Fleksibel opplæring gis i varierende grad i det norske utdanningssystemet. Noen emner og studier er fleksibelt utformet og gir den lærende valgmuligheter, mens andre er mer låst og med få muligheter for den lærende til å gjøre valg. Det eksisterer en del forskning på nettbaserte studier nasjonalt og internasjonalt, men nettstudier er ikke nødvendigvis fleksibelt utformet - og det er viktig å få belyst fleksibel opplæring også i stedbasert undervisning. Kompetanse Norge jobber aktivt med å innhente kunnskap på området fleksibel opplæring.
Kunnskapsoppsummering om fleksibel opplæring
På oppdrag fra Kompetanse Norge skrev NIFU i 2020 en kunnskapsoppsummering om fleksibel læring for voksne. Formålet med rapporten var å gi en systematisk oppsummering av nyere, internasjonal forskning om fleksibel opplæring for voksne i alle deler av utdanningssektoren.
Kunnskapsoppsummeringen berører følgende to problemstillinger:
- Hva kan gi fleksibilitet i opplæringen?
- Hva slags utbytte kan fleksibilitet i opplæringen gi?
1. Hva kan gi fleksibilitet i opplæringen?
- Rapporten angir at begrepet fleksibel opplæring ikke brukes likt av alle, og at mange heller bruker begreper som angir alternativer til tradisjonell undervisning, slik som åpen læring, fjernundervisning, omvendt undervisning, blandet læring og e-læring. Studiene rapporten omtaler, er inkludert fordi de tar for seg en eller flere av disse formene for læring.
- Individuell valgfrihet og tilpasningsmulighet bør være sentralt i fleksibel opplæring.
- NIFU bruker Kompetanse Norges definisjon av fleksibel opplæring som grunnlag for rapporten. Den er: «Fleksibel opplæring setter den lærende i sentrum ved å tilby et pedagogisk opplegg med flere alternativer for hvordan læringsaktivitetene kan gjennomføres. Kriterier for fleksibilitet inkluderer tid, sted, omfang, progresjon, vurdering, formalisering, samhandling og innhold.»
- Det er viktig å understreke at ikke man ikke må tilby fleksibilitet innenfor alle dimensjonene i definisjonen for å ha et fleksibelt tilbud, men jo flere, jo mer fleksibilitet.
- Et viktig funn på tvers av studiene er at det er avgjørende med en fleksibel tilpasning til den enkeltes evner og behov, god oppfølging og veiledning, slik at den lærende har kjennskap til de ulike alternativene og et grunnlag for å ta gode valg på egne vegne.
2. Hva slags utbytte kan fleksibilitet i opplæringen gi?
- Hovedinntrykket i kunnskapsoppsummeringen er at fleksibilitet i opplæring kan gi gevinster for ulike grupper voksne studenter ved å tilby flere valgmuligheter for læring.
- Fleksibilitet i opplæringen kan ha ulik betydning og effekt på ulike grupper studenter. Siden det største fokuset innen fleksibilisering hittil har vært digitalisering, og både brukergrensesnitt og veiledning kan ha vært mangelfullt, kan studenter med svake grunnleggende ferdigheter ha gått glipp av fordeler andre har hatt nytte av.
- Læreren synes å ha betydning som faglig veileder og for å understøtte studentenes læringsstrategier.
Mulige implikasjoner for videre forskning:
- Funnene i denne kunnskapsoppsummeringen indikerer at det er behov for mer forskning på veiledningens rolle i fleksibel opplæring. I tillegg er det manglende kunnskap om betydningen av lærernes kompetanse for studentenes læringsutbytte. Videre forskning kunne dermed også handle om lærernes rolle i et fleksibelt opplæringstilbud.
- Mulighet for bruk av fleksibel læring i arbeidslivet bør også undersøkes nærmere.
- Kunnskapsoppsummeringen har identifisert forholdsvis mange studier knyttet til tid, sted, progresjon og samhandling mellom studenter. Færre studier har sett på vurdering, formalisering og ulike alternativer for veiledning og undervisning.
- Systematisk kunnskap om andre sektorer enn UH, samt om fleksibilitet i vurdering og formalisering, vil kunne være av stor betydning.
Les hele rapporten her (pdf)
Lærekraftig utvikling
Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning, ledet av seniorforsker Simen Markussen, overleverte utredningen Lærekraftig utvikling – Livslang læring for omstilling og konkurranseevne til kunnskapsminister Jan Tore Sanner 4. juni 2019. Utvalget peker på behovet for fleksible utdanningsløp i et arbeids- og samfunnsliv i endring, hvor livslang læring er viktigere enn aldri før.
«Tilbudet om livslang læring må reflektere at samfunnets og næringslivets kompetansebehov vil endre seg og at det vil variere over tid. Jo større og raskere endringene er, jo større er behovet for et fleksibelt og tilpasningsdyktig system for å lære hele livet.»
I utredningen reflekteres det over hva fleksible utdanningsløp er, og aktuelle dimensjoner. Det pekes på at det er et behov for mer fleksibilitet i universitets- og høyskolesektoren og i annen opplæring som tilbys voksne. Videre framheves viktigheten av at opplærings- og kompetansehevingstilbud gjenspeiler arbeidslivets behov.