En kompetanserevolusjon

1. juli la Europakommisjonen fram den nye agendaen, som fremhever at Europa trenger en kompetanserevolusjon som skal sikre innbyggernes framgang og utvikling under det grønne og det digitale skiftet, og hjelpe til med gjenoppbygging etter koronapandemien.

To kvinner står på hver sin side av en pasientseng, hvor en viser hvordan det skal gjøres, og en kvinne spiller pasient
Foto: Bård Gudim på vegne av Kompetanse Norge

Europakommisjon har revidert «The Skills Agenda» for å styrke kompetansepolitikken og fag- og yrkesopplæring og forebygge arbeidsløshet, som ledd i å skape et konkurransedyktig og rettferdig Europa. Innbyggerne skal ha bedre muligheter til å delta i livslang læring og tilegne seg ny kompetanse slik at de kan delta i et arbeidsmarked preget av store og raske endringer.

«The Skills Agenda» er ment som en ramme for politikkutvikling nasjonalt og regionalt i Europa. Koronapandemien har påvirket oss alle og satt enda mer fart i endringene i arbeidslivet. Med det utstrakte europeiske samarbeidet som vi er en del av, vil den nye agendaen kunne påvirke utvikling av kompetansepolitikken også i Norge.

Utdanning for framtida

«Europeisk kompetansepolitisk agenda for bærekraftig konkurranseevne, sosial rettferdighet og robusthet» (som er det fulle navnet på den nye Skills Agenda) peker på tolv innsatsområder som skal være byggesteiner i arbeidet, på områder som samarbeid, verktøy, finansiering og kompetanseutvikling.

Et viktig innsatsområde handler om å modernisere utdanningene, slik at de blir mer attraktive, inkluderende og fleksible og møter behovene i en grønn og digital økonomi. Dette er beskrevet i et forslag til rådsanbefaling (Council Recommendation) som Europakommisjonen la fram samtidig med den nye kompetansepolitiske agendaen.

Ambisiøse mål

Europakommisjonen setter opp fire tydelige, kvantitative mål for de neste fem åra. Hensikten er å få en bedre kvalifisert arbeidsstyrke. Det er spesielt søkelys på folk med lite formell utdanning, arbeidsløse, og på grunnleggende digitale ferdigheter.

Mål for 2025:

  • 50 prosent av voksne (25-64) skal ha deltatt i læring innenfor det siste året. Dette utgjør ca. 120 millioner mennesker.
  • 30 prosent av voksne (25-64) med lite formell utdanning skal delta i læring hvert år. Dette utgjør ca. 14 millioner mennesker.
  • 20 prosent av voksne arbeidsledige (25-64) skal ha deltatt i læring nylig. Dette utgjør ca. 2,3 millioner mennesker.
  • 70 prosent av den voksne befolkningen (16-74) skal ha digitale ferdigheter, minimum på grunnleggende nivå. Dette utgjør 230 millioner mennesker.

Pressemelding og dokumenter fra Europakommisjonen