Arbeidsgivere kjenner i liten grad til norskprøven

Norske virksomhetsledere har i liten grad kjennskap til norskprøven for voksne innvandrere, ifølge en ny undersøkelse. Samtidig stiller arbeidsgivere i økende grad krav til norskkunnskaper når de ansetter personer med innvandrerbakgrunn.

Dame som underviser i norsk
Foto: Terje Heiestad

Kompetanse Norge har ansvaret for å lage, kvalitetssikre og utvikle norskprøven og andre prøver for voksne innvandrere. Rapporten «Arbeidsgiveres kjennskap til og bruk av norskprøver for voksne innvandrere» bygger på to spørreundersøkelser blant virksomhetsledere i Norge i 2014 og 2017. Hovedformålet med undersøkelsene har vært å se hvorvidt det har skjedd noen endringer i arbeidsgiveres praksis og holdninger til språkprøver i den aktuelle perioden.

Hovedfunn i undersøkelsen

  • Til tross for økt fokus på språkprøver, viser resultatene fra undersøkelsen ingen endring når det gjelder arbeidsgiveres kjennskap til Norskprøven eller andre norskprøver for voksne innvandrere. En høyere andel svarer at de ikke kjenner Norskprøven i 2017 (89 prosent) enn i 2014 (85 prosent).
  • Samtidig viser undersøkelsen at en høyere andel av virksomhetene etterspurte dokumentasjon på bestått norskprøve ved ansettelse av innvandrere i 2017 (39 prosent) når vi sammenligner med 2014 (34 prosent).
  • Resultatene viser også at det er en sammenheng mellom arbeidsgivernes holdninger til språkprøver og hvorvidt de stiller formelle språkkrav i virksomheten.

Les mer og last ned rapporten (pdf)

– Norskprøven må brukes riktig

Norskprøven viser hvor godt en person snakker, forstår, leser og skriver norsk. Språkferdigheter handler ikke bare om hva som er grammatisk korrekt, men også hva som er passende og effektivt språk. Forståelse og forståelighet er sentralt.

– Denne undersøkelsen viser at vi må jobbe videre med å gjøre norskprøven bedre kjent blant arbeidsgivere. Norskprøven skal være en døråpner, og for oss er det viktig at norskprøven brukes slik at den bidrar til å få flere inn i arbeids- og samfunnsliv. For å nå vårt felles mål om økt arbeidsdeltakelse, er det avgjørende at vi ikke stiller for høye språkkrav i forhold til det stillingen innebærer, sier Magnus Fodstad Larsen, avdelingsleder i Kompetanse Norge.