– Ikke sett seniorene på tørkeloftet

Det var den klare oppfordringen fra panelet da Kompetanse Norge og inviterte til frokostseminar om seniorer og arbeidsliv.

Bilde av fire paneldeltakere som diskuterer
Panelet besto av direktør Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk, avdelingsdirektør Anne-Cathrine Hjertaas fra KS, Christopher Birknes som er HR-leder i Vinmonopolet og krimforfatter Petter Fergestad.

– Når er man egentlig senior, spurte direktør Gina Lund da hun åpnet frokostseminaret, og samtidig kunne legge frem en ny utgave av publikasjonen Kompass.

– Senter for seniorpolitikk har undersøkt dette. Fasit er at mange arbeidsgivere ser på folk fra og med fylte 56 som seniorer. Det er ganske tidlig. Når du er 56 år, har du mange år igjen i arbeidslivet, understreket Lund.

Årets utgave av Kompass tar for seg seniorer i arbeidslivet, og har undersøkt deres kompetanse og hvilke muligheter de har i arbeidslivet. For etter hvert som levealderen øker og produktiviteten skal holdes oppe, kommer flere av oss til å jobbe lenger enn det som har vært normen til nå.

– Vi kommer til å være seniorer lengre enn før. Det stiller krav til både arbeidsgivere og seniorene selv. Arbeidsgivere må se at folk ikke er «eldre» når de er noen og femti. Tvert imot er dette ofte arbeidstakere med høy kompetanse og lang erfaring. Også må seniorer, i likhet med alle andre, sørge for å holde seg oppdatert på faget sitt, lære seg nye verktøy og utvikle kompetansen sin hele veien mens de er i arbeidslivet, sa Lund.

Høy sysselsetting er ingen hvilepute

Hanne Størset i Kompetanse Norge kunne fortelle at det er mange gledelige funn i årets Kompass. Et av dem er at norske seniorer har god tilknytning til arbeidslivet, sammenlignet med mange andre land. 67 prosent i aldersgruppen mellom 55–66 år er i arbeid, men blant de i aldersgruppen mellom 67 til 74 år er bare 19 prosent i arbeid.

– Jo høyere utdanningsnivå, desto større andel er i arbeidslivet etter fylte 62 år. Det er ikke gitt at utviklingen med seniorer som holder fram i arbeidslivet vil fortsette av seg selv. Vi må jobbe med dette, og ha holdningsendringer, både hos arbeidsgivere og seniorene selv, sa Størset.

Seniorene har fagkompetanse og erfaringer fra et langt yrkesliv, likevel ser vi at de deltar for lite i utdanning og kurs. 70 prosent av seniorene melder at de har behov for å styrke de digitale ferdighetene sine. Det er et godt tegn.

– Seniorene i dag, har utdanning, og vi må bli kvitt myten om at de ikke har så mye å komme med. Det har skjedd en stor endring i seniorers utdanningsnivå, de er nå på nivå med resten av voksenbefolkningen. I fremtiden blir det enda mer høy utdanning på seniorene, det ser vi på de som er i 30–40-årene i dag, sa Størset.

Seniorene havner på innbytterbenken

Det ble også en god debatt for panelet som besto av krimforfatter Petter Fergestad, direktør Kari Østerud i Senter for seniorpolitik, avdelingsdirektør Anne-Cathrine Hjertaas fra KS og Christopher Birknes som er HR-leder i Vinmonopolet.

Østerud mener at livslang læring det kanskje viktigste seniorpolitiske virkemiddelet i tiden framover.

– Motivasjon avhenger av mange forskjellige ting. Det eksisterer ikke i et vakuum, det avhenger blant annet av miljøet man er i, sa Østerud.

Hun mener at arbeidsgivere har et stort ansvar for å sørge for motiverte seniorer.

– Mange arbeidsgivere sier at de helst vil jobbe i team med unge medarbeidere ved innføring av ny teknologi. Det stimulerer ikke seniorenes motivasjon. Noen bedrifter plasserer seniorer på tørkeloftet. Settes du på innbytterbenken hele tiden, blir det lett til at du slutter med sporten, sa Østerud. 

–La seniorene få forme fremtiden

Petter Fergestad har doktorgrad i elektroteknikk, og har gjennom sin yrkeskarriere vært med å starte og etablere flere virksomheter. Gjennom hele sin karriere har han jobbet med fokus på teknologi. Da han ble pensjonist ville han finne på noe helt annet å gjøre, og han meldte seg på et forfatterkurs, og begynte å skrive fiction. Han mener de eldre i for liten grad er flinke til å ta initiativ til kompetanseheving.

– Det å skifte retning, hva skal vi bruke eldre til? De bør stimuleres til andre oppgaver, og har mye å bidra med. Seniorene må selv ta ansvar selv for digitalisering og kompetanseheving. Mange virksomheter har behov for å løfte blikket og se fremover for å finne ut hvilken vei de skal gå i fremtiden. Men hvem har tid til dette i hverdagen? Her bør mange virksomheter være flinkere til å bruke seniorenes erfaring til å se de langsiktige perspektivene. De vet hvordan utviklingen har vært, og vil dermed kunne forutse hva som kan skje i fremtiden. La seniorene få forme fremtidens bedrifter, avsluttet Fergestad.

Frokostseminaret ble strømmet, og er tilgjengelig på Facebook