Arbeidsrettet opplæring

Kvinne står i et bakeri og holder en kjevle

Kompetanse Norge ønsker med denne temasiden å gi ledere og lærere i voksenopplæringen metoder og teoretisk grunnlag for hvordan de kan levere en best mulig norskopplæring som forbereder deltakerne på norsk arbeidsliv.

Vi vil på siden presentere relevant teori på feltet i tillegg til aktuelle metoder og læringsressurser. Arbeidsretting av norskopplæringen innebærer at opplæringen har fokus på språket som brukes i arbeidslivet og på å gi deltakerne opplæring som er nyttig for å komme i arbeid.

Det må likevel understrekes at generell norsk til bruk på flere arenaer enn arbeidslivet, også er viktig å tilegne seg. Få beholder en jobb over lengre tid om de kun kan nok språk til å utføre arbeidsoppgaver i snever forstand.

Hva er arbeidsrettet norskopplæring?

Formålet med norskopplæringen er at deltakerne skal nå et ferdighetsnivå i norsk slik at de kan bygge videre på sin kompetanse i utdanning, arbeid og samfunnslivet for øvrig. Dette henger sammen med målet i introduksjonsloven om å styrke innvandrere sin mulighet for å delta i yrkes- og samfunnslivet, og bli økonomisk selvstendige. Innvandrere som skal ut i arbeid trenger språkferdigheter i norsk, relevant utdanning, kunnskap om norsk arbeidsliv og arbeidskultur og kunnskap om norsk arbeidslivskultur. I tillegg er erfaring fra norsk arbeidsliv og nettverk viktig. Praksis kombinert med opplæring kan bidra til dette.

Arbeidsrettet norskopplæring er et viktig virkemiddel og innebærer økt fokus på arbeidslivsdomenet i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Opplæringen kan arbeidsrettes for deltakere som får hele sin opplæring i et klasserom, for dem som kombinerer undervisning med praksis på ulike måter, og for dem som får hele opplæringen ute i arbeidslivet. Arbeidsretting kan således tilpasses deltakere på alle spor og på flere nivåer i norskopplæringen.

Arbeidsretting av norskopplæringen fokuserer på at deltakerne skal:

  • lære språket som brukes i arbeidslivet – med dette mener vi at norskopplæringen må fokusere på å gi deltakerne språket de trenger i arbeidslivet. Det vil være konkrete språklige handlinger de møter i arbeidslivet, som for eksempel ulike måter å hilse på, småprat på pauserommet, bruke fagord og hvordan ta imot beskjeder. Dette punktet er særlig viktig for å hjelpe deltakerne til å fungere ute på arbeidsplassen.
  • lære språk for å kvalifisere seg til arbeidslivet – med dette mener vi at deltakerne må lære språk som gjør det mulig for dem å for eksempel ta fagopplæring eller videre utdanning dersom de trenger dette for å komme i jobb. Støtte fra norsklærer knyttet til fag deltakerne trenger for å kvalifisere seg er et viktig virkemiddel her.
  • lære om arbeidslivet – med dette mener vi at deltakerne må lære hvordan arbeidslivet i Norge er organisert og hvordan det fungerer. En del av disse temaene bør gjøres ved hjelp av morsmål fordi temaene er avanserte og bør komme tidlig i et arbeidsrettet løp.
  • lære på arbeidsplasser – med dette mener vi at praksisen må planlegges og tilrettelegges slik at deltakerne lærer mer mens de er i praksis ute i arbeidslivet, for eksempel ved bruk av mentorer.

Praksis – det utvidede klasserommet

Et sentralt virkemiddel i arbeidsrettet opplæring er at deltakerne har praksis i arbeidslivet i kombinasjon med norskopplæring og at det er god sammenheng mellom praksisen og opplæringen. Forutsetningen er at innvandreren får tilgang til et norsktalende miljø på arbeidsplassen og at det legges til rette for at han/hun får høre norsk og hjelpes til å delta i samtaler både rundt utføring av arbeidsoppgaver og i praten kolleger i mellom.

Arbeidslivet bør brukes som en læringsarena sammen med undervisningen på kurs eller skole. Mål, innhold og metoder i opplæringen rettes mot arbeidslivet generelt og mot den praksisen deltakeren har spesielt.

Når det gjelder arbeidsretting av mål, betyr det at deltakernes individuelle mål blir språklige mål som knyttes til praksisen.

Når det gjelder innholdet i undervisningen, betyr det at deltakerne skal lære det muntlige og skriftlige språket som brukes på praksisstedet i tillegg til et generelt fokus på språk i arbeidslivet.

Når det gjelder metoder for arbeidsretting, kan det at deltakerne er ute på praksis ses som en metode i seg selv, men i tillegg må arbeidsmåtene i undervisningen legge til rette for at deltakeren lærer mer i praksisen, at det blir sammenheng mellom praksisen og undervisningen og at metodene er relevante for praksisen.

Språkopplæring på praksisplassen

En studie gjennomført i Sverige (Sandwall, 2013) viser at innvandrere som er i praksis i liten grad er involvert i språklig kommunikasjon og interaksjon på arbeidsplassen. Hun peker på at i tilfeller uten god oppfølging ville deltakerne hatt større språklig utbytte av ordinær språkundervisning i et klasserom.

Sandwall (2011) viser også til hvordan aktiviteter kan bidra til at deltakerne får en bedre og mer helhetlig språkopplæring knyttet til aktivitetene i praksis. Aktivitetene kan for eksempel være praktiske oppgaver deltakerne får som de skal prøve ut. I etterkant gjennomgås oppgavene og erfaringene sammen med språklæreren. Denne type støtte og veiledning vil gi deltakerne mer selvtillit og trygghet til å prøve ut språket i ulike arbeidssituasjoner i arbeidsrommet.

Denne måten å arbeidsrette undervisningen på, henger sammen med begrepene «undervisningsrom» og «arbeidsrom» og hvordan begge disse «rommene» er et helhetlig læringsrom for deltakerne (Svendsen Pedersen, 2007). Du kan lese mer om kobling mellom arbeidsrom og undervisningsrom (pdf).

Oppfølging på praksisplassen

Kompetanse Norge mener at uavhengig av type praksis og hvem som har ansvar for å finne praksisplasser og å følge opp deltakeren og arbeidsgiveren under praksisperioden, er det svært viktig at norsklærer følger opp deltakeren når det gjelder fremdriften i norskopplæringen. Hvor tett oppfølgingen skal være, avhenger av deltakernes forutsetninger og behov. Deltakere i norskopplæringen har ulike behov når det gjelder koblingen mellom arbeidsrom og undervisningsrom (pdf).

For de med minst erfaring fra skolegang og læring (spor 1), vil tett kobling mellom undervisningsrommet og oppfølging ute i arbeidsrommet være særlig viktig i tillegg til tett oppfølging fra en fadder på arbeidsplassen. Deltakere med mer erfaring fra skolegang og læring kan også ha behov for tett oppfølging for å få god språklig progresjon knyttet til arbeidsplassen, men læreren bør avklare med den enkelte hvor tett oppfølging de ønsker.

Bruk av fadder/mentor

I tillegg til oppfølging fra norsklærer kan bruk av faddere/mentorer være med på å øke læringsmulighetene de timene deltakerne er på praksisstedet. Dette gjelder enten det er norskopplæring, fagkompetanse eller en kombinasjon av dette som er målet. Med en opplæringsplan utarbeidet i samarbeid mellom norsklærer, deltaker og fadder kan det legges opp til progresjon både når det gjelder språknivå og arbeidsoppgaver. Voksenopplæringen i Levanger har lang erfaring i bruk av faddere på praksisplassen som et ledd i norskopplæringen.

En ansatt på arbeidsplassen som skal være som mentor/fadder for en deltaker på språkpraksis kan trenge informasjon eller veiledning om denne rollen. I Sverige er det utviklet et veiledningsmateriell for språkveiledere på arbeidsplassen, om motivasjon for læring og om veilederrollen. Her er det mange nyttige tips.

Pågående utviklingsprosjekt

Kompetanse Norge har satt i gang et prosjekt med tanke på arbeidsretting av språkopplæringen. Michael Svendsen Pedersen, universitetslektor emeritus fra Roskilde Universitet, skal utvikle og drive prosjektet. Det er voksenopplæringsinstitusjoner fra fire ulike kommuner med: Karmøy, Røyken, Drammen og Bærum.

Prosjektet gjennomføres i 2017 og består av tre faser:

  1. Svendsen Pedersen besøker hver voksenopplæringsinstitusjon i en uke. Han observerer språkbruken på arbeidsplassen og i språkundervisningen og holder kurs for lærerne basert på observasjonene knyttet til didaktikk for norsk som andrespråk
  2. Prosjektdeltakerne arbeider med utvikling av didaktiske eksperimenter i løpende kontakt med Svendsen Pedersen.
  3. Svendsen Pedersen besøker igjen prosjektstedene for å samle erfaringene lærerne har gjort seg gjennom de didaktiske eksperimentene.

Svendsen Pedersen er opptatt av at en deltaker lærer både i praksis på en arbeidsplass og i klasserommet. Du kan lese mer om det teoretiske grunnlaget i avsnittet om «Språkopplæring på praksisplassen».

Kompetanse Norge ønsker med prosjektene å få bedre kunnskap om hvordan arbeidsrettet norskundervisning bør gjennomføres for deltakere som er ute i praksis. Vi vil dele erfaringer fra utviklingsarbeidet fortløpende, og Svendsen Pedersen vil skrive en fagartikkel om erfaringene i etterkant av arbeidet.

Språket i arbeidslivet – autentisk materiale

En undervisning som bare baserer seg på læreboktekster og ikke-autentiske tekster konstruert for språklæring kan bli villedende og misvisende (Sandwall, 2013, s. 48). I arbeidsrettet norskopplæring er arbeid med autentisk materiale fra arbeidsplassen et vesentlig element i undervisningen.

Autentisk materiale kan være muntlig og skriftlig kommunikasjon, men det kan også være deltakernes erfaringer på praksisstedet. I noen sammenhenger vil det ikke være mulig å hente inn det autentiske språket fra praksisstedet, slik det faktisk forekommer.

Deltakernes gjenfortelling av samtaler og språkbruk er også relevante å trekke inn. Noe materiale kan også forenkles og tilpasses i undervisningssituasjonen der det er nødvendig. Det er relevant og motiverende å bruke både autentisk og semi-autentisk språk og erfaring i arbeidsrettet norskopplæring.

Læreren må ha kjennskap til hva deltakeren deltar i av skriftlig og muntlig kommunikasjon, men deltakerne får selv en viktig rolle når de observerer og henter inn autentisk språk og erfaring til undervisningen. Deltakerne blir «etnografer» på praksisstedet og aktive i å bidra med innhold til undervisningen. Med smarttelefoner og nettbrett som verktøy er mulighetene gode for å hente inn materiale til undervisningen.

Personvern

I forbindelse med innhenting av autentisk materiale er det viktig å tenke på personvern. Det er blant annet viktig å snakke med deltakerne om aktivt, frivillig og informert samtykke før de gjennomfører lydopptak eller tar bilder av noen, samt at bilder og lydfiler ikke må brukes i andre sammenhenger enn det som er avtalt på forhånd, ikke må komme på avveie, og må slettes etter bruk. Da det vil være vanskelig for skolen å kontrollere at deltakerne følger reglene for personvern ved bruk av eget, privat utstyr, er det å anbefale at det er skolens utstyr som brukes fremfor deltakernes.

Kompetanse Norge anbefaler også at skolen/læreren avklarer spørsmålet med leder på praksisstedet før deltakeren begynner med lydopptak eller fotografering. Også ved innhenting av tekster er det viktig å først ha klarert dette med praksisstedet.

Her kan du lese om hva som må til for at lydopptak skal være lovlig. Når det gjelder samtykke kan du lese Datatilsynets veiledning om dette for å se hva som kreves for at et samtykke skal være gyldig. Videre viser vi til Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven).

Det muntlige språket i arbeidslivet

Muntlig språk er ulikt skriftlig språk. Mange lærebokdialoger er strukturert og «ryddet» for å lette språklæringen, det ligner mer på skriftlig språk. Setningene er velformulerte, og består ofte av fullstendige setninger. På praksisstedet møter deltakeren muntlig språkbruk som er annerledes; ufullstendige setninger, bruk av fagord, «stammespråk», muntlige utrykk, avbrytelser, omstruktureringer av setninger. Samtalemønstre preges av de sosiale relasjonene mellom samtalepartnerne og er vevet inn i den konkrete konteksten samtalen foregår i. Konteksten språket brukes i letter forståelsen i situasjonen.

Opptak av autentisk språkbruk kan trekkes inn i undervisningen gjennom å lytte til det, lese skriftlig gjengivelse av det og diskutere det med deltakerne. Dette kan gi læreren uvurderlig innsikt i deltakernes språklige utfordringer og læringsbehov og bidra til en individuelt tilpasset opplæring som er direkte koplet til virkeligheten.

Tekstuniverset på arbeidsplassen

Det åpner det seg et vell av muligheter når tekster fra arbeidsstedet blir tatt inn i undervisningen. Dette gir mulighet for å aktualisere og spisse norskopplæringen mot den type lesing og skriving deltakerne trenger på praksisstedet og i arbeidslivet generelt.

Kartlegging av språk på arbeidsplassen

Deltakerne har en viktig rolle i å samle inn og velge ut relevant materiale til undervisningen. Det er imidlertid viktig at læreren også har oversikt og kjennskap til språket på praksisstedet. Det innebærer at læreren har behov for å kartlegge språkbruken der, hvilke krav deltakerne møter, og hva det forventes at deltakerne skal mestre. Kartleggingen vil også gi informasjon om hvilke læringsmuligheter deltakerne kan ha på praksisstedet.

Kompetanse Norge har utviklet beskrivelser av hvilke grunnleggende ferdigheter ansatte bruker i ulike jobber. Disse profilene ble laget for å brukes i kurs i lesing, skriving, regning, digitale og muntlige ferdigheter for ansatte. Profilene kan likevel med fordel brukes innenfor norskopplæringen for å synliggjøre hvilke oppgaver deltakerne må kunne mestre på norsk innenfor ulike bransjer.

Det er utviklet profiler for 18 ulike jobber. Profilene ble utviklet i samarbeid med representanter fra bransjene, organisasjonene, bedrifter og lærere. Profilene er et nyttig verktøy blant annet for å kartlegge arbeidsplassen. Les om yrkesprofilene til Kompetanse Norge her.

Arbeidsmåter i arbeidsrettet norskundervisning

Her presenterer vi noen ulike arbeidsmåter for undervisningen når opplæringen kombineres med praksis. Vi legger vekt på arbeidsmåter som bidrar til at det blir et lærerikt samspill mellom praksissted og undervisningen. Hvordan kan lærere og deltaker hente inn språk og erfaringer fra praksisstedet til undervisningen og hvordan lærer og deltaker bearbeide dette i undervisningen.

Læringsmapper

Læringsmappe er en fleksibel læringsressurs som lærere kan bruke til å arbeidsrette opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere eller grunnleggende ferdigheter. Lærerne kan tilpasse læringsmappen til eget og deltakernes behov. Metodikken motiverer deltakeren til å ta aktivt del i egen læringsprosess og utvikle nye læringsstrategier.

Fordelene med læringsmappe er at den:

  • viser sammenhengen mellom norskferdigheter og arbeidsoppgaver
  • kan knyttes til ulike læreplaner
  • tar utgangspunkt i deltakerens behov, kompetanse og kvalifikasjoner
  • synliggjør læring både før, under og etter opplæringen

En læringsmappe kan bestå av for eksempel åtte deler. Bruk malen og veiledningen under for å lage din egen læringsmappe:

Her kan du også se eksempler på læringsmapper

Læringsmappe for pleieassistent er knyttet til Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap, mens læringsmappe for renholdere og barnehageassistenter er knyttet til Læringsmål i grunnleggende ferdigheter. Alle mappene kan brukes i norskopplæringen.

Integreringsoppgaver

For å få en systematikk og struktur på det innholdet fra arbeidspraksisen som skal brukes i undervisningen, kan læreren bruke integreringsoppgaver. Les mer om integreringsoppgaver (pdf).

Kommunikative oppgaver

For å utvikle det muntlige språket, er det viktig å være aktiv i samtaler som har et reelt formål, og som foregår i en meningsfull sammenheng. Gjennom såkalte kommunikative oppgaver, også kalt «tasks», kan læreren legge til rette for slike reelle kommunikasjonssituasjoner i klasserommet. Les mer om kommunikative oppgaver her (pdf).

Muntlig norsk i praksis

Kompetanse Norge har utarbeidet en metodisk veiledning for muntlig norsk i praksis (pdf). Veiledningen viser opplæring i muntlig kommunikasjon kombinert med praksis på en arbeidsplass. Veiledningen er knyttet til arbeidsoppgaver som rengjøring, matlaging og stell av beboere på et eldresenter, men kan overføres til andre typer arbeidsplasser.

Utforskende bruk av autentisk muntlig språk

Å arbeide med autentisk muntlig språk fra arbeidslivet kan være utfordrende både for lærer og deltaker fordi det ofte er ustrukturert, raskt og komplekst. Likevel kan dette gi en verdifull til språklæring. Det kan gi lærere og deltaker innsikt i hvilke språklige utfordringer de møter utenfor klasserommet og hvordan deltakerne løser disse. Undervisning basert på autentisk muntlig språk kan vektlegge utforsking av språket og av kommunikasjonen som helhet slik at deltakerne er bedre forberedt på kommunikasjonen på praksisstedet. Du kan leser mer om utforskende bruk av autentisk muntlig språk fra arbeidslivet i undervisningen (pdf).

Yrkesidentitet

Deltakerne er ofte ikke ute i praksis før de har opparbeidet seg litt norskkunnskaper. Det er likevel viktig at norsklæreren har et arbeidsrettet fokus helt fra starten. Dette kan for eksempel gjøres ved at deltakerne presenterer seg med navn og yrkestittel i stedet for navn og hjemland. Dette kan bidra til at man dreier fokuset i gruppen mot yrkeslivet. Les mer om hvordan du kan fokusere på yrkesidentitet fra dag en (pdf).

Bruk voksenopplæringssenteret som arbeidsplass

Bedriftsbesøk kan være nyttig for deltakere i norskopplæringen, særlig for deltakere som ikke er i praksis. Det kan også være nyttig som forberedelse til praksisplass. Imidlertid innebærer det en del organisering som kan være tidkrevende for læreren. Et enkelt alternativ er å ta i bruk de nære omgivelsene på voksenopplæringssenteret når man skal lære om ulike sider med arbeidslivet. Her kan du lese mer om dette og få inspirasjon til hvordan et slikt «besøk» på voksenopplæringssenteret kan legges opp.

Her kan du se video fra Oslo Voksenopplæring Skullerud.

Kvalifisere seg til arbeidslivet

Norskopplæringen bør ha fokus på at deltakerne skal komme ut i stabile arbeidsforhold etter endt opplæring. Ufaglærte møter tøffere og tøffere kår. Mange virksomheter ønsker å redusere antallet ufaglærte ansatte de neste to årene (Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Vox, 2016). Arbeidsrettet norskopplæring bør derfor fokusere på hvilke norskferdigheter deltakerne trenger for å oppnå den fagkompetansen som trengs for yrket de ønsker, og dette vil være forskjellig for de ulike gruppene i norskopplæringen. Under kan du lese om eksempler på hvordan type arbeidsrettede norskkurs deltakere på ulike spor kan ha nytte av:

Spor 1

Innvandrere med liten eller ingen skolegang trenger grunnopplæring i Norge. For mange vil opplæring som kombinerer norskopplæring, grunnskole, deler av fag på videregående nivå og arbeidspraksis være viktig. Mange deltakere på spor 1 trenger svært tett oppfølging i praksis kombinert med norskopplæring og opplæring i deler av fag. I Levanger kommune har de gjort forsøk med fagkurs som en integrert del av norskopplæringen for spor 1-deltakere. Les mer om prosjektet i Levanger.

Spor 2

Målsettingen er, i tillegg til å lære norsk og å få arbeidserfaring, å oppnå formell kompetanse fra videregående skole for å kunne få en fast tilknytning til arbeidslivet eller fortsette med videre utdanning. Deltakerne trenger da oppfølging ute i praksis og dette forutsetter samarbeid mellom fagperson på arbeidsplassen og norsklærer. Det er særlig viktig med tilpasset norskopplæring som er tett knyttet til det yrkesfaget den enkelte ønsker å få kompetanse i. Les mer om fagopplæring med norsk.

Spor 3

Denne gruppen er det lett å tenke at i stor grad klarer seg selv, men erfaringer fra prosjekter rettet spesielt inn mot innvandrere med høyere utdanning viser at deltakerne kan komme raskere gjennom norskopplæringen og ut i arbeid dersom de får et tilpasset løp med rask progresjon i norskopplæringen. I tillegg til norskferdigheter, er norsk arbeidslivskultur viktig i tillegg til å få komplettert og godkjent utdannelsen sin i Norge. Vi anbefaler at det først og fremst utvikles et tilbud på de større sentrene, og at mindre sentre samarbeider med disse fordi det ofte er få deltakere på spor 3 i små kommuner. Les mer om norskopplæring for innvandrere med høyere utdanning.

Lære om arbeidslivet

Deltakerne i norskopplæringen har behov for å lære om arbeidslivet i Norge, både formelle og uformelle elementer i norsk arbeidsliv. De arbeidsrettede temaene i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere bør derfor i større grad vektlegges helt fra starten av norskopplæringen, både det språklige og det som handler om arbeidslivskunnskap.

Voksenopplæringssenteret i Bærum har, på oppdrag fra Kompetanse Norge, utarbeidet en veiledning i arbeidslivskunnskap som er ment som et hjelpemiddel for lærere i norskopplæringen for å gjøre norskundervisningen mer arbeidsrettet. Lærerne står selv fritt til å velge ut temaer fra veilederen i forhold til deltakernes behov.

Det kan også være nyttig å bruke ressursen som er utarbeidet for 50 timers samfunnskunnskap innunder læreplanen. På www.samfunnskunnskap.no kan du, særlig under temaet arbeidsliv, finne nyttig materiale knyttet til arbeidsrettede temaer. Ressursen er oversatt til mange språk og kan derfor være til hjelp for deltakerne i vanskelige temaer. Les om 50 timers samfunnskunnskap.

I tillegg kan opplæringsressursen «Norsk kultur og norske verdier» brukes i arbeidsrettet undervisning. Den har arbeidslivskultur som tema i flere av emnene. Den finnes på norsk, engelsk, tigrinja og arabisk.

Morsmål som støtte i opplæringen

Kompetanse Norge anbefaler bruk av morsmålsstøttet undervisning innenfor arbeidsrettet norskopplæring, særlig knyttet til temaer innen arbeidslivskunnskap for å gi deltakeren en god forståelse av norsk arbeidsliv helt fra dag en i norskopplæringen.

Du kan lese om morsmål som støtte i opplæringen (pdf), artikkel av lærere ved Nygård skole i Bergen, 2013.

En mulig løsning for å få til morsmålsstøttet undervisning, er å bruke likemenn. Se video om Likemannsmodellen i norskopplæringen.

Skolverket i Sverige bruker morsmålstøtte i fagopplæring. Rammene er ikke de samme som i norskopplæringen, men det kan likevel være nyttige tips her.

I Sverige finnes det også en egen utdanning for flerspråklige studieveiledere ved Högskolan i Gävle.

Organisering av opplæringen

Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere åpner for at opplæringen kan foregå helt eller delvis på en praksisplass eller på deltakerens arbeidsplass, både innenfor og utenfor introduksjonsprogrammet og på heltid eller deltid. Vi mener at en kombinasjon av opplæring i klasserom og opplæring på arbeidsplass gir en god arbeidsrettet norskopplæring. Under kan du lese om ulike måter å organisere opplæringen på.

Det er mulig for kommunene å søke om midler for å utvikle modeller for arbeidsrettet norskopplæring. Les om kommunale utviklingsmidler.

I ordinære klasser

Arbeidsrettet opplæring kan inngå som en del av den vanlige klasseromsundervisningen og vil da foregå kun i undervisningsrommet. Den ordinære norskopplæringen kan gjøres arbeidsrettet ved at læreren bruker situasjoner, tekster og eksempler hentet fra arbeidslivet eller fra et bestemt yrke. Læreren bør også fokusere på deltakernes yrkesidentitet helt fra starten og velge temaer knyttet til dette.

Det kan også være egne timer i «valgfag» eller bestemte temakurs, i tillegg til eller i ordinær undervisning. Eksempler på temaer som kan være aktuelle for slike kurs er HMS, norsk arbeidslivskultur, karriereveiled­ning eller vokabular og kurs knyttet til spesielle yrker.

Opplæringen kan organiseres i egne grupper etter erfaring, tidligere utdanning og interesse. Kompetansemålene i Læreplan i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere inneholder mange arbeidsrettede temaer og lærerne kan velge å legge vekt på temaer og eksempler hentet fra arbeidslivet. Se veileder i arbeidslivskunnskap (pdf).

Kombinasjon mellom ordinære klasser og praksis

Kurs som består av norskopplæring integrert med praksis ute på en arbeidsplass krever større grad av involvering fra ledelsen på voksenopplæringssenteret, både når det gjelder organise­ring og rammebetingelser som for eksempel økonomi og arbeidstidsavtale for læreren. Det krever som regel også et tettere samarbeid med flyktningetjenesten i kommunen og Nav. En av utfordringene knyttet til slik organisering kan være uklarheter om hvem som skal finne praksisplasser til deltakerne og hvem som skal følge dem opp. Dette henger sammen med at det er ulike ordninger knyttet til om deltakerne er i språkpraksis eller arbeidspraksis.

Ansvaret for praksisoppfølgingen bør være tydelig plassert slik at deltakeren vet hvem han/hun skal kontakte.

Språkpraksis og arbeidspraksis

Ved språkpraksis er målet at deltakeren skal lære norsk ved å delta i det daglige arbeidet på en praksisplass, og at dette skjer i kombinasjon med opplæring i et klasserom. Det vanlige er to dager i språkpraksis og tre dager med undervisning i klasserom. Dette er gjerne organisert i et samarbeid mellom et VO-senter og kommunens flyktningetjeneste/Nav og er vanligvis et tilbud for deltakere i introduksjonsprogram. Vanligvis vil det være flyktningtjenesten/Nav som finner praksisplasser og følger opp deltakeren i praksis.

Ved arbeidspraksis kan også målet være at deltakeren skal lære norsk ved å delta i det daglige arbeidet på en praksisplass, men her er det gjerne et større fokus på å lære det som trengs for å komme over i ordinært arbeid, det vil si at deltakeren også skal lære et yrke. Det vanlige er tre dager i arbeidspraksis og to dager med undervisning i klasserom. Arbeidspraksis er et Nav-tiltak og deltakerne mottar tiltakspenger fra Nav. Vanligvis vil det være kontaktpersonen i Nav, gjerne i samarbeid med deltakeren selv, som finner praksisplassen, og som følger opp deltakeren i praksis. Denne oppfølgingen inkluderer som regel ikke oppfølging av språkinnlæringen.

Norsklæreren følger opp språket

Kompetanse Norge mener at uavhengig av type praksis og hvem som har ansvar for å finne praksisplasser og å følge opp deltakeren og arbeidsgiveren under praksisperioden, er det svært viktig at norsklærer følger opp deltakeren når det gjelder fremdriften i norskopplæringen. Hvor tett oppfølgingen skal være, avhenger av deltakernes forutsetninger og behov. Deltakere i norskopplæringen har ulike behov når det gjelder koblingen mellom arbeidsrommet og undervisningsrommet (pdf). For de med minst erfaring fra skolegang og læring (spor 1), vil tett kobling mellom undervisningsrommet og oppfølging ute i arbeidsrommet være særlig viktig i tillegg til tett oppfølging fra en fadder på arbeidsplassen. Deltakere med mer erfaring fra skolegang og læring kan også ha behov for tett oppfølging for å få en god språklig progresjon knyttet til arbeidsplassen, men læreren bør avklare med den enkelte hvor tett oppfølging de ønsker.

Bruk av fadder/mentor

I tillegg til oppfølging fra norsklærer kan bruk av faddere/mentorer være med på å øke læringsmulighetene de timene deltakerne er på praksisstedet. Dette gjelder enten det er norskopplæring, fagkompetanse eller en kombinasjon av dette som er målet. Med en opplæringsplan utarbeidet i samarbeid mellom norsklærer, deltaker og fadder kan det legges opp til progresjon både når det gjelder språknivå og arbeidsoppgaver. Voksenopplæringen i Levanger har lang erfaring i bruk av faddere på praksisplassen som et ledd i norskopplæringen.

En ansatt på arbeidsplassen som skal være som mentor/fadder for en deltaker på språkpraksis kan trenge informasjon eller veiledning om denne rollen. I Sverige er det utviklet et veiledningsmateriell for språkveiledere på arbeidsplassen, om motivasjon for læring og om veilederrollen. Her er det mange nyttige tips.

Nettbaserte muligheter

Nettbasert norskopplæring gir nye muligheter til hvordan man kan organisere norskopplæringen slik at læreren kan følge opp deltakerne ute på arbeidsplassen. Dersom norsklæreren har deltakere på ulike arbeidsplasser, kan læreren via nettundervisning gi deltakerne tilpasset oppfølging av de språklige utfordringene deltakerne møter. Det kan også være en mulighet for sentre som har deltakere ute i praksis spredt utover flere ordinære klasser. En idé kan da være at disse deltakerne får oppfølging av en nettlærer knyttet til tiden ute i praksis. Les om hvordan nettbasert opplæring kan organiseres.

Norskopplæring ute på ordinær arbeidsplass

For bedrifter med mange minoritetsspråklige arbeidstakere kan det være aktuelt å gjennom­føre norskopplæring på arbeidsplassen. Imidlertid mangler det i dag ressurser i kommunene og incentiver ovenfor arbeidsgivere til å flytte mer av den ordinære norskundervisningen ut til arbeidsplasser. Som oftest vil det være en mindre andel av de ansatte på en arbeidsplass som har rett til gratis opplæring. Få ansatte med rett er en av årsakene til at det er dyrere for kommunen å ha kurs ute på en arbeidsplass. Gruppene blir dessuten ofte mindre homogene, noe som betyr mer arbeid med individuell tilpassing og tilrettelegging. I tillegg kommer reisetid og reisekostnad for læreren. For å få nok deltakere, vil kommunen være avhengig av at det er ansatte uten rett til gratis opplæring som arbeidsgiver er villig til å betale kurset for. For arbeidsgiveren vil det innebære tapt arbeidsfortjeneste hvis opplæringen foregår helt eller delvis i arbeidstiden.

Samarbeid med arbeidsgivere

For å få til arbeidsrettet norskopplæring i større grad, kreves det at voksenopplæringen, flyktningetjenesten og Nav inngår i et tettere samarbeid med næringslivet i regionen og med hverandre. Med næringsliv menes her både private og offentlige virksomheter. Kompetanse Norge har erfaringer fra ulike prosjekter om hva som er viktig å tenke på for voksenopplæringssentre som ønsker å inngå samarbeid med næringslivet.

God matching mellom deltaker og arbeidsplass

Erfaringer viser at en av de viktigste suksessfaktorene for et vellykket samarbeid med aktuelle arbeidsgivere, er at voksenopplæringssenteret bruker god tid på å kartlegge deltakerne og matche dem med aktuelle arbeidsplassers behov. Det bør brukes tid på å kartlegge hva bedriftene har behov for og deretter knytte dette til deltakernes kompe­tanse og personlige egenskaper. En god match gir større sannsynlighet for vellyk­kede praksisperioder og gjør det lettere å få til et videre samarbeid med arbeidsgiveren.

Tilby arbeidsgiveren en fast kontaktperson

Det er ressurskrevende for arbeidsgivere å tilby praksisplasser fordi deltakerne ofte trenger mye oppfølging og veiledning. Forskning og erfaringer viser at arbeidsgivere er mer positive dersom de får en fast kontaktperson som følger opp deltakeren og er lett tilgjengelig dersom det oppstår problemer (Spjelkavik, 2014). I Bærum er de for eksempel nøye på at norsklærerne har mulighet til å følge opp på en god måte når arbeidsgiver har behov for det.

Økonomiske incentiver

Det er viktig at det arbeides for ordninger som gjør det mulig å dekke arbeidsgivers økonomiske kostnader rundt oppfølging og tilpassing for en aktuell kandidat over lengre tid. Kon­taktpersonen fra voksenopplæringen må vise forståelse for at tiden arbeidsgivere bruker på møter, oppfølging og samarbeid, koster penger for virksomheten. Dersom det blir for mange skjemaer, møter eller problemstillinger arbeidsgiveren må bruke sine ressurser på, blir det mindre interessant å inngå et slikt samarbeid videre.

Arbeidsmiljøtiltak som for eksempel lønnstilskudd kan brukes for å få til gode overganger til varige ansettelsesforhold. Lønnstilskudd i en lengre periode kan gjøre det enklere for arbeids­giver å få til en ansettelse på sikt fordi de da kan bruke lengre tid og ressurser på opplæring og inkludering av personen.

Norskkrav til arbeidslivet

Når det gjelder norskopplæring, vet vi at en del arbeidsgivere setter norskkrav til sine ansatte. Det er viktig å få arbeidsgivere til å se mulighetene de digitale norskprøvene gir til å stille mer relevante språkkrav. Kompetanse Norge har utarbeidet en egen side knyttet til dette: Norskkrav i arbeidslivet.

I Sverige er det utviklet fine videoer knyttet til det å ansette noen som skal lære seg språket.

Fra eldreomsorgen i Sverige – ArbetSam – lärande arbetsplatser inom äldreomsorgen.

Karrierelæring

Innvandrere som kommer til Norge har med seg kompetanse i form av utdanning, jobberfaring eller andre erfaringer. De fleste har ønsker og planer for et arbeidsliv i Norge, og starter sin prosess mot dette i norskopplæringen for voksne innvandrere.

I tillegg til å lære norsk er det ønskelig at tiden i norskopplæringen bidrar til at den enkelte kommer videre i å planlegge egen karriere. I følge en rapport utgitt av Kompetanse Norge i 2013 (pdf), kan karriere­veiledning i norskopplæringen bidra til at den enkelte innvandrer foretar mer informerte valg, slik at veien til arbeid og selvforsørgelse blir kortere. I det videre kan du lese om hva karriereveiledning er, hva vi forstår med karrierelæring og karrierekompetanse. I tillegg er det lenker til en del ressurser du kan lese og/eller bruke.

Hva er karriereveiledning?

Med karriereveiledning mener vi tjenester og aktiviteter som bidrar til å styrke en persons kompetanse til å håndtere sin egen karriere i et livslangt perspektiv, og til å ta valg knyttet til utdanning og arbeid.

Det kan virke fremmed å bruke begrepet karriere i norskopplæringen. Begrepet karriere har tradisjonelt sett blitt oppfattet som å avansere raskt og ha suksess i arbeidslivet, og blitt assosiert med høy sosial status. I dag har begrepet en videre betydning. Alle mennesker har en karriere uavhengig av alder, livssituasjon og hvilken livsfase de er i. Karriere skapes i samspill med andre, og innebefatter et menneskes arbeidsroller og andre livsroller gjennom hele livet, uavhengig av type arbeid. Alle har en karriere uansett om de arbeider i butikk, er håndverker eller lege. Karriere handler om den enkelte - den enkeltes valg og yrkesliv.

Det er også slik at karriereveiledning ikke bare omfatter en individuell karriereveiledningssamtale med en karriereveileder, men kan inkludere en rekke ulike aktiviteter som for eksempel undervisningsopplegg, trening på cv-skriving og jobbsøking, gruppeveiledning, arbeidspraksis med mer.

Hva er karrierelæring?

Det å ta valg knyttet til utdanning og/eller arbeid i Norge, er for deltakerne en prosess, og er noe mer enn å ha en plan for å få jobb i Norge. For deltakerne handler det om å skape et liv i Norge. For å legge til rette for denne prosessen, må fokuset dreies til ikke kun å handle om selve valget (hvilken jobb ønsker jeg i Norge?) til fokus på selve læringen (hvordan kan innsikt og forståelse om meg selv og mulighetene som finnes, gjøre at jeg finner en jobb jeg mestrer og vil trives i?). Denne læringsprosessen kan kalles karrierelæring.

Karrierelæring er en læringsprosess der deltakerne utvikler ferdigheter, kunnskaper, holdninger og egenskaper som de trenger for å kunne ta et reflektert utdannings- eller jobbvalg, og for å mestre overganger til arbeidslivet. Den kompetansen den enkelte utvikler kalles karrierekompetanse.

Hvorfor jobbe med karrierelæring i norskopplæringen?

Hensikten med karrierelæring er at deltakerne lærer:

  • å bli mer bevisst egen kompetanse, interesser og ønsker
  • å se sammenhenger mellom egen kompetanse, interesser, ønsker og muligheter/begrensninger når det kommer til utdanning og jobb
  • å ta gode valg, se at valg kan tas på ulike måter og bli bevisst hvordan de selv velger
  • å bli oppmerksom på utdannings- og jobbmulighetene som finnes i Norge og hvordan og hva som passer for den enkelte
  • å håndtere overgangen fra livet i hjemlandet til livet i Norge, og å håndtere overgangen fra opplæring og kvalifisering til det norske arbeidslivet

Å jobbe med karrierelæring kan være en fin måte å utvikle innholdet i arbeidsretting av norskopplæringen mer i retning av å styrke den enkelte deltaker i å ta gode valg og komme videre på veien mot arbeid i Norge.

Hvordan jobbe med karrierelæring i norskopplæringen?

Det finnes aktiviteter og verktøy som kan støtte deltakerne i prosessen med å velge en utdanning eller en jobb i Norge. Mye av det som finnes er ikke laget for voksne innvandrere, og krever at norsklæreren tilpasser aktivitetene.

Under har vi laget en liste med lenker til ulike ressurser. Det er eksempler på oppgaver og undervisningsopplegg innenfor en rekke ulike temaer.

Det er viktig å påpeke at norsklæreren ikke skal være karriereveileder. Norsklæreren skal bruke sin pedagogiske kompetanse og gjennom aktiviteter og samtaler i og utenfor klasserommet gi deltakerne mulighet til innta en utforskende holdning og til å reflektere over egen situasjon - og gjennom det kunne bidra til karrierelæring.

Eksempler på ressurser

Karriereveiledning og karrierelæring – ressurser til bruk i undervisningen

Veileder i arbeidslivskunnskap (pdf)

Flere av temaene/kompetansemålene og læringsmålene i veiledningen legger til rette for at læreren kan lage undervisningsopplegg og aktiviteter som bidrar til karrierelæring hos deltakeren. Kompetansemålet «Egen kompetanse» kan for eksempel brukes for å jobbe med selvinnsikt. «Ønsker om utdanning og arbeid i Norge» kan brukes for å jobbe med deltakerens karrieremål. Å beherske CV, søknad og jobbintervju er også viktige karrierekompetanser, og kan brukes som temaer i karrierelæring.

Ressurshefte for minoritetsspråklige

Veiledningssenteret i Akershus har laget et ressurshefte for minoritetsspråklige. Hefte er ment for ungdom i grunnskole og videregående skole, men det er mange oppgaver som kan brukes direkte eller tilpasses de voksne. Heftet består av to deler; et oppgavehefte til elevene og en veiledning til lærerne.

Veiledning av minoritetsspråklige

Karriere Nordland har laget to verktøy til bruk i veiledning av minoritetsspråklige:

  • Guide for veiledning av minoritetsspråklige i Nordland
  • Norskopplæring til ulike grupper innvandrere i Nordland

Bildekort

Karrieresenteret i Nord-Trøndelag har erfart at bilder i veiledningen av flerkulturelle fungerer godt. De har laget 52 kort med bilder fra lokale bransjer. Bilder fremmer kommunikasjon om hvilke yrker deltakerne har erfaring med og ønsker å vite mer om, samt hvilken kompetanse og hvilke egenskaper som kreves i de ulike yrkene.

Se andre lignende ressurser fra karrieresenteret

Sjef i eget liv

Karriere Buskerud har laget et kursopplegg for ungdom og unge voksne, som også kan benyttes for innvandrere. Kurset gir selvinnsikt og kunnskap om hvordan egne valg påvirker personlig økonomi, og gir ferdigheter i valg av utdanning og yrker.

Utdanning.no – ressursside om Faget utdanningsvalg

Her er det oppgaver til bruk i faget Utdanningsvalg utarbeidet av utdanning.no. Oppgavene er primært for ungdomsskoleelever, men det finnes oppgaver som passer for voksne eller som kan tilpasses.

Eksempler på artikler og ressurssider

Ressurssider:

Veilederforum er en nettside for de som veileder om utdanning og karriere. Her finnes artikler, tips til metoder og verktøy, undervisningsopplegg og ressurser. I tillegg finnes informasjon om utdanning i Norge og informasjon, filmer og intervjuer om yrker, bransjer og arbeidsliv.

Utdanning.no er en nasjonal nettportal for informasjon om utdanning og yrke, og har oversikt over utdanningstilbudet i Norge.

Artikler og rapporter om karrierelæring og karriereveiledning:

Karrierekompetanse – en introduksjon

Erik Hagaseth Haug, høyskolelektor ved Høgskolen i Innlandet, gir leserne et innblikk i det mest grunnleggende om begrepene karrierekompetanse og karrierelæring.

Karrierekompetanse – et nordisk perspektiv

Rie Thomsen, lektor ved Aarhus universitet, gir leserne en introduksjon til begrepet karrierekompetanse i et nordisk perspektiv. Her heter det blant annet at: Karrierekompetanse dreier seg ikke om at vi skal gjøre større eller mer karriere. Det handler om å få grep om hva vi ønsker i livet og handle deretter.

Rapport om karrierelæring for personer utenfor arbeidslivet

Sju attføringsbedrifter har latt seg inspirere av et australsk rammeverk for karrierelæring og prøvd ut ulike tilnærminger til å utvikle karrierekompetanse. Rapporten gir innblikk i hvordan karrierelæring kan brukes mot en bestemt målgruppe.

Valuing diversity: guidance for labour market integration of migrants

En rapport basert på informasjon fra flere europeiske land om karriereveiledning for å fremme integrering blant innvandrere.

Karriereveiledning for nyankomne innvandrer

Rapporten presenterer erfaringer fra fem prosjekter som har fått midler fra Kompetanse Norge til å utvikle modeller for karriereveiledning for nyankomne voksne innvandrere.

Læringsressurser

Skatt og arbeidsliv

Oslo kemnerkontor har, i samarbeid med Oslo Voksenopplæring og Kompetanse Norge (tidligere Vox), utviklet et undervisningsopplegg til bruk i norskopplæringen og i 50-timers samfunnskunnskap. Oslo kemnerkontor har i mange år undervist to timer i enkle skatteregler i 50-timers samfunnskunnskap for voksne innvandrere og også gitt læreren opplæring i dette emnet. Temaet er blitt godt mottatt, da de aller fleste deltakerne ønsker å jobbe og trenger kunnskap om skattereglene. Undervisningsopplegget er laget slik at det kan tas direkte i bruk i undervisningen. Undervisningsopplegget ble pilotert i flere klasser hos Oslo voksenopplæring i vinterferien 2010.

Målet med opplegget er å:

  • Informere om skattesystemet i Norge
  • Skape positive holdninger til fellestanken i samfunnet
  • Forberede elevene på sitt første møte med arbeidslivet i Norge
  • Informere om rettigheter og plikter i arbeidslivet

Presentasjon til bruk i undervisning om Skatt og arbeidsliv (ppt)

Manus til læreren: Skatt og arbeidsliv, manus til lærer (ppt)

Ordliste: Ordliste, bokmål (pdf)

Presentasjonen og ordlista er oversatt til flere språk, men disse er dessverre ikke oppdatert til siste versjon.

Presentasjoner på: nynorsk / engelsk / tigrinja / arabisk

Ordlista på: nynorsk / engelsk / tigrinja / arabisk

Lesogskriv.no

Les og skriv er et digitalt læremiddel som gir lese- og skrivetrening for voksne. Det inneholder tekster og språkoppgaver hentet fra voksnes hverdag og arbeidsliv. Les og skriv har også en modul som heter Les og skriv på jobben. Tekster og oppgaver under denne modulen bygger på Profiler for basisferdigheter på jobben.

Gå til lesogskriv.no

All tekst kan leses opp med syntetisk tale. En kan også kopiere tekstene inn i Word og skrive dem ut slik at de kan tilpasses deltakernes behov.

Mange av tekstene har refleksjonsoppgaver som kan være utgangspunkt for muntlige og skriftlige øvelser.

Profil for basisferdigheter på jobben

Kompetanse Norge har utviklet 18 profiler i samarbeid med representanter fra bransjene, organisasjonene, bedrifter og lærere. Last ned og la deg inspirere. Du kan tilpasse og utvikle egne profiler for å knytte kursinnhold til konkrete arbeidsoppgaver som den enkelte kjenner seg igjen i.

Læremiddelbasen

Kompetanse Norge har en digital læremiddelbase hvor du kan søke opp aktuelle læremidler.

I basen kan du søke etter læremidler innen arbeidsrettet norsk dersom du velger «læremidler i norsk» og deretter velger temaet arbeidsretting.

Fagstoff og videre lesing

Vi ønsker å bidra til faglig utvikling på feltet innen arbeidsrettet norskopplæring og har her samlet referanser til aktuell litteratur for deg som er interessert i faglig påfyll innenfor feltet, for eksempel til bruk innenfor studier eller videre fagutvikling.

Litteraturlista vi her har, er ment som en samling av det faglige stoffet vi kjenner til i dag og vi ønsker gjerne innspill til ytterligere litteratur som bør legges til i lista.