For lederne – spørsmål og svar om nettbasert opplæring

Kompetanse Norge oppfordrer opplæringssentre til å ta i bruk nettbasert opplæring som en del av sitt tilbud. Denne oversikten er laget for å gjøre det lettere å komme i gang.

Spørsmålene og svarene er basert på erfaringene ulike kommunale opplæringssentre har hatt med nettbasert opplæring over flere år.

Om nettbasert opplæring

Mange lærere bruker digitale læremidler i klasserommet. De kan være nyttige hjelpemidler i undervisningen eller gode redskap for differensiering. Der opplæringen er nettbasert, er arbeid på nett likestilt med undervisning i klasserommet. Det deltakere gjør på nett er ikke ekstraoppgaver/lekser, men en fullverdig del av språkopplæringen. For å kvalitetssikre denne formen for språklæring slik at timene kan registreres i NIR og være en godkjent del av introduksjonsprogrammet, må den enkelte deltaker være knyttet opp mot en lærer som gir undervisning og personlig veiledning på nett.

I internasjonal sammenheng brukes ofte begreper som «blended learning» eller «flipped learning» for å definere kursmodeller som er en kombinasjon mellom fysiske samlinger og nettbasert opplæring. I Norge bruker mange sentre begrepene «fjernundervisning/nettkurs» og «kombinert klasseroms- og nettkurs/kombikurs». Vi har her valgt å bruke begrepene «stedbasert» og «nettbasert» opplæring for å beskrive hvor opplæringen finner sted, og man kan se for seg en variasjon av kursmodeller, som for eksempel «stedbasert opplæring uten nettbasering» (tradisjonelle klasseromskurs), «stedbasert opplæring med nettbasering» (kombinert klasseroms- og nettkurs) eller nettbasert opplæring uten stedbasering (fjernundervisning/nettkurs). Disse begrepene har vi hentet fra rapporten «Språk uten grenser» (Doetjes et al.: 2017)

Mange av spørsmålene under vil handle om nettbasert opplæring generelt, for eksempel spørsmål knyttet til utstyr, digital kompetanse hos lærere/deltakere eller læreres leseplikt. I slike spørsmål er det kanskje irrelevant i hvor stor grad denne opplæringen er knyttet til stedbasert opplæring. Da vil nettbasert opplæring bli brukt som et generelt begrep. I denne veiledning vil også begrepene nettkurs og kombinert klasseroms- og nettkurs brukes der det er naturlig.

Fordeler med nettbasert opplæring

«Spørsmålet er ikke nødvendigvis om nettbasert opplæring er bedre (eller dårligere) enn stedbasert opplæring, men hva vi kan oppnå gjennom nettbasering som vi ellers ikke kan oppnå.»

Gerard Doetjes et al. (2017: 48) Språk uten grenser

Nettbasert opplæring gir større fleksibilitet både for deltakere, lærere og opplæringssentre. Sentrene kan på denne måten nå flere deltakere, for eksempel de som ikke har mulighet til å delta i stedbasert opplæring fordi de bor langt unna, har uregelmessig arbeidstid, mangler barnepass, sliter med helseutfordringer, har svak økonomi eller av andre grunner ikke kan benytte seg av et ordinært kurstilbud. Nettbasert opplæring kan også gi hjelp til å organisere en helhetlig timeplan for introduksjonsdeltakere, blant annet når deltakere skal ut i praksis, men fremdeles har behov for nivåbasert norskopplæring.

Nettbasert opplæring åpner for nye muligheter til å tilpasse opplæringen til den enkelte deltaker, ved at lærere via nett kan drive «en-til-en-undervisning» og ivareta deltakere som har spesielle personlige eller faglige behov. Det kan for eksempel være deltakere med hørselshemming som trenger ro rundt lytting til undervisning/lyttetekster, deltakere med uttaleutfordringer som trenger å trene på enkeltlyder eller deltakere som trenger å forbedre en av fire ferdigheter på neste norskprøve. Nettbasert opplæring kan gjøre det lettere å håndtere grupper der ikke alle deltakerne er på samme nivå, fordi læreren kan ivareta ulikhetene på nett og fokusere på det som er felles når alle er samlet. Denne type opplæring kan også bidra til å ivareta andre behov enn de rent norskfaglige, fordi det er lettere å tilpasse undervisningen til enkeltdeltakeres hverdags- og yrkesliv. For deltakere som etter introduksjonsloven skal ha en individuell plan, kan nettbasert opplæring bidra til bedre måloppnåelse fordi lærere for eksempel kan legge til rette for kvalifisering mot et spesielt yrke, gi mulighet til rask progresjon, eller gi tilbud om B2/C1 der den individuelle planen tilsier det. Undervisningen kan også tilpasses hele grupper.

Nettbasert opplæring kan gi effektiv tidsbruk for deltakere/grupper som har behov for det. Effektiv tidsbruk kan oppnås ved å drive «omvendt undervisning» eller ved å legge opp til raskere løp mot ønsket nivå.


I tillegg til å møte den enkelte deltakerens behov, kan denne type kurs også møte senterets behov. I små kommuner kan det være vanskelig å etablere grupper som er homogene nok med tanke på spor/nivå, og større kommuner kan ha problemer med å tilby kurs til alle som ønsker det. Det å etablere nettbaserte kursmodeller kan være en løsning på disse utfordringene. Det kan også gi bedre utnyttelse av romkapasitet/arealer, noe som er en stor utfordring for mange kommuner ved økt bosetting av flyktninger. Fleksibiliteten i nettbasert opplæring kan også gi mulighet til å «selge» kurs til enkeltdeltakere/bedrifter når kapasiteten tillater det, og det er en mulighet mange kommunale sentre ikke benytter seg av i dag. Deltakere med sterk motivasjon/kapasitet kan gå raskere gjennom opplæringsløpet hvis de får tilbud om nettbasert opplæring, og dette kan gi en langsiktig gevinst (for eksempel ved at færre deltakere med rett og plikt søker om behovsprøvd opplæring).

 

Hvis hele eller deler av opplæringen foregår på nett, kan opplæringssentre lettere samarbeide på tvers av kommunegrenser fordi deltakere på et kurs ikke trenger å bo i den kommunen som arrangerer kurset. Mindre kommuner kan for eksempel «kjøpe» kursplasser fra større kommuner. Da betaler bostedskommunen det en betalingsdeltaker ville ha betalt for kurset (eller en litt høyere pris dersom det påløper administrasjonskostnader), og det kan gjøres avtaler om for eksempel registrering av fravær slik at bostedskommunen får registrert timene i NIR og fulgt opp eventuelt fravær. Et opplæringssenter kan også arrangere kurs for deltakere fra flere kommuner dersom deltakergrunnlaget ikke er godt nok i den enkelte kommune (for eksempel på nivå B2). Da kan det legges opp til desentraliserte samlinger med jevne mellomrom. Et slikt samarbeid er også aktuelt i prosesser rundt kommunesammenslåing, der avstandene blir større innen den enkelte kommune.

 

Det å delta på et nettbasert kurs kan hjelpe deltakere til å nå læreplanens mål om utvikling av digitale ferdigheter og gi god trening til digitale norskprøver. Digitale ferdigheter vil også kunne være med på å ruste deltakere til et samfunn som stadig stiller større krav til digital deltakelse.

Ulemper ved nettbasert opplæring

Nettbasert opplæring kan hjelpe oss til å oppnå noe vi ikke kan oppnå uten å ta i bruk nett, men det er selvfølgelig også omvendt. Eventuelle ulemper ved nettbasert opplæring vil blant annet være avhengig av i hvor stor grad opplæringen foregår på nett, men ved å være klar over disse ulempene kan vi sikre kvalitet i opplæringen på veien mot mer nettbasering.

For noen deltakere passer det godt å ha store deler av opplæringen på nett, men for andre kan dette være en vanskelig måte å lære et språk på. Dette kan gjelde for eksempel deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn/lite digital erfaring. I henhold til læreplanens mål for digital kompetanse kan imidlertid nettopp disse deltakerne ha utbytte av å ta i bruk digitale verktøy og lære dette parallelt med språket, men da bør digital opplæring innføres gradvis og med mye støtte i stedbasert undervisning før vi forventer at deltakerne skal jobbe selvstendig på nett.

Dette kan være et problem både hvis deltakere blir pålagt å lære norsk på nett og hvis deltakere velger nettbasert opplæring uten å egentlig ønske dette spesielt (for eksempel på grunn av ventelister til andre kurs, problemer med barnepass eller fordi det kan virke som en lettvint løsning). Dette bør opplæringssentre være bevisst på ved inntak til denne type kurs, og det blir en viktig oppgave for lærere å motivere til læring.

Det kan ta tid for lærer og deltaker å bli kjent med hverandre på et kurs med mye nettbasering. Mange savner det å møte hverandre fysisk, og det blir viktig å legge opp til jevnlige samlinger eller personlige «møter» på nett (via muntlige og skriftlige beskjeder, Skype med mer)

Det er naturlig nok mindre rom for muntlige aktiviteter når mye av opplæringen foregår på nett. I kursmodeller der en større del av undervisningen foregår på nett, bør det derfor legges et sterkt fokus på muntlige aktiviteter når lærere og deltakere møtes i et klasserom. Og deltakere bør få veiledning rundt det å finne et norsk språkmiljø der de kan få muntlig trening i hverdagen. Når det gjelder ren uttaleundervisning, kan imidlertid nett være en bedre arena enn klasserommet, ved at lærere gjennom muntlige innsendinger/tilbakemeldinger har mulighet til å jobbe direkte med den enkelte deltaker.

Dårlig tilgang til nett, manglende (eller utilstrekkelig) utstyr og svak digital kompetanse hos lærere og deltakere kan gi noen utfordringer. Det kan være vanskelig å holde kontroll på den enkeltes tidsbruk, og det er behov for gode rutiner/verktøy for å få dette til på en god måte.

Noen av disse utfordringene kan møtes ved å ta utgangspunkt i det utstyret man allerede har og derfra finne løsninger for å nå fram til deltakerne. Alle lærere har en pc (med kamera og mikrofon) og alle deltakere har en smarttelefon eller tilgang til pc på offentlige bibliotek. Det blir viktig med en god plan rundt kompetanseheving og informasjon, og opplæringssentre bør kanskje velge digitale ressurser som ikke krever for mye verken av teknisk kompetanse eller teknisk utstyr.

Ledelse

Forankring i ledelsen er en forutsetning for å kunne drive nettbasert opplæring over tid. For at nettbasert opplæring skal bli en integrert del av senterets tilbud, er det viktig at ledelsen er med i prosessen fra starten. Nettbasert opplæring er foreløpig ikke regulert av noe sentralt regelverk, og det enkelte senter må derfor selv finne løsninger for å møte de utfordringene denne type undervisning gir. Hvis ikke rammebetingelsene er på plass, kan det være vanskelig å finne kompetente lærere som over tid kan bygge opp et godt nettbasert kurstilbud.

Nettbasert opplæring vil alltid være i utvikling, fordi det er på nett og kan endres. Det kan bli behov for interkommunalt samarbeid utenfor senteret fordi miljøet på det enkelte senter kan bli for snevert. Man må kanskje etablere nye kursmodeller, kjøpe lisenser og gi opplæring i/ta i bruk nye digitale læreverk underveis. Kanskje er det behov for workshops, lokalt og sentralt. Lærere kan ha behov for støtte fordi undervisningen ikke nødvendigvis følger ordinære rutiner. På bakgrunn av dette er det viktig å ha ledelsen med.

Det kan være krevende å undervise på nett på et senter der de aller fleste jobber med stedbasert opplæring. Noen kan oppleve det som at de ikke er «skikkelige» lærere og at andre undrer seg over fleksibel arbeidstid og hjemmekontorløsning. Noen kan ha behov for å forsvare at de faktisk gjør en likeverdig jobb. Her er det viktig med en leder som gir støtte og synliggjør arbeidet for å skape en felles forståelse.

Det er viktig å gjøre nettbasert opplæring til en integrert del av senterets arbeid. For å få dette til, bør både ledelse og lærere til en viss grad være med i prosessen fra starten. Noen sentre velger å også involvere personell med it-kompetanse i startfasen. Det er selvfølgelig en fordel, men ikke en forutsetning for å lykkes med nettbasert opplæring. Det viktigste er å få med seg lærere som har motivasjon til å drive med nettbasert opplæring, og det er mulig å få til mye uten spesiell teknisk tilrettelegging.

Det kan være fornuftig at hele lærergruppen på et tidlig tidspunkt får informasjon om hva denne type opplæring innebærer og får være med på å tenke dette inn i senterets hverdag. Noen lærere bør så få et spesielt ansvar for å sette i gang, men det er viktig at flest mulig lærere får informasjon og tilgang til digitale ressurser som tas i bruk i nettbasert opplæring. Selv lærere som ikke involveres direkte i startfasen, kan være med og ta i bruk digitale ressurser. Gevinsten med en slik tilnærming vil være at flere lærere har motivasjon/erfaring/kompetanse når de en gang må i gang, når nett kanskje blir en obligatorisk del av det etablerte kurstilbudet.

Organisering av sted- og nettbasert opplæring

For deltakere som ikke har mulighet til å være fysisk til stede, er det mulig å drive nettbaserte kurs uten stedbaserte samlinger. Dette krever en god nettressurs og personlig veiledning fra læreren. Flere sentre gir tilbud om nettbaserte kurs med individuell progresjon der deltakere forplikter seg til et visst antall timer per uke på nett, og de får personlig veiledning både direkte på oppgavene og på egen progresjon. Erfaringen er imidlertid at opplæringen kan styrkes hvis man også har fysiske møter, og da kan man legge inn stedbaserte samlinger, f. eks en gang i måneden. På en slik samling vil det da ikke bli nivåbasert undervisning, med fokus på individuelle samtaler, teknisk veiledning, muntlige oppgaver på deltakernes nivå, forberedelse til norskprøver eller uformell norsktrening.

En kombinasjon av stedbasert og nettbasert opplæring kan gi bedre læringsutbytte enn både kun stedbasering og kun nettbasering. Hvis deltakere har mulighet til å møte fysisk i et klasserom, vil derfor et stedbasert kurs med noe nettbasering kanskje være det beste. Der får deltakerne både fordelene ved å være med i en gruppe og fordelene ved å få individuell veiledning på nett. På et slikt kurs bør deltakerne være på noenlunde samme nivå, men det er likevel større rom for differensiering enn på ordinære norskkurs.

Et kombikurs kan være lagt opp slik at selve kurset er på nivå A1, A2 eller B1 og innhold i klasserommet følger læreplanen for dette nivået. På nett kan deltakerne jobbe individuelt med oppgaver som korresponderer med tema på skolen. Men oppfølgingen på nett gir også mulighet til repetisjon og eventuelt mer avanserte oppgaver til de som trenger dette. Timene på nett vil være likeverdige med timene i klasserommet, men det er viktig at de utfyller hverandre. Læreren bør derfor være bevisst på valg av innhold på de stedbaserte samlingene og prøve å skape en god «link» mellom det som skjer i det fysiske klasserommet og det som skjer på nett. Graden av stedbasering vil avgjøre innholdet på samlingene, men uansett vil det på et kombikurs bli bedre tid til trening i muntlige ferdigheter fordi de andre ferdighetene (lesing, lytting, grammatikk, skriftlig produksjon) også ivaretas på nett.

Utgangspunktet for planlegging av nettbaserte kurs bør være at det på timeplanen ligger et fast antall timer som skal gjennomføres på nett. Dette er nødvendig for å kunne håndtere timeplanarbeid, registrering av timer i NIR, føring av fravær, utregning av leseplikt, arbeidsmengde for lærer, prissetting og så videre, men det er også nødvendig for å sikre at deltakere har en naturlig progresjon i språkopplæringen. Nettbaserte timer er likeverdige med stedbaserte timer, og opplæringssenteret ikke bør legge flere uketimer på nett enn det som oppleves som forsvarlig med tanke på progresjon. Med dagens språkkrav knyttet til permanent oppholdstillatelse/statsborgerskap kan det være fristende for enkelte å gjennomføre timene raskt på nett, og det blir ikke nødvendigvis god progresjon av å jobbe mange timer per uke på nett uten å ha tid til å bruke språket og la det modnes underveis. Sentre som har lang erfaring med nettbaserte kurs har også sett at hvis det blir krav om for mange timer på nett, kan timene lett bli mindre effektive ved at deltakere gjør flere automatiske oppgaver og produserer mindre.

I praksis blir det slik at både på nettkurs og kombikurs legges det opp til et visst antall timer per uke, og deltakere får registrert maksimalt dette timetallet. Betalingsdeltakere betaler for dette timetallet, og alle får registrert fravær hvis de jobber færre timer. Fraværsreglementet gjelder på samme måte på nettbaserte som på stedbaserte kurs (RP-deltakere kan miste rett til gratis kurs, Introduksjonsdeltakere blir trukket i stønad). Men deltakere kan gjerne få mulighet til å jobbe så mange timer de vil. Erfaringene viser at for de aller fleste er det fastsatte timetallet uketimer nok. Det er såpass få som jobber mer enn kravet, så arbeidsmengden for nettlæreren blir ikke nevneverdig påvirket av at man åpner for dette.

Det optimale timetallet ser ut til å ligge mellom tre og seks timer på nett for en deltaker på norskkurs. Men for noen grupper deltakere med sterk skolebakgrunn, gode læringsstrategier og gode digitale ferdigheter, kan timetallet være høyere.

Arbeidsretting av norskopplæringen er viktig for å kvalifisere deltakere til å kunne delta i samfunnet og få en varig tilknytning til arbeidslivet. Utfordringen er ofte at deltakere i en gruppe ikke nødvendigvis skal kvalifiseres til samme type arbeid, og nettbasert opplæring gir mulighet til tilpasset opplæring uten for store økonomiske kostnader. Generell arbeidsretting (arbeidsmiljø, HMS, kultur på arbeidsplassen med mer.) kan for eksempel foregå i stedbasert opplæring mens deltakere kan få mer spesifikk arbeidsretting (faguttrykk og lignende.) i nettbasert opplæring.

Det finnes nettressurser med faglig innhold og mulighet til kommunikasjon mellom lærere og deltakere, og disse kan være til hjelp for lærere som ikke nødvendigvis har fagkunnskap knyttet til det aktuelle yrket en deltaker skal kvalifiseres til.

Mange kommuner har problemer med å danne homogene grupper med tanke på spor og nivå. Ved å kombinere stedbasert og nettbasert opplæring kan noen av disse problemene løses. I stedbasert opplæring kan lærere fokusere på muntlig aktivitet både i plenum og ved å organisere deltakere i smågrupper og gi dem ulike oppgaver, mens den individuelle opplæringen på nivå foregår på nett. Når den enkelte deltaker får tilpasset opplæring på nett, vil det fungere bedre å ha flere nivåer representert i samme gruppe fordi både lærere og deltakere vet at alle er på «riktig nivå» på nett.

Eksempler på kursmodeller

Økt bosetting, behov for kvalifisering/tilpasset opplæring og samfunnets krav til digital kompetanse gjør det nødvendig å tenke nye tanker rundt organisering av norskopplæring i kommunal regi. Det er vanskelig å komme med forslag til konkrete kursmodeller som passer for alle, men eksempler på kursmodeller med ulik grad av sted- og nettbasering kan gi det enkelte senter en hjelp til å utvikle gode kursmodeller som er tilpasset forhold i den enkelte kommune (deltakergruppe, økonomiske rammer og så videre).

De ulike eksemplene i dette avsnittet vil bli presentert i en tabell som viser forholdet mellom stedbasert og nettbasert opplæring på hvert nivå. I noen av eksemplene vil det være en tabell for hvert spor, men generelt skal modellene kunne brukes overfor de aller fleste deltakere nettopp fordi undervisningen på nett vil være tilpasset den enkelte deltaker.

En slik kursmodell kan være et fullverdig norskkurs med helt individuell progresjon, for deltakere som av ulike grunner ikke har mulighet til å møte på stedbaserte kurs eller kun ønsker/trenger individuell norskopplæring. Kursmodellen kan også brukes kombinert med andre norskkurs, for eksempel for deltakere som har behov for tilrettelegging, deltakere med høy kapasitet og behov for rask progresjon eller deltakere som trenger spesiell forberedelse til norskprøve.

Eksempel på kursmodell – nettbasert kurs med ingen/lite stedbasering, for spor 2–3*
*Kursmodellen kan i noen tilfeller passe for deltakere på spor 1, men det vil da være behov for noe støtte i stedbasert opplæring, men det kan løses ved at de ikke starter med nettbasert kurs før sent i opplæringsløpet og at de får tilstrekkelig erfaring i den aktuelle nettressursen i stedbasert opplæring på forhånd.

 

A1–C1

Stedbasering

Jevnlige samlinger

(for eksempel en kveld i måneden, helgesamling, kontakttid der deltakere kan treffe lærer med mer)

Nettbasering

5 t/u

Individuell progresjon

 

Eksempel på kursmodell – nettbasert kurs med Skype, for spor 3
For deltakere på spor 3 kan man legge opp til et høyere antall timer pr. uke, men dette er avhengig av at resten av hverdagen gir dem mulighet til dette. En slik modell har vist seg å fungere overfor høyskolestudenter som lærer norsk ved siden av studiene, men for for eksempel arbeidsinnvandrere som er i full jobb er kanskje 5 t/u på nett maksimalt. Hvis senteret tilbyr Skype, kan en slik samtale være i stedet for «normal» nettundervisning (tilbakemelding på skriftlige og muntlige besvarelser i ressursen) den aktuelle uken. Hvis ikke, kan det være læreres tidsressurs ikke er tilstrekkelig.

 

A1–C1

Stedbasering

Skype annenhver uke

Nettbasering

5–12 t/u

Individuell progresjon

Mange sentre velger nå å ha stedbaserte kurs med nettbasering som en del av det ordinære kurstilbudet, for å møte organisatoriske utfordringer (romkapasitet, introprogram ...) og sikre at deltakere får en god progresjon i norskopplæringen. Ved å legge noen timer til nettbasert opplæring, motiveres deltakere til egeninnsats i tillegg til det å følge undervisning i klasserommet. Samtidig er det mulig med et litt større «sprik» i gruppene fordi den enkelte får tilpasset opplæring på nett. Timene på nett ligger fleksibelt på timeplanen og gjør det også lettere å håndtere det at deltakere skal ut i praksis. Praksis kan legges til dager uten stedbasert opplæring, men deltakere i praksis følger likevel gruppens progresjon ved å jobbe på nett resten av uken.

Kursmodellene presenteres for ulike spor. På spor 1 legges det opp til mye stedbasering, og bruk av nettressurser legges til klasserommet. Erfaringer viser imidlertid at deltakere på spor 1 som har fått mye støtte i bruk av nettressurser senere kan bruke disse selvstendig. Selv store sentre kan ha utfordringer med å tilby videre norskkurs til spor 1-deltakere som er i slutten av opplæringsløpet og kanskje er mye ute i praksis/jobb, og da kan nettbasert opplæring være en god løsning. Det viktige er ikke nødvendigvis hvor mange timer det er totalt, men hvordan fordelingen mellom stedbasering og nettbasering er. Prinsippet er at deltakere på spor 3 kan “tåle” flere nettbaserte timer enn deltakere på spor 1 og 2.

Timetallet i disse kursmodellene kan variere, avhengig av hvor mange ukentlige norsktimer det legges opp til. Eksemplene under er fra et senter der alle deltakere i introprogrammet får 20 t/u norsk, og forholdet mellom stedbasering og nettbasering blir 16 + 4 t/u på spor 2. På et senter med 15 t/u norsk kan forholdet mellom stedbasering og nettbasering for eksempel være 12 + 3 t/u.

Eksempel på kursmodell – spor 1

 

A1–A2

A2–B1

Stedbasering

20 t/u

IKT-opplæring og bruk av nettressurser i   klasserommet

18 t/u i klasserom?

Praksis?

Jobb?

Nettbasering

-----------

2 t/u?

Selvstendig arbeid i nettressurser etter   lang erfaring i å bruke disse i klasserommet

 

Eksempel på kursmodell - spor 2

 

A1

A2ab

A2bc

B1

Stedbasering

20 t/u

IKT-opplæring i klasserommet

20 t/u

Forberedelse til nettbasert opplæring

(opplæring i den aktuelle nettressursen)

16 t/u

16 t/u

Nettbasering

--------------

-------------

4 t/u

4 t/u

 

Eksempel på kursmodell – spor 3

 

A1

A2

B1

B2

Stedbasering

14 t/u

14 t/u

14 t/u

12 t/u

+ 2 t/u til kollokvier

Nettbasering

5–6 t/u

5–6 t/u

5–6 t/u

5–6 t/u

I prinsippet kan alle kursmodeller med noe nettbasering tilpasses deltakere med behov for rask progresjon fordi undervisningen på nett kan gi individuell (les: rask) progresjon. En deltaker kan følge normal progresjon i stedbasert opplæring, men jobbe med rask progresjon på nett. På denne måten blir det mulig å hoppe/dyttes videre opp på høyere nivå uten at det blir «hull» i opplæringen («hullene» tettes på nett).

Dette kan settes i system ved å opprette en egen gruppe der et visst antall deltakere får tilbud om ekstra timer i tillegg til ordinær undervisning. Gruppen vil være for deltakere som kan gå et raskere i løp, og derfor hoppe over kurs. Lærere i «ekstragruppen» gir veiledning og hjelper til med å tette «hull». Det kan være lærere som plukker ut aktuelle kandidater eller man kan gi deltakere mulighet til å søke seg til denne gruppen. Dette kan i utgangspunktet et kostnadskrevende tilbud, men ved at deltakere raskere kan skifte kurs og oppnå et høyere språknivå på kortere tid, vil det kunne gi økonomiske besparelser. Modellen tar utgangspunkt i tilpasset undervisning, noe som også gir mulighet til å ha grupper med større nivåforskjeller enn ellers, noe som også er økonomisk gunstig. I tillegg kan tilbudet for deltakere i introprogrammet erstatte annen ressurskrevende aktivitet som deltakerne får per i dag

Eksempel på kursmodell for spor 2–3 – rask progresjon

 

A1

A1–A2

A2–B1

B2

Stedbasering

Undervisning i ordinær klasse

+ 2 t/u i «ekstragruppe» (opplæring i digitale ferdigheter/ressurs + temabasert undervisning og støttende skriveundervisning)

Undervisning i ordinær klasse

+ 2 t/u i «ekstragruppe» (opplæring i digitale ferdigheter/ressurs + temabasert undervisning og støttende skriveundervisning)

Undervisning i ordinær klasse

+ 2 t/u i «ekstragruppe» (opplæring i digitale ferdigheter/ressurs + temabasert undervisning og støttende skriveundervisning)

Undervisning i ordinær klasse + kollokvier

Nettbasering

5 t/u

5 t/u

5 t/u

5 t/u

Når en deltaker får undervisning på nett, er det i utgangspunktet ingen begrensninger for hvor mange timer. Tilgang til en nettressurs gir i prinsippet mulighet til å jobbe flere timer enn det som står på timeplanen.

Men det er også mulig å lage kursmodeller som ivaretar dette spesielt, ved å etablere et ekstra tilbud om nett til deltakere som går i klasser med kun stedbasert opplæring. Deltakere kan da søke om ekstra timer og underskrive en kontrakt der de forplikter seg til å jobbe et visst antall timer pr. uke på nett. Hvis kontrakten ikke overholdes, kan de miste plassen på nett. Deltakere som får dette tilbudet kan jobbe i sitt tempo, få ekstra mengdetrening innenfor de ulike ferdighetene og på den måten styre sin egen læring.

Eksempel på kursmodell for spor 1–2 – ekstra undervisning

 

A1

A1–A2

A2–B1

Stedbasering

Undervisning i ordinær klasse

+ 1 t/u oppfølging til arbeidet på nett

Undervisning i ordinær klasse

+ 1 t/u oppfølging til arbeidet på nett

Undervisning i ordinær klasse

+ 1 t/u oppfølging til arbeidet på nett

Nettbasering

3 t/u

3 t/u

3 t/u

Behov for arbeidsretting, praksis og forberedelse til studier kommer ofte etter at deltakere har fått grunnleggende opplæring på nivå A1/A2, men utfordringen er å ivareta nivåbasert norskopplæring også når fokus blir mer på arbeid, praksis og studieforberedelser. Dette kan løses ved å tilby noe nettbasering. Arbeidsnorsk kan i disse kursmodellene byttes ut med for eksempel forberedelser til videregående skole eller videre studier dersom det er ønskelig. Det finnes gode nettressurser som kan brukes for eksempel som forberedelse til konkrete linjer på videregående skole.

Her presenteres eksempler på to kursmodeller med ulik tilnærming til innhold i henholdsvis stedbasert og nettbasert opplæring.

Eksempel 1
Innholdet i den stedbaserte opplæringen er knyttet til norsknivå, mens undervisningen på nett ivaretar arbeidsnorsk/studienorsk. Modellen er fleksibel og kan tilpasses timeplanen til den enkelte ved f. eks å legge inn mer nett for de som kun har praksis en dag i uken.

 

A1–A2

A2–B1

B2

Stedbasering

20 t/u

Norskopplæring på nivå

 

16 t/u

Norskopplæring på nivå

+ generell arbeidsnorsk

12 t/u

Norskopplæring på nivå

Nettbasering

---------------

3-6 t/u

Fokus på arbeidsnorsk knyttet til egen praksis/arbeidsplass

personlig veiledning fra lærer

3-6 t/u

Fokus på arbeidsnorsk/studienorsk

Personlig veiledning fra lærer med tanke på å bestå B2

Praksis

--------------

1–2 dager i uken

Besøk av lærer for eksempel hver tredje uke, der det tas bilder/samles ord og problemstillinger som det kan jobbes videre med på nett

Avhengig av individuell plan, praksis eller studieforberedelser

 

 

Eksempel 2
Innholdet i den stedbaserte opplæringen er arbeids-/praksisrettet, mens undervisningen på nett ivaretar norsknivå. Modellen er fleksibel og kan tilpasses timeplanen til den enkelte ved f. eks å legge inn mer nett for de som kun har praksis en dag i uken.

 

A1–A2

A2–B1

B2

Stedbasering

20 t/u

Norskopplæring på nivå

12 t/u

Arbeidsretta norsk (generell arbeidsnorsk + i smågrupper knyttet til spesifikke yrker/arbeidsplasser)

+ muntlig norsk på nivå

12 t/u

Norskopplæring på nivå

Nettbasering

---------------

6 t/u

Norskopplæring på nivå, fokus på arbeid mot å bestå norskprøve A2–B1

6 t/u

Personlig veiledning fra lærer med tanke på   å bestå B2

Praksis

--------------

1–2 dager i uken

Besøk av lærer for eksempel hver tredje uke, der det tas bilder/samles ord og problemstillinger som det kan jobbes videre med på nett

Avhengig av individuell plan, praksis eller studieforberedelser

 

Kommunale opplæringssentre kan få spørsmål om å organisere norskkurs for ulike bedrifter, og utfordringene her er ofte at aktuelle deltakere er på ulike norsknivå og at det ikke alltid er store nok grupper til at det blir kostnadseffektivt. Ved å kombinere stedbasert og nettbasert opplæring, er det mulig å skreddersy norskkurs som er tilpasset behovene til den enkelte bedrift. Siden tidsressursen til lærer er avhengig av antall deltakere som skal ha veiledning på nett, vil det i små grupper lønne seg å ha få stedbaserte timer og flere på nett mens det i store grupper kan legges opp til mer stedbasering. En slik kursmodell har vist seg å fungere godt både faglig og ikke minst økonomisk. Deltakere på et slikt kurs får både norskopplæring knyttet til arbeidsplassen og hjelp til å forbedre sitt generelle norsknivå og kanskje bestå en norskprøve.

Eksempel på kursmodell – bedriftskurs

 

A1–B2

Stedbasering

Et visst antall timer med undervisning i gruppe, gjerne på arbeidsplassen (fokus på arbeidsnorsk, ord/uttrykk på arbeidsplassen, case, HMS-regler og så videre)

Nettbasering

Et visst antall uketimer der de ansatte får   undervisning på nivå A1–B2

Rammebetingelser for lærere

Arbeidsmengden til lærere som underviser på nett vil være avhengig av antall deltakere og ikke bare av antall undervisningstimer. Man bør derfor tenke alternativt når det gjelder en nettlærers leseplikt. Dette er ikke regulert i sentrale avtaler, og den løsningen opplæringssenteret velger bør utarbeides i samarbeid med tillitsvalgte.

Det er selvfølgelig flere måter å tenke på, men leseplikten bør beregnes ut fra det antall deltakere den enkelte skal undervise på nett. Det kan være greit ta utgangspunkt i en fast modell for utregning av leseplikt, som opplæringssenteret bruker i alle nettbaserte kurs. Så kan denne modellen evalueres etter hvert som kurstilbudet utvides.

Mange kommunale opplæringssentre har valgt en utregningsmodell der 3 deltakere som jobber 5 timer på nett gir for læreren 1 time nedsatt undervisning i klasserom. Man må da tenke at tiden som brukes til veiledning av disse deltakerne tilsvarer den tiden man ville brukt til en undervisningstime som er 45 minutter pluss tid til for- og etterarbeid. Dette kan illustreres ved hjelp av et par eksempler:

  • Nettbasert kurs uten stedbasering:
    Her vil regnestykket bli ganske enkelt. Hvis en lærer i full stilling skal undervise 21 t/u, vil vedkommende få ansvar for 63 deltakere på nett. Som regel vil ikke en lærer undervise kun på nett, men ha noen timer på stedbaserte kurs. Da vil læreren f. eks få 11 t/u i klasserom og 10 t/u på nett (med ansvar for 30 deltakere) = totalt 21 t/.
  • Stedbasert kurs med noe nettbasering:
    På et kombikurs vil gruppen ha to typer undervisningstimer, der deltakeren får et fast antall uketimer i klasserommet og et fast antall uketimer på nett. Utregning av leseplikt for lærere på kombikurs blir den samme som i et siste eksempelet over, med et fast antall undervisningstimer i klasserommet og et antall undervisningstimer på nett som gjenspeiler antall deltakere på kombikurset. Hvis et kombikurs med 21 deltakere har 14 timer i klasserommet og 5 timer på nett vil læreren få 14 t/u i klasserommet + 7 t/u nettveiledning = totalt 21 t/u.

Det er verdt å merke seg at deltakeres timeplan ikke nødvendigvis vil samsvare med lærers timeplan. I eksemplene på utregning av leseplikt jobber alle deltakerne 5 t/u på nett, mens lærertimene på nett er knyttet til antall deltakere på kurset. Det antall timer deltakere forventes å jobbe på nett vil kunne påvirke arbeidsmengden, og man kan derfor justere litt på leseplikten avhengig av hvor mange timer som ligger på deltakernes timeplan (for eksempel tenke 3 deltakere per undervisningstime der deltakere jobber 5–6 t/u på nett og 4 deltakere per undervisningstime på kurs der deltakere jobber 3–4 t/u på nett).

Modellen tar utgangspunkt i ordinær leseplikt for den enkelte lærer, og lærere og ledere legger en plan for hvor mange av undervisningstimene som skal brukes til nettbasert undervisning. Dette blir grunnlaget for antall deltakere i den enkelte lærers «nettgruppe».

I praksis vil utregningsmodellen gi en økonomi som tilsvarer en gruppe med 15 deltakere i et klasserom. Om dette er god økonomi på kort sikt er avhengig av hvor store grupper senteret vanligvis har i norskopplæringen, men på lang sikt vil det kunne gi en god økonomisk gevinst siden man ved å tilby nettbasert opplæring kan få deltakere raskere gjennom et opplæringsløp (se svar på spørsmålet «Hva kan vi oppnå gjennom nettbasert opplæring?»)

Når det gjelder forholdet mellom stedbasert og nettbasert undervisning i en gruppe, vil det i små grupper (under 15 deltakere) derfor lønne seg økonomisk å redusere antall stedbaserte timer og legge noen timer på nett, mens det i større grupper (over 15 deltakere) vil være gunstig å øke antall stedbaserte timer.

Denne utregningsmodellen kan være økonomisk gunstig fordi man kan fylle opp ledige plasser på nett, hos en lærer som har fått lagt en viss del av leseplikten sin på nett. Siden nettbasert undervisning er basert på individuell progresjon trenger ikke alle deltakerne i en lærers «nettgruppe» være på samme nivå, og dette gir en fleksibilitet sammenlignet med stedbasert undervisning (der kan man ikke sette inn nye deltakere hvis man har en ledig stol, uten at de er på riktig spor/nivå). Nettbasert opplæring har derfor den fordelen det gir å kunne ha gruppene «fulle» til enhver tid, mens det på stedbaserte kurs ofte vil variere om man får fylt opp alle gruppene.

Noen sentre opplever en slik utregningsmodell litt komplisert i praksis. De velger å ha en mer «flat» leseplikt på stedbaserte kurs med noe nettbasering, dvs at læreres leseplikt er uavhengig av gruppestørrelsen. Da samsvarer læreres timeplan med deltakeres timeplan, og økonomien blir den samme som om alle timene var stedbasert. Dette kan selvfølgelig gi litt ulik arbeidsbelastning ved at lærere i små grupper får en bedre tidsressurs per deltaker enn lærere i store grupper. Men dette kan utjevnes over tid for eksempel ved at lærere som har store grupper det ene skoleåret kan få mindre grupper det neste skoleåret. Det understrekes at sentre som har valgt en slik «flat» leseplikt har lagt som premiss at dette kun gjelder på kurs med mye stedbasering der læreren også underviser de samme deltakerne i et fysisk klasserom. Da vil ulikhetene likevel bli noenlunde håndterbare, ved at en lærer i en gruppe med mange deltakere kan «flytte» noe aktivitet (for eksempel skriftlig produksjon) fra nett til klasserom og på denne måten redusere arbeidsmengden på nett.

Det vil aldri kunne bli helt jevn arbeidsbelastning fordi deltakere jobber individuelt på nett, og lærere kan kanskje stille spørsmål ved om det er mer krevende å være nettlærer for deltakere på enkelte spor/nivå. Erfaringene er likevel at det er best å ha like betingelser og heller oppfordre lærere til å ta noen pedagogiske valg på samme måte som de gjør i klasserommet, dersom det viser seg å være nødvendig (se eksempel knyttet til B2 i neste avsnitt).

Modellen har vist seg å fungere rimelig godt på nivå A1–B1. På A1–A2 tar det litt tid å skape en god kommunikasjon på nett, mens på B1 er det litt lengre tekster å vurdere, og dette skaper en viss balanse i arbeidsmengden. På nivå B2 må lærere kanskje begrense antall innsendinger, for eksempel ved å si at kun en skriftlig besvarelse blir detaljert rettet hver uke. Det kan også være at ressursen kan bli litt knapp med deltakere på spor 1/langsom spor 2, og da kan det være behov for tid til ekstra samtaler/veiledning i startfasen. Løsningen her kan være å ikke legge timene på nett før deltakere er godt forberedt og kan jobbe mer selvstendig i nettressursen. I denne fasen har lærere ordinær leseplikt, er til stede på et datarom og veileder deltakerne mens de er samlet.

Tilgang til datamaskin, headset og nett er selvfølgelig en forutsetning. Ved synkron undervisning er det en fordel om lærer har tilgang til kablet nettforbindelse mellom datamaskin og router. Store, felles arbeidsrom for lærere egner seg ikke alltid for alle former for undervisning på nett (for eksempel når lærere skal lytte til og gi tilbakemelding på muntlige innsendinger). En løsning kan være å la lærere ha mulighet til hjemmekontor med egen bærbar pc og digital hjemmekontorløsning.

Som nevnt vil ikke lærers timeplan nødvendigvis samsvare med deltakernes timeplan, men det bør i den enkelte lærers arbeidsplan legges inn et fast tall for undervisning på nett slik at læreren har en oversiktlig arbeidssituasjon. Ansvaret for å fylle lærerens «nettgruppe» med riktig antall deltakere vil ligge hos ledelse/administrasjon slik at man ikke risikerer at en lærers timeplan ikke blir fylt opp til den stillingsstørrelsen som er avtalt. Noe periodelesing kan man likevel legge opp til, men da bør det være avtalt i en arbeidsplansamtale.

Når det gjelder tilstedeværelse, kan noe av tiden flyttes til en tilstedeværelse på nett der den enkelte lærer skal være tilgjengelige for ledelse/avdeling (via telefon, e-post, kunne stille på møter) selv om vedkommende f. eks har mulighet til å undervise på nett hjemmefra i denne tiden. Det kan være nyttig å dokumentere dette på samme måte som man dokumenterer arbeidstid/tilstedeværelse for lærere som ikke underviser på nett.

I en ordinær skolerute er undervisningen spredt utover 40–41 uker, men det blir likevel ikke mer enn 38 uker (190 dager) undervisning fordi fridager, plandager og «røde dager» kommer innimellom.

Undervisningsplikten på nett er timeplanlagt på ukenivå. Timene ligger ikke på en bestemt dag, men gjennomføres fleksibelt i løpet av uken. Undervisning på nett vil i en ordinær skolerute derfor ikke begrenses til 38 uker, men ligge på timeplanen i alle uker, også de ukene med fridager ifølge skoleruten.

Hvis en lærer kun har en liten del av stillingen på nett, vil det ikke ha stor betydning, men for en lærer som har en stor del av sin stilling lagt til nettbasert opplæring, kan det føre til betydelig merarbeid (ved full stilling på nett kan det for eksempel bli inntil 63 timer ekstra undervisning (21,26 timer per uke x 41 uker = 871 timer per år, mot 808 i ordinær klasseromsundervisning). Mange sentre ser derfor behov for å finne en ordning som ivaretar denne problematikken.

Et forslag til løsning er at nettbaserte undervisningstimer hvert år kun legges på timeplanen i 38 av de ukene som er innenfor gjeldende skolerute. Det vil da i løpet av et skoleår bli 2–3 uker uten nettundervisning, og disse ukene legges til det tidspunktet der det er naturlig, ut i fra pedagogiske og praktiske hensyn. Det vil for eksempel være hensiktsmessig å legge «nettfri» uke i forbindelse med oppstart og avslutning av skoleåret. Der vil det som regel ikke ligge undervisning på alle dager i uken, og det vil være naturlig å starte og avrunde et skoleår med kun stedbasert opplæring.

I uker uten undervisning på nett vil aktuelle lærere måtte ivareta alle sine øvrige oppgaver, som stedbasert undervisning, samarbeid/møtetid og eventuelle felles arrangementer på arbeidsplassen. Dette vil samsvare med resten av undervisningspersonalets arbeidsforhold. Alle lærere deltar på aktiviteter gjennom hele skoleåret, ikke kun i 38 uker.

Lærere som underviser på nett får i uker med plandager/«røde dager» litt større arbeidspress. Det vil imidlertid ikke bli forventet at de jobber på disse dagene, men at de følger opp ukens arbeid på nett som normalt. Dette vil kunne forsvares med tanke på fleksibiliteten i en lærers arbeidsplan, der arbeidsmengden kan variere fra uke til uke også av andre hensyn (prøveperioder, foreldremøter og annet). Dette er ivaretatt i arbeidstidsavtalen, ved at timene avspaseres i form av et komprimert arbeidsår. Lærere i nettbasert opplæring vil imidlertid også innenfor skoleruten få mulighet til «avspasering» i form av 2–3 uker med mindre arbeidsbelastning.

En organisering der læreres arbeidsår ivaretas på denne måten vil også påvirke deltakere på nettbaserte kurs. De vil få full timeplan også de ukene der det er dager de normalt skulle hatt undervisningsfri. Dette kan man velge å se på som et gode/ekstra service, og det vil utjevnes ved at det i noen av ukene ikke er nett på timeplanen.

For introduksjonsdeltakere på nettbaserte kurs vil timeplanen i de «nettfrie» ukene være litt redusert. Det vil sannsynligvis maksimalt utgjøre 1 timer pr. dag. Her kan man tenke seg to alternativer:

  1. Disse timene er i prinsippet arbeidet inn på samme måte som for lærerne, og man kan si at det reduserte timetallet i de aktuelle ukene er avspasering
  2. Man kan la Introduksjonsdeltakere jobbe med nettressursen på egen hånd/i et studieverksted i uker der det ikke er nett på timeplanen, og dermed får de full timeplan også i de aktuelle ukene.

Her bør det presiseres at deltakere kan gjennomføre alle sine timer på nett selv om en lærer er borte fra jobb noen dager. Det verste som kan skje er at det blir mindre personlig veiledning i akkurat disse timene, men dette kan rettes på ved å lage gode rutiner for hvordan denne veiledningen kan skje i ettertid.

Hvis en nettlærer er syk, kommer likevel meldinger og besvarelser inn i lærerens innboks. Det vil derfor være behov for en spesiell vikarordning på nett hvis man ikke skal forvente at læreren tar igjen alt arbeidet når han/hun er tilbake på jobb. Noen sentre har løst dette ved å legge inn en vikarpott i lærernes arbeidsplan. Disse timene holdes igjen og brukes i vikaroppdrag på nett. Som oftest blir dette vikaroppdrag for seg selv, det vil si at hvis en nettlærer er borte mandag og tirsdag, vil vedkommende selv ta igjen arbeidet i slutten av uken. Men dette blir ekstra timer som blir skrevet av i det totale årstimetallet. Ved behov er lærerne også vikar for hverandre. Med gode rutiner og felles lærerpassord på nett er det enkelt å overta en annen lærers deltakere på nett.

Antall timer nettveiledning er avhengig av hvordan den enkelte deltaker jobber, så det blir vanskelig å få helt reelle timetall i et slikt vikaroppdrag. Det kan derfor være greit at lærere fordeler sine undervisningstimer på nett i en timeplan for eksempel i Outlook-kalenderen ut ifra en noenlunde «normal» uke. Dette danner utgangspunktet for vikaroppdrag.

Opplæring av lærere

Når et senter skal starte med nettbasert opplæring, kan det være nødvendig med tiltak for å øke den generelle digitale kompetansen i lærergruppen. Ofte er det noen lærere som selv ønsker å undervise på nett, og de har sannsynligvis både motivasjon og digital kompetanse. Ved å kun satse på disse «ildsjelene» blir det vanskelig å videreutvikle det nettbaserte tilbudet og gjøre det til en etablert del av senterets virksomhet, så det blir viktig å jobbe planmessig med kompetanseheving for flere, over tid.

Her er et eksempel på hvordan et senter innførte Google Suite i sin virksomhet (Google docs), og en lignende prosess kan brukes både for å øke den generelle digitale kompetanse hos lærere – og i konkret opplæring i bruk av spesifikke nettressurser.

I oppstartsfasen trenger lærere opplæring i bruk av den aktuelle nettressursen. Den første opplæringen er viktig, men den bør ikke være så omfattende at lærere vegrer seg mot å ta i bruk det de har lært. Det er viklig at de ser nytten i nettressursen og opplever at de mestrer det de har lært. De ulike forlagene arrangerer kurs, men mange lærere kan oppleve at det på slike kurs blir for mange detaljer som de ikke klarer å lære seg før de faktisk går i gang. Det kan derfor være nyttig å knytte den «formelle» opplæringen sammen med erfaringsdeling fra lærere som har brukt nettressursene i praksis. Fadderordninger der erfarne lærere er tilgjengelige for spørsmål fra nye, har vist seg å være nyttig når nye lærere skal i gang med nettbasert opplæring. Ledelsen bør legge til rette for at lærere kan lære av hverandre innenfor ordinær team-/møtetid, gjerne med jevnlige workshops der aktuelle tema tas opp og man kan dele erfaringer. Kompetanse Norge arrangerer årlig workshops der lærere fra hele landet kan møtes og jobbe sammen med erfaringsdeling/videreutvikling rundt nettbasert opplæring.

Mange høgskoler og universiteter tilbyr emner som tar for seg bruk av ikt i opplæringen, enten som stedbaserte studier eller som ulike former for fleksible studier. Her er noen eksempler:

Høgskolen i Østfold: MOOC. Pedagogisk bruk av IKT

NTNU: Ikt i læring og Digital kompetanse

Nord Universitet: Læring med IKT og IKT i læring 1 og IKT og læring 2

Høgskulen i Volda: Profesjonsfagleg digital kompetanse og læringsnettverk

Universitetet i Oslo: Læring og digital teknologi og Kommunikasjon, design og læring

Universitetet i Agder: Teknologi for lærere i grunnutdanningen

Høgskulen på Vestlandet: Ikt i læring

Tekniske forhold

Lærere som underviser på nett må ha tilgang til nødvendig utstyr. Hvis lærere skal bruke mange timer foran skjermen, bør arbeidsgiver tenke over at utstyret er ergonomisk riktig. For lærere som har mye synkron undervisning eller veiledning, vil vi anbefale å bruke en stor skjerm, ha et separat usb-kamera og å ha et godt headset. Det er en fordel med god internettilgang.

Når det gjelder deltakere bør de som selv velger et norskkurs med nettbasering ha egen datamaskin, og det er ofte best for dem å jobbe med utstyr de kjenner.

Flere sentre velger nå å la nettbasering være en obligatorisk del av ordinære kurs. Når deltakere ikke selv velger å ta opplæringen på nett, kan man møte utfordringer med manglende utstyr. Disse utfordringene kan løses ved å ta i bruk mobile enheter (se neste spørsmål), legge til rette for bruk av maskiner på skolen (åpent datarom utenom undervisningstid), tipse deltakere om at de kan bruke datamaskin på biblioteket, sjekke om flyktningetjeneste/Nav kan bidra med utstyr for den enkelte blant annet. Innkjøp av Chromebooks har vist seg å være en løsning på flere sentre. Chromebooks er billigere enn annet utstyr, og erfaringen er at det også blir mindre behov for ren teknisk veiledning.

Generelt bør man unngå at senteret har for mye ansvar for ikt-hjelp til deltakerne. De får råd og tips for å starte opp, men det blir deres eget ansvar å sørge for at utstyret fungerer. Lærere i nettbasert opplæring må få være faglærere og ikke bruke mye av tiden til teknisk veiledning.

Det er etter hvert mye nytt på markedet, og noen deltakere bruker smarttelefoner eller nettbrett når de jobber på nett. Det ser foreløpig ikke ut til at digitale læremidler fullt ut er tilpasset mobile enheter, og det er viktig at senteret har litt erfaring på hva som fungerer/ikke fungerer. Her må man imidlertid tenke praktisk og ikke la begrensningene ødelegge innsats og motivasjon. En lærer kan for eksempel si til en deltaker som sliter med å få gjort alle oppgavene på en mobil enhet at vedkommende kan hoppe over det som ikke fungerer og gjøre det på en datamaskin (hos en nabo, på skolen, på biblioteket eller andre steder) en gang det passer.

Det er mange ulike nettressurser på markedet, og det kan være vanskelig å ta gode valg. I utgangspunktet er det naturlig å skille mellom tre ulike typer nettressurser:

  • Digitale læremidler
    Noen eksempler på fullverdige læremidler etter læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere er NorskPluss (kunnskap.no), Veien Inn (Fagbokforlaget) og Migranorsk (Fagbokforlaget). Disse læremidlene er lisensbaserte og gir mulighet for registrering av tid og kommunikasjon med lærer. I tillegg finnes andre læremidler som ikke har denne muligheten, som LearnNow (NTNU), TV 2 skole og nettressurser som er knyttet til læreverk som brukes i stedbasert opplæring.
  • Læringsplattformer
    Her kan nevnes tradisjonelle læringsplattformer som It's Learning og Fronter, men etter hvert går flere kommuner over til å bruke G Suite (Google) eller OneNote (Microsoft).
  • Diverse e-verktøy/apper
    På markedet finnes også nettressurser som CALST (NTNU), Duolingo, Memrise, Kommunisèr (SMI språk og kultur) som kan brukes av deltakere på norskkurs, enten i samarbeid med lærer eller på egenhånd.

For at arbeidet på nett skal være undervisning og ikke lekser/oppgaver, må valget falle på en nettressurs som registrerer deltakeres tidsbruk og gir mulighet for personlig veiledning, kommunikasjon med lærer og innlevering av muntlige og skriftlige besvarelser. I tillegg bør ikke arbeidet deltakere gjør på nett generere så mye lærerarbeid at læreres tidsressurs ikke strekker til/fører til store økonomiske kostnader. Fullverdige læremidler på nett kan derfor være et fornuftig valg, fordi denne type nettressurs kan gi lærere tid til å fokusere på undervisning/veiledning og ikke produksjon av faglig innhold.

Deltakere

Stedbasert kurs med (noe) nettbasert opplæring kan i utgangspunktet tilbys de aller fleste deltakere, men graden av nettbasering må tilpasses den aktuelle deltakergruppen. Deltakere som vil ha spesiell nytte av denne type opplæring kan være:

  • Introduksjonsdeltakere som har behov for «skreddersydd» program knyttet til individuell plan (rask progresjon, praksis, skole/utdanning eller lignende)
  • Deltakere som har behov for ekstra fokus på enkeltferdigheter (for eksempel uttale, skriftlig produksjon eller lignende)
  • Deltakere som har behov for mer fleksibel timeplan (for eksempel på grunn av barnepass, reisevei og lignede)
  • Deltakere som forbereder seg til norskprøve (på nett vil de få individuell veiledning)

Nettbasert opplæring kan også tilbys deltakere som ønsker å gjennomføre opplæringen som ren fjernundervisning (nettbasert kurs med lite/ingen stedbasering):

  • Deltakere som av personlige, helsemessige, arbeidsmessige og faglige årsaker ikke kan følge ordinær klasseromsundervisning. Det kan være deltakere som har en komplisert hjemmesituasjon eller helseproblemer som gjør det vanskelig å møte på skolen.
  • Deltakere som ønsker en rask progresjon
  • Deltakere som mangler noen timer på å gjennomføre plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
  • Deltakere som ikke har fått avsluttet ønsket nivå/har oppnådd ujevn profil på norskprøve, men ikke ønsker å repetere et «helt nivå»
  • Deltakere som har behov for fokus på enkeltferdigheter og ikke på generell norskopplæring
  • Deltakere som har lært andre skandinaviske språk og derfor ikke helt passer i en vanlig klasse
  • Deltakere som for eksempel jobber skift, har mye overtid eller jobber offshore
  • Deltakere som går på andre kurs, men trenger noe ekstra i tillegg (i dette tilfellet vil ikke nødvendigvis opplæringen på nett henge sammen med opplæringen i klasserommet)

Nettbasert opplæring er for mange et nytt tilbud i voksenopplæringen, og det kan være vanskelig å fylle opp slike nettbaserte kurs i oppstartsfasen. Mange deltakere foretrekker fremdeles stedbaserte kurs og har ikke erfaringer som tilsier at nett kan fungere like godt/bedre. Det kan derfor være behov for spesiell markedsføring. Mange deltakere er ikke klar over at det er mulig å studere norsk på nett, og kurstilbudet må gjøres kjent via nettsider, kursbeskrivelser og overfor senterets eksterne samarbeidspartnere (Nav, flyktningkontor, bedrifter og andre). Det kan være lurt å starte i det små og bygge opp kurstilbudet etter hvert som etterspørselen øker. Når kurstilbudet er etablert, kan nett-/kombikurs markedsføres på lik linje med andre kurs. I oppstartsfasen kan det være nyttig å arrangere et møte der alle lærere (eventuelt eksterne samarbeidspartnere) får informasjon, slik at de kan anbefale dette tilbudet for aktuelle deltakere.

Det kan også være en ide å opprette egne, upersonlige e-postadresser som ligger lett tilgjengelig på nett (nett@........no/kombi@.........no). En slik løsning en har vist seg å være svært nyttig i markedsføringen fordi deltakere kan melde interesse og få informasjon uten å møte opp på det enkelte senter.

I første omgang kan et nettbasert kurs tilbys enkeltdeltakere som allerede deltar på kurs, men som av en eller annen grunn ikke har tilstrekkelig utbytte av ordinære kurs (se spørsmålet over). Det beste er imidlertid å etablere kursmodeller der nett er inkludert i et ordinært tilbud, for deltakere som er aktuelle for norskkurs (intro/RP/P/betaling). Da er det ikke behov for spesiell rekruttering. Det kan gjøres når man starter helt nye kurs eller ved å la et stedbasert kurs få noe nettbasering etter hvert. På denne måten blir ikke nett noe en deltaker kan velge bort, og over tid får deltakerne erfaringer som gjør at flere får tro på denne type opplæring.

Mange deltakere i voksenopplæringen har manglende digitale ferdigheter når de starter på et norskkurs. Mange sentre velger å starte med opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter for alle, mens andre legger dette inn underveis i løpet, avhengig av spor. Tanken er da for eksempel at spor 3-deltakere kanskje ikke trenger det, mens spor 1-/2-deltakere kanskje bør vente til de er ferdige med A1. Uansett hvordan er senter ivaretar læreplanens mål knyttet til digital kompetanse, bør deltakere ha noen grunnleggende ferdigheter på plass før de skal inn i nettbaserte kurs. De bør få opplæring både i grunnleggende digitale ferdigheter og i hvordan de skal jobbe med norsk på nett. Tips til slik opplæring finnes i «Spørsmål og svar om nettbasert opplæring – for lærere».

Økonomi

Nettbasert opplæring bør være økonomisk forsvarlig på lik linje med andre norskkurs. Hvis nettbaserte kurs er en del av det ordinære kurstilbudet, vil kanskje de fleste deltakerne ha rett til gratis kurs, men det er viktig å tenke gjennom prisnivået ved eventuelt inntak av betalingsdeltakere.

Flere sentre som tidligere ikke har hatt tilbud til betalingsdeltakere, har sett at de ved å ta i bruk nettbasert opplæring lettere kan tilby enkeltplasser til betalingsdeltakere som ikke alltid har behov for det samme totale kurstilbudet som for eksempel en introduksjonsdeltaker. Nettbasert opplæring gir mer rom for individuelle løsninger der en deltaker kan jobbe godt på nett for å nå høyere nivå på kortere tid (og for en billigere pris). Et nettbasert kurs bør ikke være så billig at deltakere velger denne arbeidsformen av økonomiske årsaker, men det bør heller ikke være vesentlig dyrere enn andre kurs. En samkjøring av timepriser på de ulike kursmodellene kan være bra fordi det da blir metode og ikke pris som avgjør hvilket kurs den enkelte deltaker velger.

Hvis skolen kjøper lisenser til en digital læringsressurs, bør dette legges inn i kursprisen. På denne måten betaler deltakeren «leie» av lisensen mens kurset pågår, og det er skolen som eier lisensen. Det kan da være nyttig å regne ut en pris som er knyttet til hvor lenge deltakeren går på norskkurs, slik at ikke deltakere eier skolens lisenser etter at de har sluttet på kurset.

Hvis læreres leseplikt er basert på antall deltakere og ikke på antall undervisningstimer, kan det være økonomisk forsvarlig å arrangere nettbaserte kurs også for små grupper. Et senter kan arrangere et kurs hvis en lærer har en undervisningstime i uka ledig. Da kan denne timen fylles med for eksempel tre deltakere på nettkurs. I praksis er det imidlertid best med noe flere deltakere fordi arbeidsmengden blir mer forutsigbar. Med få deltakere kan man risikere at alle jobber ekstra mye en uke og så blir syke eller reiser bort neste uke. Dette vil selvfølgelig prege en lærers arbeidsuke. I en større gruppe vil dette lettere jevne seg ut.

Kursadministrasjon

Inntak til nettbaserte kurs kan foregå noenlunde på samme måte som inntak til andre typer norskkurs. Deltakerne må være registrert på senteret, settes på venteliste til kurs og få beskjed når de får plass på kurs.

På nettbaserte kurs med lite/ingen stedbasering kan det lønne seg å ha noe kommunikasjon via e-post og ikke via telefon eller ordinær post. Det er forskjellige årsaker til dette, men den viktigste er at opplæringssenteret da får kartlagt hvem som er «på nett». Deltakere som ikke leser eller svarer jevnlig på e-post kan ha problemer med å få utbytte av nettbasert opplæring uten fysiske samlinger. Her er det selvfølgelig unntak, men manglende kommunikasjon på e-post kan avsløre at noen deltakere ikke er bestevenn med datamaskinen. Da har de kanskje bedre utbytte av andre typer kurs. En annen årsak til at e-post er en grei kommunikasjonsform, er at det på et fleksibelt og individuelt kurs er behov for å ha et arkiv der læreren og deltakeren kan finne igjen historikken, og e-post fungerer godt i så måte. Noen nettressurser legger opp til at e-postadresser brukes ved innlogging, men dette kan man som regel unngå hvis det er ønskelig.

Når det gjelder stedbaserte kurs med noe nettbasering har det vist seg å bli litt rot rundt dette med registrering i nettressurs/innlogging, fordi deltakerne ikke har e-postadresse/har oppgitt feil/glemt og så videre. Men her kan lærerne behjelpelige med å opprette/korrigere e-postadresser slik at det blir riktig. Og på et kurs der noen av timene foregår i klasserommet kan man også legge opp til mer digital opplæring og hjelp til å komme i gang på nett.

Kartleggingen til kombinert klasseroms- og nettkurs kan foregå på samme måte som til andre kurs. Men nettbasert opplæring har ofte rom for mer differensiering enn normalt fordi deltakerne kan jobbe individuelt. Johannes Læringssenter tar utgangspunkt i kartleggingen når deltakere registreres på senteret, eller ser hva de har gjort på tidligere kurs. De bruker også ordinære kartleggingsverktøy, (for eksempel innplasseringstestene til Migranorsk), men opplever det ikke alltid som nødvendig på rene nettkurs fordi opplæringen foregår individuelt. Hvis kartleggingen viser stort sprik i en deltakers ferdigheter, kan nettbaserte kurs brukes som «justering» (for eksempel ved at en deltaker som scorer svakt på grammatikk kan jobbe med A1 på nett selv om han/hun er i en A2-klasse).

Opplæringssenteret kan be deltakerne starte på et gitt nivå. Hvis de for eksempel har brukt «På vei» til kapittel 12, starter de på A2 på nett. Det kan være nyttig med tilgang til flere nivåer på nett slik at deltakerne i samarbeid med læreren kan gå ned eller opp. Deltakerne bør jobbe systematisk i starten, slik at de sammen med nettlæreren finner ut om nivået er lett eller vanskelig. Det har vist seg at det ikke er så viktig med eksakt nivå på nett, fordi digitale læreverk er så annerledes enn lærebøker i papirformat. Johannes Læringssenter har for eksempel deltakere som har gått gjennom hele «Veien Inn B1» etter å ha fullført dag-/kveldskurs på nivå B1 og kanskje også bestått Norskprøve 3. De opplever det ikke som repetisjon fordi det er nye tekster – og de får tilbakemelding individuelt på alt de produserer.

Når deltakerne har tatt imot plassen på et nettbasert kurs uten stedbasering, kan de få brukerdetaljer tilsendt i en e-post. Mange klarer å starte på egen hånd, men det er lurt å arrangere et introduksjonsmøte i forbindelse med hvert inntak. Da får alle en felles innføring i bruk av den aktuelle nettressursen, og de får også mulighet til å spørre læreren om rettigheter og nivå. Hvis det ikke er mange deltakere, kan lærer/rådgiver/superbruker gi denne innføringen individuelt. Men det blir fort tidkrevende hvis senteret har flere deltakere som kommer til ulike tider. Det beste er å lage gode og effektive systemer så tidlig som mulig, slik at opplæringssenteret har mulighet til å øke antall deltakere uten at det krever for mye ekstra ressurser.

På stedbaserte kurs med noe nettbasering, kan læreren bruke tid på informasjon/opplæring i klasserommet. Erfaringer viser at det kan være lurt å vente med obligatoriske timer på nett, til deltakerne har fått tilgang og opplæring knyttet til nettressursen.

Det er nødvendig med gode systemer i den nettressursen som brukes, slik at det er mulig å logge reell tid. Maks antall timer kan legges på en fast tid på timeplanen som ved andre kurs, men læreren bør telle alle ukens timer før eventuelt fravær føres. Lærere veileder etter hvert som deltakere sender inn besvarelser og meldinger.

Hvis timene skal føres i NIR, bør det tas hensyn til at timene på nett ikke medfører «lekser» i tillegg til de timene som faktisk registreres. De fleste sentre velger derfor å registrere hele klokketimer i stedet for 45 minutter. Da unngår man at timene på nett blir en lettvint måte å gjennomføre plikten på.

Ved fravær på nett følges samme rutiner som for andre timer. For introduksjonsdeltakere kan fravær medføre trekk i stønad, og for deltakere med rettigheter kan for høyt fravær føre til at de mister rett til gratis kurs. Noen sentre har også sett seg nødt til å ta deltakere ut av kurset på grunn av manglende egenaktivitet/produksjon, for eksempel hvis deltakere kun gjør automatiske oppgaver på nett og ikke følger råd/veiledning fra lærer. Dette er en sak som bør bli ivaretatt av administrasjonen etter henvendelse fra lærer. Slike tiltak kan ha en preventiv effekt, ved at også andre får en forståelse av at nettbasert opplæring ikke er en lettvint vei til å gjennomføre plikten.

Nettbasert opplæring krever en annen form for administrasjon enn et ordinært kurs. Noe av dette kan legges til lærere som underviser på nett (for eksempel å tildele nye tema/nivå i en nettressurs), men slike oppgaver bør ikke gå på bekostning av den faglige veiledningen. Her vil det være opp til det enkelte senter hvordan man løser dette. Noen sentre har valgt å legge noen administrasjonsoppgaver til en lærer som underviser på nett, mens andre har valgt å legge slike oppgaver til de som normalt jobber med kursadministrasjon. Følgende oppgaver kan det være behov for:

  • informasjon internt/eksternt
  • eventuelt kartleggingsarbeid
  • ansvar for teknisk opplæring i nettressursen
  • superbrukerfunksjon

Det kan også være behov for lærere som har et utvidet ansvar i arbeidet med nettbasert opplæring. En slik rolle kan innebære ansvar for opplæring/veiledning av lærere og deltakere, utviklingsarbeid, kontakt med ledelse/forlag/Kompetanse Norge og annet. Denne rollen kan kombineres med administrative oppgaver som nevnt over, men det kan være lurt å skille disse oppgavene og opprette en funksjon som for eksempel it-pedagog der hovedoppgaven blir pedagogiske veiledning av lærere og deltakere.

Kontakt

Espen Munch

seniorrådgiver
seksjon for fleksibel læring