

SINTEF Digital

Industriell økonomi, den digitale arbeider, industri 4.0, teknologistøttet læring, digitalisering og kompetansebehov

Trondheim

Katrine Løken

NHH

 

Arbeidsmarkedsøkonomi, rettferdig fordeling, adferdsøkonomi

Bergen

Jon Paschen Knudsen

UiA

Samfunnsgeograf, ved institutt for arbeidsliv og innovasjon

Brekkestø (Lillesand)

Berit Rokne

HVL

Tidligere rektor på HVL. Doktorgrad i sykepleievitenskap.Tilknyttet avdeling for forsking, internasjonalisering og innovasjon

Os