Norsktrening

Fysiske samtalegrupper

Norsktreneren samler en gruppe på asylmottak, språkkafeer, i bibliotek eller andre steder og setter i gang aktiviteter og samtaler på norsk.

Digitale samtalegrupper

Norsktreneren bruker digitale kommunikasjonsverktøy for å samle de som skal lære norsk, og leder samtalegruppen via skjerm. De som deltar kan sitte hver for seg foran sine skjermer, eller flere sammen.

Erfaringsdeling på sosiale medier

Vi anbefaler at tilbyderne av norsktrening oppretter grupper i sosiale medier der norsktrenerne kan dele erfaringer og ideer. Her kan de også legge ut lenker til læringsressurser.

Både tilbyderorganisasjonen og norsktreneren må være oppmerksomme på vilkår for personvern i Personopplysningsloven. Les mer om dette på Datatilsynets informasjonsside om lydopptak av samtaler.

Språkpar

To personer som vil øve på norsk sammen, utgjør et språkpar. Målet er at de lærer av hverandre.

Norsktreneren og den som vil praktisere norsk kan også utgjøre et språkpar som har kontakt på nettet eller møtes fysisk, for å snakke norsk sammen.

«Walk and talk» kan være en god form dersom flere møtes fysisk.

Norsktreneren kan oppmuntre de som skal praktisere norsk til å ta en øvingsøkt sammen, digitalt eller fysisk, mellom hver organiserte norsktrening. Her kan de få i oppgave å repetere, formulere hva de vil at norsktreneren skal støtte dem i å finne ut av, og formidle ønsker om innhold i norsktreningen framover.

Når du skal lære noe, er det viktig at du forstår mens du lærer. Derfor bør vi ta i bruk alle de språkene norsktreneren og deltakeren i norsktrening til sammen kan. Du bør oversette, diskutere hva ting betyr og hva som menes med ulike uttrykk, og så videre.

Bruk digitale verktøy for å forstå hverandre. Eksempler på hjelpemidler er Google translate, filmsnutter/bilder fra YouTube, Wikipedia på relevante språk og bilder/filmer på egne mobiltelefoner.

Denne måten å jobbe på for å lære språk, kalles gjerne transspråking eller translanguaging. Her regnes det som god språklæring å blande språk. Det er det vi gjør i hverdagen ute i den virkelige verden, der folk kan ulike språk og lever side om side. Vi bruker alle språkene vi kan både når vi kommuniserer og når vi lærer.

Når du er sikker på at alle forstår, er det norsktreneren som tar ansvar for at hver og en får anledning til å øve på norsk, som er språket de skal lære. Du må være bevisst på å få alle med, at alle får snakket tilnærmet like mye på norsk.

I tillegg til stemme og kroppsspråk, er mobiltelefonen det verktøyet vi bruker mest når vi kommuniserer. Vi sender SMS for å informere, spørre folk om ting, invitere, avtale, oppmuntre osv. Vi ringer også, og vi oppretter grupper på sosiale medier for å kommunisere med ulike folk om ulike emner.

Du bør bruke de samme kommunikasjonsmåtene i norsktreninga, og starte med de kommunikasjonsplattformene som deltakerne i norsktreningen allerede bruker.

Norsktreneren må finne ut hvor mye deltakerne i norsktreningen kan fra før og tilpasse norsktreningen og egen språkbruk i norsk til dette.

Vi bruker disse begrepene når vi beskriver språknivåer (Det felleseuropeiske rammeverket for språk): 

Begynnernivået heter A1, så kommer A2, B1, B2 og C1, som er det aller høyeste nivået.

Beskrivelse av hva en person på de ulike nivåene kan:

A1

Personen kan forstå og bruke kjente, dagligdagse uttrykk og svært enkle utsagn for å dekke grunnleggende behov. Kan delta i en samtale på en enkel måte hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er innstilt på å hjelpe.

A2

Personen kan delta i enkle samtaler om praktiske gjøremål og rutinepregede arbeidsprosesser i kjent kontekst. Kan lese og forstå korte, enkle tekster knyttet til egen arbeidssituasjon. Personen kan skrive korte, enkle beskjeder og gjengi opplevelser og hendelser med enkle fraser og setninger.

B1

Personen kan forstå hovedpunktene i klar tekst og tale om kjente emner som en ofte møter i forbindelse med arbeid, skole og fritid. Kan klare seg i de fleste situasjoner som kan oppstå, og kan skrive enkle tekster om kjente emner og kort forklare og begrunne meninger og planer.

B2

Personen kan forstå hovedinnholdet i komplekse eller akademiske tekster, også faglige drøftinger innenfor ens eget fagområde. Kan uttrykke seg med et relativt spontant og flytende språk. Kan skrive klare, detaljerte og argumenterende tekster om et vidt spekter av emner.

C1

Personen kan forstå hovedinnhold og detaljer i et bredt spekter av komplekse eller akademiske tekster. Kan uttrykke seg spontant og flytende uten at det merkes noe særlig at en leter etter uttrykksmåter. Kan bruke språket fleksibelt og hensiktsmessig til sosiale, akademiske og yrkesrelaterte formål. Kan skrive klare, detaljerte og velstrukturerte tekster om de fleste emner.

Når de som deltar i norsktrening er på begynnernivå (mellom nivåene A1 og A2) passer det godt å konsentrere norsktreningen om å bruke norsk til å fortelle, utveksle informasjon og formulere enkle spørsmål og dialoger.

Om de som skal praktisere norsk allerede snakker en god del norsk (mellom nivåene A2 og B1),  bør en i tillegg trene på å bruke språket til å uttrykke og utveksle  synspunkter og meninger.

De som allerede snakker mye norsk (mellom nivåene B1 og B2), bør spesielt trene på å begrunne og argumentere for synspunkter og meninger.

Norsktreneren er et språklig forbilde og kan gi eksempler på hva som er godt norsk, og hvordan vi sier ulike ting i ulike situasjoner. Norsktreneren kan gi tydelige språklige eksempler, og de som skal praktisere norsk kan så bruke den tida som trengs til å diskutere seg frem til betydning og hva vi sier i ulike situasjoner. Alle tilgjengelige språk og digitale hjelpemidler kan brukes.

To norsktrenere, eller norsktreneren og deltakerne i norsktreningen, kan framføre små modelldialoger eller spille rollespill for å vise hva vi sier og svarer i ulike situasjoner. Du kan gjerne finne et bilde eller en filmsnutt på nettet som kan illustrerer ulike situasjoner og bruke det som bakgrunn for rollespillene. Spiller dere lege og pasient, kan dere bruke bilde fra et legekontor osv.

Norsktreneren kan be de som deltar om å ta opp modelleksemplene på mobilene sine, med lyd eller med video. Da kan de spille av om og om igjen for å øve seg.

De fleste deltakerne i norsktreningen som er med snakker et språk som er svært forskjellig fra det norske språket. Det krever derfor en veldig stor innsats og mange repetisjoner for å lære seg norsk.

Norsktreneren bør stadig be deltakerne i norsktreningen om å si ifra hvis det går for raskt og hvis for mange nye ord og begreper brukes av gangen.

Et tips for å få innblikk i passende tempo, er at norsktreneren i starten prøver å lære seg de samme ordene og setningene som du lærer bort, på språket til den du trener norsk med. Du kan for eksempel søke på YouTube på «Teach yourself Somali/Tigrinya/Polish», og kjenne på hvor mange ganger du må høre og bruke ordene og uttrykkene for å lære dem.

Det er uvanlig at språk har så mange som ni vokaler, slik vi har i norsk.

A E I O U Y Æ Ø Å.

I norsk er det spesielt vokalene ø, y og u, som er vanskelig å uttale. Når vi skal snakke et nytt språk, strever vi først og fremst med lyder vi ikke er vant med. Dette er grunnen til at mange som lærer seg norsk sier ni for ny, omoli for umuli, goll for gull, do for du og måte for møte.

I norsk må vi også øve på lengden på vokalene. Forskjellen i lengde er viktig for betydning, som for eksempel i tak og takk eller spise og spisse.

Også setningstrykk kan være viktig for mening, for eksempel “Han har klart eksamen”. “Han har klart eksamen?” Slike betydningsforskjeller, som er knyttet til stigende og fallende tone, er svært vanskelige å oppfatte når en er ny i språket.

I norsktreningen bør vi trene på trykk, setningsmelodi og uttale bare dersom dette fører til misforståelser. Du må raskt gi deg dersom den som lærer seg norsk ikke selv hører hva hen gjør feil eller selv etter et par forsøk, er i stand til å rette seg selv. Du kan lese mer om uttale i Utdanningsdirektoratets veileder.

Her er plakater på fem innvandrerspråk til de norske bokstavlydene. De kan være til hjelp for å oppfatte de norske lydene gjennom å sammenlikne med lyder på egne språk.

Arabisk (pdf)

Farsi/Dari (pdf)

Kurdisk (pdf)

Somalisk (pdf)

Tigrinja (pdf)

Dere bør snakke om det deltakerne i norsktreningen ønsker å lære, og la dem diskutere seg fram til ønskene på sine språk.

Om du som norsktrener ikke mottar ønsker, kan du gi eksempler på tema ved å fortelle om egne interesser, gjøremål og planer, for så å spørre deltakerne i norsktreningen om hvilke interesser de har, hva de planlegger framover, om drømmer for livet her i det nye landet og lignende. Deretter viser norsktreneren hvordan deltakerne kan formulere det de vil si på enkel norsk. Norsktreneren gir dem de norske ordene de trenger.

Du bør legge vekt på å øve på den norsken som deltakerne i norsktreningen trenger her og nå og framover. Ofte ønsker de å lære det de trenger til «kommunikasjon med storsamfunnet», med norskspråklige kontakter de har i hverdagen for å kunne samhandle og bygge relasjoner.

Det er vanlig at deltakerne i norsktreningen ønsker å fortelle om sine erfaringer om hvordan ulike ting sies og gjøres i landene de kjenner fra før. Å sammenlikne hva og hvordan vi gjør ting, med vekt på hva og hvordan vi sier ting i ulike samfunn, kan skape fine og engasjerende situasjoner i norsktreningen.

Årets gang og livshendelser

Vi bruker temaet årets gang og livshendelser, som eksempel på hvordan vi kan arbeide med ulike tema.

Det er vanlig å snakke om den fasen av året vi er inne i. Vær, klær, typiske gjøremål, aktiviteter og høytider/feiringer er også gode temaer.

Ved å skrive for eksempel «sommer i Norge» «vinterferie» eller «17. mai» i en søkemotor og så trykker på «bilder», får du opp et utall av bilder å velge blant, som vil være et godt utgangspunkt for samtaler. Yr.no er godt egnet for prat om været. Dere kan sammenlikne været på stedet dere er, med stedene deltakerne i norsktreningen kommer fra eller har kjente som bor.

Samme fremgangsmåte kan brukes for store livshendelser, som fødsel, dåp eller navnedag, barnehage- eller skolestart, konfirmasjon, å flytte for seg selv, giftemål eller samboerskap, å bli pensjonist, livet på sykehjem og begravelse. Du kan søke etter en hendelse i nettleseren, trykke på bilder og velge ut noen av dem som utgangspunkt for samtaler.

I denne videoen ser du hvordan norsktrenere presenterer et tema og arbeider sammen med de som lærer seg norsk, for at de skal kunne huske ord og bruke disse ordene selv. Temaet «været» er brukt som et eksempel, men arbeidsmåten kan brukes på andre temaer. Se videoer: Å snakke om været

Andre temaer kan være:

• De fysiske omgivelsene rundt oss, ute og inne
• Nyhetsbildet. Hva skjer lokalt, nasjonalt eller i verden?
• Tv, filmer, radioprogram, podkast, musikk med norsk tekst.

Også læringsressursen samfunnskunnskap.no og presentasjonene til norsk kultur og norske verdier, omtalt under ressurser på denne siden, kan være relevante.

De som er helt nybegynnere i norsk, kan for eksempel starte med å

• presentere seg, hilse og si ha det
• spørre hva ting heter, og hva ord betyr
• gi uttrykk for at du ikke forstår og å be om hjelp
• lære hvordan stille spørsmål
• be noen snakke saktere eller gjenta
• uttrykke behov og ønsker
• spørre om veien
• spørre hva noe koster
• lære tall, ukedager og måneder
• stave navnet sitt
• snakke om været
• fortelle om sin bakgrunn

Norsktreneren bør legge merke til hva folk egentlig sier i situasjonene en snakker om og videreformidle akkurat det. For eksempel bruker vi ikke «Jeg heter x, hva heter du?» Vi sier ikke dette når vi møter nye mennesker og presenterer oss. Det kan være lurt å gjenta faste fraser heller enn å utvide ordforrådet.

Nettkurset «Språk i arbeid» handler om hvordan arbeidsplassen kan legge til rette for språklæring på arbeidsplassen. Kurset introduserer enkle grep for nære kolleger og ledere til ansatte som skal lære norsk, slik at de kan støtte og oppmuntre til mer språklæring i arbeidssituasjoner. Tipsene herfra kan også tas inn i norsktrening på andre arenaer og kan derfor være nyttige for frivillige organisasjoner som driver norsktrening.

Arbeidsrettet opplæring er en temaside som gir ledere og lærere i voksenopplæringen et teoretisk grunnlag og metoder for å kunne gi deltakerne en norskopplæring som forbereder dem best mulig på norsk arbeidsliv. Siden er utviklet for norskopplæringen, men det er likevel elementer her som kan være nyttige i norsktreningen.

Norsktreneren bør gi deltakerne i norsktreningen mulighet til å bruke språket mest mulig når de er på norsktrening. Her er noen øvelser for å få til aktivitet blant de som skal lære seg norsk. Det kan ta litt tid før de lærer øvelsen og forstår hva de skal gjøre. Norsktreneren må være forberedt på at det kan bli litt kaotisk i begynnelsen, men må være tålmodig og gjerne delta selv for å vise hva som skal gjøres. Det kan være lurt å holde seg til en øvelse til den har fungert en stund.

Her kan du skrive ut materiell du kan bruke til norsktrening. Materiellet har en forside og en bakside. Du bør derfor bruke to-sidig utskrift slik at forside og bakside stemmer når du klipper det opp.

Vi snakker er et digitalt program for muntlig språktrening, utviklet av Oslo voksenopplæring avdeling Rosenhof med støtte fra Nordplus og IMDi.

Lexin bildetema er en bildeordliste på nett med oversettelse og lyd på veldig mange språk. Den passer ekstra godt for deltakere i norsktreningen som har lite eller ingen skolebakgrunn. Det er viktig at norsktreneren velger ut et relevant tema fra bildeordlisten og jobber systematisk med denne i gruppa. Etterpå kan deltakerne sitte med de samme ordene hjemme for å øve mer.

LearnNoW er et nettbasert opplæringsprogram som bruker tekst, lyd og bilder for å gi en innføring i norsk språk. Det egner seg for dem som har en del skolegang. Siden er tilgjengelig med støttespråkene engelsk, polsk og spansk

Skolekassa.no inneholder læringsressurser på flere språk til bruk i skole og barnehage. Disse sidene kan være spesielt relevante for deltakere i norsktreningen som er foreldre.

Skolekassa.no er et nettsted der deltakere kan gjøre oppgaver for å lære seg blant annet norsk og samfunnsfag. De fleste læringsressursene på Skolekassa er åpne, men noen krever innlogging. Der kan de velge mellom språkene norsk, engelsk, arabisk, dari, pashto, tigrinja og kurmandji.

Nettsiden driftes av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO).

Videoene viser hvordan norsktrenere kan presentere et tema og så arbeide sammen med deltakerne for at de skal kunne huske og bruke ordene selv. Temaet «været» er brukt som et eksempel, men metoden kan brukes på andre temaer.

Introduksjon av tema

Du kan bruke bildekort om været i øvelsen:

• Introduser ordene som står på kortene.
• Skriv ordene og uttal dem klart og tydelig mens deltakerne tar opp lyd eller video på sine mobiltelefoner.
• La deltakerne høre/se på opptakene og snakke sammen på sine egne språk til de føler seg sikre på at de forstår de nye ordene.
• Vis deltakerne hvordan de kan oversette konkrete ord med mobiltelefonene sine. Skriv «sol» på Google og trykk på «bilde». Be deltakerne skrive det de ser på bildene på sitt eget språk og trykk på «bilde» igjen for å dobbeltsjekke at bilder av sol kommer opp. Ved å gå fram og tilbake mellom norsk og sitt eget språk, kan de dobbeltsjekke hva et ord betyr.
• Vis deltakerne hvordan de kan oversette med www.google.no/translate. Skriv «Hvordan er været?» på norsk og oversett til engelsk eller et annet språk deltakerne forstår. Dobbeltsjekk ved å oversette motsatt vei. Google gir ofte mer presise oversettelser hvis man bruker engelsk.
• Tren på uttale. Si ordene sakte og tydelig og la deltakerne gjenta i kor. Rett bare på uttale hvis den er til stort hinder for forståelsen.

Videre arbeid med tema 

Når forståelse er sikret og uttalen noenlunde forståelig, starter øvingene som skal gjøre at deltakerne kan huske og bruke de nye ordene. Norsktreneren kan utvide et tema og bruke det igjen når deltakerne i mellomtiden har lært ord fra andre temaer. Her repeterer man tidligere innlærte ord, og viser hvordan man ved å hekte på nye ord, kan uttrykke mer og mer om samme tema.

Det forutsettes nå at «tall» og «ukedager» og uttrykkene «i går» og «i morgen» er innlært.

• Finn fram værmeldingene for aktuelle steder på yr.no, stedet dere befinner dere, stedene deltakerne kommer fra og andre steder av interesse.
• Gi deltakerne spørsmål som de kan finne svar på ved å se på skjermene sine og snakke sammen på morsmålet mens de bruker Google på mobiltelefonene for å sikre forståelse.
• Les så spørsmålene og svarene høyt med tydelig uttale mens deltakerne gjør lydopptak.
• Still spørsmål og la deltakerne gjenta i kor:
• Hvordan er været i Oslo i dag? i morgen? på lørdag? osv.
• Hvordan er temperaturen?
• Er det kaldt i Bodø?
• Hvor varmt blir det i London neste fredag?
• Blir det regn i morgen?
• La deltakerne sitte i par og spørre hverandre spørsmål om været på ulike steder mens de har yr.no foran seg. Jo flere ulike samtalepartnere de tilbys, jo mer øving uten at det blir for kjedelig, blir det.

Mobilen som språkopplæringsverktøy (youtube)

Alle iphoner og ipader har en personlig stemmeassistent, kalt Siri, som man kommer til ved å trykke lenge på enhetens hjemknapp. Siri kan være en tålmodig "samtalepartner" for de som skal lære seg norsk.

Øv på uttalen på mobil/nettbrett (Siri)

På Android-telefoner og –nettbrett har Google Now en liknende funksjonalitet, som man også kommer til ved å trykke lenge på enhetens hjemknapp.

Når du skriver på en mobiltelefon, så har du på nyere telefoner muligheten til å snakke inn teksten. Dette kan være god norsktrening. Se hvordan her:

Tale til tekst (youtube)

Nyere Android-telefoner og nettbrett har også denne muligheten. Husk da å stille enhetens språk inn til norsk.

For mange innvandrere og flyktninger er norsk uttale svært vanskelig. Som norsktrener kan du hjelpe til med å snakke inn ord og uttrykk som deltakere i norsktreningen ønsker å terpe på. Finn frem lydopptaker på deltakerens mobiltelefon og les inn! Nå har deltakeren noe å ta med seg hjem som han eller hun kan lytte til og gjenta. Hvis du i tillegg lærer deltakeren å gjøre egne opptak så kan deltakeren sammenligne ditt opptak med sitt eget. På denne måten kan deltakeren perfeksjonere egen uttale.

Lydopptak for mengdetrening (youtube)

Hvis din mobiltelefon eller ditt nettbrett ikke har noen lydopptaker så kan man enkelt laste ned en app for dette. En mulighet er appen «Smart recorder».

Det er fint å starte norsktreningen med å høre med deltakerne hva de kunne trenge å øve på i dag. Husk at deltakerne ofte har spesifikke behov for å klare seg i samfunnet. Denne gangen har deltakeren med seg et spørsmål om hvordan snakke med huseier om leie av leilighet. Hva kan deltakeren si i denne situasjonen? Norsktreneren leser inn forslag på hva man kan si til en huseier når man skal leie. Deltaker kan deretter lytte og repetere til dette også etter norsktreningen.

Trener tar lydopptak for deltaker (youtube)

Mange deltakere i norsktrening ønsker å øve på uttale av norsk. Hvis du som norsktrener trenger støtte i dette arbeidet har vi noen forslag.

Apper for å øve på uttale av enkeltlyder (youtube)

For øving på enkeltlyder kan du hjelpe deltakeren til å laste ned appen «Se bokstavlyden». Den viser leppe og tungeposisjon i uttale av alfabetets bokstaver. Den har også et enkelt spill der en kan trene opp lytteforståelse av lyder i begynnelsen av ord. Denne appen anbefales til deltakere som ikke kan veldig mye norsk.

Enkle lydøvelser med appen Se bokstavlyden (youtube) 

Mange personer som deltar i norsktrening har ikke mye erfaring med å lese eller skrive med det latinske alfabetet. Disse personene kan ha nytte av enkle apper for uttale av enkeltlyder og skriving av bokstaver. «Knekk lesekoden» og «Finn bokstavlyden» er to svært enkle apper som passer til denne gruppen deltakere.

Enkel bokstavlæring og uttale av bokstaver (youtube)

En enkel måte å nå deltakere på utenfor norsktreningen er å bruke plattformer der deltakerne allerede er. I denne videoen kan du se et forslag til hvordan man kan bruke Facebook til dette:

Kontaktpunkt og enkel deling av informasjon med Facebook (Youtube)

Lenker til sider og apper som bli vist i videoen:

• http://www.visnakker.no/
• http://www.padlet.com/ 

En språkskole i Brasil bruker tekniske muligheter for å koble deltakere med språktrenere. Se hvordan i denne videoen.

Vi viser hvordan man på en enkel måte kan ha samtaler med deltakere på nettet.

Norsktrening på nett (youtube)

Lenke til video-overføringsverktøyet som blir vist i videoen:

• www.whereby.com (tidligere appearin)

Man kan også bruke Skype, Facetime, Hangouts, WhatsApp eller andre leverandører av liknende tjenesten. Fordelen med appear.in er at både du og deltakeren kan være anonyme.

Hva kan vi gjøre når kommunikasjonen stopper fordi vi mangler felles språk og ord? Digitale oversettelsesprogrammer blir stadig bedre. De kan hjelpe oss over "kneika" selv om målet med norsktrening er å snakke mest mulig norsk.

I denne videoen lærer du å oversette

• vanlig skrift
• taleopptak
• tekst tegnet inn på skjermen med fingeren
• tekst som du tar bilde av med mobil eller nettbrett
• Du får også tips om hvordan du kan sjekke at oversettelsene dine er riktige.

Google translate som språklæringsverktøy (youtube)

Du kan lese mer om hvordan å laste ned appen og om hvordan å bruke appen.

Ta med språket utenfra og inn i norsktreninga

Et av målene med norsktrening er at deltakerne skal tilegne seg et naturlig norsk språk i kommunikasjon med forskjellige personer i forskjellige settinger. Dette kan du jobbe med ved å ta med lydopptak inn i norsktreningen.

Ta med språket utenfra og inn i norsktreninga (youtube)

Kompetanse Norge oppfordrer til at du som norsktrener er oppmerksom på vilkår for personvern i Personopplysningsloven. Les mer om dette på Datatilsynets informasjonsside om lydopptak av samtaler.

Deltaker tar opp samtalen på egen mobil

Deltakere i norsktreningen kan med fordel selv også gjøre opptak av autentisk tale. Du som norsktrenere kan vise deltakerne hvordan det kan gjøres. Vi viser eksempel på hvordan i denne videoen:

Deltaker tar opp autentisk samtale for egentrening (youtube)

Bildekortene som brukes i videoen finner du her

På denne siden finner en råd til den som skal lære norsk og ta norskprøven. Rådene består i hvordan forberede seg til norskprøven, i tillegg til eksempler på hvordan de ulike oppgavetypene ser ut.

På denne siden finner du råd om lesestoff til deltakere som skal ta samfunnskunnskapsprøven eller Statsborgerprøven, og finne eksempler på hvordan de ulike oppgavetypene i prøvene ser ut.

Samfunnskunnskap.no inneholder pensum til faget 50 timer samfunnskunnskap for voksne innvandrere og til statsborgerprøven. Ressursen skal bidra til at den enkelte får viktig kunnskap om Norge, norske samfunnsforhold og om rettigheter, muligheter og plikter i det norske samfunnet.

Nettressursen er oversatt til over 20 språk, og kan være et godt utgangspunkt for å finne samtaletemaer for å trene på og lære norsk. Det kan også være nyttig å lære norsk ved hjelp av et språk en allerede forstår.

Opplæringen norsk kultur og norske verdier er utarbeidet av Kompetanse Norge for opplæring av asylsøkere i mottak. Siden inneholder tematikk og presentasjoner til bruk i opplæringen i 50 timer «Norsk kultur og norske verdier».

Presentasjonene er oversatt til arabisk, amharisk, dari, engelsk, pashto, somali og tigrinja, og kan brukes som samtaletemaer for deltakere som skal trene på det norske språket. Det kan også være nyttig å lære norsk ved hjelp av et språk en allerede forstår.

Norges historie – en innføring inneholder forskjellige interaktive oppgaver om Norges historie, repetisjonsspørsmål med fasit og lenker til fordypningsstoff. Nettsiden er åpent tilgjengelig, og utviklet av Cappelen Damm.

«Stortinget og demokratiet» er en lettlest informasjonsbrosjyre med tilhørende oppgaver. Den passer godt for personer med norsk som andrespråk. Brosjyren er utviklet av Stortinget.