8 av 10 sjefer krever videregående

Det viser ferske tall fra Kompetanse Norges årlige undersøkelse Virksomhetsbarometeret.

infografikk som viser at 19 prosent har ansatt noen uten videregående. Figur av to mennesker som håndhilser.

Virksomhetsbarometeret handler om norske virksomheters rekruttering og kompetansebehov.

– Å ha videregående utdanning er viktig, fordi det åpner dører til både jobbmarkedet, fagbrev og videre studier. Dette gir flere karrieremuligheter senere i livet, sier direktør Gina Lund i Kompetanse Norge.

Første skoledag på videregående skole er like rundt hjørnet. Mange er kanskje i tvil om det de har kommet inn på, er riktig for dem.

– Jeg har bare et råd til alle som kom inn på videregående skole; det er å møte opp til første skoledag. Og å gå inn i skolen med mål om å fullføre, selv om det kan være krevende. Med fullført videregående skole står du sterkere senere i livet, sier Lund.

Stiller svakere uten videregående

Ifølge SSB er to av fem voksne uten videregående opplæring ikke i arbeid, og enda flere risikerer å havne utenfor. SSB sine tall viser også at 16 prosent av arbeidstakerne har kun niårig skole som høyeste utdanning. Nær en halv million nordmenn mellom 15 og 74 år mangler videregående skole.

De siste 15 årene har andelen som er i arbeid, gått ned, og andelene som mottar ytelser, økt. Ifølge SSB har 38 prosent av de som er registrert helt arbeidsledige, utdanning på grunnskolenivå.

Private virksomheter ansetter flest

Undersøkelsen viser at det er flest private virksomheter som ansetter personer uten videregående skole. 21 prosent av de private virksomhetene opplyser at de har gjort dette, mot bare 12 prosent i offentlig sektor og 12 prosent i frivillig sektor.

38 prosent av virksomhetene innenfor overnatting- og servering har ansatt personer uten videregående skole, og er den bransjen som har ansatt flest i denne gruppen. Dette blir etterfulgt av primærnæringene, som jordbruk, skogbruk og fiske, med 37 prosent, og transport og lager med 27 prosent.

– Vi ser at de bransjene som i dag ansetter personer uten videregående skole, er bransjer som ikke satser på videre løp, og som ikke har så mange utviklingsmuligheter. Vi vet også at det vil forsvinne mange jobber i disse bransjene. Dette gir økt bekymring for at de som mangler videregående skole, på sikt kan falle ut av arbeidslivet, sier Lund.

Undersøkelsen viser også at andelen virksomheter som har ansatt noen uten fullført videregående skole, øker med hvor mange fremmedspråklige som er ansatt i virksomheten. Disse virksomhetene ansetter også personer med svake norskkunnskaper, lite relevant arbeidserfaring og lite formell utdanning. Det er de virksomhetene som har lavest utdanningsnivå blant de ansatte, som har ansatt flest uten fullført videregående skole.

Økte krav til kompetanse

Arbeidslivet stiller stadig høyere krav til kompetanse. For det udekkede kompetansebehovet i norske virksomheter øker, særlig i privat sektor.

– For å få jobb og bli værende i jobb, bør man ha minimum videregående skole. Dette er fordi den viktigste arenaen for læring for voksne er nettopp arbeidsplassen. De som står på utsiden av arbeidslivet, får mindre tilgang til læringen som skjer der. Det kan forsterke forskjellene mellom dem i og dem utenfor arbeidslivet, sier Lund.

Hvordan styrke mulighetene sine?

Hvis man mangler videregående utdanning, er det mange ting man kan gjøre for å styrke mulighetene sine i arbeidslivet. Først og fremst er det lurt å skaffe dokumentasjon på all kompetanse, jobberfaring og praksis. Dette kan for eksempel gjøres ved realkompetansevurdering. Alle over 25 år med fem års arbeidserfaring, kan bli realkompetansevurdert.

– De offentlige karrieresentrene tilbyr gratis karriereveiledning og bistand til jobbsøking til alle over 19 år. Her kan man finne ut hvordan man kan bruke egenskaper, interesser og kompetanse til å finne en spennende jobb, sier Lund.