Å lykkes med arbeidsrettet norskopplæring

På Oslo VO Skullerud har de klart det: Å lykkes med norsk med arbeidspraksis (NAP). Her er forklaringen.

fire deltakere på nap-kurs
Fornøyde deltakere på Skullerud VO: F.v. Masoud Auoubi, Kingkan Sonsoi Riiser, Tanyanart Olsen og Omima Ahmed.

– Norskopplæring må bygge på den enkeltes motivasjon, og for mange er tilknytning til arbeidslivet svært viktig for identiteten, sier Gørild Steen, rektor på Oslo VO Skullerud.

Av 28 deltakere som i 2015–2016 deltok i en NAP-klasse, var 26 etterpå i jobb eller fortsatt under utdanning eller på kurs. Gruppen er ikke noe engangstilfelle.

I en av de tre NAP-klassene på Skullerud sitter godordene løst: «Jeg er veldig glad for NAP», «fin veksling praksis/skole», «praksisplassen hjelper med til å bli kjent med folk», «rik læring – med ulike metoder, aviser, diskusjoner, filmer». Klassene har mellom 12 og 25 deltakere i alderen 20 til 50 år.

Stiller krav

Grunstrukturen i NAP-tilbudet på Skullerud er to dager skole og tre dager arbeidspraksis i uka. Inntaket til opplæringen skjer fortløpende, blant deltakere som selv har meldt fra at de ønsker NAP-opplæring.

- Vi forventer innsats, her er det ingen gratisbilletter. Så deltakerne må selv yte mye, sier rektor Steen.

Rektor ved Skullerud VO, Gørild Steen.

Rektor Gørild Steen, Skullerud VO.

Masoud Ayoubi kommer fra Iran, og har godt utbytte av NAP.

– Jeg hadde eget byggmesterfirma i Iran, nå trenger jeg fagbrev i Norge og har nylig vært på jobbintervju. Jeg er veldig glad for Nap – jeg har funnet venner her som hjelper oss nye å finne jobb. Det gir motivasjon, sier han.

Å finne praksisplasser

Hvorfor klarer Skullerud å lykkes med en undervisning som mange andre ikke har fått til? Svaret er sammensatt. Noe handler om å skaffe praksisplasser.

– Å finne praksisplasser er ikke enkelt. Dette skal deltakerne i utgangspunktet ordne selv, så vi trener dem i telefonsamtaler, kulturelle koder og sosiale omgangsformer. Vi bygger et «stillas» som setter deltakerne i stand til å utvikle seg videre. I tillegg har våre lærere opparbeidet et stort nettverk, vi kan bistå en del med hvem og hvor de kan ringe og ta kontakt, forklarer Gørild Steen.

Mange av deltakerne finner praksisplass i dagligvarehandel, skoler, barnehager og renhold. Renhold er en såpass sentral bransje at skolen har opprettet en egen klasse for renholderne, med vekt på bransjekunnskap og fagspråk.

Omima Ahmed fra Sudan har hatt praksis på barneskole.

– Jeg har nettopp avlagt språkprøve, B2 skriftlig og B1 muntlig. Jeg har hatt ni måneders praksis som assistent på barneskole. Der trivdes jeg veldig godt og lærte mye. Det var en fin sjanse for meg, nå skal jeg søke nye, lignende jobber, sier hun.

Oppfølging

Tett oppfølging er et annet suksesskriterium. Lærerne på Skullerud drar jevnlig ut på de ulike arbeidsplassene og møter hver enkelt deltaker. Der handler det om å beherske bransjespråket og forstå kulturen blant kolleger og kunder. Å kommunisere godt med f.eks. foreldre i en barnehage handler om atskillig mer enn grammatikk og ordforråd.

– Våre lærere har et nært forhold til deltakernes læring, og dette utvikles ytterligere i møtene på praksisplassen, sier rektoren.

Å følge opp deltakerne ute på jobb er tidkrevende og dyrt. Gørild Steen anslår at lærerne bruker 20–40 prosent av sin arbeidstid på disse besøkene. Men en avtale med den sentrale utdanningsadministrasjonen sørger for at pengene finnes. Oslo VO Skullerud får betalt for 20 uketimer, lærerne benytter 12–16 timer til undervisning på skolen, og den øvrige tiden brukes til oppfølging på praksisplassen. Tilbake i klassen kan lærerne og deltakerne ta opp aktuelle problemstillinger hentet fra de ulike arbeidsplassene.

– Jeg tror det er avgjørende med så tett oppfølging. Denne ordningen er kommet i stand fordi våre NAP-kurs ses på som viktige, og fordi vi over år har vist gode resultater, sier Steen.

Nav-avtale

Nav er også med på laget. En samarbeidsavtale er inngått med Nav i Oslo og Akershus. Det er Nav som godkjenner og betaler for praksisplassene.

– Å ha en god og tydelig avtale med Nav om hvem som bidrar med hva, gir kursene forutsigbarhet og legitimitet, også overfor arbeidsgiverne. Samarbeidsavtalen er avgjørende for at NAP skal fungere, sier Gørild Steen.

NAP-undervisningen starter om høsten som fulltidsopplæring. Etter 4–6 uker er det klart for arbeidspraksis, og deltakerne går over til to dager opplæring på skole og tre dager i praksis. Nye deltakere kan altså tas opp fortløpende gjennom året, og de får da ulike typer tilleggskurs som skal sette dem i stand til å møte arbeidslivet. Elevene fortsetter i NAP-undervisningen inntil de får tilbud om jobb, eller inntil de har bestått B1-prøven muntlig og skriftlig.

– Arbeidslivet er svært viktig for deltakernes framtid, og vi prioriterer dette høyt. Vi arrangerer blant annet egne arbeidslivsmesser. Å få prøve seg i arbeidslivet er en kjempemulighet til å lære utenfor klasserommet. Deltakerne har behov for tilgang på treningsarenaer i «det virkelige livet» for å utvikle språket, men også for å forstå hvilken kompetanse som forventes, sier Gørild Steen.

Les om flere vo-sentre som har lykkes med arbeidsretting.