Flere må få papir på det de kan

Norsk arbeidsliv går glipp av verdifull og kompetent arbeidskraft fordi folk ikke får anerkjent kompetanse.

Direktør i NIFU, Sveinung Skule, Jarmila Bubikova-Moan og Kurt Harald Aase i Realkompetanse Norge
Direktør i NIFU, Sveinung Skule, Jarmila Bubikova-Moan og Kurt Harald Aase i Realkompetanse Norge. Foto: Espen Brynsrud

Til tross for høy politisk oppmerksomhet siden Kompetansereformen kom i 1998, er realkompetanse 20 år senere fortsatt lite anerkjent i skole- og utdanningssystemet og i arbeidslivet, viser en rapport fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).

Realkompetanse er all den kompetansen en person har, det vil si alle kunnskaper og ferdigheter som personen har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring eller fritidsaktiviteter.

– For mange mennesker kan det være helt avgjørende å få anerkjennelse for kompetanse de ikke har papirer på. Realkompetansevurderinger gir muligheter for å å kunne dokumentere at man kan noe. Kvalifikasjoner og kompetanse er etterspurt av arbeidslivet, og derfor er vurdering av realkompetanse så viktig. Vi må vite hva folk kan og det må kunne dokumenteres for at arbeidslivet skal kunne anvende kompetansen godt, sier direktør Gina Lund i Kompetanse Norge.

Kompetanse Norge er opptatt av at folk må ha en mulighet til å omsette lang yrkeserfaring eller annen udokumentert erfaring til noe som har verdi for utdanning eller jobb. Gjennom realkompetansevurdering får folk dokumentasjon på det de faktisk kan, men det hjelper ikke at ordningen finnes, når den blir for lite brukt og oppleves som lite tilgjengelig.

Vi vet for lite

Rapporten viser at statistikken rundt realkompetansevurdering er for dårlig. Det er også for liten kjennskap til ordningen med realkompetansevurdering på alle utdanningsnivåer og i arbeidslivet. Dermed blir det vanskelig å beregne hva manglende bruk av realkompetansevurdering koster samfunnet, men det er ingen tvil om at det dreier seg om store summer.

– Problemstillingen er høyaktuell både fordi vi er inne i periode der det kommer mange innvandrere med udokumentert kompetanse og erfaring som må få være med å bidra i arbeidslivet og fordi etterspørselen etter kompetanse mange steder er større enn tilbudet, sier Lund.

Særlig viktig i oppgangstider

Nye tall viser at arbeidsledigheten er på vei ned i Norge, og at mange bedrifter etterspør mer kompetanse enn de klarer å skaffe.

– Nå er tiden for å åpne opp for personer som står utenfor arbeidslivet. Bedre og mer bruk av realkompetansevurdering kan sikre at flere som har vilje og evne til å løse oppgaver i arbeidslivet, får brukt sine ressurser og at arbeidslivets kompetansebehov dekkes bedre, sier Lund.

Avhengig av ildsjeler

Direktør i NIFU, Sveinung Skule, sier de håper å kunne få forske og få mer kompetanse på området. Blant annet trenger de å bedre det statistiske materialet. Han mener mye arbeid gjenstår før ordningen vil fungere etter intensjonen.

– Informasjonen når ofte ikke frem til de som trenger realkompetansevurdering. Ordningen er i dag svært sårbar fordi den i stor grad er avhengig av at potensielle søkere treffer på ildsjeler i utdanningssystemet, på arbeidsplassen eller i Nav. Per i dag er det ofte manglende kompetanse om ordningen hos disse instansene.

Små grep må til

Kurt Harald Aase i Realkompetanse Norge har over 30 års erfaring med å sammenligne kunnskap på tvers av bransjer, fra blant annet IKT- og oljebransjen. Han mener små grep må til for å gjøre det enklere å vurdere realkompetanse. Blant annet må lærestedene få økt kunnskap om arbeidslivet og hvordan de skal dokumentere og systematisere folks realkunnskap.

– Realkompetanse som er opparbeidet i egen virksomhet er høyt ansett innenfor virksomheten. Men utenfor virksomheten er du på bar bakke. Tilliten til realkompetanse må økes både i utdanning og arbeidsliv. I realiteten får ikke søkere med udokumentert realkompetanse komme på jobbintervju eller adgang til studier, sier Aase.