Nye læreplaner i norsk og samfunnskunnskap er på vei

Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere skal revideres og arbeidet er godt i gang. De nye læreplanene skal knyttes nærmere opp mot verdiene og prinsippene i overordnet del fra grunnopplæringen.

Lærer står i klasserommet med voksne elever rundt seg
Foto: Bård Gudim for Kompetanse Norge

Læreplangruppene består av medlemmer fra ulike voksenopplæringssentre og fra universitets- og høyskolesektoren. Lederne av læreplangruppene for norskopplæring og samfunnskunnskap, Marianne Berg- Stølen og Amal Urne er svært fornøyd med arbeidet så langt.  

– Å lede læreplangruppa for norsk har vært utrolig spennende og lærerikt! Læreplangruppa er satt sammen av svært engasjerte og dyktige deltakere med ulike erfaringsbakgrunner og kompetanser, noe som bidrar til en bredde av perspektiver på hva som er viktig å ha med i en revidert utgave av læreplanen. Sammen med de relativt omfattende faglige føringene vi har fått fra Kompetanse Norge, har det blitt en spennende og utfordrende prosess å utforme en læreplan som ikke skal bli for omfattende, sier Marianne Berg- Stølen. 

Leder av læreplangruppa for samfunnskunnskap, Amal Urne er også enig i at den store utfordringen ligger i å begrense omfanget av læreplanen.  

– Det mest utfordrende med arbeidet har vært å prioritere og til dels velge bort emner som vi gjerne skulle sett inngå i læreplanen, sier Urne.  

Mer fleksible læreplaner 

Hensikten med å revidere læreplanene er at læreplanene i større grad skal kunne brukes for å støtte opp under den enkeltes utdanningsløp, annen formell utdanning og/eller kvalifisering gjennom deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.  

– For å oppnå hensikten med revisjonen er det helt nødvendig at den nye læreplanen er mer fleksibel enn læreplanen har vært til nå, sier Berg-Stølen.  

Dette mener læreplangruppa vil bidra til å unngå det mange opplever som utfordrende nå, nemlig at elevene jobber med grunnskolefag eller kvalifisering i arbeidslivet i noen timer, mens andre deler av timeplanen knyttes til språkopplæring med sikte på norskprøver.  

–Læreplanen kommer til å bli mer fleksibel innholdsmessig enn den har vært tidligere. Målene for de språklige ferdighetene vil dermed kunne knyttes tettere til den enkeltes kvalifiseringsløp, for eksempel med vekt på innhold fra grunnskolefag eller en bransje deltakeren har som mål å jobbe innenfor.   

Det moderne Norge 

Læreplangruppa for samfunnskunnskap har jobbet for å se opplæringen i samfunnskunnskap i sammenheng med fagfornyelsen.    

– Vi har gjennomgående holdt overordnet del som en rettesnor for arbeidet. Verdiene og prinsippene i denne har vært førende for nye innspill uten at det har gått på bekostning av kontinuitet. Når det gjelder grunnleggende ferdigheter, har vi lagt vekt på muntlige og digitale ferdigheter, sier Urne. 

Læreplangruppa for samfunnskunnskap har så langt foreslått endringer i innholdet på nesten samtlige temaer og har i tillegg foreslått to nye temaer ; hhv «Det moderne Norge» og «Personlig økonomi og livsmestring».    

Utkast i slutten av juni   

Læreplangruppene for norsk og samfunnskunnskap skal etter planen levere sitt førsteutkast til revidert læreplan i slutten av juni. De skal så få tilbakemeldinger fra eksterne konsulenter og Kompetanse Norge før de leverer det endelige forslaget.   

– Noe av det nye i læreplanen er en beskrivelse av fagets relevans, og her foreslår vi at faget skal bidra til at voksne innvandrere lærer språket de trenger for å ta aktiv del i det norske samfunnet, skape seg gode liv og bidra med sine ressurser i Norge, sier Marianne Berg- Stølen.   

Den reviderte læreplanen skal etter planen tre i kraft fra høsten 2021.  

Her kan du lese mandatet læreplangruppene i norsk og samfunnskunnskap fikk fra Kompetanse Norge ved oppstart av arbeidet. I mandatet står de faglige føringene for revideringen av læreplanene.