Norskprøve

Om antall ord

Sensorene leser alltid hele teksten før de gjør en vurdering – på alle oppgaver og på alle nivå på norskprøven, og kandidatene blir ikke straffet for å skrive flere ord enn det som er oppgitt. Antallet ord som er oppgitt i oppgaveteksten, er kun ment som en veiledning for kandidaten. I instruksene til oppgavene i den forestående prøveperioden har vi satt inn «cirka» i oppgitt antall ord, for eksempel «ca. 250–350 ord», så dette skal bli tydeligere.

Om bruk av idiomatiske uttrykk

Mange kandidater på B1–B2-prøven bruker idiomatiske uttrykk de ikke behersker i besvarelser, og det virker som om mange kandidater tror at det er viktig å ha med idiomatiske uttrykk for å kunne få B2 som resultat. Sensorene legger ikke vekt på forekomsten av slike uttrykk når de vurderer tekstene. Det å benytte seg av idiomatiske uttrykk man ikke behersker, kan i en del tilfeller virke negativt inn på vurderingen på lik linje med andre vokabularfeil.

Prøvestedene melder selv opp deltakere som har rett til gratis prøve i PAD. Prøvestedene oppfordres til å melde opp sine kandidater senest to uker før prøveperioden begynner. Innkallingsbrevet skal sendes senest to uker før prøvedatoen.

Du kan melde opp kandidater til både skriftlig (lese, lytte og skrive) og muntlig prøve i samme prøveperiode. Kandidater kan meldes opp til alle fire delprøver hver for seg, selv om kandidatene ikke har tatt prøven før. Kandidater kan ikke meldes opp til samme delprøve flere ganger i samme prøveperiode.

Se informasjon om oppmelding til riktig nivå på prøven i punkt 4.4 i reglement for gjennomføring av norskprøven.

Kandidater som skal ta prøven på tegnspråk må meldes opp ved å fylle ut vårt digitale søknadsskjema for alternative prøver senest fem virkedager etter oppmeldingsfristen for privatister. Det samme gjelder kandidater som har så store syns- eller hørselshemminger at de trenger tilrettelagt prøve.

Personer som ikke har rett til gratis prøve, må melde seg opp selv og betale en prøveavgift som kommunen har fastsatt. Dette gjelder også personer som har tatt prøven før, men som ønsker å ta én eller flere delprøver på nytt.

Oppmelding til norskprøven foregår via en lenke på norskprøven.no.

Lokal tilpasning av prøven

Prøven kan tilpasses kandidatenes forutsetninger og behov uten at det faller inn under bestemmelsen om tilrettelegging av prøven. Lokal tilpasning kan for eksempel være å justere lyden opp eller ned på kandidatens høretelefoner eller justere skriftstørrelsen på prøven. Dette gjøres i nettleseren på den aktuelle datamaskinen. Man trenger ikke å søke om lokal tilpasning på forhånd.

Særskilt tilrettelegging av prøven

Særskilt tilrettelegging av prøve er regulert i forskriften § 25. Kandidater som mener de har behov for tilrettelegging, kan søke kommunen om å få forholdene lagt til rette ved gjennomføring av prøven. Prøvestedet skal sørge for all slik tilrettelegging, og det er behovene til den enkelte kandidat som skal ligge til grunn for tilretteleggingen. Tilretteleggingen kan for eksempel være utvidet tid, å få avlegge den skriftlige prøven i enerom og om å avlegge prøven i muntlig kommunikasjon uten medkandidat.

Se prøvereglement for mer informasjon.

Kandidater med behov for en alternativ prøve

Kandidater som har en syns- eller hørselshemming eller annen type utfordring av en slik art eller grad at de ikke har forutsetning for å ta ordinær, digital prøve, kan søke om tilrettelegging i form av en alternativ prøve. Prøvestedet må fylle ut og sende inn digitalt søknadsskjema for alternative prøver senest fem virkedager etter fristen for privatistoppmelding. Innvilget søknad gjelder som påmelding.

Trenger prøvestedet råd og veiledning i forbindelse med tilretteleggingen kan Kompetanse Norge kontaktes på e-postadressen tilrettelegging@kompetansenorge.no.

Se punkt 5.3 i prøvereglementet for mer informasjon om alternativ prøve.

Prøvene som tilbys, er:

• Prøve for synshemmede kandidater. Kompetanse Norge vil i dialog med kandidaten/prøvestedet komme frem til hva slags prøve og tilrettelegging kandidaten har behov for. Ta kontakt med Kompetanse Norge for eksempelprøver.
• Prøve for tegnspråkbrukere. Kompetanse Norge tilbyr en avlesningsprøve i norsk tegnspråk som erstatter delprøve i lytteforståelse, og en prøve i tegnspråklig kommunikasjon som erstatter prøve i muntlig kommunikasjon.
• Prøve for kandidater med traumeproblematikk. Kompetanse Norge vil i dialog med kandidaten/prøvestedet komme frem til hva slags prøve og tilrettelegging kandidaten har behov for.
• Prøve for kandidater med dysleksi. Kandidater som har dokumentasjon på dysleksi eller andre spesifikke lese- og skrivevansker, kan søke om utvidet tid på delprøvene i leseforståelse og skriftlig framstilling. De kan også søke om å få oppgavespørsmål lest opp høyt av prøveleder på delprøven i skriftlig framstilling. Det kan også være behov for å gjennomføre en alternativ prøve, for eksempel gjennomføre en papirprøve med større mulighet for oppdeling og pauser.

Det skal settes i gang en prøveordning med tilrettelegging av delprøvene i skriftlig framstilling og leseforståelse for kandidater med dysleksi gjennom avgrenset bruk av funksjoner i noen spesifikke programvarer. Forsøkene skal skje i 2020.

Se «Prøve for tegnspråkbrukere» for mer informasjon og eksempelprøver.

Det er kommunene som har ansvaret for å gjennomføre prøver i norsk og samfunnskunnskap. I prøvereglementet finner du retningslinjer for hvordan kommunene skal gjennomføre prøvene.

Reglement for gjennomføring av norskprøven, samfunnskunnskapsprøven og statsborgerprøven (pdf) (A1–C1)

Vedlegg 1 – Sjekkliste for prøveansvarlig (A1–C1)

Vedlegg 2 – Mal for instruks til vakter (A1–C1)

Vedlegg 3 – Informasjon til kandidatene om gjennomføring av norskprøven, samfunnskunnskapsprøven og Statsborgerprøven (A1–C1)

Vedlegg 4 – Veiledning til gjennomføring av prøven i muntlig norsk (A1-B2)

Vedlegg 5 – Informasjon til kandidater på prøvedagen (A1-C1)

Vedlegg 6 - Beskrivelse av norskprøvens innhold (A1–B2)

Vedlegg 7 - Beskrivelse av innhold i Norskprøven C1

Vedlegg 8 - Veiledning til gjennomføring av prøven i muntlig norsk C1

Retningslinjer for gradert karantene ved fusk eller forsøk på fusk

Kompetanse Norge har utarbeidet vedtaksmaler som kommunene kan ta utgangspunkt i når de skal fatte vedtak i forbindelse med gjennomføring av prøvene. Malene kan lastes ned som Word-filer:

• Vedtak om bortvisning fra prøve (bokmål)
• Nynorsk versjon

• Vedtak om annullering av prøve (bokmål)
• Nynorsk versjon

• Vedtak om særskilt tilrettelegging av prøve (bokmål)
• Nynorsk versjon

Kun norskprøven og samfunnskunnskapsprøven:

• Vedtak om fritak fra plikten til å avlegge prøve (bokmål)
• Nynorsk versjon

Kun samfunnskunnskapsprøven og Statsborgerprøven:

• Vedtak om muntlig gjennomføring av prøve (bokmål)
• Nynorsk versjon

Prøvestedet må sende ut innkallingsbrev til kandidatene senest to uker før prøvedatoen.

Innkallingsbrevet skrives ut fra PAD. Sammen med brevet skal kandidatene få:

• informasjon om persondataskjema (gjelder kun Statsborgerprøven)
• informasjonsskriv om den praktiske gjennomføringen av prøven

Informasjon om persondata (gjelder kun for kandidater som ble oppmeldt til Statsborgerprøven til og med 28. februar):

• Informasjon om persondataskjema, bokmål (pdf)
• Nynorsk versjon(pdf)

Informasjonsskriv til kandidatene for norskprøven, samfunnskunnskapsprøven og/eller Statsborgerprøven:

• Bokmål (pdf)
• Nynorsk (pdf)
• Engelsk (pdf)

Følgende oversettelser er oppdatert 7. april 2021:

• Arabisk (pdf)
• Bosnisk/kroatisk/serbisk (pdf)
• Dari (pdf)
• Fransk (pdf)
• Kinesisk (pdf)
• Kurdisk-sorani (pdf)
• Farsi (pdf)
• Portugisisk (pdf)
• Russisk (pdf)
• Somali (pdf)
• Spansk (pdf)
• Thai (pdf)
• Tigrinja (pdf)
• Tyrkisk (pdf)
• Urdu (pdf)

Opplæring i vurdering

Kompetanse Norge har laget et nettkurs i vurdering av muntlige ferdigheter (sensorkurs) for eksaminatorer, sensorer, lærere og ledere i norskopplæringen.

Vi har også laget dvd-er som skal brukes for å gi lærerne opplæring i vurdering som forberedelse til å gjennomføre prøven i muntlig kommunikasjon. Kompetanse Norge sin vurdering av kandidatene i disse dvd-ene, ligger i det prøveadministrative systemet (PAD). Det er også laget dvd-er som lærerne kan vise til deltakerne før prøven gjennomføres. De vil ikke være tilgjengelige på nett. Bestill dvd-ene

Vurderingsskjemaer

Kompetanse Norge har laget vurderingsskjemaer for prøven på nivåene A1–A2 og A2–B1 og B1–B2.

Skjemaene skal brukes ved vurdering av delprøven i skriftlig framstilling og prøven i muntlig kommunikasjon. De er også til hjelp for lærere og deltakere når de skal vurdere hvilken prøve deltakeren skal gå opp til.

Vurderingsskjema – skriftlig (bokmål, pdf)
Nynorsk versjon (pdf)

Vurderingsskjema – muntlig (bokmål, pdf)
Nynorsk versjon (pdf)

Nivåbeskrivelser

Kompetanse Norge har laget beskrivelser av de ulike språknivåene som du kan laste ned her:

Nivåbeskrivelse (bokmål, pdf)
Nynorsk versjon (pdf)

Egenvurdering

Kandidatene kan bruke skjemaene til å finne ut hvilken prøve de bør melde seg opp til.

Egenvurderingsskjema – skriftlig og muntlig (bokmål, pdf)
Nynorsk versjon (pdf)

Brukermanualen er erstattet av en support-tjeneste

Prøvene i lytteforståelse og leseforståelse rettes automatisk, og resultatet blir tilgjengelig for kandidaten samtidig som resultatet i skriftlig framstilling og muntlig kommunikasjon.

Sensorene for den skriftlige prøven registrerer alle resultatene i det prøveadministrative systemet. Hvis de to sensorene ikke er enige, vil besvarelsene gå til en tredje sensor, såkalt omsensur.

Prøvestedene registrerer resultatet på den muntlige prøven i det prøveadministrative systemet. Resultatene må registreres senest én uke etter at kandidatene har avlagt prøven.

Kandidatene får ikke vite resultatene før prøvebevisene sendes ut.

Klage på resultat

Det er ikke mulig å klage på resultatet på delprøvene i lese- og lytteforståelse, eller på prøven i muntlig kommunikasjon. Det er bare mulig å klage på resultatet på delprøven i skriftlig framstilling. Klagefristen er tre uker etter prøvebeviset skal være mottatt.

Klagebehandlingen kan føre til at vurderingen blir stående, eller at den blir endret til et dårligere eller et bedre resultat. Avgjørelsen er endelig. Klagesensuren er klar fire til seks uker etter at kandidaten har klaget.

Når det er klageperiode er skjemaet tilgjengelig på kandidatsidene for norskprøven.

Klage på formelle feil ved gjennomføring av prøve

Kandidatene kan klage på formelle feil ved gjennomføring av prøve eller delprøve. Klagen sendes til kommunen/prøvestedet der kandidaten tok prøven. Klagefristen er tre uker etter at prøven er gjennomført.

Dersom klager får medhold, blir prøveresultatet annullert. Klager får da gå opp til ny prøve eller delprøve gratis. Hvis klager ikke får medhold, kan klager sende klagen til kommunen for en ny vurdering. Dersom kommunen opprettholder avgjørelsen sin, skal kommunen sende klagen videre til Fylkesmannen sammen med uttalelser fra prøveleder og prøveansvarlig.

I statistikkbanken finner du resultater for kommuner og fylker på norskprøven.

Statistikken viser hvor mange personer som tok en norskprøve og resultatet på de ulike delprøvene for muntlig og for lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig framstilling.

Prøvestedet skal skrive ut prøvebevis fra PAD og formidle dette til kandidatene etter at sensuren har falt. Prøvebeviset skal skrives ut på blanke ark.

En beskrivelse av hva prøven måler står på baksiden av prøvebeviset.

Bakside på prøvebeviset – bokmål (pdf)

Kandidater som har fått «ikke bestått» på samfunnskunnskapsprøven eller Statsborgerprøven, skal motta et brev i stedet for prøvebevis. Prøvestedet skal skrive ut dette brevet fra PAD.

Mer informasjon om prøvebeviset finner du i prøvereglementet for gjennomføring av prøven.

Mulige resultater

*På norskprøven får kandidaten resultater på hver av delene i prøven. Hvis kandidaten har tatt prøven flere ganger, er det det beste resultatet som står på prøvebeviset.

Norskprøven består av fire uavhengige delprøver i fire ferdigheter: lytteforståelse, leseforståelse, skriftlig framstilling og muntlig kommunikasjon. De tre første delprøvene tas på pc og refereres ofte til som «skriftlig prøve».

Norskprøven måler på nivå A1, A2, B1 og B2.

Alle kandidater melder seg opp til samme delprøve i leseforståelse og i lytteforståelse, uavhengig av nivå. Prøvene er delvis adaptive slik at oppgavene i prøven tilpasser seg det språklige nivået kandidaten er på. Jo flere riktige svar, jo flere og vanskeligere oppgaver vil kandidaten få. Kandidaten kan ha flere feil både i forprøvene og i hovedprøven og allikevel oppnå resultatet B2. Se beskrivelse av lytte- og leseprøvene på eksempelsidene og i vedlegg 6 til Prøvereglementet.

Til delprøven i skriftlig framstilling og til delprøven i muntlig kommunikasjon melder kandidaten seg opp til en prøve på nivå A1–A2, A2–B1 eller B1–B2.

Skriftlig

Den skriftlige prøven består av tre delprøver og varer i 3,5–4,5 timer fordelt på:

• Delprøve i lytteforståelse: 25–50 minutter
• Delprøve i leseforståelse: 75 minutter
• Delprøve i skriftlig framstilling: 90 minutter på A1–A2 og A2–B1, 120 minutter på B1–B2

Prøvestedene kan bestemme rekkefølgen på prøven.

Den muntlige prøven varer i 20–25 minutter.

Muntlig

Delprøven i muntlig kommunikasjon tar 20–25 minutter og gjennomføres med en eksaminator og en sensor til stede. To kandidater som er oppmeldt til prøve på samme nivå, det vil si nivå A1–A2, nivå A2–B1 eller nivå B1–B2, tar prøven sammen. Prøven på nivå A1–A2 inneholder fire oppgaver, og prøvene på nivå A2–B1 og nivå B1–B2 inneholder tre oppgaver. En eksaminator leder kandidatene gjennom den muntlige prøven, og en sensor er ansvarlig for å vurdere kandidatenes prestasjoner. Oppgaveteksten er tilgjengelig på bokmål og nynorsk.

Norskprøve 2 og 3

Norskprøve 2 og Norskprøve 3 ble arrangert for siste gang i februar 2014, og er erstattet av den nye norskprøven. Norskprøve 2 tilsvarer nivå A2 i den nye norskprøven. Norskprøve 3 tilsvarer nivå B1 i den nye norskprøven.

Prøven måler språkferdigheter på nivå A1, A2, B1 og B2 fra Det felles Europeiske rammeverket for språk. For at prøvene i lesing og lytting skal være gode og like vanskelige fra gang til gang, går oppgavene gjennom en lang utviklingsprosess. Etter grundig gjennomgang hos Kompetanse Norge, går de ut til voksenopplæringssentrene for utprøving (pilotering) på den kandidatgruppen som skal ta prøven. Etter pilotering blir oppgavene analysert statistisk ved hjelp av en metode som kalles Item Response Theory (IRT). 

IRT gir informasjon om hvor sterke kandidatene er, hvor vanskelige oppgavene er, og hvor godt oppgavene skiller mellom sterke og svake kandidater. En god B1-oppgave vil for eksempel kunne løses av kandidater på B1 og over, mens svakere kandidater ikke klarer oppgaven. De beste oppgavene blir plukket ut til reell prøve, mens de dårlige blir forkastet.

Poenggrensene i prøven settes ut fra vanskegraden på oppgavene. Med jevne mellomrom foretas «standardsetting», som vil si at en faggruppe går gjennom en prøve og fastsetter grensene ut fra oppgavene og Det europeiske rammeverket for språk. Faggruppen består av lærere som underviser i norsk som andrespråk og fagfolk innen språktesting. Grensene (standarden) blir så overført til de neste prøvene, slik at det alltid er like vanskelig å nå nivåene.

Kompetanse Norge er medlem av den europeiske testorganisasjonen ALTE (Association of Language Testers in Europe). Norskprøven har gjennomgått ALTEs kvalitetskontroll og fått deres kvalitetsstempel (Q-Mark). ALTEs stempel skal sikre at prøven er utviklet i tråd med internasjonal anerkjente prinsipper, prosedyrer og kriterier, og at prøven oppfyller ALTES kvalitetskrav.

Eksempeloppgavene viser hvordan oppgavene i selve prøven er. Læreren bør gjennomgå eksempeloppgavene med deltakerne. Målet er at deltakerne skal kjenne de ulike oppgavetypene godt før de tar prøven, slik at det er språkferdighetene deres som måles i prøven, og ikke de digitale ferdighetene.

Eksempeloppgavene er for nivå A1–A2, A2–B1 og B1–B2.

Før lærerne går igjennom eksempeloppgavene med deltakerne, er det viktig at prøvestedet har gjennomgått sjekkliste for it-ansvarlige.

Eksempeloppgavene finner dere her.

Her er de gamle eksempeloppgavene NB: De gamle eksempelprøvene er ikke oppdatert i forhold til nye oppgavetyper. 

Se også eksempelsvar:

Eksempelsvar – bokmål skriftlig (pdf)

Eksempelsvar – nynorsk skriftlig (pdf)

Delprøve i lytteforståelse

Lytteprøven måler på nivå A1, A2, B1 og B2. To korte forprøver leder kandidatene til en lengre hovedprøve på rett nivå. Kandidatene får poeng på både forprøvene og hovedprøven.

På nivå A1–A2 måles kandidatenes evne til:

• å forstå enkeltord og noen detaljer
• å forstå hovedpunkt
• å koble informasjon

På nivå A2–B1 måles kandidatenes evne til:

• å forstå detaljer
• å forstå hovedpunkt
• å koble informasjon
• å forstå sammenheng i tekster

På nivå B1–B2 måles kandidatenes evne til:

• å forstå detaljer
• å forstå hovedpunkt
• å koble informasjon
• å forstå sammenheng i tekster
• å oppfatte holdninger

Delprøve i leseforståelse

Leseprøven måler på nivå A1, A2, B1 og B2. To korte forprøver leder kandidatene til en lengre hovedprøve på rett nivå. Kandidatene får poeng på både forprøvene og hovedprøven.

På nivå A1–A2 måles kandidatenes evne til:

• å finne informasjon
• å forstå enkeltord og noen detaljer
• å forstå hovedpunkt
• å koble informasjon
• å forstå betydningen av ord i en kontekst

På nivå A2–B1 måles kandidatenes evne til:

• å finne informasjon
• å forstå detaljer
• å forstå hovedpunkt
• å koble informasjon
• å forstå betydningen av ord i en kontekst
• å forstå sammenheng i tekster

På nivå B1–B2 måles kandidatenes evne til:

• å finne informasjon
• å forstå detaljer
• å forstå hovedpunkt
• å koble informasjon
• å forstå betydningen av ord i en kontekst
• å forstå sammenheng i tekster
• å lese mellom linjene

Delprøve i skriftlig framstilling

Delprøven i skriftlig framstilling måler på nivå A1, A2, B1 og B2. Kandidaten må enten melde seg opp til prøven på nivå A1–A2, A2–B1 eller B1–B2. Egenvurderingsskjemaet og vurderingsskjemaene kan være til hjelp for å velge riktig prøve. Skriveprøven måler skriftlige kommunikative ferdigheter, og kandidatens besvarelse vurderes både etter formidlingskriterier – hvordan de ulike oppgavene løses og språklige kriterier – både bredde og grad av kontroll. Vurderingsskjemaene er utviklet på bakgrunn av Det felles europeiske rammeverket for språk.

Prøve i muntlig kommunikasjon

Prøven i muntlig kommunikasjon måler på nivå A1,
A2, B1 og B2. Kandidaten må enten melde seg opp til prøven på nivå A1–A2, A2–B1 eller B1–B2. Egenvurdering og vurderingsskjemaene kan være til hjelp for å velge riktig prøve. Den muntlige prøven måler muntlige kommunikative ferdigheter, og kandidatens besvarelse vurderes både etter formidlingskriterier – hvordan de ulike oppgavene løses og språklige kriterier – både bredde og grad av kontroll. Vurderingsskjemaene er utviklet på bakgrunn av Det felles europeiske rammeverket for språk.

Kompetanse Norge tilbyr versjoner av norskprøven på norsk tegnspråk. En avlesningsprøve erstatter delprøve i lytteforståelse, og en prøve i tegnspråklig kommunikasjon erstatter muntlig prøve.

Prøve i avlesning av norsk tegnspråk

Avlesningsprøven er digital og kan tas på alle prøvesteder. Den blir avviklet like etter den ordinære norskprøven. Kandidater som også skal ta delprøvene i leseforståelse og skriftlig framstilling, kan ta dem samme dag som avlesningsprøven, eller samme dag som hørende kandidater ved samme skole tar disse delprøvene.

Avlesningsprøven foreligger på nivå A1–A2 og nivå A2–B1. Prøvene har cirka 30 oppgaver og tar 40–45 minutter. Kandidaten må velge nivå på prøven ved påmelding.

Prøve i tegnspråklig kommunikasjon

Prøve i tegnspråklig kommunikasjon måler det samme som muntlig prøve i norsk, men foregår i sin helhet på tegnspråk. Det er de samme oppgavene som brukes, men vurderingskriteriene er spesifisert for norsk tegnspråk.

Denne prøven blir avviklet med kvalifisert eksaminator og sensor til stede. Kandidaten tar prøven ved eget lærested hvis det er praktisk mulig. Prøven kan også gjennomføres ved at ekstern sensor deltar via skype/videokonferanseutstyr.

Delprøvene i leseforståelse og skriftlig framstilling

Delprøvene i leseforståelse og skriftlig framstilling er de samme som før hørende. Under gjennomføringen av disse delprøvene skal døve kandidater ha tegnspråkstolk (eventuelt egen lærer) i klasserommet for å få tolket instruksjonene (ikke oppgavetekstene på leseprøven). De skal også ha anledning til å stille spørsmål.

Døve kandidater kan søke om utvidet tid, se reglement for gjennomføring av norskprøven.

Oppmelding

Kandidatene må meldes opp enten til nivå A1–A2 eller til nivå A2–B1. De kan meldes opp separat til avlesningsprøven eller kommunikasjonsprøven, eller til begge prøvene samtidig.

For å sikre at kandidatene blir meldt opp til prøve på riktig nivå, se

• Rammeverket spesifisert for norsk tegnspråk
• Vurderingsskjema for kommunikasjon på norsk tegnspråk A1–A2, A2–B1, B1–B2 (pdf)
• Egenvurderingsskjema (pdf)

Kandidater som skal ta prøven på tegnspråk må meldes opp ved å fylle ut vårt digitale søknadsskjema for alternative prøver senest fem virkedager etter oppmeldingsfristen for privatister. Skjemaet er bare tilgjengelig i påmeldingsperioden.

Eksempeloppgaver

Det foreligger eksempeloppgaver i avlesning av norsk tegnspråk på nivå A1–A2 og A2–B1.

Oppgavene i disse prøvene er hentet fra eksempeloppgaver i lytteforståelse for hørende og er ikke plukket ut med tanke på norsk tegnspråk spesielt. Hensikten er å vise hvilke oppgavetyper (også kalt format) som brukes i prøvene, slik at kandidatene kan forberede seg til prøven. Resultatene fra disse prøvene sier derfor ikke noe om hvilket nivå kandidaten er på.

Det er 24 oppgaver i eksempelprøven på nivå A1–A2 og 16 oppgaver i eksempelprøven på nivå A2–B1. Det er altså færre oppgaver i eksempelprøvene i avlesning, fordi ikke alle oppgavetypene (formatene) fra lytteprøvene brukes i avlesningsprøvene.

Kompetanse Norge anbefaler å bruke Chrome versjon 16 eller nyere eller Firefox 9 eller nyere for å ta de digitale norskprøvene.