For lærerne – spørsmål og svar om nettbasert opplæring for voksne innvandrere

Kompetanse Norge oppfordrer opplæringssentre til å ta i bruk nettbasert opplæring som en del av sitt tilbud. Denne oversikten er laget for å gjøre det lettere for lærerne å komme i gang.

Spørsmålene og svarene er basert på erfaringene Johannes Læringssenter har hatt med nettbasert opplæring over flere år.

Om nettbasert opplæring

Mange lærere bruker digitale læremidler i klasserommet. De kan være nyttige hjelpemidler i undervisningen eller gode redskap for differensiering. Der opplæringen er nettbasert, er arbeid på nett likestilt med undervisning i klasserommet. Det deltakere gjør på nett er ikke ekstraoppgaver/lekser, men en fullverdig del av språkopplæringen. For å kvalitetssikre denne formen for språklæring slik at timene kan registreres i NIR og være en godkjent del av introduksjonsprogrammet, må den enkelte deltaker være knyttet opp mot en lærer som gir undervisning og personlig veiledning på nett.

I internasjonal sammenheng brukes ofte begreper som «blended learning» eller «flipped learning» for å definere kursmodeller som er en kombinasjon mellom fysiske samlinger og nettbasert opplæring. I Norge bruker mange sentre begrepene «fjernundervisning/nettkurs» og «kombinert klasseroms- og nettkurs/kombikurs». Vi har her valgt å bruke begrepene «stedbasert» og «nettbasert» opplæring for å beskrive hvor opplæringen finner sted, og man kan se for seg en variasjon av kursmodeller, som for eksempel «stedbasert opplæring uten nettbasering» (tradisjonelle klasseromskurs), «stedbasert opplæring med nettbasering» (kombinert klasseroms- og nettkurs) eller nettbasert opplæring uten stedbasering (fjernundervisning/nettkurs). Disse begrepene har vi hentet fra rapporten «Språk uten grenser» (Doetjes et al.: 2017)

Mange av spørsmålene under vil handle om nettbasert opplæring generelt, for eksempel spørsmål knyttet til utstyr, digital kompetanse hos lærere/deltakere eller læreres leseplikt. I slike spørsmål er det kanskje irrelevant i hvor stor grad denne opplæringen er knyttet til stedbasert opplæring. Da vil nettbasert opplæring bli brukt som et generelt begrep. I denne veiledning vil også begrepene nettkurs og kombinert klasseroms- og nettkurs brukes der det er naturlig.

Fordeler med nettbasert opplæring

«Spørsmålet er ikke nødvendigvis om nettbasert opplæring er bedre (eller dårligere) enn stedbasert opplæring, men hva vi kan oppnå gjennom nettbasering som vi ellers ikke kan oppnå.»

Gerard Doetjes et al. (2017: 48) Språk uten grenser

Nettbasert opplæring gir større fleksibilitet både for deltakere, lærere og opplæringssentre. Sentrene kan på denne måten nå flere deltakere, for eksempel de som ikke har mulighet til å delta i stedbasert opplæring fordi de bor langt unna, har uregelmessig arbeidstid, mangler barnepass, sliter med helseutfordringer, har svak økonomi eller av andre grunner ikke kan benytte seg av et ordinært kurstilbud. Nettbasert opplæring kan også gi hjelp til å organisere en helhetlig timeplan for introduksjonsdeltakere, blant annet når deltakere skal ut i praksis, men fremdeles har behov for nivåbasert norskopplæring.

Nettbasert opplæring åpner for nye muligheter til å tilpasse opplæringen til den enkelte deltaker, ved at lærere via nett kan drive «en-til-en-undervisning» og ivareta deltakere som har spesielle personlige eller faglige behov. Det kan for eksempel være deltakere med hørselshemming som trenger ro rundt lytting til undervisning/lyttetekster, deltakere med uttaleutfordringer som trenger å trene på enkeltlyder eller deltakere som trenger å forbedre en av fire ferdigheter på neste norskprøve. Nettbasert opplæring kan gjøre det lettere å håndtere grupper der ikke alle deltakerne er på samme nivå, fordi læreren kan ivareta ulikhetene på nett og fokusere på det som er felles når alle er samlet. Denne type opplæring kan også bidra til å ivareta andre behov enn de rent norskfaglige, fordi det er lettere å tilpasse undervisningen til enkeltdeltakeres hverdags- og yrkesliv. For deltakere som etter introduksjonsloven skal ha en individuell plan, kan nettbasert opplæring bidra til bedre måloppnåelse fordi lærere for eksempel kan legge til rette for kvalifisering mot et spesielt yrke, gi mulighet til rask progresjon, eller gi tilbud om B2/C1 der den individuelle planen tilsier det. Undervisningen kan også tilpasses hele grupper.

Nettbasert opplæring kan gi effektiv tidsbruk for deltakere/grupper som har behov for det. Effektiv tidsbruk kan oppnås ved å drive «omvendt undervisning» eller ved å legge opp til raskere løp mot ønsket nivå.

Det å delta på et nettbasert kurs kan hjelpe deltakere til å nå læreplanens mål om utvikling av digitale ferdigheter og gi god trening til digitale norskprøver. Digitale ferdigheter vil også kunne være med på å ruste deltakere til et samfunn som stadig stiller større krav til digital deltakelse.

Ulemper ved nettbasert opplæring

Nettbasert opplæring kan hjelpe oss til å oppnå noe vi ikke kan oppnå uten å ta i bruk nett, men det er selvfølgelig også omvendt. Eventuelle ulemper ved nettbasert opplæring vil blant annet være avhengig av i hvor stor grad opplæringen foregår på nett, men ved å være klar over disse ulempene kan vi sikre kvalitet i opplæringen på veien mot mer nettbasering.

For noen deltakere passer det godt å ha store deler av opplæringen på nett, men for andre kan dette være en vanskelig måte å lære et språk på. Dette kan gjelde for eksempel deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn/lite digital erfaring. I henhold til læreplanens mål for digital kompetanse kan imidlertid nettopp disse deltakerne ha utbytte av å ta i bruk digitale verktøy og lære dette parallelt med språket, men da bør digital opplæring innføres gradvis og med mye støtte i stedbasert undervisning før vi forventer at deltakerne skal jobbe selvstendig på nett.

Dette kan være et problem både hvis deltakere blir pålagt å lære norsk på nett og hvis deltakere velger nettbasert opplæring uten å egentlig ønske dette spesielt (for eksempel på grunn av ventelister til andre kurs, problemer med barnepass eller fordi det kan virke som en lettvint løsning). Dette bør opplæringssentre være bevisst på ved inntak til denne type kurs, og det blir en viktig oppgave for lærere å motivere til læring.

Det kan ta tid for lærer og deltaker å bli kjent med hverandre på et kurs med mye nettbasering. Mange savner det å møte hverandre fysisk, og det blir viktig å legge opp til jevnlige samlinger eller personlige «møter» på nett (via muntlige og skriftlige beskjeder, Skype med mer)

Det er naturlig nok mindre rom for muntlige aktiviteter når mye av opplæringen foregår på nett. I kursmodeller der en større del av undervisningen foregår på nett, bør det derfor legges et sterkt fokus på muntlige aktiviteter når lærere og deltakere møtes i et klasserom. Og deltakere bør få veiledning rundt det å finne et norsk språkmiljø der de kan få muntlig trening i hverdagen. Når det gjelder ren uttaleundervisning, kan imidlertid nett være en bedre arena enn klasserommet, ved at lærere gjennom muntlige innsendinger/tilbakemeldinger har mulighet til å jobbe direkte med den enkelte deltaker.

Dårlig tilgang til nett, manglende (eller utilstrekkelig) utstyr og svak digital kompetanse hos lærere og deltakere kan gi noen utfordringer. Det kan være vanskelig å holde kontroll på den enkeltes tidsbruk, og det er behov for gode rutiner/verktøy for å få dette til på en god måte.

Noen av disse utfordringene kan møtes ved å ta utgangspunkt i det utstyret man allerede har og derfra finne løsninger for å nå fram til deltakerne. Alle lærere har en pc (med kamera og mikrofon) og alle deltakere har en smarttelefon eller tilgang til pc på offentlige bibliotek. Det blir viktig med en god plan rundt kompetanseheving og informasjon, og opplæringssentre bør kanskje velge digitale ressurser som ikke krever for mye verken av teknisk kompetanse eller teknisk utstyr.

Lærerrollen

En lærer som underviser på nett er først og fremst faglærer, men i stor grad også veileder og rådgiver. Det krever at man er både fleksibel og strukturert. Hverdagen er ikke alltid forutsigbar og læreren må kunne ta nye utfordringer når de kommer. Det krever også et ryddig hode å holde styr på enkeltindividene i et nettbasert kurs. Det aller viktigste er imidlertid engasjement og arbeidsglede, og et ønske om å kunne «møte» den enkelte deltaker individuelt.

I oppstartsfasen trenger læreren opplæring i bruk av den aktuelle nettressursen. De ulike forlagene arrangerer kurs, men i tillegg kan det være nyttig å lære litt fra lærere som har brukt nettressursene i praksis. Fadderordninger der erfarne lærere er tilgjengelige for spørsmål fra nye, har vist seg å være nyttig når nye lærere skal i gang med nettbasert opplæring

Den første opplæringen er viktig, men det er mye man ikke lærer før man faktisk går i gang. Det kan derfor være lurt å lære seg det aller mest nødvendige først, og så ta i bruk mer etter hvert som man blir trygg i rollen og med gruppen.

En lærer som underviser på nett vil ha behov for et faglig samarbeid både med andre norsklærere og med andre lærere som underviser på nett. Selv om læreplanen er den samme, er det mye som er svært forskjellig fra ordinær klasseromsundervisning til undervisning på nett, spesielt hvis det meste av undervisningen foregår på nett. Be gjerne ledelsen om tid til slikt samarbeid innenfor ordinær team-/møtetid, kanskje med jevnlige workshops der aktuelle tema tas opp og man kan dele erfaringer.

Det kan også være nyttig med et nettverk på tvers av geografi. Kompetanse Norge arrangerer årlig workshops der lærere fra hele landet kan møtes og jobbe sammen med erfaringsdeling/videreutvikling rundt nettbasert opplæring.

Rammebetingelser

Arbeidsmengden til lærere som underviser på nett vil være avhengig av antall deltakere og ikke bare av antall undervisningstimer. Man bør derfor tenke alternativt når det gjelder leseplikt. Dette er ikke regulert i sentrale avtaler, og den løsningen opplæringssenteret velger bør utarbeides i samarbeid med tillitsvalgte. Det er selvfølgelig flere måter å tenke på, men leseplikten bør reflektere det antall deltakere den enkelte skal undervise på nett. De fleste sentre bruker en utregningsmodell som tilsier at lærere får redusert undervisning i klasserom på bakgrunn av hvor mange deltakere man underviser på nett (for eksempel 3–4 deltakere gir én time i uken redusert undervisning). Dette vil gjenspeiles i den enkelte lærers arbeidsplan.

På samme måte som arbeidstiden til en lærer som kun underviser i klasserommet, vil heller ikke undervisning på nett gi en «fast arbeidstid». Det vil aldri kunne bli helt jevn arbeidsbelastning fordi deltakerne jobber individuelt, men dette jevner seg ut over tid. Hvis en deltaker jobber ekstra mye en uke, er det alltid en annen som jobber lite. Og hvis det blir ekstra mange besvarelser i uken før en norskprøve, er det alltid litt mindre uken etter prøven fordi deltakerne da trenger å hvile seg.

Noen lærere kan kanskje stille spørsmål ved om det er mer krevende å være nettlærer for deltakere på enkelte spor/nivå. Økonomiske rammer gjør likevel at det er vanskelig å bruke ulike modeller, og ledelsen vil heller oppfordre lærere til å ta noen pedagogiske valg på samme måte som de gjør i klasserommet, dersom det viser seg å være nødvendig.

Modellen har vist seg å fungere rimelig godt på nivå A1–B1. På A1–A2 tar det litt tid å skape en god kommunikasjon på nett, mens på B1 er det litt lengre tekster å vurdere, og dette skaper en viss balanse i arbeidsmengden. På nivå B2 må man kanskje begrense antall innsendinger, for eksempel ved å si at kun en skriftlig besvarelse blir detaljert rettet hver uke. Det kan også være at ressursen kan bli litt knapp med deltakere på spor 1/langsom spor 2, og da kan det være behov for tid til ekstra samtaler/veiledning i startfasen. Løsningen her kan være å ikke legge timene på nett før deltakere er godt forberedt og kan jobbe mer selvstendig i nettressursen. I denne fasen har lærere ordinær leseplikt, er til stede på et datarom og veileder deltakerne mens de er samlet.

For deltakere som ikke har mulighet til å være fysisk til stede, er det mulig å drive nettbaserte kurs uten stedbaserte samlinger. Dette krever en god nettressurs og personlig veiledning fra læreren. Flere sentre gir tilbud om nettbaserte kurs med individuell progresjon der deltakere forplikter seg til et visst antall timer per uke på nett, og de får personlig veiledning både direkte på oppgavene og på egen progresjon. Erfaringen er imidlertid at opplæringen kan styrkes hvis man også har fysiske møter, og da kan man legge inn stedbaserte samlinger, f. eks en gang i måneden. På en slik samling vil det da ikke bli nivåbasert undervisning, med fokus på individuelle samtaler, teknisk veiledning, muntlige oppgaver på deltakernes nivå, forberedelse til norskprøver eller uformell norsktrening.

Det er forventet at en lærer er på nett tilsvarende det antall undervisningstimer som ligger på vedkommendes timeplan (+ tid som normalt regnes til for- og etterarbeid).

Arbeidsdagen for en lærer på nettbaserte kurs med få/ingen fysiske samlinger vil kunne være vesentlig forskjellig fra en vanlig norsklærers hverdag. For at det skal være økonomisk forsvarlig å drive slike kurs uten at timeprisen for deltakerne blir for høy, er man avhengig av at det ikke er for mange synkrone møter på nett. Deltakerne jobber kanskje døgnet rundt, men læreren må kunne undervise til faste tider på dagtid.

For en lærer som underviser på et kombinert klasseroms- og nettkurs legges nettveiledning til faste dager i uken, men læreren har samme fleksibilitet på nett som han/hun har i forhold til for-/etterarbeid og kan selvfølgelig velge å gjøre noe av veiledningen på kveldstid.

Personlig veiledning på nett

Personlig veiledning må være forutsetningen for all nettbasert opplæring. Hvis en deltaker ikke får personlig veiledning, kan timer på nett ikke likestilles med timer i klasserommet, og de kan ikke registreres i NIR. De digitale læremidlene legger til en viss grad opp til en slik veiledning ved at det skal være kommunikasjon mellom nettlærer og den enkelte deltaker. Det er ikke tilstrekkelig at læreren svarer på meldinger og besvarelser som kommer i innboksen. For å øke motivasjonen og fremme språklæring må læreren også bruke tid på å kommunisere mer generelt rundt deltakerens ønsker, målsetting, progresjon, behov for språket i hverdags-/arbeidsliv og tidsbruk. Meldingssystemet i den enkelte nettressurs, telefon, e-post og fysiske samlinger er egnet til dette.

For en lærer på et nettbasert kurs uten fysiske samlinger blir dette ekstra viktig, fordi nett blir den eneste arenaen der læreren møter deltakerne sine. På et kombinert klasseroms- og nettkurs vil læreren også møte deltakerne sine fysisk, men timene på nett må likevel inneholde personlig veiledning for at tiden skal kunne registreres som undervisningstimer og ikke som lekser.

Når det gjelder nettbaserte kurs uten fysiske samlinger, gir det en unik mulighet til at deltakerne kan ha individuell progresjon, og det er derfor ikke faste periodeplaner på nett. Lærere legger vekt på at den enkelte deltaker får undervisning etter sitt eget behov, siden dette ofte er grunnen til at deltakeren har valgt nettkurs. På kombinerte klasseroms- og nettkurs kan lærere lage felles plan for klassens progresjon, men gi mulighet for en viss individuell progresjon på nett.

Den enkelte deltaker bør vise en rimelig progresjon i norskopplæringen, og nettbasert opplæring gir en god mulighet til å følge dette opp. Det kan være vanskelig å få en god oversikt dersom en deltaker jobber usystematisk og ikke følger lærerens råd og anbefalinger. Dersom en deltaker i nettbasert opplæring ikke viser en rimelig progresjon, bør man ta en runde på hvordan han/hun bruker programmet og eventuelt vurdere om det er hensiktsmessig at han/hun fortsetter med nettbasert opplæring (hvis senteret har andre tilbud som kan passe bedre).

Det er nødvendig med gode systemer i den nettressursen som brukes, slik at det er mulig å logge reell tid. Maks antall timer kan legges på en fast tid på timeplanen som ved andre kurs, men læreren bør telle alle ukens timer før eventuelt fravær føres. Lærere veileder etter hvert som deltakere sender inn besvarelser og meldinger.

Hvis timene skal føres i NIR, bør det tas hensyn til at timene på nett ikke medfører «lekser» i tillegg til de timene som faktisk registreres. De fleste sentre velger derfor å registrere hele klokketimer i stedet for 45 minutter. Da unngår man at timene på nett blir en lettvint måte å gjennomføre plikten på.

Ved fravær på nett følges samme rutiner som for andre timer. For introduksjonsdeltakere kan fravær medføre trekk i stønad, og for deltakere med rettigheter kan for høyt fravær føre til at de mister rett til gratis kurs. Noen sentre har også sett seg nødt til å ta deltakere ut av kurset på grunn av manglende egenaktivitet/produksjon, for eksempel hvis deltakere kun gjør automatiske oppgaver på nett og ikke følger råd/veiledning fra lærer. Dette er en sak som bør bli ivaretatt av administrasjonen etter henvendelse fra lærer. Slike tiltak kan ha en preventiv effekt, ved at også andre får en forståelse av at nettbasert opplæring ikke er en lettvint vei til å gjennomføre plikten.

I oppstarten kan det være lurt å være litt fleksibel slik at deltakere får tid til å finne ut av hvordan nettressursen virker før de får formelt fravær.

Det kan være en utfordring å følge med på hvor aktivt nettressursen blir brukt. De ulike nettressursene har ulik beregning av «aktiv tid», og deltakere jobber i svært forskjellig tempo, og med ulik motivasjon. Noen bruker lang tid på de enkelte oppgavene for å lære stoffet ekstra godt, mens andre kan kanskje vil prøve å «jukse» seg til å få registrert timer på nett ved å dvele litt ekstra lenge ved de samme oppgavene. De forskjellige nettressursene vil ha en teknisk tilnærming til å logge «aktivt» kurs, og det kan være behov for å sjekke tid/resultater i nettressursen for å være sikker på at timene brukes effektivt. For at timeregistreringen skal være rettferdig, er det viktig at den enkelte lærer kjenner sine deltakere og vurderer dette individuelt, tar noen runder med deltakere som synes å være mer opptatt av timer enn resultater, og støtter/veileder deltakere som trenger ekstra tid. Samtidig er det greit å tenke at klasseromstimer ikke heller blir helt rettferdig registrert. Noen sitter bakerst i klasserommet og gjør lite lekser, mens andre jobber effektivt med språket både på skolen og hjemme.

På et kombinert klasseroms- og nettkurs vil en god sammenheng mellom klasserom og nett også bidra til at nettundervisningen blir relevant for å kunne følge kursets progresjon.

Undervisning – i klasserommet og på nett

For at arbeidet på nett skal være undervisning og ikke lekser/oppgaver, må nettressursen som brukes kunne registrere deltakernes tidsbruk og gi mulighet for personlig veiledning, kommunikasjon med lærer og innlevering av muntlige og skriftlige besvarelser. I tillegg bør ikke arbeidet deltakerne gjør på nett generere så mye lærerarbeid at lærerens tidsressurs ikke strekker til/fører til store økonomiske kostnader. Fullverdige læremidler på nett kan derfor være et fornuftig valg, fordi denne type nettressurs kan gi læreren tid til å fokusere på undervisning/veiledning og ikke produksjon av faglig innhold.

På et kombinert klasseroms- og nettkurs er det ideelt sett best med et læreverk som kan brukes både i klasserommet og på nett. Det er per i dag ikke like mange læreverk med nettundervisning tilgjengelig i forhold til antall læreverk i papirform. En del sentre har prøvd ut kurs med to læreverk, et "ordinært" læreverk i klasserommet og et digitalt læreverk som brukes på nett. Dette har vist seg å være utfordrende. Temaene følger sjelden hverandre, og grammatikken presenteres kanskje på forskjellige måter i de respektive verkene. Ofte må man da velge hvilket verk som skal være det styrende, og det som ikke er det styrende, blir ofte nedprioritert. Det optimale vil være et læreverk som både har materiell til bruk i klasserommet og samtidig er et fullverdig læreverk på nett (med tidslogg og mulighet til kommunikasjon).

Mange deltakere i voksenopplæringen har manglende digitale ferdigheter når de starter på et norskkurs. De bør få opplæring både i grunnleggende digitale ferdigheter og i hvordan de skal jobbe med norsk på nett, før de skal lære norsk gjennom nettbasert opplæring.

Trondheim kommune har laget en nettside med mange gode tips og oppgaver

På et kombinert klasseroms- og nettkurs bør det som gjennomgås i klasserommet samsvare med det som gjøres på nett – og omvendt. Nettbasert opplæring er undervisning, ikke bare lekser eller ekstraoppgaver. Det er en viktig del av kurset. Det kan være lurt å vise nettressursen på projektor i klasserommet. Da kan man ta opp felles utfordringer med nettressursen, eller med spesifikke oppgaver, eller gå gjennom en konkret oppgave/tema som alle skal jobbe med den uka.

Det kan være lurt å ta så mye som mulig av den digitale kommunikasjonen med deltakerne via nettressursen slik at det blir den naturlige kommunikasjonskanalen utenfor klasserommet. Læreren kan sende ukentlig melding med relevant informasjon, eller sende ukeplaner/terminplaner via nettressursen.

Arbeid som er gjort i klasserommet kan følges opp i nettundervisningen, og stoff deltakere har jobbet med individuelt på nettet kan tas med inn i klasseromsundervisningen. Her er noen generelle tips:

  • Repetisjon:
    Ting som er gjennomgått i klasserommet kan repeteres i nettressursen. Det kan være alt fra drill-oppgaver i grammatikk, vokabular-oppgaver, lytteforståelse, leseforståelse eller sammendrag (type oppgaver avhenger av nivå). Men oppgavene fungerer som repetisjon av det som er lært i klasserommet.
  • Fordypning:
    Lesetekster, lytteforståelse, eller andre oppgaver i nettressursen gir deltakeren anledning til å utvide det de allerede har lært i klasserommet.
  • Forberedelse:
    Oppgaver på nett gjøres som en forberedelse til noe som skal gjennomgås eller gjøres i klasserommet. Det kan være alt fra videosnutter til lesetekster eller lytteoppgaver.
  • Omvendt undervisning:
    Teorien gjennomgås i nettressursen, og så gjør man oppgaver, diskuterer og/eller produserer videre i klasserommet. Det kan for eksempel være grammatisk teori, nytt tema eller skriveteori. Hvordan dette gjøres avhenger av hvilket læreverk og hvilken nettressurs som brukes.
  • Prosessorientert skriving:
    Dette er kanskje mest aktuelt for deltakere som allerede kan en del norsk. Forberedelser til skriftlige tekster kan gjøres i klasserommet. Det kan for eksempel være å lese modelltekster, finne ord og uttrykk i fellesskap eller å skrive førsteutkast. Deretter arbeider deltakerne videre med teksten individuelt på nettressursen.

 

Det er naturlig at mye av det muntlige legges til klasserommet, mens mer av lytteforståelsen og leseforståelsen kanlegges til nett. I og med at deltakerne jobber selvstendig og individuelt på nett, kan det være lurt å legge opp til mer gruppebaserte aktiviteter i klasserommet.

Her er et eksempel på hvordan en undervisningsøkt kan se ut (Google docs). I dette eksempelet er læreverket Veien inn brukt. Men lignende opplegg kan brukes med andre læreverk.

Nettbasert opplæring åpner opp for å gi deltakere individuell veiledning i utfordringer de har med språket, uten at det «stjeler» av klasseromsundervisningen. Dette kan for eksempel være individuell veiledning til deltakere som har uttaleproblemer. Talemeldinger kan spilles av så mange ganger som nødvendig, og læreren kan lytte uforstyrret.

Deltakere som sliter med skriftlig produksjon kan få den individuelle veiledningen de trenger på nett. Lærer og deltaker kan sende tekster fram og tilbake via nettressursen uten å måtte vente til de møtes i klasserommet.

Her finnes det ingen fasitsvar. Det er flere måter å gjøre det på. Man kan for eksempel sende fellesmeldinger (både skriftlige og muntlige) eller personlige meldinger til den enkelte deltaker. Det kan være nyttig å gi deltakere korte, mindre oppgaver som de skal sende til læreren sin, en oppgave som ikke allerede ligger i nettressursen, men noe som læreren «personlig» gir deltakerne.

Det er ikke meningen at man skal være tilgjengelig på nett 24/7. Men en lærer bør bruke deler av tiden til å kommunisere med deltakerne og være kommunikativ også på nett. Mange er allerede vant til å kommunisere digitalt. Vis deltakerne at det er en lærer til stede i nettundervisningen, og at de ikke «bare» jobber alene foran en datamaskin. På den måten blir nettundervisningen vel så levende som klasseromsundervisningen, og den blir mer individuell.

De digitale læremidlene har som mål å dekke alle læreplanens språkfunksjoner, men det er naturlig nok noen ferdigheter som er lettere enn andre å tilegne seg på nett.

Når det gjelder skriftlig produksjon, gir nettbasert opplæring nærmest ubegrensede muligheter til å jobbe prosessorientert, bruke fargekoder, lage gode eksempelsvar, jobbe med tekster relatert til den enkelte deltakers hverdag etc. Lærere bør jobbe med å motivere/oppfordre deltakere til å bruke denne muligheten, og de kan da bruke mindre tid på denne språkfunksjonen i klasserommet.

Når det gjelder lesing og lytting, gir et nettbasert kurs gode muligheter fordi man får tilgang til veldig mye godt materiale på nett. Noen kan trenge spesiell hjelp til å jobbe systematisk med nettopp disse ferdighetene, og noen kan ha behov for ekstra lese- og lytteoppgaver både på nett og i klasserommet. Når deltakere jobber i eget tempo på nett hjemme, får de ofte ikke trent nok på å lese og lytte på tid, så dette trenger mange veiledning om i forkant av norskprøvene.

Det å bruke språket muntlig er naturlig nok den største utfordringen på et nettbasert kurs med få/ingen fysiske samlinger. Da kan det være behov for fysiske samlinger eller bruk av for eksempel Skype for å dekke behovet for å bruke språket muntlig. Lærere kan selvfølgelig gjennom nett oppfordre til å bruke språket aktivt utenom kurset, men dette er det vanskelig å ha kontroll på. Det å bruke muntlige innsendinger kan gi svært gode muligheter til å forbedre uttale, jobbe med prosodi, forstå dialekter etc. Sammenlignet med klasseromsundervisning, har både deltaker og lærer i nettbasert opplæring bedre tid til å lytte, gjenta og jobbe med spesielle problemområder.

Et kombinert klasseroms- og nettkurs vil med tanke på muntlige ferdigheter sannsynligvis være bedre enn både rene klasseromskurs og rene nettkurs, nettopp fordi man der både kan jobbe konkret med den enkeltes uttale + få bedre tid til muntlig i klasserommet fordi mye av «det formelle» ivaretas på nett.

Akkurat som med læreverk i papir, er det noen oppgaver som treffer bedre enn andre. Noen oppgaver passer bedre til visse deltakergrupper. Som lærer har man mulighet til å velge ut hvilke temaer og oppgaver man vil bruke mest tid på. Læreplanen vil være det overordnede dokumentet som styrer valgene disse valgene.

Arbeidsretting av norskopplæringen er viktig for å kvalifisere deltakere til å kunne delta i samfunnet og få en varig tilknytning til arbeidslivet. Utfordringen er ofte at deltakere i en gruppe ikke nødvendigvis skal kvalifiseres til samme type arbeid. Ved å ta i bruk nett kan opplæringen tilpasses den enkelte deltakers arbeids-/praksishverdag. I klasserommet kan læreren drive med generell arbeidsretting (arbeidsmiljø, HMS, kultur på arbeidsplassen og så videre) mens deltakerne på nett kan få mer spesifikk arbeidsretting (faguttrykk og lignende).

Det finnes nettressurser med faglig innhold og mulighet til kommunikasjon mellom lærere og deltakere, og disse kan være til hjelp for lærere som ikke nødvendigvis har fagkunnskap knyttet til det aktuelle yrket en deltaker skal kvalifiseres til.

Her er en oversikt over noen erfaringer rundt bruk av nett i arbeidsretting av norskopplæringen (Google docs).

Det vil alltid være en styrke å møtes ansikt til ansikt. Det er ikke mulig for alle, men erfaringer viser at det gir en positiv effekt å legge til rette for det. På slike samlinger er det viktig å konsentrere seg om muntlig trening og kommunikasjon fordi dette ikke er så lett å få til på nett. Deltakere på samlingene knytter kontakter og kan motivere hverandre.

På et rent nettkurs har man kanskje ikke mulighet til å ha nivåbasert opplæring fordi deltakere vil ha svært ulike faglige behov, men en samling kan likevel være en viktig møteplass. Innhold på en slik samling kan være:

  • individuelle samtaler
  • teknisk veiledning
  • muntlige oppgaver på deltakernes nivå
  • forberedelse til norskprøver
  • uformell norsktrening

Mangel på synkron kontakt kan være en svakhet i nettbasert norskopplæring når man ikke har fysiske samlinger, og det er mulig å ta i bruk ulike verktøy for å ivareta dette, for eksempel Skype, Live Room, Hangout, webinar og lignende.

Innhold i for eksempel en Skype-samtale kan være uttaletrening, norskprøveforberedelser, konkret veiledning i nettressursen, samtale om avtalte tema, gjennomgang av besvarelser, grammatikkspørsmål eller veiledning om læreplan, progresjon, norskprøver, timetall, NIR eller lignende. Mye av dette kan også gjøres på andre måter, men Skype eller andre synkrone verktøy kan være nyttig dersom deltakere får tilbud om dette.

Kontakt

Espen Munch

seniorrådgiver
seksjon for fleksibel læring