Ny kunnskap om språklæring på arbeidsplassen

Arbeidsplassen er en god arena for språkopplæring, men kunsten er å finne balansen mellom tradisjonell undervisning og tilrettelagt opplæring på jobben. Da har opplæringen best effekt.

MIchael Svendsen Pedersen
(Alle foto: Espen Brynsrud)

Du lærer jo ikke automatisk språk ved å arbeide, sier lektor emeritus Michael Svendsen Pedersen ved Roskilde Universitet i Danmark.

Språklæringen er avhengig av at du får anledning til å bruke språk på arbeidsplassen og om du får anledning til å bearbeide dine språklige erfaringer.

Blir du i tillegg en del av arbeidsfellesskapet, og får opplæring som er tilpasset ditt behov, ligger mye til rette for god læring.

Svendsen Pedersen er toneangivende på hvordan vi tenker om og arbeider med arbeidsrettet norskopplæring i Norge. Han har ledet fire prosjekter på voksenopplæringssentre i  samarbeid med Kompetanse Norge i 2017 og skriver nå på en artikkel om temaet som blir publisert på nyåret.

Tett skandinavisk samarbeid

Kompetanse Norge har ansvar for norskopplæringen for innvandrere. Det inkluderer blant annet ansvar både for læreplan, for at det finnes læringsressurser og for at lærerne tilbys etter- og videreutdanning, for norsk- og samfunnskunnskapsprøven og for Statsborgerprøven. De siste årene har vi samarbeidet tett med de ansvarlige for fagutviklingen av språkopplæringen for innvandrerne i Danmark og Sverige, (Udlændinge- og Integrationsministeriet i Danmark og Nationellt centrum för svensk som andraspråk ved universitetet i Stockholm).

Danske, svenske og norske fagfolk har delt kompetanse og ressurser og høster felles frukter av samarbeidet. Denne måneden var det fagsamling om arbeidsrettet norskopplæring i Sandefjord.

Bidrar til videre utvikling av faget

Beste Linnerud, Kompetanse Norge Samlingen er viktig for oss for å gi innhold og retning på videre arbeid, vi trenger bidrag fra praksisfeltet - fra dyktige lærere, fra lærerutdannere, forskere og fra arbeidslivet, fra de som har jobber med praksis og mentorordninger, slo Beate Linnerud fast da hun åpnet fagsamlingen. Linnerud er prosjektleder for arbeidsrettet norskopplæring i Kompetanse Norge.

Vi må jobbe målrettet sammen. Etter denne samlingen håper vi å kunne tilby noe mer og bedre til de som driver arbeidsrettet språkopplæring sa Linnerud.

Samspill i opplæringen

Faksimile av modellen "Læringsrommet"Danske Michael Svendsen Pedersen har utviklet en modell for språkopplæring der undervisningen og arbeidsplassen spiller sammen. Han kaller dem «undervisningsrommet» og «arbeidsrommet», som til sammen danner et «læringsrom». Læring skal altså forgå både i klasserommet og på arbeidsplassen.

Viktig å bruke mulighetene som finnes

Det handler om å få deltakerne til å få eierskap til undervisningen, og her er en utforskende tilnærming virkningsfull. Ved å hente språket fra arbeidsplassen inn i undervisningen, og veksle mellom undervisningsrommet og arbeidsrommet blir opplæringen et samspill mellom de to.

– Noen arbeidsplasser bruker lite språk. Da er det viktig å se også andre språkarenaer for læring rundt jobben hvor deltakeren kan utvide det språklige repertoaret, som for eksempel avviks- og feilrapporteringsmeldinger, medarbeidersamtaler og branninstrukser, sier Svendsen Pedersen.

Han kaller det et utvidet kommunikativt perspektiv.

Flere formål med norskopplæringen

Språkopplæringen kan ha mange formål. Det handler både om å lære norsk for «overleve» språklig på arbeidsplassen, bli en del av arbeidsfellesskapet, utvikle faglig kompetanse og utvikle yrkeskulturell kompetanse. Målet er å bli ansettbar, altså å kunne nok norsk til å bli en attraktiv arbeidstaker for bedriftene.

Derfor kan man ikke bare se på det kommunikative, mener Svendsen Pedersen. Vi må også forstå den den sosiokulturelle dimensjonen i språkopplæringen.

– Når du kun er en medhjelper på jobben påvirker det læringen. Det kan være at du ikke får like mye informasjon som mer erfarne kolleger, for eksempel. Uten å være fullverdig deltaker blir man lett underdanig, spør mindre, og får dermed vite mindre, forklarer han.

Sosiale kontekster

Michael Svendsen PedersenEt mål med språkopplæringen kan derfor være også å gi deltakerne en faglig kompetanse, ikke bare lære språk. De skal lære om språket brukt i sosiale kontekster på jobben. Dette er viktig når de skal videre ut på arbeidsmarkedet.

Til sist har vi den såkalte biografiske tilnærmingen til læringen. Hvordan passer deltakernes egne livserfaringer og oppfatninger med læresituasjonen? spør den danske eksperten.

Tre viktige tilnærminger

Den kommunikative kompetansen, den sosiokulturelle forståelsen og den biografiske forståelsen må spille sammen.

– De to siste tilnærmingene må supplere den kommunikative tilnærmingen for at undervisningen skal gi maksimalt utbytte, sier Michael Svendsen Pedersen.

 

Du finner mye mer stoff om temaet arbeidsrettet norskopplæring på nettsidene til Kompetanse Norge.