Norskprøven C1 – høyere akademisk nivå

Her finner du informasjon til prøvesteder, opplæringssteder og lærere om Norskprøven C1 – høyere akademisk nivå.

Prøvesidene til kandidater

Informasjon til deg som skal ta C1-prøven finner du her.

Informasjon til arbeidsgivere 

Hvilke krav til norsk stiller du til dine ansatte?

Norge har nasjonale prøver i norsk som viser hvor godt en person snakker, forstår, leser og skriver norsk. Les mer om norskkrav i arbeidslivet.

Hele læreplanen i norsk og samfunnskunnskap blir revidert, og ny versjon vil tre i kraft 1. august 2021. Du finner den utvida versjonen av læreplanen i norsk og samfunnskunnskap, som inkluderer læreplanen for nivå C1, hos Lovdata.

Informasjon

Fra desember 2020 utvider Kompetanse Norge prøvetilbudet til også å bestå av norskprøve på nivå C1. Kompetanse Norge ønsker å rekruttere sensorer fra både den kommunale voksenopplæringen og fra universitets- og høgskolesektoren til sensorkorpset for Norskprøven C1 – høyere akademisk nivå.

De kommunale voksenopplæringene er samarbeidspartnere for Kompetanse Norge når det gjelder avvikling av norsk- og samfunnskunnskapsprøvene, og rekruttering av sensorer herfra vil gå gjennom skoleledere/rektorer.

Det er forventet et begrenset antall kandidater til prøven på nivå C1, og en kan regne med at det er de største prøvestedene som vil få mest erfaring med C1-nivået. Kompetanse Norge velger derfor i denne omgang å kontakte de ti prøvestedene med flest kandidater til norskprøven for sensorrekruttering. Disse prøvestedene blir invitert til å foreslå 1–3 lærere ved eget prøvested til sensoroppdrag på Norskprøven C1 – høyere akademisk nivå. Det er behov for å rekruttere ti aktive sensorer fra voksenopplæringen, med mulighet for ytterligere fem som reservesensorer. Kompetanse Norge vil velge ut sensorer fra innkomne tilrådinger, ut fra visse kriterium.

Fra universitets- og høgskolesektoren vil det i første omgang rekrutteres fra eksisterende sensorkorps for norskprøven.

Datoer 

Norskprøven C1 – høyere akademisk nivå gjennomføres for første gang 14. - 15. desember 2020. Prøven vil ha samme oppmeldingsperiode som Norskprøven på nivå A1–B2.

Oppmelding

Prøvestedene melder selv opp deltakere som har rett til gratis prøve i Pad. Prøvestedene oppfordres til å melde opp sine kandidater senest to uker før prøveperioden begynner. Innkallingsbrevet skal sendes senest to uker før prøvedatoen.

Du kan melde opp kandidater til både delprøve i lytteforståelse og skriftlig framstilling og delprøve i leseforståelse og muntlig kommunikasjon i samme prøveperiode, eller til bare én av delprøvene. Kandidater kan meldes opp til de to delprøvene hver for seg, selv om kandidatene ikke har tatt prøven før. Kandidater kan ikke meldes opp til samme delprøve flere ganger i samme prøveperiode, men kandidater kan meldes opp til Norskprøven C1 – høyere akademisk nivå og norskprøven på de andre nivåene (A1–B2) i samme prøveperiode.

Kandidater som har behov for tilrettelegging i form av en alternativ prøve, må meldes opp ved å fylle ut vårt digitale søknadsskjema for alternative prøver senest fem virkedager etter oppmeldingsfristen for privatister.

Personer som ikke har rett til gratis prøve, må melde seg opp selv og betale en prøveavgift som kommunen har fastsatt. Dette gjelder også personer som har tatt prøven før, men som ønsker å ta én eller flere delprøver på nytt.

Oppmelding til norskprøven foregår via en lenke på norskprøven.no. Det er samme påmeldingsperiode for Norskprøven på nivå A1–B2 og Norskprøven C1 – høyere akademisk nivå.

Lokal tilpasning av prøven

Prøven kan tilpasses kandidatenes forutsetninger og behov uten at det faller inn under bestemmelsen om tilrettelegging av prøven. Lokal tilpasning kan for eksempel være å justere lyden opp eller ned på kandidatens høretelefoner eller justere skriftstørrelsen på skjermen. Dette gjøres i nettleseren på den aktuelle datamaskinen. Man trenger ikke å søke om lokal tilpasning på forhånd.

Særskilt tilrettelegging av prøven

Særskilt tilrettelegging av prøve er regulert i forskriften § 25. Kandidater som mener de har behov for tilrettelegging, kan søke kommunen om å få forholdene lagt til rette ved gjennomføring av prøven. Kandidaten må søke om særskilt tilrettelegging av prøven innen tre virkedager etter oppmelding til prøven.

Prøvestedet skal sørge for all slik tilrettelegging, og det er behovene til den enkelte kandidat som skal ligge til grunn for tilretteleggingen. Tilretteleggingen kan for eksempel være utvidet tid og å få avlegge den skriftlige prøven i enerom.

Kandidater med behov for en alternativ prøve

Kandidater som har en syns- eller hørselshemming eller annen type utfordring av en slik art eller grad at de ikke har forutsetning for å ta ordinær, digital prøve, kan søke om tilrettelegging i form av en alternativ prøve.

Prøvestedet må fylle ut og sende inn digitalt søknadsskjema for alternative prøver senest fem virkedager etter fristen for privatistoppmelding. Innvilget søknad gjelder som påmelding. Norskprøven C1 – høyere akademisk nivå tilbys ikke på tegnspråk, da det i begge delprøver er integrerte oppgaver som måler både skriftlig og muntlig språk. Se her for mer informasjon om tilgjengelige prøver på tegnspråkprøver på tegnspråk.

Trenger prøvestedet råd og veiledning i forbindelse med tilretteleggingen, kan Kompetanse Norge kontaktes på e-postadressen tilrettelegging@kompetansenorge.no.

Kandidater som har dokumentasjon på dysleksi eller andre spesifikke lese- og skrivevansker, kan søke om utvidet tid på begge delprøvene. De kan også søke om å få oppgavespørsmål på begge delprøver lest opp av prøveleder. Det kan også være behov for å gjennomføre en alternativ prøve, for eksempel gjennomføre en papirprøve med større mulighet for oppdeling og pauser.

For kandidater med dysleksi blir det for tiden prøvd ut en ordning med tilrettelegging av norskprøven på lavere nivå. I denne utprøvingen blir enkelte funksjoner i noen spesifikke programvarer tatt i bruk. Eventuelle endringer som følge av funn fra prøveordningen, vil kunne gjelde for prøven på nivå C1 også.

Retningslinjer og veiledninger

Mer informasjon vil komme nærmere avvikling.

Prøvestedet må sende ut innkallingsbrev til kandidatene senest to uker før prøvedatoen.

Innkallingsbrevet skrives ut fra PAD. Sammen med brevet skal kandidatene få:

  • informasjon om persondataskjema (gjelder kun Statsborgerprøven)
  • informasjonsskriv om den praktiske gjennomføringen av prøven

Informasjon om persondata (gjelder kun Statsborgerprøven):

Informasjonsskriv til kandidatene for norskprøven, samfunnskunnskapsprøven og/eller Statsborgerprøven:

Følgende oversettelser er ikke oppdatert til nyeste versjon. For informasjon om karantene ved fusk og Norskprøven C1, se informasjonsskrivene over.

Opplæring i eksaminasjon

På Norskprøven C1 – høyere akademisk nivå vil begge delprøver vurderes av et sentralisert sensorkorps.

På delprøve i leseforståelse og muntlig kommunikasjon vil dermed eksaminator være lokal, mens sensorene vil være eksterne og del av Kompetanse Norges faste sensorkorps for prøven. Sensorene er ikke til stede på prøvedagen. Eksaminator gjør et lydopptak av eksaminasjonen, som lastes opp i det digitale prøvesystemet og vurderes av sensorer senere.

For prøvestedene vil derfor fokuset for opplæring i forbindelse med avvikling være på eksaminatorrollen på delprøve i leseforståelse og muntlig kommunikasjon.

Kompetanse Norge har laget lydfiler med eksempelbesvarelser av delprøve i leseforståelse og muntlig kommunikasjon. Disse lydfilene vil fungere som eksempler på hvordan en eksaminasjon kan foregå. Sammen med lydfilene ligger det en vurdering av eksempelbesvarelsene. Disse vurderingene vil bidra til at eksaminatorer og lærere kan lære mer om hva som kreves for å nå C1-nivået. 

Det er laget en informasjonsvideo for kandidater som ønsker å vite mer om prøven. Denne videoen kan også være nyttig for prøvesteder, lærere og andre som vil vite mer om prøven.

Det vil også foreligge en eksaminatorinstruks med informasjon om gangen i prøven og hva som skal sies før og underveis i prøven. Her vil det også finnes informasjon om vanlige situasjoner som kan oppstå og forslag til hvordan de kan løses. Dette materiellet vil komme i god tid før første avvikling.

Vurderingsskjemaer

Kompetanse Norge har laget vurderingsskjemaer for begge delprøver av C1-prøven.

Skjemaene brukes ved vurdering av delprøven i lytteforståelse og skriftlig framstilling og delprøven i leseforståelse og muntlig kommunikasjon. De er også til hjelp for lærere og deltakere når de skal vurdere hvilken prøve deltakeren skal gå opp til.

Nivåbeskrivelse

Norskprøven C1 - høyere akademisk nivå skal måle det nest høyeste nivået på skalaen til Det felles europeiske rammeverket for språk. Skalaen har seks trinn, hvor A1 og A2 hører innunder det som regnes som basisnivå, B1 og B2 kalles selvstendige nivå, og C1 og C2 utgjør det som kalles avansert nivå. 

Illustrasjon som viser rammeverket for språk

Figur hentet fra «Det felles europeiske rammeverk for språk: læring, undervisning, vurdering». Utdanningsdirektoratet, 2011.

Hvert enkelt nivå har i tillegg fått en «merkelapp» som skal beskrive nivået. C1 har fått merkelappen «Effektiv språkbruk» og beskrives som «et avansert kompetansenivå som kreves for mer komplekse studieoppgaver og arbeid».  

C1 – et høyt språknivå

Det er B2, nivået under C1, som kreves for opptak til høyere studier. På B2-nivået har man oppnådd en ny grad av språklig bevissthet og en bedre oversikt over egen språklæring og egne feil. Man er i stand til å oppklare misforståelser, omformulere seg og planlegge hva som skal sies og hvordan. Man kan hevde seg godt i sosial omgang og argumentere effektivt for sitt syn.

Med andre ord er B2-nivået et høyt nivå, og over dette igjen, finner vi altså C1. C1 er likevel ikke et nivå hvor man behersker språket fullt ut. Det vil fremdeles forekomme enkelte glipp i språket, men det er et så høyt nivå at man kan bruke språket uanstrengt og effektivt i de fleste situasjoner. Man kan uttrykke seg flytende og spontant uten at det merkes noe særlig at man leter etter uttrykksmåter, og man kan bruke språket fleksibelt og hensiktsmessig til sosiale, akademiske og yrkesrelaterte formål.  

Hva kan man gjøre på C1-nivået?

På C1-nivå kan man forstå et bredt spekter av lengre, krevende tekster og oppfatte budskap som ikke er direkte uttrykt. Man kan skrive klare, velstrukturerte og detaljerte tekster om komplekse emner og vise at man mestrer ulike setningsmønstre, bindeord og sammenbindende markører. På C1 kan man også bruke språket muntlig og skriftlig til kognitivt krevende oppgaver som å bearbeide, sammenfatte og videreformidle informasjon på en presis og hensiktsmessig måte.

Hva tester Norskprøven C1 – høyere akademisk nivå?

Prøven måler språkferdigheter på nivå C1. Den inneholder ikke oppgaver på andre nivåer, og det er derfor ikke mulig å få B2 eller et annet, lavere nivå på prøven – man får enten C1 eller Ikke bestått på prøven.

C1 er et svært høyt nivå. Det er ikke slik at alle som lærer et språk, vil klare å nå de høyeste nivåene. Innholdet i C1-prøven er basert på aktiviteter og språkhandlinger som er framtredende innenfor akademia og andre arenaer med svært høye krav til språkferdigheter. Dermed er det er også slik at oppgavene i prøven på C1 er komplekse og kognitivt krevende.

Noen av oppgavene måler bare skriving eller bare muntlig kommunikasjon, mens andre oppgaver måler flere ting samtidig. Da må man bruke reseptive ferdigheter (lesing eller lytting) sammen med produktive ferdigheter (snakking eller skriving) for å videreformidle noe. Dette setter høye krav til både språkferdigheter og konsentrasjon. I tillegg er det slik at C1-prøven har få, men omfattende oppgaver.

Vil du vite hvordan prøvene vurderes, se vurderingsskjema her:

Egenvurdering

Kandidatene kan bruke veiledningstesten for å få anbefaling om hvilket prøvenivå de bør melde seg opp til.

Brukermanualen er erstattet av en support-tjeneste

Resultater

Sensorene for begge delprøver av C1-prøven registrerer alle resultatene i det prøveadministrative systemet. Hvis de to sensorene ikke er enige, vil besvarelsene gå til en tredje sensor, såkalt omsensur.

Prøvestedene sørger for å gjøre opptak og at lydopptaket lastes opp i det prøveadministrative systemet.

Kandidatene får ikke vite resultatene før prøvebevisene sendes ut.

I statistikkbanken finner du resultater for kommuner og fylker på norskprøven.

Resultater fra Norskprøven C1 – høyere akademisk nivå vil også bli lagt til her når dette foreligger.

Statistikken vil vise hvor mange personer som tok Norskprøven C1 – høyere akademisk nivå og resultatet på de to ulike delprøvene.

Prøvestedet skal skrive ut prøvebevis fra PAD og formidle dette til kandidatene etter at sensuren har falt. Resultatet på Norskprøven C1 – høyere akademisk nivå vil komme på samme prøvebevis som de andre prøvene. Prøvebeviset skal skrives ut på blanke ark.

En beskrivelse av hva prøven måler, står på baksiden av prøvebeviset.

Kandidater som har fått «Ikke bestått» på Norskprøven C1 – høyere akademisk nivå, skal motta et brev i stedet for prøvebevis. Prøvestedet skal skrive ut dette brevet fra PAD.

Om prøven

Norskprøven består av to delprøver:

  • delprøve i lytteforståelse og skriftlig framstilling (2,5 timer)
  • delprøve i leseforståelse og muntlig kommunikasjon (30 minutter forberedelsestid + 15–20 minutter eksaminasjon)

Delprøvene kan tas uavhengig av hverandre.

Norskprøven C1 – høyere akademisk nivå inneholder bare oppgaver som måler på C1-nivået, og mulige resultat på prøven er C1 og Ikke bestått.

Om delprøve i lytteforståelse og skriftlig framstilling

Delprøven har to oppgaver og hele prøven tas på pc. 

I oppgave 1 får kandidatene høre en lengre samtale mellom en mann og en kvinne. Kandidatene velger selv når de vil begynne å høre på samtalen. Samtalen spilles av to ganger, med ett minutts pause mellom avspillingene.

Kandidatene skal skrive en oppsummering av innholdet i samtalen, slik at en som ikke har hørt samtalen, kan få et klart inntrykk av hva personene mener. Oppsummeringen skal være en sammenhengende tekst (ikke punkter) på maks 350 ord.

Oppgave 2 er en ren skriftlig oppgave, og man får velge mellom to ulike tema. Kandidatene skal ta stilling til en sak og argumentere for sitt syn. Teksten skal være mellom 300 og 400 ord.

Man kan bla fram og tilbake mellom informasjonssiden og oppgavene i prøven, men når lyden på oppgave 1 blir spilt av, er man låst til oppgave 1.
Du finner eksempeloppgaver her (link) og kan lese eksempelsvar her (link).

Om delprøve i leseforståelse og muntlig kommunikasjon

Delprøven har tre oppgaver. Denne delprøven består av en forberedelsesdel i tillegg til eksaminasjon.

I den første delen skal kandidatene lese tre tekster og forberede svar på to oppgaver. Forberedelsestiden er 30 minutter.

I oppgave 1 skal kandidatene forberede en oppsummering av lesetekst 1. Denne teksten er en type faktatekst eller forskningsnyhet.

I oppgave 2 skal kandidatene lese tekst 2 og 3 og forberede seg på å snakke om disse. Tekstene er meningsytringer og vil gi ulike synspunkter på eller holdninger til en sak. Kandidatene skal forberede en kort presentasjon av synspunktene som kommer frem i lesetekst 2 og 3, og etterpå skal de argumentere for egne synspunkter på saken.

Når tiden til forberedelser er ute, skal kandidatene bli kalt inn til eksaminasjon. Eksaminator skal lede kandidaten gjennom prøven og gjøre et lydopptak av det som blir sagt.

Oppgave 3. Kandidaten gir de svarene de har forberedt til oppgave 1 og 2, og deretter får de en tredje og siste oppgave. Denne siste oppgaven er en ren, muntlig oppgave, som ikke er knyttet til tekster. I denne oppgaven skal kandidatene ta stilling til en påstand og argumentere for sitt syn. De får velge mellom to ulike tema.

Lydopptaket av eksaminasjonen blir vurdert av sensorer senere. 

Eksempeloppgavene viser hvordan oppgavene i selve prøven er. Læreren bør gjennomgå eksempeloppgavene med deltakerne. Målet er at deltakerne skal kjenne de ulike oppgavetypene godt før de tar prøven, slik at det er språkferdighetene deres som måles i prøven, og ikke de digitale ferdighetene.

Eksempeloppgaver for kandidatene

Se også eksempelsvar:

Eksempelsvar muntlig kandidat: