Norsktrening er organiserte samtalegrupper hvor innvandrere kan øve seg på å snakke norsk. For å lære norsk, er det viktig å bruke språket så mye som mulig. Norsktrening er derfor et viktig supplement til offentlige norskkurs.
Norsktrenere samler en gruppe mennesker på asylmottak, språkkafeer, bibliotek eller andre steder og setter i gang øvelser som gjør at de kan øve seg i å snakke norsk.
Start norsktreningen med å gjøre enkle øvelser knyttet til hverdagslige temaer. Norsktrening er ikke tavleundervisning, grammatikk og teori, men samtaletrening for å øve seg i å forstå og bli forstått på norsk. Tenk på hva du selv ville hatt nytte av å lære hvis du skulle bo i et nytt land. Du bør også spørre deltakerne hva de er interessert i å lære.
Du bør være forsiktig med å ta opp temaer som er knyttet til familie og flukt fordi det kan bringe fram vonde følelser.
Vi anbefaler at du starter med språkøvelser som kretser rundt hverdagslige begreper og situasjoner. Hensikten med norsktreningen er å øve seg i norsk språk som er nyttig for innvandrernes nye liv i Norge.
Tempo
Mange flyktninger og innvandrere har språk som er svært forskjellig fra norsk. Det krever derfor stor innsats å lære språket og mange repetisjoner. Norsktreneren bør be deltakerne si i fra hvis det går for raskt fram. Et tips for å få innblikk i passende tempo, er at norsktreneren i starten lærer seg det han lærer bort på innvandrernes språk.
Hjelpespråk
Norsktrening er avhengig av at man forstår hverandre. Hvis du ikke kan deltakernes språk, kan du samarbeide med noen som kan det. To språktrenere kan gjerne lede en gruppe sammen. Den som kan norsk godt, sikrer at språket blir riktig. Den som kan litt norsk i tillegg til innvandrernes språk, kan formidle deres ønsker om hva de trenger å lære, gjøre oppklaringer og forklare underveis. Den som kan deltakernes språk kan også delta på telefon eller Skype på deler av treningen hvis det ikke er mulig å være tilstede hele tiden.
Kan du arabisk, kurdisk, tigrinja, afghanske språk, somalisk, polsk, litauisk eller andre språk i tillegg til norsk? Da er du spesielt egnet til å være norsktrener fordi det er lettere å lære norsk av noen som samtidig forstår morsmålet.
Hjelpemidler
Mobiltelefonen kan være et nyttig hjelpemiddel for å øve seg i norsk. Du kan oppfordre deltakerne til å ta opp lyd når dere snakker sammen. Hvis de leser inn betydningen av ordene på språket sitt og hører norsktrenerens riktige uttale av dem, kan de øve også mellom samlingene. Deltakerne kan også bruke mobiltelefonen til å ta bilder av ting de ønsker å vite hva heter på norsk.
Google translate kan være nyttig for å oversette mellom deltakernes språk og norsk. Det kan bidra til at norsktreneren og deltakerne forstår hverandre bedre.
Som norsktrener skal du gi deltakerne mulighet til å bruke språket mest mulig når de er på norsktrening. Her er noen øvelser for å få til aktivitet blant deltakerne. Det kan ta litt tid før deltakerne lærer øvelsen og forstår hva de skal gjøre. Vær forberedt på at det kan bli litt kaotisk i begynnelsen, men vær tålmodig og delta gjerne selv for å vise hva de konkret skal gjøre. Det kan være lurt å holde seg til en øvelse til den har fungert en stund.
Stave navn og andre opplysninger
Det er viktig å kunne stave navn og adresse fordi det ofte blir spurt om når man skal bestille time, billetter og liknende.
Å bruke kort med personalia (pdf) er en god måte å øve seg på å stave ved hjelp av bokstaveringsalfabetet. Deltakerne kan ha med seg kortet som hjelpemiddel i situasjoner de trenger å stave.
Les opp bokstaveringsalfabetet sakte og tydelig: A som i Alfa, B som i Beta, osv. Be deltakerne bruke mobiltelefonene sine til å ta lydopptak/video av det du sier.
La deltakerne gjenta i kor.
Stav eksempler på navn og adresser og la deltakerne gjenta i kor.
La deltakerne øve i par. Den ene bokstaverer navn/ord, mens den andre skriver ned. Når de er ferdig, kontrollerer de sammen at det er riktig skrevet. Bytt på å stave og å skrive ned.
Vis deltakerne hvordan de kan fylle ut kortene og bruke dem som hjelpemiddel. Om de står ved en skranke, kan de vise fram kortet med sine personalia slik at den som trenger opplysningene kan skrive dem ned. På telefon kan det være ekstra krevende å stave personalia. Det er derfor fint å øve på frasen: «Har du et mobilnummer jeg kan sende mine personalia til?»
Vær oppmerksom på at enkelte kan ønske å uttale navn slik de gjør det i hjemlandet fordi navn er knyttet til identitet. Men i denne øvelsen er det viktig å uttale på norsk for at nordmenn skal oppfatte det riktig.
Muntlig trening
Toril Sjo har utviklet mange øvelser som egner seg for muntlig trening. I videoene under kan du se øvelsene:
Deltakerne står i to ringer utenfor hverandre, men med ansiktet mot hverandre.
De får et tema, bildekort eller oppgave de skal snakke sammen om
Etter en viss tid, gir du beskjed om at alle i den ytterste sirkelen skal flytte et hakk til siden.
De gjentar oppgaven med en ny person. Deltakerne får dermed trent på det samme flere ganger.
Variasjon: Du kan variere oppgaven avhengig av hvilket nivå deltakerne er på. Du kan for eksempel gi enkle oppgaver som å presentere seg, eller mer avanserte diskusjonsoppgaver om et tema.
Deltakerne sitter i par og sier et ord hver for eksempel dager, tall, synonymer eller liknende. Det skal gå litt fort.
Etter litt tid, bytter de partner og gjør det samme en gang til.
Variasjon: Deltakere som allerede kan litt norsk, kan si en setning hver innenfor et bestemt tema. Du kan også gjøre en variant av øvelsen ved å dele inn i grupper i stedet for par. Hvis det er en liten gruppe, kan deltakerne også bevege seg mens de sier ordene.
Du henger opp lapper med ulike tema i hvert hjørne av rommet, for eksempel årstidene. Valg av tema avgjør vanskelighetsgraden på øvelsen.
Deltakerne går til det hjørnet de liker best eller er mest opptatt av.
Deltakerne snakket med gruppa si om hvorfor de valgte dette hjørnet.
En fra hvert hjørne presenterer for alle hva gruppa har snakket om.
Variasjon: Deltakerne kan få i oppgave å bli enige om en setning eller et argument for sitt tema som de skal presentere for alle til slutt. Du kan også be enkeltpersoner utgjøre hjørnene og være ressurspersoner innenfor et tema de kan mye om, for eksempel landet sitt. De andre deltakerne kan gå til det hjørnet de ønsker og få høre om temaet de ønsker.
Boks med lapper
Du kan samle lapper med ord dere har hatt i gruppa i en egen boks. Denne kan brukes til repetisjon og øvelse underveis. Ordene i boksen bør være ord deltakerne kjenner og har lært. Du kan også ha en boks med bilder dere har brukt i gruppa hvis det passer bedre for nivået i gruppa. Ut fra denne boksen, kan du gjøre mange ulike øvelser i par. Det er viktig at du som norsktrener går rundt og støtter der det er nødvendig.
Deltakerne trekker lapp fra boksen, leser ordet høyt og den andre skal forklare hva ordet betyr.
Deltakerne trekker lapper fra boksen og skal forklare den andre ordet uten å si hva ordet er. Den andre skal gjette hvilket ord det er.
Den som gjetter riktig ord, skal deretter lage en setning hvor han/hun bruker ordet. De andre vurderer om ordet blir brukt riktig.
Deltakerne trekker et bilde fra boksen. Forklarer for den andre hva som er på bildet, enten mens de viser frem bildet eller ikke.
20 spørsmål
Deltakerne kan sitte i små grupper. En person tenker på en ting eller en person. De andre skal stille spørsmål etter tur for å gjette hva personen tenker på.
Diktat – enkel
Deltakerne får et ark av deg med ord eller tall på. Deltakerne sitter i par hvor den ene leser ordene, mens den andre skriver dem ned. Deltakerne bytter på å lese høyt og å skrive. Når de er ferdige, retter de diktaten sammen ut fra arket ditt. Til slutt kan du gjerne gå igjennom diktaten felles på tavla for å sikre at alle får alt riktig.
Diktat – løpende
Du henger et ark med ord eller setninger på veggen et stykke unna der deltakerne sitter. De løper/går til arket ditt, husker ordene på veien tilbake og skriver det ned på et papir. Deltakerne kan også sitte i par. Den ene leser på arket, går tilbake til partneren og forteller ordet til den som skal skrive. Deltakerne retter diktaten selv med arket ditt til slutt.
Diktat – avansert
Deltakerne skriver ned 4–5 ord eller hele setninger. Du går rundt og sjekker at alle får det riktig. De setter seg i par. Den ene leser ordene eller setningene sine og den andre skriver dem ned. Deretter bytter de. Når begge har lest diktat for hverandre, retter de diktatene sammen. Her er det viktig at du som norsktrener går rundt og sjekker at det blir riktig.
Her kan du skrive ut materiell du kan bruke til norsktrening. Materiellet har en forside og en bakside. Du bør derfor bruke to-sidig utskrift slik at forside og bakside stemmer når du klipper det opp.
Bildekort
Det kan være lurt å laminere kortene slik at de varer lenger og ikke kan skrives på. Når du bruker bildekort, er det viktig å presentere spørsmål deltakerne skal øve på når de bruker kortene. Bestem deg for hvilken formulering du skal bruke og hold deg konsekvent til denne. Unngå for eksempel å veksle mellom «Hvilket yrke har du?» og «Hva jobber du med?». En fast formulering gjør det enklere å huske spørsmålet etterpå.
For å øve på tallene, kan du bruke en talloversikt:
Du kan klippe opp tallene i remser, blande dem og deltakerne skal trekke en remse og lese tallene høyt for en annen deltaker. Husk at du kan klippe både på kryss og tvers i firkanten.
Deltakerne kan sitte to og to og lese tabellen forlengs, baklengs, diagonalt osv.
Du kan bruke samtaleark til muntlig trening hvor to og to stiller hverandre spørsmål og svarer. Samtalearket inneholder opplysningene de trenger for å kunne spørre og svare.
Spill kan være en morsom måte å øve seg på språk. Deltakerne kan gjerne hjelpe hverandre med oppgavene for å få til muntlig aktivitet. Husk at det viktigste er å øve på norsk, ikke selve spillet.
En variasjon kan være at du som norsktrener skriver inn oppgavene på spillet, eller at deltakerne selv lager oppgaver og bytter spillebrett med en annen gruppe.
Det fins mange gratis ressurser for å lære norsk på nett. Norsktrenere kan bruke dem til språktrening i gruppe eller tipse deltakerne om å bruke dem til å øve hjemme. Hvilke ressurser som egner seg avhenger av hva deltakerne kan fra før og hva de trenger å øve på. Det er ikke et mål å bruke alle ressursene. Test ut og se hva som fungerer for deg og dine deltakere.
Vi snakker er et program for muntlig språktrening.
Lexin bildetema er en bildeordliste på nett med oversettelse og lyd på veldig mange språk. Den passer ekstra godt for deltakere uten skolebakgrunn. Det er viktig at du som norsktrener velger ut et relevant tema fra bildeordlisten jobber systematisk med denne i gruppa. Etterpå kan deltakerne sitte med de samme ordene hjemme for å øve mer. NB! Du må ha installert Adobe Flash Player for å bruke Lexin bildetema.
Duolingo kan brukes til å lære norsk med engelsk som støttespråk. Programmet er lett å bruke på mobilen, for eksempel på bussen eller hvis du sitter og venter på noe. Alle leksjonene inneholder oppgaver innenfor lytte, snakke og å oversette tekst skriftlig. Deltakerne kan også kommunisere med hverandre og konkurrere om poeng.
Memrise er en kursplattform som inneholder gratis norskopplæring. Kursene blir laget med frivillig innsats, men gjennomgår ikke samme kvalitetssikring som kursene på Duolingo. Man kan selv lage ulike typer kurs på Memrise, og velge om de skal være offentlig tilgjengelige eller bare tilgjengelige for de som får tilsendt en lenke.
LearnNoW egner seg for dem som har en del skolegang. Det er et nettbasert opplæringsprogram som bruker tekst, lyd og bilder for å gi en innføring i norsk språk. Siden er tilgjengelig med støttespråkene engelsk, polsk og spansk.
IntoWords er en app for å lære lydene og for å stave. Den er gratis de 30 første dagene (søk etter IntoWords i iTunes).
Loecsen er en et gratis ressurs for «reisespråk». Her kan man lære et begrenset ord og fraser som er nyttige når man er ny i et fremmed land. Loecsen har 40 lære- og støttespråk.
Italki byr på en blanding av gratis ressurser og ressurser man må betale for. Man kan utveksle erfaringer, spørre om språk, og få tekster rettet gratis av andre på nettstedet. I tillegg kan man betale for privat Skype-undervisning.
Her bor vi har fine lydoppgaver og bildeordlister. Den er fin for deltakere med lite skolebakgrunn.
På vei egner seg best for deltakere som har skolegang fra før, og best i kombinasjon med boka som hører til. Boka er ikke gratis.
Ny i Norge har oppgaver som hører til læreboka med samme navn. Men oppgavene kan også løses separat.
Kommunikasjonsperm for pasienter inneholder begreper knyttet til sykehusinnleggelser på mange språk. Permen er laget av Sykehuset Østfold.
Læremiddelbasen inneholder 190 læremidler i norsk og samfunnskunnskap, og det er læremidler både på bokmål og nynorsk. Læremidlene er søkbare etter nivå, spor og emner i læreplanen. Du kan også velge mellom digitale og papirbaserte læremidler.
En norsktrener skal hjelpe deltakere til å forstå norsk og til selv å bli forstått på norsk. Bruk av mobiltelefon og nettbrett kan fremme samtalen og norskinnlæring. Her får du tips om hvordan du kan bruke mobilen eller nettbrettet ditt som språklæringsverktøy både uten og med internettilgang.
Alle iphoner og ipader har en personlig stemmeassistent, kalt Siri, som man kommer til ved å trykke lenge på enhetens hjemknapp. Siri kan være en tålmodig "samtalepartner" for de som skal lære seg norsk.
Nyere Android-telefoner og nettbrett har også denne muligheten. Husk da å stille enhetens språk inn til norsk.
4. Lydopptak for mengdetrening
For mange innvandrere og flyktninger er norsk uttale svært vanskelig. Som norsktrener kan du hjelpe til med å snakke inn ord og uttrykk som deltakere i norsktreningen ønsker å terpe på. Finn frem lydopptaker på deltakerens mobiltelefon og les inn! Nå har deltakeren noe å ta med seg hjem som han eller hun kan lytte til og gjenta. Hvis du i tillegg lærer deltakeren å gjøre egne opptak så kan deltakeren sammenligne ditt opptak med sitt eget. På denne måten kan deltakeren perfeksjonere egen uttale.
Hvis din mobiltelefon eller ditt nettbrett ikke har noen lydopptaker så kan man enkelt laste ned en app for dette. En mulighet er appen «Smart recorder».
5. Trener tar lydopptak for deltaker
Det er fint å starte norsktreningen med å høre med deltakerne hva de kunne trenge å øve på i dag. Husk at deltakerne ofte har spesifikke behov for å klare seg i samfunnet. Denne gangen har deltakeren med seg et spørsmål om hvordan snakke med huseier om leie av leilighet. Hva kan deltakeren si i denne situasjonen? Norsktreneren leser inn forslag på hva man kan si til en huseier når man skal leie. Deltaker kan deretter lytte og repetere til dette også etter norsktreningen.
For øving på enkeltlyder kan du hjelpe deltakeren til å laste ned appen «Se bokstavlyden». Den viser leppe og tungeposisjon i uttale av alfabetets bokstaver. Den har også et enkelt spill der en kan trene opp lytteforståelse av lyder i begynnelsen av ord. Denne appen anbefales til deltakere som ikke kan veldig mye norsk.
Mange personer som deltar i norsktrening har ikke mye erfaring med å lese eller skrive med det latinske alfabetet. Disse personene kan ha nytte av enkle apper for uttale av enkeltlyder og skriving av bokstaver. «Knekk lesekoden» og «Finn bokstavlyden» er to svært enkle apper som passer til denne gruppen deltakere.
En enkel måte å nå deltakere på utenfor norsktreningen er å bruke plattformer der deltakerne allerede er. I denne videoen kan du se et forslag til hvordan man kan bruke Facebook til dette:
Man kan også bruke Skype, Facetime, Hangouts, WhatsApp eller andre leverandører av liknende tjenesten. Fordelen med appear.in er at både du og deltakeren kan være anonyme.
8. Skriveprogram med tastatur som leser opp det som blir skrevet
Det er vanlig at norsktrenere blir spurt om hvordan man staver og uttaler ord og utrykk, men deltakerne ivrig noterer ned det norsktreneren sier. Det er imidlertid ikke alltid så lett å huske uttalen av et skrevet ord for deltakeren etter norsktreningen. Hvis du oppfordrer deltakeren til å notere ordene ned i et skriveprogram der man får lest opp det skrevne av en kunstig stemme, så kan dette være til stor hjelp for deltakerne.
I denne filmen får du se eksempler på bruk av to program som har denne funksjonaliteten, nemlig «Skoleskrift 2» og Sandefjordskolens «Taletast».
Hva kan vi gjøre når kommunikasjonen stopper fordi vi mangler felles språk og ord? Digitale oversettelsesprogrammer blir stadig bedre. De kan hjelpe oss over "kneika" selv om målet med norsktrening er å snakke mest mulig norsk.
I denne videoen lærer du å oversette
vanlig skrift
taleopptak
tekst tegnet inn på skjermen med fingeren
tekst som du tar bilde av med mobil eller nettbrett
Du får også tips om hvordan du kan sjekke at oversettelsene dine er riktige.
Et av målene med norsktrening er at deltakerne skal tilegne seg et naturlig norsk språk i kommunikasjon med forskjellige personer i forskjellige settinger. Dette kan du jobbe med ved å ta med lydopptak inn i norsktreningen.
Deltakere i norsktreningen kan med fordel selv også gjøre opptak av autentisk tale. Du som norsktrenere kan vise deltakerne hvordan det kan gjøres. Vi viser eksempel på hvordan i denne videoen:
Norsk uttale kan være en utfordring for innvandrere som kommer til Norge. Målet er ikke at deltakerne skal oppnå en perfekt norsk uttale, men kunne snakke en forståelig norsk. Det som er viktig å konsentrere seg om er ikke nødvendigvis enkeltlyder i språket, men «den norske setningsmelodien». Hvis deltakerne lærer hvordan trykket i norske setninger fordeler seg, høres uttalen bedre ut selv om noen enkeltlyder kanskje uttales litt feil.
Øv på den norske setningsmelodien
Å øve på setningsmelodien handler om hvor vi legger trykket i norske setninger. På norsk legger vi ofte trykk på de ordene med størst betydning for setningen, som verb og substantiv. Det er disse ordene som er viktig å få frem tydelig og riktig. En setning kan også endre fullstendig betydning kun ved at vi flytter hovedtrykket til et annet sted i setningen. Uttaletrening med vekt på setningsmelodien gjør deltakerne mer bevisste på hvordan vi bruker trykk og tonefall i norsk språk. Dette vil hjelpe dem med å få en bedre norsk uttale.
Talekor
Talekor er en veldig god øvelse for å øve på generell uttale. Deltakerne «hermer» etter deg i kor. Å herme i kor oppleves ofte som tryggere og enklere for de fleste fordi det ikke blir så lett å høre hvordan den enkelte uttaler setninger og enkeltlyder. Du kan bruke enkeltsetninger der de skal herme etter deg setning for setning. Hold deg gjerne til få setninger som dere gjentar mange ganger for å trene på melodien i setningen. Talekor kan også med fordel brukes med regler, rim og sanger. Be gjerne deltakerne ta opp dine setninger på mobilen slik at de kan øve mer på det hjemme.
Rim og rytme
Rim, rytme og sang er fine metoder å bruke i uttaletrening for deg som er norsktrener. På denne måten kan du hjelpe deltakerne med norsk uttale uten å kunne alt det tekniske innenfor uttalefeltet. Eksempel på rim som er fint for uttaletrening:
En er en, og to er to – vi hopper i vann, vi triller i sand. Sikk, sakk, vi drypper på tak, tikk, takk, det regner i dag. Regn, regn, regn, regn, øsende regn, pøsende regn, regn, regn, regn, regn, deilig og vått, deilig og rått! En er en, og to er to- vi hopper i vann, vi triller i sand. Sikke, sakk, vi drypper på tak, tikk, takk, det regner i dag.
(Av Sigbjørn Obstfelder)
Øve på enkeltlyder
Vi anbefaler norsktrenere å øve på den generelle setningsmelodien i norsk i stedet for å bruke tiden på enkeltlyder. Men – hvis du har deltakere som har problemer med enkeltlyder som gir misforståelser, kan du gjerne hjelpe dem med disse lydene. Under kan du lese noen tips til hvordan man kan forklare hva vi gjør i munnen for å uttale enkeltlyder riktig. Vi har valgt ut noen av de lydene det er vanligst at deltakere har problemer med. Du bør prioritere de lydene som er nødvendig for å bli forstått. Det er for eksempel ikke viktig å skille mellom bønder og bønner, men mellom do og du.
De norske bokstavlydene
Her finner du ord på mange språk til de norske bokstavlydene. Dette kan hjelpe deltakerne til å oppfatte de norske lydene gjennom å sammenlikne med lyder på deres eget språk.
Norsk har flere vokaler i språket enn mange andre språk. Lydene æ, ø og å er fremmede for de aller fleste innvandrere. I tillegg kan det være vanskelig å skille mellom i og y, og mellom o og u.
Vokaler er lyder med lang lyd – vi kan synge dem. For deg som norsktrener, kan det være en fin øvelse at du selv kjenner etter hvordan du beveger munnen når du sier vokalene. Du kan også bruke et speil for å bli bevisst hvordan du beveger munnen. Du må gjøre bevegelsene i munnen veldig overdrevet fordi du som norsk gjør bevegelsene automatisk og uten store variasjoner. Innvandrere må gjerne gjøre bevegelsene veldig overdrevet for å klare å skille mellom lydene.
I – y – u (lag smil – blyant på overleppa – lag kyssemunn)
I – Øv ved at munnen formes som et bredt smil i tillegg til at tunga presses bak tennene nede.
Y – Tunga beholdes nede ved tennene, men overleppen presses opp ved å prøve å ha en blyant liggende over overleppa.
U – Tunga er fortsatt nede ved tennene, men nå formes munnen som en trutemunn.
I – e – æ (mer og mer åpen munn)
I – Ha i-lyden som utgangspunkt (se forklaring over).
E – Du holder i-lyden med tunga nede og bred munn, men åpner munnen litt og slipper tunga litt opp.
Æ – Fortsetter bevegelsen fra e. Det er viktig at tunga fortsatt ligger nede ved tennene, men med enda mer åpen munn slik at lyden lages litt lengre ned.
U – ø – a (mer om mer åpen munn)
U – Begynn med en u-lyd (se forklaring over).
Ø – Hold bevegelsene fra u-lyden med tunga nede, men gi litt mer åpen munn slik at lyden kommer litt lengre ned.
A – Lag samme lyd som ø, men med enda mer åpen munn. Tunga ligger slapp nede, men med tungespissen bak tennene nede.
U – o – å (mer om mer åpen munn)
U – Begynn med en u-lyd (se forklaring over).
O – For å få en u til å gå over til en o-lyd, må du løfte opp tunga litt og flytte den litt bak-
Å – Du jobber deg videre med tunga bakover fra o, til du får en å-lyd.
Konsonanter
Norske konsonanter kan være vanskelig å uttale riktig og lett å blande sammen. Rulle-r er ofte noe mange har problemer med, men også det å kunne skille på mellom lyder som p og b, d og t og andre par kan være en utfordring.
Konsonanter med og uten luft ut
Et viktig skille mellom konsonantlydene, er om vi «blåser» luft ut for å uttale dem, eller om vi sier dem uten luft. For å teste dette, kan du gjerne holde et ark eller hånden din foran munnen. Husk igjen at du må overdrive bevegelsene for å få frem dette fordi du antakelig klarer å uttale alle lydene uten å nesten bevege munnen.
B – P: Hvis du kjenner etter – og overdriver litt, vil du kjenne at du holder munnen ganske likt når du uttaler begge lyder. Det som skiller, er at du ikke klarer å si p uten at du må blåse litt luft ut mellom leppene. B-lyden trenger derimot ikke luft.
D – T: Det samme som over, men her er det t som trenger luft ut.
V – F: Her er det v som ikke trenger luft, mens f trenger luft ut mellom leppene.
K – G: Munnen gjør det samme, men du må blåse litt luft ut for å uttale k, men g-lyden klarer du uten å lage luft.
Rulle-r
For å uttale vanlig rulle-r, må vi ha tunga foran bak tennene oppe. Vi har tunga på omtrent samme sted som når vi sier lydene d og t. Hvis du ber deltakerne uttale d og t fort mange ganger etter hverandre – og legger på litt luft ut, kan de med en del øving få til r-lyden. Et råd til de som absolutt ikke får til vanlig rulle-r, er å heller uttale lyden som en skarre-r eller en engelsk r-lyd. Prøv å unngå at de erstatter lyden med L eller J.
Forskjellen mellom skj- og kj-lyden
Å uttale flere konsonanter på rad (som er typisk for norsk), kan for mange innebære nye bevegelser i munnen. Det er særlig skillet mellom kj- og skj-lydene som er vanskelig for mange. Et tips kan være:
Start med skj-lyden. Dette får de fleste til, med utgangspunkt i s-lyd. Når vi uttaler denne, kjenner du at tunga ligger ganske «slapt» litt opp i munnen. For å endre dette til en kj-lyd, må tunga ned. Kjenn etter selv. Mange har problemer med å holde tunga nede. Et tips, kan være å legge en blyant/finger litt hardt ned på tunga mens de prøver å lage lyden. I tillegg at de tenker på k-lyden i stedet for s-lyden.
