Ny læringsressurs om retten til å bestemme over eget liv

Opplæringen i samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere omfatter mange ulike temaer, og noen av dem kan være utfordrende. Den nye ressursen «Retten til å bestemme over eget liv – en læringsressurs om negativ sosial kontroll, vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse» kan være til hjelp, både for lærere og deltakere.

Nærbilde av ansiktet til en kvinne som ser trist ut. Foto.

Mange lærere opplever at det er krevende å ta opp slike temaer som kan berøre og utfordre deltakernes kultur og tradisjoner. Den nye læringsressursen med deltakerhefte på 24 språk og med en oppdatert lærerveiledning, kan være et viktig bidrag til å legge til rette for opplæring av god kvalitet.

– Regjeringen peker på at negativ sosial kontroll både er til hinder for integrering og for likestilling, og at det kan føre til manglende deltakelse og til utenforskap, sier Kompetanse Norge-direktør Sveinung Skule. – Vi tror en ny læringsressurs kan bidra til høyere kvalitet i opplæringen.

Les mer om den nye læringsressursen

Til høsten skal revidert læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere tre i kraft. I og med at temaer fra undervisningsopplegget Norsk kultur og norske verdier er tatt inn i den reviderte læreplanen, vil flere av kompetansemålene omhandle tematikken i læringsressursen.

Siavash Mighafari, Nygård skole Avdelingsleder Siavash Mighafari ved Nygård skole i Bergen har jobbet som samfunnskunnskapslærer i mange år. Han ønsker den reviderte læringsressursen velkommen.

– Deltakere kan fort gå i en forsvarsposisjon og det blir kanskje diskusjon om hva er galt eller riktig ut ifra forskjellige ståsted og synspunkt. Når vi bruker læringsressursen kan vi støtte oss til lover og regler og ikke bare det som vi mener er riktig eller galt. Vi diskuterer hva loven sier og hva som er straffbare handlinger. Slik blir det lettere for en lærer å ta opp vanskelige og kontroversielle saker, mener Mighafari.

– Jeg har erfaring fra undervisningen at deltakere godtar og forstår ting lettere når vi baserer oss på regler og lover. I en uoffisiell undersøkelse som jeg hadde med mine deltakere, svarte 90 prosent at hvis deres tro eller tradisjon kom i konflikt med norsk lov vil de velge loven, sier han.

Nyttig i møtet med ny kultur og vanskelig språk

Sherin Mahmoud, som har vært deltaker i samfunnskunnskapsopplæringen ved Nygård skole, mener at temaene er viktige.

– Det er vanskelig for en nykommer til Norge og møte ny kultur og vanskelig språk. Alle må høre at de har rett til trygt liv, sier hun.

– Det er viktig å snakke mer om negativ sosial kontroll fordi mange tenker ikke på konsekvensene av dette, som slitsomme tanker og grubling. På samfunnskunnskapskurset får du også vite om hvem du kan ta kontakt med hvis noen har blitt utsatt for vold eller overgrep fra en nærstående person - og hvordan skal du kan få hjelp, sier Sherin Mahmoud.

Hun støtter spesielt tanken om at spesialister, som eksempelvis ansatte ved krisesentre, står for deler av opplæringen.

Tydelighet og kompetanse

Nygård skole har vært tydelig om at de er aktive i kampen mot mobbing, diskriminering og negativ sosial kontroll. Avdelingsleder Siavash Mighafari har, i tillegg til norskkurs, ansvar for alle samfunnskunnskapskurs i Bergen kommune og besøker ofte kursene og snakker om temaer som kan være vanskelige.

– Deltakere har fått med seg at ledelsen er sterkt engasjert og viser null toleranse for uønsket atferd, sier han.

Skolen har hatt flere møter med LHBTQI-gruppen og diskutert ting med dem. De inviterer også krisesentre, barnevern, politiet og Fri eller Skeiv verden, inn i undervisningen. Læreren følger opp temaene videre.

Kompetente lærere er en nøkkel i undervisningen, forteller Mighafari. 30 lærere ned Nygård skole har gjennomført undervisningsopplegget «Prosjekt frihet». Lærerne må kunne presentere temaet på en god, nyansert og nøytral måte.

– Vi har for eksempel brukt en lærer som kommer fra Syria som underviste om LHBTQI. Læreren hadde samme morsmål med de fleste og klarte å presentere på en god måte. Tidligere reagerte deltakere mye sterkere når en etnisk norsk tok opp temaet. De sa ofte at de hadde ikke noe som tilhørte denne gruppen i deres hjemland, men nå var det en lærer som kom fra samme område og tilhørte gruppen og snakket på en åpen og saklig måte om gruppen, forteller han.

Varierende kunnskaper om temaene

Merethe Claudey er underviser i norsk og samfunnskunnskap – og spesielt i temaet vold i nære relasjoner.

– Det er et tema som fort blir veldig personlig, og elevenes kunnskaper om temaet er sprikende, spesielt om kvinnelig kjønnslemlestelse. Eksempelvis har jeg hatt elever fra Filipinene som ikke hadde ikke hørt om det og skjønte heller ikke hva det var, mens en annen elev i klassen sa det var vanlig i hennes hjemland, men hun ville ikke snakke om det.

Faglig støtte av spesialister kan være til god hjelp i undervisningen, mener Claudey.

– Personlig kunne jeg ønsket at en person med spesialkunnskap (lege eller psykolog) snakket om dette temaet, slik at de elevene som trenger hjelp, kunne henvendt seg direkte til denne spesialisten sier hun.