Publikasjoner

Publikasjoner som er relevant for fagskoleområdet.

Stortingsmeldinger og NOUer 

Meld. St. 16 (2016–2017) – Kultur for kvalitet i høyere utdanning

Med denne stortingsmeldingen gir regjeringen univresiteter og høyskoler flere verktøy for å heve kvaliteten på utdanningene sine. Et av hovedmålene er, i følge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, at studenter får en utdanning som gjør dem klare for arbeidslivet. I meldingen fremkommer det også at regjeringen mener det er viktig å legge til rette for gode overganger mellom fagskoleutdanning og universitets- og høyskoleutdanning.

Meld. St. 9 (2016-2017) – Fagfolk for fremtiden

Regjeringen har i St.meld 9 (2016-2017) lagt frem en rekke tiltak for å øke fagskolens status og synliggjøre fagskolen som et attraktivt utdanningsvalg.

NOU 2014:14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg

Det er behov for mer, bedre og systematisert kunnskap om fagskolesektoren i Norge. Utredningen gir et solid grunnlag for det videre arbeidet med fagskoler og et bedre grunnlag for å vurdere hvordan fagskolene kan videreutvikles.

Meld. St. 13 (2011–2012); Utdanning for velferd; kapittel 8 Fagskoleutdanning

Stortingsmeldingen handler om tiltak for å styrke utdanning og forskning på det helse- og sosialfaglige området. På mange områder i helse- og velferdstjenestene er det behov for dybdekunnskap som bygger på yrkesfaglig kompetanse fra videregående opplæring, blant annet for personell i helse- og omsorgsarbeid, sosialfaglig og barnevernfaglig miljøarbeid og arbeid i tekniske stillinger. Fagskoleutdanning kan da være et godt opplæringstilbud.

NOU Norges offentlige utredninger 2008: 18; Fagopplæring for framtida

Utvalget gir en oversikt over dagens fag- og yrkesopplæring. Det redegjør for utviklingstrekk i arbeidslivet og oppsummerer konsekvenser av disse utviklingstrekkene for fag- og yrkesopplæringen. Det foreslår også en rekke tiltak for å gi en bedre opplæring tilpasset fremtidens arbeidsliv. Fagskoleutdanning står sentralt i NOUen.

St.meld. nr. 25 (2005–2006) – Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer

Meldingen gir en oversikt over de framtidige hovedutfordringene og fastlegger både kortsiktige og langsiktige strategier for å møte dem. Nye brukergrupper stiller krav til nye arbeidsformer og endret kompetanse, og veksten i tallet på eldre vil kreve en betydelig utbygging av tjenestetilbudet, særlig i forhold til utdanning og rekruttering av helse- og sosialpersonell og investeringer i bygningsmasse og teknologi.

St. meld nr. 20 (2000–2001) Om korte yrkesrettede utdanninger etter videregående opplæring

Stortingsmeldingen kom som en oppfølging etter NOU 2000:5 Mellom barken og veden – om fagskoleutdanninger.

NOU 2000: 5. Mellom barken og veden – om fagskoleutdanninger. Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Utredningen tar for seg behovet for ulike opplæringstilbud som i dag verken kan defineres som videregående opplæring eller høgre utdanning, dvs. opplæring som ikke går inn under opplæringsloven, universitets- og høgskoleloven eller privathøyskoleloven. Det finnes i dag ikke et definert eller på annen måte klart avgrenset mellomnivå i det norske opplæringssystemet.

Undersøkelser og kartlegginger

Fafo-rapport 2017:11 – Yrkesfaglærernes kompetanse

På oppdrag fra KS har Fafo sett nærmere på yrkesfaglærernes kompetanse. Undersøkelsen har basert seg både på kvalitative intervjuer og spørreundersøkelse. Et viktig formål er å gi fylkeskommunene som skoleeier og ledelsen ved den enkelte skole et bedre grunnlag for å utvikle lokale kompetansestrategier for lærere som underviser i yrkesfaglige programfag i videregående skole.  

Fagskolekandidatene: En undersøkelse blant fagskolestudenter uteksaminert i 2015

I denne rapporten presenteres resultatene fra en kandidatundersøkelse blant dem som ble uteksaminert fra en fagskole i 2015. Undersøkelsen tar blant annet opp temaer som hvem som fullfører fagskoleutdanning og hvorfor de har valgt fagskoleutdanning. Undersøkelsen tar også for seg arbeids- og sysselsettingssituasjonen trekvart år etter avsluttet utdanning.

Tilstandsrapport: Fagskoler 2015.

Tilstandsrapporten utgis årlig, og dette er den femte i rekken. Fagskoleutdanning blir bare viktigere og viktigere i årene som kommer, og ved å utarbeide slike tilstandsrapporter får man et stadig bedre kunnskapsgrunnlag om utviklingen i fagskolene. Økt oppmerksomhet på fagskolene som et selvstendig utdanningsnivå gjennom for eksempel arbeidet til Nasjonalt fagskoleråd, bidrar til å utvikle sektoren.

Masteroppgave om fagskolen

Annika Nadira de Leon har skrevet masteroppgave om hvordan bedrifter vurderer særegenheten ved kompetansen til de som er utdannet fra teknisk- og maritim fagskole. Hennes funn viser at ledere vurderer kompetansen til fagskoleutdannede som attraktiv og relevant. Styrken ligger i den praktiske, handlingsorienterte og faglige tilnærmingen til arbeidsoppgavene.

Styring og styrking av en fragmentert sektor

En evaluering av Nasjonalt fagskoleråd på bestilling fra Kunnskapsdepartementet. Rapporten vurderer i hvilken grad og på hvilken måte rådet oppfyller sitt mandat, om sammensetningen er formålstjenlig, og hvorvidt rådet har legitimitet og oppleves representativt av fagskolene, arbeidslivet og arbeidslivets organiserte parter.

Arbeidslivets skole? En studie av samarbeidet mellom tekniske fagskoler og lokalt næringsliv Inga Bilstad Brøyn, Annika Nadira de Leon, Åsa Paaske Gulbrandsen, Astri Menne Sjoner, Line Synnøve Sørensen, Universitetet i Oslo; 2015

Universitetet i Oslo har på oppdrag fra Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) utført et prosjekt om samarbeid mellom tekniske fagskoler og omkringliggende bedrifter, og om hvilke betingelser som ligger til grunn for samarbeidet.

Fagskoler 2014. Tilstandsrapport fagskoler; Kunnskapsdepartementet 2015.

Rapporten er Kunnskapsdepartementets tredje tilstandsrapporten om fagskolene. Fagskolene dekker et bredt spekter av utdanninger innenfor en rekke fagfelt. Hvert år uteksamineres det rundt 5 000 kandidater fra en fagskoleutdanning. Fagskolesektoren har et stort antall private eiere, i motsetning til de andre nivåene i det norske utdanningssystemet. Rapporten gir departement, fagskolesektor og andre interesserte mulighet til å identifisere utviklingstrekk i sektoren.

Kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter (NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)

Undersøkelsen viser at det gjennomgående er stort behov for ansatte med yrkesfaglig utdanning og fagskoleutdanning. Dette går på tvers av de fleste landsforeninger og bedriftsstørrelser.

Danmarks evalueringsinstitut: Dansk rapport om bruk av ECTS

Danmarks Evalueringsinstitut (EVA) har undersøkt universitetenes, profesjonshøyskolenes, erhvervsakademienes og de kunstneriske utdanningsinstitusjonenes bruk av European Credit and Transfer and Accumulation System (ECTS-systemet).

Hensikten med rapporten er den kan brukes i institusjonenes arbeid med å fastlegge studentenes arbeidsbyrde mer konsekvent og dermed bidra til å sikre kvaliteten av danske utdanninger.

Fleksible overganger mellom fagskoler og høyskoler
Pathways between vocational programs and universities and colleges (english version)

En arbeidsgruppe i regi av Nasjonalt Fagskoleråd har hatt i oppgave å utrede om fleksible overganger mellom fagskoleutdanning og høyskole- og universitetsutdanning. På grunnlag av møter med innenlandske og utenlandske institusjoner som samarbeider om slike overganger, har arbeidsgruppen utviklet en modell.

Nasjonalt Fagskoleråd håper modellen kan bidra i arbeidet med gode og fleksible overganger mellom utdanningsslagene.

Kyrre Lekve, Svein Erik Moen og Rune Borgan Reiling: Fylkeskommunene og fagskolen: tilrettelegging for fagskoletilbud og kostnader ved fagskoledrift. NIFU Rapport 15/14

I forbindelse med det offentlig nedsatte utvalget som skal gjennomgå fagskolesektoren – Fagskoleutvalget – utlyste Kunnskapsdepartementet høsten 2013 et to-delt utredningsoppdrag: Del én skulle være en evaluering av hvordan fylkeskommunene har lagt til rette for fagskoletilbud, mens del to skulle være en kartlegging av kostnadene ved fagskoledrift ved privat og offentlig eide fagskoler. NIFU fikk oppdraget. Rapporten konkluderer med at fylkeskommunene i liten grad har lagt til rette for å tilby godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder, og at finansieringsordningen heller ikke bidrar til det.

Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste

Kunnskapsdepartementet nedsatte høsten 2013 et ekspertutvalg for å klargjøre regelverket for bruk av statlige tilskudd og egenbetaling fra studenter ved private høyskoler og fagskoler. Utvalget skulle også utrede departementets tilsynsansvar og foreslå eventuelle endringer i regelverket for å sikre en hensiktsmessig gjennomføring av tilsyn med at tilskuddet og egenbetalingen kommer studenter til gode.

Fagskoler 2013. Tilstandsrapport; Kunnskapsdepartementet 2014;

Tilstandsrapport for fagskolene er den tredje i rekken og bidrar til å løfte frem kunnskap om fagskolesektoren. Fra departementet har det i 2012 og i 2013 også blitt initiert og finansiert kandidatundersøkelser, for å få kunnskap om fagskolekandidatenes arbeidsmarkedstilpasning og vurdering av utdanningen de har gjennomført.

Erica Waagene Liv Anne Støren; Fagskoleutdannedes studiesituasjon og arbeidsmarkedssituasjon. Kandidatundersøkelse blant fagskoleutdannede uteksaminert våren 2012; NIFU Rapport 40/2013

Hovedformålet med undersøkelsen er å undersøke situasjonen på arbeidsmarkedet ca. tre kvart år etter eksamen – herunder spesielt å kartlegge yrkesrelevansen av utdanningen, å undersøke omfang av videreutdanning, motiver for å ta fagskoleutdanning og «hvem» de fagskoleutdannede er. Resultatene sammenliknes også med resultater fra den første undersøkelsen.

Ann Kristin Mula Herst; Christina Kårstad; Emma Philippa Rullestad; Camilla Røer; Fagskolen: Hva får arbeidsgiver igjen? Universitetet i Oslo, 2013 (Masteroppgave)

I Kompetanseløftet 2015 ble videreutdanning av personell gjennom korte, yrkesrettede utdanningsordninger, som fagskolen, fremholdt som spesielt viktig for å øke kompetansen, redusere avgangen fra sektoren og bidra til rekruttering til helse- og sosialfag i videregående skole. Det legger økt press og forventninger på fagskolen som kompetanseleverandør. Denne rapporten belyser fagskolens rolle i arbeidslivet og hva arbeidsgiver får igjen for at ansatte videreutdanner seg ved fagskolen.

Joakim Caspersen, Liv Anne Støren, Erica Waagene; Fagskoleutdannede – hvem de er og hvor de går; NIFU; Rapport 31/2012

Rapporten er basert på en kandidatundersøkelse blant fagskolekandidater og skal være et bidrag til å tette litt av kunnskapshullet om fagskolene, et nesten uutforsket felt innenfor norsk utdanningsforskning. Rapporten belyser situasjonen for fagskoleutdannede ca. tre kvart år etter at utdanningen er fullført. Den kartlegger også de fagskoleutdannedes bakgrunn deres synspunkter på og motiver for utdanningen, og i hvilken grad de opplever at fagskoleutdanningen er tilpasset arbeidsmarkedet.

Ingrid Storm; Praksis i fagskoleutdanningene August 2012; Nokuts utredninger og analyser; rapportnr. 2012-4;

Rapporten presenterer resultater av en kartleggingsundersøkelse om praksis i fagskoleutdanningene og diskuterer hvordan praksis organiseres og gjennomføres i fagskolesektoren, med hovedvekt på helsefagutdanningene. Rapporten viser at de ulike praksisordningene jevnt over er godt tilpasset studentenes og samfunnets kompetansebehov i ulike nisjer av utdanningsmarkedet.

Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport for fagskolen. Fagskoler 2012

Rapporten er Kunnskapsdepartementets andre tilstandsrapport for
fagskolene. Bruk og publisering av dataene i rapporten er et ledd i kvalitetssikringen. Tilstandsrapporten tar også for seg enkelte andre temaer av betydning for fagskolene, som Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, prøveordningen med alternativt opptaksgrunnlag og arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Camilla Alfsen; Realkompetansevurdering ved opptak til fagskoler; Nasjonal undersøkelse om status i 2011; Vox, Notat 7/2012

Notatet bygger på en undersøkelse som ble gjennomført før det forelå en samlet nasjonal statistikk som viste omfanget av søknader til fagskoleutdanning. Følgelig manglet det også på det tidspunktet en nasjonal oversikt over antall studenter som ble tatt opp til utdanning etter en vurdering av realkompetanse. Antall søkere ved opptaket høsten 2010 og antall nye studenter per 1. oktober i 2010 har dannet grunnlag for å svare på en del av spørsmålene.

Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport for fagskolesektoren; Tilstandsrapport for fagskolesektoren 2011

Rapporten er basert på fagskolesektorens første rapportering til Database for statistikk om høgre utdanning - Fagskolestatistikk (DBH-F). Rapporten er en deskriptiv analyse. I kommende års tilstandsrapporter vil en i større grad analysere utviklingstrekk i fagskolesektoren.

Ellen Brandt; "En utdanning du kommer langt med" – maritim utdanning i videregående skoler, fagskoler og høyskoler NIFU STEP; RAPPORT 18/2008

Rapporten er en utredning om norsk maritim utdanning på alle nivåer (videregående opplæring, fagskoler, høyskoler). Den beskriver maritim utdanning med vekt på rekrutteringsproblematikk, kvalitet, gjennomføringsgrad, lærerkompetanse og forventet fremtidig behov for lærekrefter i de maritime utdanningsinstitusjonene.

Ellen Brandt; På vei mot fagskoler? En kartlegging av privatskolemarkedet; NIFU STEP RAPPORT 17/2007

Rapporten gir en oversikt over ulike yrkesrettede utdanningstilbud med studieavgifter fra private skoler. Fokus er på utdanninger som ikke reguleres av Opplæringsloven, Lov om frittstående skoler, Lov om fagskoleutdanning eller Lov om universiteter og høgskoler. Samtidig belyser den utviklingen med at private skoler i økende grad søker NOKUT om godkjenning for sine utdanninger etter Lov om fagskoleutdanning. Rapporten viser hvilke utdanninger som allerede var godkjent av NOKUT i mai 2007 og hvilke utdanninger det var søkt om godkjenning for.

Andre relevante rapporter

Rapport om studie av høyere yrkesfaglig utdanning i EU.

Denne rapporten er basert på en studie av ulike EU-lands

Innplassering av kvalifikasjoner fra ikke-formell opplæring i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Kunnskapsdepartementet oppnevnte høsten 2013 Utvalg om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og kompetanser utenfor det formelle utdanningssystemet. Utvalgets mandat var å utrede og komme med forslag til hvordan opplæringstilbud utenfor det formelle utdanningssystemet kan innplasseres i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Leder for utvalget var Jan Ellertsen (Kunnskapsdepartementet). Hilde Brodahl (Mesterbrev), var Nasjonalt fagskoleråds representant i utvalget.

Svein Erik Moen, Kristoffer Rørstad og Espen Solberg; NHOs Kompetansebarometer; NIFU, Temanotat nr. 1 /2014

En kartlegging blant NHOs medlemsbedrifter viser at det stort behov for fagskoleutdannede. Nesten en femtedel av de spuret har et stort behov for å rekruttere personer med utdanning på fagskolenivå.

Kompetansebarometer for NHO-bedriftene
Hovedresultater fra en undersøkelse om kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter i 2014. Espen Solberg, Kristoffer Rørstad, Pål Børing, Tone Cecilie Carlsten. NIFU; Arbeidsnotat 7/2014

Undersøkelsen omfatter bedriftenes generelle kompetansebehov, behov etter yrker, utdanningstype og utdanningsnivå samt spørsmål om hvilke ferdigheter, evner og holdninger bedriftene legger vekt på ved nyansettelser. Årets undersøkelse inneholder også et eget spørsmål om bedriftenes behov for mastergradsutdannet personale. Undersøkelsen viser at mer enn hver tredje bedrift oppgir at de har et stort behov for kompetanse på videregående nivå eller på nivå med fagbrev. Dernest følger fagskoleutdanning.

Espen Solberg, Pål Børing, Knut Aril Larsen, Audun Gleinsvik og Dorothy S. Olsen; Bedriftskultur for læring; En studie av videreutdanning og opplæring i norske små og mellomstore bedrifter; NIFU-Rapport 27/2013

Denne rapporten er skrevet på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Rapporten inngår i departementets samlede satsing på kompetanseutvikling for regionene. I tillegg skal rapporten bidra til OECDs arbeid med å utarbeide en Skills Strategy for Norge. Rapporten ser spesifikt på betydningen av etter- og videreutdanning i små og mellomstore bedrifter. Analysen har også et særlig fokus på regionale forhold.

Kompetanser utenfor det formelle utdanningssystemet; nesten det samme, men ikke helt? Damvad 2013

Rapporten er en kartlegging av kompetanser som ikke er en del av det offentlige utdanningssystemet, med særlig vektlegging av opplæring som finner sted på norske arbeidsplasser. Sentrale problemstillinger som tas opp i rapporten er i hvilken grad det er mulig å ivareta kvalifikasjoner utenfor det formelle utdanningssystemet i et kvalifikasjonsrammeverk som baserer seg på det formelle utdanningssystemet, og hvilke ordninger som finnes per i dag for å kunne formelt anerkjenne kompetanser som er oppnådd utenfor det formelle utdanningssystemet, slik at disse kan innplasseres i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

Evaluering af Erhvervsakademistrukturen Rapport; Rambøll Danmark; mai 2013

Erhvervsakademiene (= fagskolene) ble etablert i Danmark i 2009. Visjonen var at en styrking av både utdanninger og institusjoner ville bidra til at etablere et såkalt vekstlag innenfor de tekniske og merkantile høyere videregående utdannelser, samt medvirke til at flere unge ville gjennomføre en høyere utdanning. Rambøll har i denne evalueringen kartlagt, analysert og vurdert erhvervsakademienes organisering, ledelse, utdanningstilbud, kvalitetsarbeid og samarbeidsrelasjoner, herunder hvordan disse temaene har utviklet sig fra 2009 og frem til i dag. Evalueringen har hovedfokus på strukturen i erhvervsakademiene og dermed sektoren som helhet.

Lene Bore, Torgeir Nyen, Kaja Reegård og Anna Hagen Tønder: Internopplæring i varehandelen; Fafo-rapport 2012:23

Rapporten handler om internopplæringen i varehandelen. Varehandelen er en stor næring med mange sysselsatte. Næringen gir inngang til arbeidslivet for mange som har relativt lite formell kompetanse. Hvilke systemer som finnes innenfor varehandelen for utvikling av kompetanse, og hvilke muligheter denne kompetanseutviklingen gir i arbeidsmarkedet i og utenfor handel, er derfor av bred interesse.

Antje Klitkou; Kompetansebehov i grønne jobber: En casestudie fra solcelleindustrien; NIFU STEP; RAPPORT 36/2010

Rapporten bygger på en casestudie om utviklingen av solcelleindustrien i Norge. Bakgrunnen for prosjektet var HSHs ønske om mer kunnskap om grønne jobber og hvordan samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv på forskjellige nivåer har bidratt og fortsatt bidrar til å utvikle kompetanse som er nødvendig for grønne jobber.

Ellen Brandt, Taran Thune og Odd Bjørn Ure; Tilbud og etterspørsel av etter- og videreutdanning i Norge: en analyse av status, strategier og samspill; NIFU STEP og Fafo; RAPPORT 6/2009

Rapporten er en gjennomgang av markedet for etter- og videreutdanning (EVU) utover videregående opplæringsnivå, som innspill i prosessen med å gjennomgå og videreutvikle kompetansepolitikken i Norge. Forskningsprosjektet har undersøkt en lang rekke problemstillinger knyttet til tilbud og etterspørsel av etter- og videreutdanning, og har anvendt seg av mange ulike datakilder for å belyse status, strategier og samspill mellom tilbud og etterspørsel av etter- og videreutdanning.

Liv Anne Støren, Håvard Helland og Jens B. Grøgaard; Og hvem stod igjen...? Sluttrapport fra prosjektet Gjennomstrømning i videregående opplæring blant elever som startet i videregående opplæring i årene 1999–2001; NIFU STEP; RAPPORT 14/2007

Rapporten er sluttrapporten fra prosjektet «Gjennomstrømning i videregående opplæring for kullene som startet i videregående opplæring 1999, 2000 og 2001». Formålet med sluttrapporten er tredelt. Den gir et bilde av elevenes kompetanseoppnåelse; den oppsummerer tidligere resultater fra prosjektet og sammenlikner med resultater fra et tilsvarende prosjekt om elevkull som startet i videregående rett etter at Reform 94 ble innført, og den gir et bilde av overgangen til arbeid og videre utd