Språkutviklende arbeidspraksis

Å lære norsk i arbeidslivet går ikke alltid av seg selv. Ved Birkelid læringssenter har de laget en sjekkliste for å sikre at praksisplassene er utviklende for språket til de som deltar.

Flere voksne elever står foran en seng, med en pasient, hvor mentor forklarer noe
Foto: Bård Gudim for Kompetanse Norge

– Vi arbeider for at kvaliteten i organiseringen og gjennomføringen av språkpraksis skal bli god og sikre oss at praksisen blir språkutviklende, forklarer Marianne Berg-Stølen.

Hun er lærer ved Birkelid læringssenter i Songdalen kommune utenfor Kristiansand, og prosjektleder for senterets KUM-prosjekt, som har fått navnet Kvalitet i praksis.

Hva er en språkutviklende arbeidsplass?

Birkelid læringssenter har definert en språkutviklende arbeidsplass på denne måten:

  • Har praksisplassen et inkluderende sosialt miljø med et kollegium som gir rom for deltakelse i muntlig og skriftlig kommunikasjon?
  • Kan praksisplassen gi tilpassede og varierte arbeidsoppgaver med mulighet for deltakelse i muntlig og skriftlig kommunikasjon?
  • Har praksisplassen norsk som arbeidsspråk og et kollegium med god norskkompetanse?
  • Har praksisplassen et godt forankret samarbeid med kommunen som inkluderer ledelse og fadderordning?
  • Gir praksisplassen muligheter for samarbeid mellom lærer på voksenopplæringen og fadder på praksisplassen for å sikre sammenheng mellom læring på praksisplassen og læring på skolen?

– Det er ikke en prioritert liste. Det første er likevel viktigst. Hvis arbeidsplassen ikke har et inkluderende sosialt miljø, da nytter ikke noe av det andre.

Sjekklisten en del av plan for utplassering

I Songdalen går alle deltakere ut i en periode med praksis kombinert med klasseromsundervisning etter cirka seks måneder. Det er programrådgiverne som finner praksisplassene, mens læreren følger opp deltakeren og praksisplassen.

Oppfølgingen består av kontakt med både praksisdeltakerne og arbeidsplassen via digitale verktøy, samt besøk på praksisplassen hver 14. dag. Les mer om digital oppfølging.

På utplasseringsmøtet i forkant tar de utgangspunkt i deltakernes bakgrunn, planer, behov og ønsker, og legger en plan som gjør at deltakerne får en praksis som oppleves relevant og nyttig. Det er i denne fasen sjekklisten brukes, og at potensielle praksisplasser blir vurdert opp mot kriteriene.

Læringssenteret har også utviklet en sjekkliste til bruk i evalueringen av praksisperioden, samt en brosjyre som sier noe om hva en bedrift kan forvente og hva som forventes av dem som praksisbedrift. De har også laget en plakat med tips til kolleger på språkpraksisplassen.

– Etter å ha prøvd ut disse enkle tipsene, ser vi at de er svært nyttige, og kommer helt klart til å fortsette å bruke dem i fremtiden også.

Evaluering for å se om kriteriene er oppfylt

I evalueringen etter praksisperioden vurderes det ser på om kriteriene for språkutviklende praksisplasser er oppfylt.

– Målet er ikke at kriteriene brukes for å utelukke praksisplasser. Målet er å identifisere områder som kan utvikles og å gi gode, konstruktive tilbakemeldinger til praksisplassene slik at vi sammen kan bidra til at praksisdeltakerne lærer mye og har et godt utbytte av tiden de bruker på språkopplæring i praksis, sier Berg-Stølen.

Birkelid læringssenter deler