Klar melding fra Raaum: Få opp farten!

Bedre koordinering, høyere tempo og mer entusiasme. Det er avgjørende for at voksne med svak grunnkompetanse skal overleve på jobbmarkedet, mener seniorforsker Oddbjørn Raaum ved Frischsenteret.

(F.v.) LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, seniorforsker Oddbjørn Raaum ved Frischsenteret, direktør Sveinung Skule i Kompetanse Norge, og møteleder Hilde Charlotte Solheim.

– Jeg synes det har tatt for lang tid å få til modulisering for voksne som ikke har fullført videregående. Er det virkelig nødvendig at dette skal ta så lang tid? Vi vet jo at det er nødvendig, sa Raaum da han møtte LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og Kompetanse Norge-direktør Sveinung Skule til samtale på Kompetansefrokost 8. desember. «Først til å miste jobben – sist til å få den tilbake. Er det håp for voksne med svak grunnkompetanse?», var temaet på møtet.

– Kan modulisering og fleksibilitet i opplæringstilbudene for voksne virke forvirrende? spurte møteleder Hilde Charlotte Solheim. – Slett ikke, mente LO-lederen.

– Fleksibilitet er veldig viktig – standardiserte løp for den enkelte vil gjøre det mer firkanta. Tilbudet med karriereveiledning og oppfølging er viktig, men å ivareta fleksibilitet for den enkelte er avgjørende, sa Gabrielsen.

Kompetanse Norge-direktør Sveinung Skule er enig. Når lange opplæringsløp deles opp i moduler og folk får mulighet til å ta enkeltmoduler for å fylle kompetansehullene sine, blir opplæringen mer effektiv og tar kortere tid.

– Forsøkene vi gjennomfører med modulisering av grunnopplæringen for voksne og kombinerer denne med språkopplæring og yrkesfagopplæring, har vist gode resultater. Forsøkene skal gå til 2023, men omtales allerede som framtidas voksenopplæring.

Først ut – sist inn

Under koronakrisen er det de med lavest formell kompetanse som har falt aller først ut av arbeidslivet og de som kommer sist inn igjen. Mangler du grunnkompetanse, blir det vanskelig å delta i opplæring, på jobbmarkedet og i samfunnslivet ellers. Yrkene med få krav til kvalifikasjoner opplever høyest ledighet og permitteringer nå.

Bransjene som er hardest rammet, er de som har størst andel ansatte med lav grunn­kompetanse, for eksempel overnatting og servering, varehandel og kultur, underholdning og fritids­aktiviteter. Har du ikke fullført videregående faller du lett ut av jobbmarkedet. Og jo eldre du er, desto større er risikoen for at du er blitt ledig. De som ikke er født i Norge står klart mest i fare for å miste jobben.

– Pandemien setter et forstørrelsesglass på de driverne og den utviklingen vi har sett lenge før pandemien. Kriser viser skeivfordelingen i kompetanse, og dette kan forverres framover. Men det er også lyspunkter, mente Hans-Christian Gabrielsen.

– Vi må styrke de arbeidslivsdrevne bransjeprogrammene. I tillegg må vi bruke karrieresenterne til å få med de med lav grunnkompetanse, sa LO-lederen.

Velfylt verktøykasse

Heldigvis har vi flere tiltak i verktøykassen påpekte Sveinung Skule.

– Allerede før pandemien var styrking av grunnleggende ferdigheter og bedre muligheter for å gjennomføre videregående en viktig del av Kompetanse Norges virkemidler. Disse virkemidlene er betydelig styrket som del av regjeringens krisepakker i 2020, og videreføres på samme høye nivå i 2021, sa Kompetanse Norge-direktøren.

Eksempler på dette er Kompetansepluss, ti treparts bransjeprogrammer, Fagbrev på jobb-ordningen, en rekke nye nettbaserte opplæringstilbud både på grunnskole, videregående og høyere utdanningsnivå, styrket karriereveiledning og utdannings- og arbeidsmarkedsinformasjon gjennom nettstedet utdanning.no og ny nasjonal digital karriereveiledningstjeneste.

Etterlyser tydelige heiarop

– Koronatiltakene er fornuftige initiativ, men det er et forvirrende helhetsbilde. Dersom man er permittert, 30 år og vil ta opp igjen utdanning, får man den hjelpen man trenger? Jeg mener det mangler koordinering av tiltakene, sa Oddbjørn Raaum.

Frischsenter-forskeren er en av de som har bidratt til å vise sammenhengene mellom lave utdanning og svake grunnleggende ferdigheter på den ene siden og manglende deltakelse i arbeidsmarkedet. Han trakk fram tilskudd til utdanningspermisjon, som et godt forslag for både de som står utenfor og de som er i jobb. Dette foreslo Livsoppholdsutvalget, som Raaum-ledet.

– Jeg savner en klar melding fra Regjeringen. Regelverket er nå sånn at dersom du absolutt må ta en utdanning samtidig som du er på dagpenger, så ok. Det burde heller være heiarop. Regjeringen er utydelig, og det gjør koordineringsjobben Kompetanse Norge og andre skal gjøre vanskelig. Det sentrale regelverket for livsopphold er uklart, mente Raaum.

Se opptak av Kompetansefrokosten på Facebook-siden vår.