De digitale læremidlene har som mål å dekke alle læreplanens språkfunksjoner, men det er naturlig nok noen ferdigheter som er lettere enn andre å tilegne seg på nett.
Når det gjelder skriftlig produksjon, gir nettbasert opplæring nærmest ubegrensede muligheter til å jobbe prosessorientert, bruke fargekoder, lage gode eksempelsvar, jobbe med tekster relatert til den enkelte deltakers hverdag etc. Lærere bør jobbe med å motivere/oppfordre deltakere til å bruke denne muligheten, og de kan da bruke mindre tid på denne språkfunksjonen i klasserommet.
Når det gjelder lesing og lytting, gir et nettbasert kurs gode muligheter fordi man får tilgang til veldig mye godt materiale på nett. Noen kan trenge spesiell hjelp til å jobbe systematisk med nettopp disse ferdighetene, og noen kan ha behov for ekstra lese- og lytteoppgaver både på nett og i klasserommet. Når deltakere jobber i eget tempo på nett hjemme, får de ofte ikke trent nok på å lese og lytte på tid, så dette trenger mange veiledning om i forkant av norskprøvene.
Det å bruke språket muntlig er naturlig nok den største utfordringen på et nettbasert kurs med få/ingen fysiske samlinger. Da kan det være behov for fysiske samlinger eller bruk av for eksempel Skype for å dekke behovet for å bruke språket muntlig. Lærere kan selvfølgelig gjennom nett oppfordre til å bruke språket aktivt utenom kurset, men dette er det vanskelig å ha kontroll på. Det å bruke muntlige innsendinger kan gi svært gode muligheter til å forbedre uttale, jobbe med prosodi, forstå dialekter etc. Sammenlignet med klasseromsundervisning, har både deltaker og lærer i nettbasert opplæring bedre tid til å lytte, gjenta og jobbe med spesielle problemområder.
Et kombinert klasseroms- og nettkurs vil med tanke på muntlige ferdigheter sannsynligvis være bedre enn både rene klasseromskurs og rene nettkurs, nettopp fordi man der både kan jobbe konkret med den enkeltes uttale + få bedre tid til muntlig i klasserommet fordi mye av «det formelle» ivaretas på nett.