Sveinung Skule skal lede Kompetansebehovsutvalget

– Mer enn noen gang er det viktig å bygge den kompetansen Norge skal leve av på lang sikt. Kompetansebehovsutvalget (KBU) blir et sentralt redskap for å få kunnskap om hvilken kompetanse det må satses på framover, sier utvalgets nye leder Sveinung Skule.

Portrett av Sveinung Skule, direktør i Kompetanse Norge
Sveinung Skule er den nye lederen i Kompetansebehovsutvalget. Han har en lang karrière innenfor forskning på utdannings- og kompetansepolitikk bak seg. 

Det norske arbeidsmarkedet og den norske økonomien er i omstilling. Koronakrisen forsterker disse omstillingene.

– Både ungdommens utdanningsvalg og investeringene i kompetanse for arbeidstakere og ledige må innrettes slik at Norge blir grønnere, mer digitalt og mer produktivt, samtidig som flest mulig kan få en jobb. Kompetansebehovsutvalget får en viktig rolle i å framskaffe et bredt kunnskapsgrunnlag slik at vi kan nå disse målene, sier Skule.

Sveinung Skule er direktør i Kompetanse Norge, direktoratet for kompetansepolitikk.

Viktig kobling mot Kompetanse Norge

Kompetanse Norge jobber for at folk har kunnskap om hva slags kompetanse vi trenger i framtiden. Det må legges til rette for informerte valg om utdanning, og at alle får mulighet til å delta i arbeidslivet. Kompetansebehovsutvalget skal arbeide med å få fram kunnskap om problemstillinger som ligger i kjernen av Kompetanse Norges virksomhet.

– Å lede utvalget gir gode muligheter for samspill og kunnskapsflyt mellom utvalget og Kompetanse Norge. Derfor er jeg veldig glad for at vi nå har fått jobben med å lede Kompetansebehovsutvalget, sier Sveinung Skule.

Flere vil søke utdanning framover

Mange arbeidstakere og bedriftseiere står i en alvorlig situasjon, med skyhøye arbeidsledighets- og permitteringstall som en konsekvens av koronaviruset.

– Utdannings- og opplæringssystemet fungerer vanligvis som et trekkspill, som demper effektene når tidene er vanskelige på arbeidsmarkedet, sier den påtroppende utvalgslederen.

– Vi vet fra tidligere kriser at unge som ellers ville gått ut i arbeidsmarkedet i større grad vil søke utdanning. Samtidig vil flere voksne arbeidstakere som nå rammes av permittering og omstillinger, også søke seg inn i utdanningssystemet for å videreutdanne eller omskolere seg. Dermed kan det totale antallet utdanningssøkere komme til å øke ganske mye.

Ifølge Skule er det en tendens til at tregheten i utdanningssystemet gjør at utdanningskapasiteten som bygges i krisetider setter varige spor, også etter at krisen er over.

– Det er derfor ekstra viktig nå å tenke gjennom hvilken kompetanse vi trenger i framtiden, sier han.

Selv om ledigheten er stor, kan det bli knapphet på mange typer kompetanse framover. I Kompetanse Norges virksomhetsbarometer (2019) melder 41 prosent av virksomhetene at de i noen eller stor grad har et udekket kompetansebehov.

– Jeg gleder meg til å arbeide sammen med utvalget med slike problemstillinger, for å gi politikerne et best mulig kunnskapsgrunnlag for den framtidige kompetansepolitikken, sier Skule.