Fleksibel opplæring

I et samfunns- og arbeidsliv som stadig er i endring, har hele den voksne befolkningen i Norge behov for kontinuerlig kompetanseheving og for å lære hele livet. For at opplæringen skal være tilpasset og tilgjengelig for den enkelte, er det essensielt at det legges opp til fleksibel opplæring. I fleksibel opplæring gis det valgmuligheter i læringssituasjoner slik at vi alle kan lære på den måten som passer oss best, og som er tilpasset opplæringsbehov, livssituasjon og individuelle læringsmål.

Hva er fleksibel opplæring? 

Kompetanse Norge definerer fleksibel opplæring slik:

«Fleksibel opplæring setter den lærende i sentrum ved å tilby et pedagogisk opplegg med flere alternativer for hvordan læringsaktivitetene kan gjennomføres. Kriterier for fleksibilitet inkluderer tid, sted, omfang, progresjon, vurdering, formalisering, samhandling og innhold.»

Ulike kriterier for fleksibel opplæring 

Kompetanse Norges definisjon av fleksibel opplæring lister opp en rekke kriterier for fleksibilitet. I det følgende er dimensjonene beskrevet med eksempler, men det er viktig å poengtere at andre dimensjoner også kan være aktuelle i en opplæringskontekst, som for eksempel studieopptak, tilknytning til arbeidslivet, pedagogisk design og så videre. Det er umulig å tilby en full grad av fleksibilitet innenfor alle dimensjoner. Opplæring bør være så fleksibel som mulig innenfor en realistisk ramme. 

Dimensjonen tid omhandler blant annet studiers varighet, oppstartstidspunkt, tidspunkter for innleveringer eller eksamener og opplæringsbolkers varighet.

Studieåret i universitets- og høyskolesektoren er tradisjonelt lagt opp slik at undervisning starter én eller to ganger i året. Dette er lite fleksibelt, og kan innebære at det kan gå lang tid fra et behov oppstår til utdanningen eller opplæringen kan påbegynnes.

Med fleksibilitet i tid gis den lærende muligheter til å for eksempel delta både synkront og asynkront, velge når og hvor lenge et studium eller kurs skal vare, samt velge om og når innleveringer skal skje og tidspunkt for eventuelle avsluttende prøver. Det innebærer også valgfrihet når det gjelder selve tidspunktet for undervisning eller opplæring. Obligatorisk oppmøte er ikke fleksibelt – verken på nett eller stedbasert. 

Sted som dimensjon omfatter hvor opplæring skjer: fysiske møteplasser, virtuelle møter og webinarer.

Fleksibilitet i sted kan bety fysisk stedbasering for noen lærende, en kombinasjon av fysisk møteplass og virtuelle eller nettbaserte møter, eller en variant hvor all kommunikasjon og læring skjer uten fysiske møter.

Nettbaserte utdanningstilbud kan gjøre kompetanseheving tilgjengelig for flere, men nettbasering innebærer ikke nødvendigvis full grad av fleksibilisering, for eksempel for deltakere som kan ønske å møte opp på en campus, bibliotek eller kurssted.

Fleksibilitet i stedsdimensjonen gir muligheter for kommunikasjon og samarbeid mellom deltakere, og man gis mulighet til å lære der hvor det passer en best – i klasserommet, forelesningssalen, på biblioteket, jobben eller hjemme i stua.  

Omfang handler om mengde innhold og hvor omfattende et emne, kurs eller utdanningsløp er.

Fleksibilitet innenfor denne dimensjonen, vil handle om at den lærende selv kan velge hvor omfattende en læringsbolk eller -periode skal være. Det kan også bety muligheter for å delvis følge et kurs eller emne, og til å avslutte når man har oppnådd eget mål for læringsaktiviteten.

I universitets- og høyskolesektoren er ofte studiepoeng et uttrykk for omfang, men dersom det er fastsatt hvor mange studiepoeng et emne skal ha, uten mulighet til å ta mer eller mindre, er dette lite fleksibelt for mange. 

Progresjon i læringsprosesser kan variere, og en fleksibel opplæring innebærer at den lærende kan lære i sitt tempo og få tilpasninger når det gjelder hvor mye som skal læres og når.

For arbeidslivet er det viktig å ha flere muligheter for kompetanseheving når man selv har behov for det, og med en progresjon som er tilpasset jobbkrav og livssituasjon. 

I høyere utdanning er ofte studentenes progresjon planlagt gjennom semesterplaner og tidspunkter for innleveringer og eksamen. En ser imidlertid en større grad av fleksibilitet på dette området i for eksempel utviklingen av nettkurs som ikke har krav til leveranser på bestemte tidspunkter eller krav til gjennomføring.  

Vurdering blir ofte ansett som en del av læringssituasjoner – både vurdering for læring/formativ vurdering og summativ eller avsluttende vurdering.

Fleksibilitet i vurderingsdimensjonen kan uttrykke seg som valg mellom å delta i vurderingssituasjoner eller ikke, eller valg mellom å få vurdering i spesifikke deler av en opplæringbolk/kurs. Det kan også bety at en har valgmuligheter mellom ulike vurderingsformer og -situasjoner, og at en kan velge det som passer en best.

Det kan for eksempel være aktuelt for mange å gjennomgå en summativ vurdering for å oppnå studiepoeng etter fullført studium eller for å dokumentere for eksempel språkkunnskaper, men dette vil ikke være viktig eller nødvendig for alle.

For noen lærende passer det best med vurdering skriftlig i et dokument eller e-post, mens for andre er det bedre å få tilbakemeldinger ved et fysisk møte, lydopptak eller på video. Fleksibilitet i vurdering omfatter også muligheter for når vurderingen gis – altså tidspunktet.  

Med formalisering som dimensjon menes blant annet krav til immatrikulering og dokumentasjon på fullføring.

Lite fleksibilitet i denne dimensjonen kan bety spesifikke opptakskrav til et studium eller kurs – som for eksempel studiekompetanse og/eller realkompetansevurdering.

Det kan også være lite fleksibilitet i dimensjonen dersom det stilles krav til at man har gjennomført og dokumentert emner eller kurs, eller dersom man bare gis tilgang til læringsaktiviteten ved opptak til et større program. Strenge krav til formalisering kan også vise seg ved at man må gjennomføre eksamen og dokumentere læring når en læringsaktivitet er fullført. 

Fleksibilisering innenfor dimensjonen kan for eksempel være ingen krav til dokumenterte forkunnskaper eller registrering. Det vil variere hvilke behov for dokumentasjon av kompetanse den lærende har, for eksempel om det er viktig å få studiepoeng eller annen dokumentasjon/sertifisering. 

Læring skjer i stor grad gjennom samhandling i ulike former. Dette kan være forelesninger, seminarer, webinarer, kollokvier, klasseromsaktivitet, videomøter, chat, e-post eller deltakelse i diskusjonsforum.

Samhandlingen kan være fysisk eller virtuell, en-til-en, en-til-flere eller flere-til-flere. Et fleksibelt opplæringstilbud gir mulighet for flere kanaler for samhandling ved at man for eksempel har virtuelle møteplasser og tilgang til å møte underviser, veileder eller medstudenter ved behov. 

Fleksibilitet i samhandlingsdimensjonen omfatter muligheter til å kunne samhandle på den måten, tidspunktet og flaten som passer den enkelte lærende best. 

Fleksibilitet i innhold kan vise seg som flere alternative måter å tilegne seg et fagstoff eller tema på. 

Innenfor en opplæringsramme og et pedagogisk design kan man gis valget mellom å lese en tekst, se en film, høre en podkast, delta i diskusjoner eller få innhold presentert i en forelesning.

Fleksibilitet kan også vise seg ved at man kan velge ulikt innhold for å nå et læringsmål. Innenfor et tema kan de lærende velge det innholdet, perspektivet og/eller vinklingen som engasjerer mest. Et eksempel kan være språkfag, hvor de lærende får ulike alternative temaer å velge mellom for å lære språk.

Innholdet for en læringsaktivitet må ha relevans for og være tilpasset en sammensatt målgruppe. Innholdsdimensjonen handler også om valgfrihet i rekkefølgen et innhold skal læres i.  

Lær mer om fleksibel opplæring

Fleksikonferansen og Nettfleks består av korte podkastepisoder som lages i forbindelse med konferansen om fleksibel opplæring. Det er intervjuer med foredragsholdere om motivasjon og teknologi i opplæringa, nettbasert opplæring, læringsteknologi og undervisningsmodeller, dataspill, ledelse, bruk av lyd og video i opplæring, profesjonsfaglig digital kompetanse og webinarer. 

Illustrasjon av en mann som sitter med en bærbar i fanget Sjekk ut podkastserien Fleksikonferansen


Serien Digitalsnakk handler om digitale muligheter i opplæring. Å bruke digitale verktøy i undervisning er ikke synonymt med fleksibel opplæring, men mange av temaene i podkastserien, som for eksempel nettbasert språkopplæring og digital karriereveiledning, kan være interessante i en fleksibiliseringskontekst. 

Illustrasjon av en person som sitter på en sky med en pc i fanget Sjekk ut podkastserien Digitalsnakk

Vi arrangerer årlig en konferanse om fleksibel opplæring.

 

Målgruppen for konferansen er bred og omfatter undervisere, veiledere og ledere i all type opplæring for voksne. Deltakere fra voksenopplæring, universiteter, høyskoler, fagskoler, nettskoler, karrieresentre og annen opplæring/veiledning for voksne er hjertelig velkomne. Konferansen er også relevant for kurs- og opplæringsvirksomhet i arbeidslivet. Etater og direktorater som Nav har også deltatt tidligere.

Temaene for konferansen er varierte, som for eksempel:  

  • Digital relasjonsbygging 
  • Kompetanser for det 21. århundret 
  • Den nye lærerrollen og den nye studentrollen 
  • Digital og integrert karriereveiledning   
  • Nettbasert opplæring 
  • Læringsteknologi  
  • Livslang læring 
  • Læringsbasert spilling  
  • Lydopptak og podkast som vurderingsform 
  • Engasjerende kursdesign  
  • Lyd og video i opplæringen 
  • Casebasert læring 

I 2020 var konferansen nettbasert med over 550 deltakere: Se program, podkaster og opptak fra konferansen 2020.

I 2019 var konferansen stedbasert med over 350 deltakere: Se program og opptak fra konferansen i 2019

Fleksibel opplæring gis i varierende grad i det norske utdanningssystemet. Noen emner og studier er fleksibelt utformet og gir den lærende valgmuligheter, mens andre er mer låst og med få muligheter for den lærende til å gjøre valg. Det eksisterer en del forskning på nettbaserte studier nasjonalt og internasjonalt, men nettstudier er ikke nødvendigvis fleksibelt utformet - og det er viktig å få belyst fleksibel opplæring også i stedbasert undervisning. Kompetanse Norge jobber aktivt med å innhente kunnskap på området fleksibel opplæring.

Kunnskapsoppsummering om fleksibel opplæring

NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, arbeider med en kunnskapsoppsummering på oppdrag fra Kompetanse Norge for å undersøke hva som finnes av forskning på området fleksibel opplæring. Rapporten blir ferdig i november 2020.

Det arbeides etter to delproblemstillinger:

  • Hva kan bidra til eller gi fleksibilitet i opplæringen? (dimensjoner)
  • Hva kan fleksibiliteten i opplæringen resultere i/ bidra til? (utfall)

NIFU undersøker hva som finnes av forskning og studier på feltet fleksibel opplæring for voksne nasjonalt og internasjonalt. Målgruppen voksne vil si alle voksne i ethvert skoleslag og enhver opplæringskontekst. Dette inkluderer kompetanseheving og opplæring for livslang læring.

En del av arbeidet består i å undersøke ulike dimensjoner for fleksibilitet, og hva som finnes av forskning på fleksibel opplæring innenfor dimensjoner som tid, sted, omfang, progresjon, vurdering, formalisering, samhandling og innhold.

Det er aktuelt å se på selvregulert læring, aktiv læring, digitalisering, MOOC-er, blended learning, flipped classroom, læringsutbytte, livslang læring, etter- og videreutdanning, uformell læring og så videre. Kunnskapsoppsummeringen om fleksibel opplæring vil brukes aktivt av Kompetanse Norge i videreutvikling av definisjonen for fleksibel opplæring, i kunnskapsspredning og –deling og i det videre arbeidet på systemnivå med fleksibilisering og livslang læring for alle voksne.

Rapporten blir publisert her i november 2020.

Lærekraftig utvikling 

Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning, ledet av seniorforsker Simen Markussen, overleverte utredningen Lærekraftig utvikling – Livslang læring for omstilling og konkurranseevne til kunnskapsminister Jan Tore Sanner 4. juni 2019. Utvalget peker på behovet for fleksible utdanningsløp i et arbeids- og samfunnsliv i endring, hvor livslang læring er viktigere enn aldri før.

«Tilbudet om livslang læring må reflektere at samfunnets og næringslivets kompetansebehov vil endre seg og at det vil variere over tid. Jo større og raskere endringene er, jo større er behovet for et fleksibelt og tilpasningsdyktig system for å lære hele livet.»

I utredningen reflekteres det over hva fleksible utdanningsløp er, og aktuelle dimensjoner. Det pekes på at det er et behov for mer fleksibilitet i universitets- og høyskolesektoren og i annen opplæring som tilbys voksne. Videre framheves viktigheten av at opplærings- og kompetansehevingstilbud gjenspeiler arbeidslivets behov.