Norskprøven må brukes riktig

Norskprøven skal være en nøkkel til arbeidslivet, men brukt feilaktig kan den bli en flaskehals. Det lærte de nordiske fagfolkene som kom til Bergen for å lære om prøven og bruken av språknivåene i arbeidslivet.

Ida Arnoldsen Larsen, Kompetanse Norge
(Alle foto: Espen Brynsrud)

Norsk og norskprøven kan åpne døren til integrering, utdanning og jobb. Arbeidsgivere kan bruke prøven til å vurdere om en jobbsøker eller ansatt har de språkkunnskapene som trengs. Dessuten er prøveresultatene viktige for dokumentere norsknivået ved opptak til høyere utdanning. Men norskprøven må brukes riktig.

Dette var ett av temaene som faglig koordinator Ida Arnoldsen Larsen i seksjon for prøver i Kompetanse Norge tok opp da 20 voksenopplæringseksperter fra hele Norden kom på studiebesøk. Besøket var en del av konferansen «Voksnes læring og inkludering i arbeids- og samfunnsliv» som markerte slutten på det norske formannskapet i Nordisk ministerråd 2017.

Kompetanse Norge har blant annet ansvaret for å lage, kvalitetssikre og utvikle norskprøven, og kontoret vårt i Bergen er sentral i den jobben. Prøven er utviklet av Kompetanse Norge på oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet.

– For å nå vårt felles mål om økt arbeidsdeltakelse er det avgjørende at vi ikke stiller for høye språkkrav i yrker som krever liten formell kompetanse. Vi bør heller ikke stille krav om delprøve i skriftlig framstilling for folk i yrker der det ikke er nødvendig, sa Ida Arnoldsen Larsen.

En tredje feil er å sette B2-krav i yrker hvor man ikke trenger akademisk språk.

Høy kvalitet er avgjørende

Norskprøven viser hvor godt en person snakker, forstår, leser og skriver norsk. Språkferdigheter handler ikke bare om hva som er grammatisk korrekt, men også hva som er passende og effektivt språk. Forståelse og forståelighet er sentralt.

Gina Lund og Ida Arnoldsen Larsen– Norskprøven er blitt en viktig prøve
og den må brukes slik at den bidrar til å få flere inn i arbeids- og
samfunnsliv,
konstaterte Kompetanse Norge-direktør Gina Lund da hun tok imot gjestene fra Sverige, Danmark, Finland, Island, Færøyene og Grønland.

Det er blitt viktigere enn noensinne at prøven holder høy faglig kvalitet. Stadig flere arbeidsgivere stiller krav om norsk når noen skal ansettes, og det er blitt formelle krav til permanent opphold og statsborgerskap for innvandrere. Justis- og beredskapsdepartementets krav til statsborgerskap er A2-nivå i muntlig norsk. For permanent opphold er muntligkravet A1.

Fra høsten 2013 har prøven vært obligatorisk for de med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Nesten 20 000 kandidater tok norskprøven ved de nær 300 prøvestedene landet rundt i 2016.

Flere fordeler med delprøver

Norskprøven måler de fire språkferdighetene i separate delprøver: lytteforståelse, leseforståelse, skriftlig framstilling og muntlig kommunikasjon. Det er flere fordeler med separate delprøver i de ulike ferdighetene.

– Vi får bedre kontroll med hva vi måler. Dessuten slipper prøvekandidatene å ta om igjen delprøver man har allerede har klart, og lese- og skrivesvake kandidater kan prestere godt i muntlige ferdigheter. Det gir bedre rettferdighet, sa Larsen.

Egne delprøveresultater gjør også at arbeidsgivere kan stille ulike krav i ulike ferdigheter.

Kompetanse Norges mål er å bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, og at norskprøven skal åpne dører til arbeidsmarkedet. For flertallet av innvandrerne er målet med norskopplæringen og -prøven å skaffe seg en jobb som gjør det mulig å klare seg selv. 64% av de som tok Norskprøve 3 i 2012 oppga arbeid som viktigste grunn for å ta prøven, ifølge Fafo. (Norskprøve 3 ble erstattet med norskprøven i 2014 og gjennomføres ikke lenger.)

Må være saklig og begrunnet

– For høye krav til norskferdigheter kan faktisk være diskriminering, påpekte Gina Lund. Språkkravet må være tilpasset arbeidsoppgavene, men ikke så høye at det stenger døren til arbeidslivet.

Arbeidsplassen er en viktig læringsarena. Opplæring i fagspråk, for eksempel, vil ofte være nødvendig. Arbeidsgivere bør gjennomføre en behovsanalyse og dermed finne ut hvilke språkferdigheter som er nødvendige i stillingen.

– Her må arbeidsgiver sikre at det ikke kreves mer av innvandrere enn man ville ha krevd av en ny norskspråklig medarbeider, sa Lund.

Usaklige språkkrav ble justert

bilde fra møterommet i Kompetanse NorgeVi har sett flere eksempler på usaklige språkkrav, fortalte Ida Arnoldsen Larsen. B2 er et høyt nivå, og er det vanligste opptakskravet til høyere utdanning i Europa. 

Tidligere i år vurderte Oslo kommune å stille krav om at også barnehageassistenter minst skulle ha språkkunnskaper på B2-nivå. Senere vedtok Kunnskapsdepartementet at det nasjonale kravet til barnehageassistenter skulle være B1-nivå i lesing, lytting og muntlig, og A2 i skriving.

I høst ville Buskerud fylkeskommune kreve minst B2-nivå for drosjesjåførene i fylket. Etter innspill fra fagmiljøer og debatt i media, endret Buskerud kravet til B1 i alle fire ferdigheter.

– Man kan fortsatt spørre seg om B1 i skriftlig er et saklig krav til sjåfører, sa Larsen.