Ønsker å opprette nasjonalt kompetanseorgan i Sverige

Svenskene ser til Norge når de skal sikre kompetansetilgangen i fremtiden. Et eget arbeidsmarkedsutvalg foreslår å opprette en ny myndighet i Sverige med en lignende funksjon som den Kompetanse Norge har i den norske kompetansepolitikken.

utredningssekretær Elsa Engström i Arbetsmarknadsutredningen
Utredningssekretær Elsa Engström i Arbetsmarknadsutredningen

– Vi foreslår både at det opprettes en ny myndighet og at det utvikles en ny nasjonal strategi for kompetansepolitikk i samarbeid med partene i arbeidslivet. Vi ønsker at denne skal utgjøre starten for arbeidet til nye myndigheten. Hvilket oppdrag og hvilken organisering den nye instansen skal ha må utredes videre, hvis regjeringen velger å gå for denne løsningen, sier utredningssekretær Elsa Engström i Arbetsmarknadsutredningen.

Besøkte Norge for inspirasjon

I februar i 2018 besøkte den svenske Arbetsmarknadsutredningen Kompetanse Norge for å få vite mer om det oppdraget virksomheten har, og for å få høre mer om det arbeidet som gjøres i et nasjonalt kompetansepolitisk organ.

– Vi synes at den modellen som Kompetanse Norge er bygget opp etter er veldig interessant. At samarbeidet i kompetansepolitikken går på tvers av flere statlige instanser, er noe Sverige burde ta etter. Samfunnsoppdraget for kompetansepolitikk i Sverige er i dag spredt ut over ulike myndigheter, og det finnes ikke en overordnet myndighet med godt nok overblikk og ansvar for samordning på dette fagfeltet. Det finnes heller ingen myndighet med ansvar for spørsmål som gjelder livslang læring, eller som kan veilede voksne og hjelpe dem med å skaffe dokumentasjon på kompetansen sin, som fagbrev. Det er også vanskelig for arbeidsgivere å vite hvilken myndighet de skal samarbeide med for å styrke strategiske ferdigheter som deres bransje trenger, sier Engström.

Tverrfaglig samarbeid nødvendig

Arbetsmarknadsutredningen er en svensk statlig utredning som har pågått siden sommeren 2016. De jobber på oppdrag for den svenske regjeringen med å utrede hvilken rolle staten skal ha i et velfungerende arbeidsmarked. Oppdraget de har fått er bredt, og omfatter blant annet spørsmål om hvordan arbeidsmarkedspolitikken skal samarbeide med andre aktører for å styrke kompetansen i befolkningen. Utredningen konstaterte tidlig at kompetansepolitikk er et spørsmål som berører flere ulike politikkområder.

– I det svenske arbeidsmarkedet finnes det veldig få jobber som krever liten eller ingen kompetanse. Samtidig ser vi at en stor del av de som er arbeidsledige har kort utdanning. Det gjør at utdanningsmuligheter blir et viktig verktøy i arbeidsmarkedspolitikken. Det er ikke mulig å løse utfordringer innenfor kompetansepolitikken bare gjennom å bruke rammene i arbeidsmarkedspolitikken. Det er heller ingen god idé at den svenske arbeidsformidlingen oppretter egne strukturer for samarbeid om disse spørsmålene, mener Engström.

Arbetsmarknadsutredningen leverer sin innstilling den 31. januar 2019

Ønsker samarbeid på tvers av landegrensene

– Her i landet har myndighetene vurdert at det er riktig å ha en nasjonal instans med et overordnet ansvar for å utvikle kompetansepolitikken og bidra til å sikre at flere kan lære hele livet.Det at svenskene nå ser til Norge og anbefaler å opprette et eget nasjonalt kompetansepolitisk organ, er selvsagt noe vi synes er gledelig. Sverige og Norge har mye til felles. At Sverige nå også ønsker en satsning på livslang læring, noe som også er grunnleggende i den norske kompetansepolitikken, er ikke overraskende. Vi ønsker våre svenske kollegaer lykke til og vil selvsagt gjerne bistå dem. På sikt gleder vi oss også til et samarbeid på tvers av landegrensene, sier Lund.