Ny læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

En ny læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere er under utarbeidelse og trer etter planen i kraft 1. august 2021. Læreplanen er en forskrift under ny integreringslov som skal tre i kraft 1. januar 2021. Målet er at planen skal være fleksibel og lett å tilpasse, slik at deltakere lettere kan kombinere norskopplæring med praksis, arbeid og formell utdanning, og dermed oppnå en varig tilknytning til arbeidslivet. Slik kan vi starte skoleåret 2021-2022 med nye planer som både er tilpasset formålet og innholdet i den nye Integreringsloven.

Læreplangruppene leverte sitt utkast til læreplan i september 2020, og mellom november 2020 og februar 2021 kommer planen ut på offentlig høring. Vi håper mange vil ta seg tid til å lese utkastene og komme med innspill. På denne siden vil du finne relevant informasjon om revideringsarbeidet og implementeringen av den nye læreplanen.

Hvorfor ny læreplan?

Hensikten med å revisjonen er at læreplanen i større grad skal kunne brukes for å støtte opp under den enkeltes utdanningsløp, annen formell utdanning og/eller kvalifisering gjennom deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Læreplanen må derfor være fleksibel og gi mulighet for valg på lokalt nivå. 

Loven skal bidra til at innvandrere får gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk kultur og samfunnsliv, formelle kvalifikasjoner og en varig tilknytning til arbeidslivet. Loven skal videre legge til rette for at asylsøkere tidlig får kjennskap til norsk språk, kultur og samfunnsliv. 

For norskopplæringen innebærer loven blant annet å gå fra dagens krav om et visst antall gjennomførte timer opplæring til krav om å nå et minimumsnivå i norsk. Dette betyr at kommunene i større grad må tilpasse opplæringen slik at deltakerne kan oppnå minimumsnivået. Det innføres en frist på ett år for opplæring og avsluttende prøve i samfunnskunnskap, som skal sikre at opplæringen gjennomføres tidlig og på et språk den enkelte forstår.
 

Kunnskapsløftet har fra 2020 fått nye læreplaner for alle fag i grunnskolen og videregående opplæring. Overordnet del av læreplanverket er også ny, og tre tverrfaglige temaer er innført; demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling.

Dette er samfunnsaktuelle temaer som skal inngå i læreplanene i Kunnskapsløftet der de er en sentral del av kompetansen i faget. Som et ledd i å lage en læreplan som i større grad kan tilpasses den enkelte deltaker, og for å legge til rette for formell kvalifisering, har det vært naturlig å se til overordnet del i Kunnskapsløftet i revideringsarbeidet.

Samfunnet er i rask endring, og i Europa har det skjedd en gjennomgang av hvilke kompetanser vi trenger for det 21. århundre. Kompetanser som blir vektlagt er blant annet knyttet til flerspråklig- og flerkulturell kompetanse, digitalisering, evne til omstilling og læring hele livet og strategier i møte med komplekse problemstillinger og et arbeidsliv i rask endring. Dette har preget Fagfornyelsen og det påvirker også vår revisjon av læreplanen i norsk og samfunnskunnskap. 

Ifølge Riksrevisjonen er det en utfordring at innvandreres tilknytning til arbeidsmarkedet er svak, at språkkunnskaper og mangel på formell fag­kompetanse og utdanning er store barrierer for arbeidsmarkedsdeltakelse (FAFO 20202:06). Samtidig viser forskning at norskopplæringen ikke fungerer optimalt i dag. Det pekes blant annet på at undervisningen utelukkende foregår på norsk, og at man ikke benytter flerspråklige lærere. Konklusjonen er at satsning på grunnleggende norskopplæring sannsynligvis vil gjøre at innvandrere i mindre grad faller utenfor arbeidsmarkedet. 

Utredningen Kvalitet i norskopplæringen for voksne innvandrere (ideas2evidence 2020) fant at arbeidsrettet norskopplæring kan øke deltakernes motivasjon og gi dem økt kunnskap om, og bedre forståelse av norsk arbeids- og samfunnsliv. I tillegg kan det være en god måte å differensiere opplæringen på. Forskerne så også på effekten av å legge til rette for at deltakerne får bruke språkferdigheter de allerede har inn i opplæringen. De fant at dette kan ha positive effekter på læringen av norsk, blant annet ved å skape trygghet, mer deltaker­aktivitet og bedre kommunikasjon i læringssituasjonen. Dette er funn som støtter opp under tidligere forskning, og som vi tar med inn arbeidet.

Hvilke endringer kommer?

Oppdateringen av læreplanen i norsk vil gjelde nivåene under A1,  A2, B1 og B2. Ny læreplan for C1-nivå ble fastsatt i 2019 og vil innlemmes i planen i sin nåværende form. 
 
Læreplanen skal fortsatt bygge på Det felles europeiske rammeverket for språk, læring, undervisning og vurdering. En endring siden forrige revisjon er rammeverket har blitt utvidet med tillegget Companion Volume with new Descriptors som også vil ligge til grunn for vår revisjon.  
  
I tillegg til å bygge på rammeverket, skal læreplanen så langt det er hensiktsmessig bygge på verdiene og prinsippene fra Overordnet del i Kunnskapsløftet. Dette vil få betydning både for innhold og form i læreplanen. Målet er at læreplanen skal legge til rette for økt fleksibilitet i opplæringen og lettere kunne brukes integrert med annen formell opplæring.  
 
Den reviderte læreplanen vil både inneholde elementer som tverrfaglige temaer og kjerneelementer fra Kunnskapsløftet, og begreper som mediering, som har fått økt fokus med tillegget til rammeverket 

Den reviderte læreplanen i samfunnskunnskap vil bestå av tre moduler uten en bestemt rekkefølge. Dette for å lette organiseringen av opplæringen for kommunene. En annen viktig endring er at sentrale tema fra kurset Norsk kultur og norske verdier vil tas inn i den nye læreplanen. 
 
Asylsøkere får plikt til å gjennomføre 25 timer av opplæringen mens de er bosatt på mottak, men det blir ikke fastsatt hvilken del av opplæringen som skal gjennomføres der. Ifølge integreringsloven skal opplæringen og avsluttende prøve gjennomføres innen ett år etter at rett/plikt inntrådte. Opplæringen i samfunnskunnskap skal fortsatt være obligatorisk for alle med rett og/eller plikt, være på et språk deltakeren forstår og bør fremdeles komme tidlig i løpet.  

Revisjonen av læreplanen i samfunnskunnskap skal så langt det er hensiktsmessig bygge på verdiene og prinsippene fra Overordnet del i Kunnskapsløftet.  Dette vil få betydning både for innhold og form i læreplanen, blant annet gjennom innføring av elementer som tverrfaglige temaer og kjerneelementer fra Kunnskapsløftet. 

Målet er at læreplanen enklere skal kunne brukes integrert med annen formell opplæring og legge til rette for økt fleksibilitet i opplæringen. Når det gjelder samfunnskunnskap er det i tillegg spesifikt sett til de nye læreplanene i samfunnsfag i grunnopplæringen. 

Kompetanseheving

Det legges opp til å utvikle kompetansepakker som skolene kan bruke i eget utviklingsarbeid, eller som en del av det regionale, desentraliserte kompetansehevingsarbeidet som foregår fylkesvis.

Vi vil komme tilbake med mer informasjon om dette senere.