La fram den nye integreringsstrategien

– Jobb er nøkkelen til mye, og kompetanse er avgjørende for å få jobb. Her er norskopplæringen helt sentral, sier statsminister Erna Solberg.

Statsminister Erna Solberg presenterer integreringsstrategien

Mandag sto hun sto i spissen for lanseringen av strategien «Integrering gjennom kunnskap. Regjeringens integreringsstrategi 2019–2022». Lanseringen fant sted på Hellerud videregående skole i Oslo, hvor Oslo kommune blant annet kan vise til gode resultater ved at innvandrere får mulighet til å ta fagbrev samtidig som de får norskopplæring.

Solberg stilte til lansering med kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, finansminister Siv Jensen og kulturminister Trine Skei Grande.

– Det er ikke tilfeldig at vi er på Hellerud videregående skole i dag. Det tilbudet som gis her er akkurat det vi trenger mer av for å lykkes, sa kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Tydeligere kvalifisering for arbeid

Den nye integreringsstrategien gir retning for flere av Kompetanse Norges fagområder. For eksempel skal opplæringen dreies mer inn på formell kvalifisering for arbeid.

– Vi må stille strengere krav i norskopplæringen. Norsk språk er nøkkelen til små og store fellesskap i samfunnet vårt, sier Sanner. Regjeringen går fra innsatsmål til resultatmål. Det er resultatene som teller, ikke antall timer du har deltatt i en aktivitet. Den kommende reformen av introduksjonsprogrammet vil inneholde tydelige forventninger til bedre resultater, både overfor kommunene og den enkelte deltaker. Dermed øker fokuset på kvalitet i opplæringen.

– Vi får heller tåle at noen bruker litt mer tid, sier Sanner. – Brochman-utvalget pekte på at det lønner seg.

Vi endrer introduksjonsordningen

I integreringsstrategien peker også Regjeringen på at flere må få formell kompetanse gjennom introduksjonsprogrammet. At flere må få muligheten til å kunne ta fagbrev samtidig som de får norskopplæring, er et eksempel på det.

Arbeidet med nye standardelementer i introduksjonsprogrammet, som pågår nå, vil også bidra til at flere skaffer seg formell kompetanse i opplæringen. Flere skal få mulighet til å ta grunnutdanning, videregående opplæring og fagbrev som en del av introduksjonsordningen.

Dette er de viktigste tiltakene i integreringsstrategien:

  • Alle som bor i Norge, må kunne norsk. Kravet om å gjennomføre et bestemt antall undervisningstimer, erstattes med krav om at alle skal få undervisning slik at de lærer norsk på et tilfredsstillende nivå.
  • Det skal stilles krav om deltakelse på norskkurs for mottakere av sosialhjelp.
  • Det innføres en ordning med videreutdanning for norsklærerne, for å heve deres kompetanse.
  • Ordningen med gratis kjernetid utvides, og rekrutteringstiltak til barnehage forsterkes.
  • Bedre tilbud om grunnopplæring til ungdom med kort botid i Norge, og andre som på grunn av svak faglig kompetanse trenger det for å gjennomføre videregående opplæring. Fylkene skal sørge for et tilbud om forsterket grunnopplæring.
  • Det er innført obligatoriske kurs i norsk og samfunnskunnskap (norsk kultur og norske verdier) for beboere i asylmottak. Regjeringen vil vurdere om opplæringen også skal gjøres obligatorisk for andre grupper av innvandrere.
  • Flere skal få mulighet til å ta grunnutdanning, videregående opplæring og fagbrev som en del av introduksjonsordningen. Dermed vil de stå bedre rustet til å dekke arbeidslivets behov, og komme i varig arbeid.
  • Erstatte dagens krav om at kommunen utarbeider en individuell plan for deltakere i introduksjonsprogrammet, med en kontrakt som også forplikter deltakerne.
  • Evaluere integreringstilskuddene, og vurdere hvordan de kan innrettes bedre for å oppnå bedre resultater. Videreutvikle resultatindikatorene på integreringsområdet, for å sikre et godt grunnlag for å måle effekten av tiltakene.
  • Forsterke arbeidsrettede tiltak for kvinner, og åpne for samarbeid med sosiale entreprenører for å få flere i jobb.
  • Innføre obligatorisk foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet, for å skape bedre forståelse for foreldrerollen i et moderne norsk samfunn.
  • Bosettingspolitikken strammes inn, og det legges mer vekt på resultater i introduksjonsordningen og mulighet for arbeid når nyankomne flyktninger bosettes.
  • For å unngå segregering og fremme integrering, skal det som hovedregel ikke bosettes flyktninger i områder med en høy andel innvandrere.
  • Mobilisere det sivile samfunnet for å styrke hverdagsintegrering, med flere felles møteplasser.
  • Prioritere tiltak som øker barn og unges deltakelse på fritidsaktiviteter.
  • Styrke tiltakene mot negativ sosial kontroll, tvang og overgrep, gjennom flere minoritetsrådgivere på skolene.
  • Forsterke tiltak for å endre holdninger og praksis i berørte miljøer, gjennom frivillige organisasjoners arbeid.
  • Styrke rettsvernet for utsatte, blant annet gjennom mulighet for tilbakeholdelse av pass for barn og unge som står i fare.

Les hele strategien på regjeringen.no