Reportasjer

Reportasjer fra virksomheter som har fått midler fra tilskuddsordningen Kompetansepluss (tidligere Basiskompetanse i arbeidslivet – BKA)

To menn i gule beskyttelsesdrakter peker på noen maskiner

Springbrett til fagbrev

Se hvordan BKA har vært et steg på veien til fagbrev for alle ansatte i produksjonen hos Jotun.
Se hvordan BKA har vært et steg på veien til fagbrev for alle ansatte i produksjonen hos Jotun.

Filmen er laget i samarbeid med Folkeuniversitetet Sør-Øst og Vox, med støtte fra EU og EPALE-programmet.

Hvis du ønsker å dele filmen, så kan du enten vise til denne siden, eller hente filmen fra vår YouTube-kanal.

Børge Myhre, lærer og Ingeborg Grinaker Wøien, leder for fagutvikling Hapro

Bedre kommunikasjon på arbeidsplassen

BKA-kurs i muntlige ferdigheter setter i gang prosesser hos den enkelte deltaker og er med på å endre arbeidsplassen. – Deltakerne opplever mestring og nye utfordringer fordi de utvikler flere måter ...
BKA-kurs i muntlige ferdigheter setter i gang prosesser hos den enkelte deltaker og er med på å endre arbeidsplassen. – Deltakerne opplever mestring og nye utfordringer fordi de utvikler flere måter å kommunisere på, sier Ingeborg Grinaker Wøien, leder for fagutvikling hos Hapro, senter for yrkeskvalifisering.

I 2014 ble muntlige ferdigheter en del av BKA, og Hapro er en av kurstilbyderne som i høst har satt i gang BKA-kurs hos flere barnehager i Oppland. De har også fått prosjektmidler fra Vox som skal brukes til å utvikle metoder og materiell til bruk i opplæring i muntlige ferdigheter.

– Det handler om å utvikle den profesjonelle kommunikasjonen på arbeidsplassen, sier Wøien. – Selv om de kan de norske ordene, så er det noe annet å kommunisere.

Øver på reelle samtalesituasjoner

En lærer fra Hapro er hos hver enkelt barnehage en hel dag hver uke. Da gjennomføres individuelle samtaler, opplæring og praktisk trening med deltakerne. Deltakerne prioriterer selv hvilke problemstillinger fra arbeidshverdagen de ønsker å jobbe med. I tillegg deltar lærerne på Hapro på noen personalmøter i kursperioden. Da jobber hele personalgruppa med utvalgte læringsoppgaver.

– Det kan være krevende situasjoner som å fortelle en kollega om noe de har irritert seg over, eller tørre å gi innspill på forbedringer til nærmeste leder, sier Wøien.

Under samtalene får de diskutert den aktuelle situasjonen, før de eventuelt planlegger og gjennomfører rollespill. Noen ganger filmes dette med iPad. Når de er enige om at kvaliteten på kommunikasjonen er blitt bra, går deltakeren for å gjennomføre samtalen de har trent på.

– Mange synes rollespill er skummelt, men etter hvert opplever de fleste deltakerne at dette er en trygg måte å trene på. Det er bare den som trener som blir god, sier Wøien.

Høye krav til kommunikasjon

– Det er høye krav til kommunikasjon i en barnehage, de ansatte må være på nivå 3 eller 4 i læringsmålene, de skal ikke bare leke. Det handler om samspill og om å ta ansvar for sin del av kommunikasjonen, sier Wøien.

Opplæringsmålene for den enkelte medarbeider kan være å kunne si ifra på en profesjonell og god måte om ting som oppleves som vanskelig og feil, eller om å ta i mot kritikk eller negative tilbakemeldinger.

Barnehagestyrerne har så langt gitt uttrykk for at opplæringen har startet positive prosesser i barnehagene, og at utfordrende kommunikasjonsoppgaver fokuseres og håndteres bedre.

– Det har vært en utfordrende og lærerik start, men utvikling av muntlige ferdigheter tar tid. Alle barnehagene har skrevet avtale med oss om å fortsette prosessen i nye BKA-kurs etter jul, sier Wøien.

Søk midler

Vox lyser ut midler til opplæring i grunnleggende ferdigheter. Les mer om BKA-midler her

To menn monterer en frontrute på en bil.

Læring for et langt arbeidsforhold

Bilglassbedriften Hurtigruta Carglass gir ansatte opplæring i lesing, skriving, regning, og data. Ledelsen ønsker å gjøre det mulig for dem å fortsette i bedriften etter at de slutter som montører og ...
Bilglassbedriften Hurtigruta Carglass gir ansatte opplæring i lesing, skriving, regning, og data. Ledelsen ønsker å gjøre det mulig for dem å fortsette i bedriften etter at de slutter som montører og lagerarbeidere.

– Det er tungt fysisk arbeid som de ikke kan gjøre hele livet. Vi ønsker å gi ansatte kompetanse slik at de kan søke andre jobber i bedriften, sier HR-sjef Cathrine Sørlie i Hurtigruta Carglass.

Et skritt på veien til lederjobb?

Rundt 20 ansatte fra hele landet deltok på denne runden med BKA-kurs. Fredrik Mørkstedt jobber med å montere bilglass, men drømmer om en lederjobb i bedriften. Han mener kurset har gjort ham bedre rustet til å søke neste gang det dukker opp en stilling.

– Jeg gjorde ting på en veldig komplisert måte før kurset, nå jeg er blitt mer effektiv. Dataopplæringen var genial. Nå lager jeg for eksempel en presentasjon vi kan ha i venterommet på verkstedet, sånn at kundene kan følge med på hva vi gjør med bilen mens de venter, sier han.

Flere evalueringer av BKA viser at deltakerne har utbytte av kursene også i privatlivet.

– Jeg giftet meg nettopp, og da brukte jeg Excel til å sette opp budsjettet. Jeg er blitt flinkere i og mer interessert i data, og kunne godt tenke meg mer kursing, sier Mørkstedt.

Skreddersydd kursopplegg

Carglass fikk penger til opplæring gjennom ordningen Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Evalueringer av BKA viser at skreddersydde kursopplegg knyttet til daglige arbeidsoppgaver gir best effekt.


– Vi bruker egne case og systemer i opplæringen. Da vi så at opplæringstilbyderen IKT-huset kunne spesialdesigne kurs som passet til bedriften, så vi nytten med en gang, sier HR-sjefen.

Hurtigruta arrangerte ulike aktiviteter om kveldene, siden flere kursdeltakere kom til Oslo fra andre deler av landet.

– Vi hadde blant annet boot camp i Frognerparken og rebusløp om byen, samt besøk på Latter. Å ha det sosialt om kvelden, bidrar til at deltakerne slapper mer av og jobber bedre sammen på kurset, sier Sørlie.

Søk midler

Vox lyser ut midler til opplæring i grunnleggende ferdigheter. Les mer om BKA-midler her

 

Styrkjer innbyggjarane sin kompetanse

Smøla kommune satsar på BKA for å auke delen innbyggjarar som har fagbrev. – Det er eit samarbeid mellom kommunen og arbeidsplassane, fordi kvar for oss er vi for små til å ha eit slikt opplæringspros ...
Smøla kommune satsar på BKA for å auke delen innbyggjarar som har fagbrev. – Det er eit samarbeid mellom kommunen og arbeidsplassane, fordi kvar for oss er vi for små til å ha eit slikt opplæringsprosjekt, seier Eli Reistad.

– Ei kartlegging frå 2010 viste at cirka 40 prosent av den vaksne befolkninga i kommunen berre hadde grunnskoleutdanning, seier Eli Reistad, leier i avdeling for kurs og kompetanse. 13 prosent hadde fagbrev eller høgare utdanning.

Smøla kommune ønskte derfor å auke kompetansen blant innbyggjarane og få fleire til å ta fagbrev. Dei søkte om BKA-midlar med mål om å kople basiskompetanse i arbeidslivet med fagopplæring.

Praksiskandidatar i barne- og ungdomsarbeidarfaget var først ut, etterfølgde av Helsearbeidarfaget. – Det har vore ein stor suksess, der alle deltakarane i Helsearbeidarfaget har fullført VG3, og er i ferd med å ta fagbrev, seier Reistad. Vi har sett i gong med eit liknande kurs innan reinhald i kommunen.

Samarbeid mellom næring og vaksenopplæring

Smøla Nærings- og kultursenter har ansvar for vaksenopplæring i kommunen, som blant anna inkluderer opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrarar, støttekurs for praksiskandidatar som ønskjer fagbrev, BKA-kurs og anna kursverksemd.

For å gi til økt samhald og trivsel har dei etablert ein felles læringsarena for fleire små bedrifter.

Smøla kommune er den største arbeidsplassen i øykommunen, som har 2180 innbyggjarar. – Den kommunale satsinga fungerer godt sidan ønsket om å auke basiskompetansen til dei tilsette allereie er sterkt forankra, seier Reistad.

Styrke grunnleggjande ferdigheiter for dei som har fagbrev

Senteret satsar på praksisnær opplæring og bruker arbeidsplassane for alt det er verdt. – Vi har sett i gong data- og mattekurs for ei havbruksbedrift her i kommunen, seier Reistad.

Fleire av dei tilsette har fagbrev, men har behov for å auke den grunnleggjande datakunnskapen, slik at dei kan gå vidare til meir avansert datakurs. – Det held ikkje å kunne sende e-post, når du har ansvar for avansert overvåkningsdata. Matte er også helt grunnleggjande i jobben, og gjengen her er veldig motiverte, seier Reistad. Sjølv om mange har fagbrev, så opplever dei at dette kurset har gjort dei flinkare i jobben.

– Vi er også i tankestadiet på andre samarbeidspartnarar, som for eksempel landbruksorganisasjonar. Utfordringa blir å arbeide med sjølvstendige einingar og det vil nok krevje ein annan type kurs, seier Reistad.

Søk BKA-midler

Vox lyser ut midler til opplæring i grunnleggjande ferdigheiter. Les meir om BKA-midlar her

Cecilie Borgen

Kombinerer BKA-kurs og fagbrevopplæring

Hos Bakers i Larvik er bedrifta klasserommet når ti tilsett styrkjer basisferdigheitene sine. Slik l ...
Hos Bakers i Larvik er bedrifta klasserommet når ti tilsett styrkjer basisferdigheitene sine. Slik leggjer dei grunnlaget for fagbreveksamen.

– Gevinsten for bedrifta er at vi blir meir effektive, jobbar meir sjølvstendige og gjer mindre feil, seier Cecilie Borgen, tillitsvald og kursdeltakar. Mitt mål er å sitje igjen med eit fagbrev og ha noko å vise til. Det har eg ønskt lenge.

Basiskompetanse og fagopplæring hand i hand

Kursdeltakarane får 130 timar opplæring i lesing, skriving, rekning og data samtidig som dei får 160 undervisningstimar i industriell matproduksjon. Kursstart var i januar i år, og første fagbreveksamen er 15. desember.

Målet med opplæringa er å få til ein sømlaus overgang frå auka basisferdigheter til fagrelaterte oppgåver. Deler av kurset er på arbeidsplassen og oppgåvene er knytt til det deltakarane jobbar med til kvardags.

Trenar ferdigheiter

– Vi brukarar Its learning som plattform. Her leverer deltakarane oppgåver som er ein del av fagbrevet og knytt til jobben sin. På denne måten så får dei både trena seg på å skrive, bruke digitale medium, og lest og skrivne i faget, fortel Hans Ole Dyrseth, som er ansvarleg for koordineringa av BKA-kurset og fagopplæringa.

Bilde av Hans Ole Dyrseth med hjelmBakers har henta inn ein kokk med lærarutdanning i matfag slik at deltakarane får lese- og skrivetrening med utgangspunkt i faget sitt.

– Det er veldig morosamt, men også tungt, skal eg vere ærleg. Det du kjenner godt igjen frå jobben er lettast. Det er mye eigeninnsats, for i tillegg til undervisninga så må vi lese ein del heime, seier Borgen.

 

Individuell oppfølging

Kvar deltakar blir følgd opp med samtalar om kvar dei er i læringsprosessen.

– Det er viktig for motivasjonen å trekkje fram kva framsteg dei gjer, for det er alltid framsteg å vise til, seier Dyrseth. Så langt i kurset ser vi tydeleg at deltakarane ikkje berre utviklar ein ny kompetanse, men også ei ny tru på seg sjølv.

Søk BKA-midlar

Vox lyser ut midlar til opplæring i grunnleggjande ferdigheiter. Les meir om BKA-midlar her

Jotun fabrikk

110 ansatte på BKA-kurs

Jotun satte som krav at alle ansatte skulle ha fagbrev da de flyttet til ny og moderne fabrikk. Omfa ...
Jotun satte som krav at alle ansatte skulle ha fagbrev da de flyttet til ny og moderne fabrikk. Omfattende opplæring måtte til, og BKA var et steg mot fagbrev for mange av de ansatte.

Jotun i Sandefjord har nylig gått igjennom en stor omstilling. De har bygget ny fabrikk, og flytter arbeidsstokken inn i lokaler med moderne produksjonsmetoder. Fabrikken er beskrevet i Teknisk Ukeblad som «verdens mest teknologiske malingsfabrikk.»

Operatørene må gå fra å lese på papirsedler og krysse av manuelt med blyant, til å bruke digitale kontroller i et lukket produksjonssystem.

Utfordringer

Jotun hadde en rekke utfordringer med å sette i gang BKA-kurs. Mange av de ansatte hadde lav grunnutdanning, lese- og skrivevansker og dårlige erfaringer fra skolebenken.

Det ble satt i gang en kartleggingsprosess hvor det ble laget individuelle opplæringsplaner for alle ansatte.

Målgruppen for kursene var blant annet ansatte som hadde fått tilbud om fagbrevutdanning i flere år, men som av ulike grunner hadde «kommet seg unna».

Løsninger

Jotun har hatt mange strategier for å øke motivasjonen og gjennomføringen av BKA-kurs. Det viktigste var forankringen i bedriftens indre liv. For eksempel var kursmateriell preget med Jotuns logo. Både fagforeningene og ledelsen var med fra begynnelsen.

For å gjøre læringssituasjonen mindre avskrekkende brukte de kursholdere fra bedriften som de ansatte kjente fra før. Kursholdere for dataopplæringen var bedriftens egne lærlinger. I tillegg ble kurset avholdt i bedriftens lokaler for å unngå klasseromsundervisning.

Høyere lønn

Det var ikke bare faglig utvikling som motiverte deltakerne.

– Det var også en gulrot i form av høyere lønn ved fullført fagbrev, opplyser Nina Dahlstrøm, personalkonsulent ved Jotun.

Undervisningen bar preg av en veldig stor grad av tilrettelegging for de som trengte det. Pensum ble spredt over tre semestre i stedet for to.

Søk BKA-midler du også

Vox lyser ut midler til opplæring i grunnleggende ferdigheter. Les mer om BKA-midler her

Får færre klager etter BKA-kurs

Rundt 400 ansatte i Norgestaxi har vært på kurs i lesing, skriving og data gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Kursene har ført til færre klager og ansatte som er mer bevisste på ...
Rundt 400 ansatte i Norgestaxi har vært på kurs i lesing, skriving og data gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Kursene har ført til færre klager og ansatte som er mer bevisste på hvordan de utfører jobben sin.

– Vi ser at de som har gått på kurs nesten ikke har framprovosert en eneste skriftlig klage. Det er bemerkelsesverdig, sier daglig leder i Norgestaxi Bergen, Jan Tennfjord.

Fokus på kvalitet

Jan Tennfjord Fokus på kvalitet fikk Norgestaxi i Bergen til å søke midler fra BKA.

– Kvalitet er for mange kunder viktigere enn pris. De som leverer gode tjenester får også mye trafikk, sier Tennfjord.

I løpet av de siste to årene har rundt 100 drosjeeiere, sjåfører og ansatte på sentralen i Bergen vært på kurs.

Opplegget er senere utvidet til flere byer, og totalt har selskapet hatt omtrent 400 personer på opplæring i lesing, skriving og data i regi av kursarrangør Beredt AS.

Fikk nye oppgaver

Marte Lerstad, Gitte Minde og Børge Hovland deltok på et av de første kursene i Bergen.

– Da vi fikk tilbud om å gå på kurs, tenkte jeg: «Åh, kurs? Lekser?» På skolen var jeg ikke spesielt lekseflink, sier Minde.

Lerstad bekrefter samme erfaring fra sine skoleår. Deltakerne er imidlertid enige om at kurset var motiverende fordi det var relatert til det de jobber med i hverdagen.

– Det viste seg jo faktisk å være gøy, sier Minde.
 
Kursinstruktør Gunnar Solheimsnes forteller at Minde ble «oppdaget» på kurset. I dag underviser hun selv i taksameteropplæringen.
 
– Gitte er et levende eksempel på at kursene kan føre til karriereutvikling, sier Solheimsnes stolt.

Gitte Minde ble selv kursholder etter å ha deltatt på kurs. Her er hun sammen med Torolv Onarheim fra Beredt.

Løser bransjeproblem

Jan Tennfjord beskriver det som et bransjeproblem at mange ansatte i drosjenæringen har manglende kompetanse innen lesing, skriving og data.

– Skikkelig grunnopplæring er viktig, for vi ser at en del folk sliter ute i næringen, sier han.

– Mange klarer for eksempel ikke å omsette en muntlig beskjed til en skriftlig adresse. De sliter med å skrive riktig på GPS-en og kjører i verste fall til feil sted, forteller Solheimsnes.

Ikke «lese- og skrivekurs»

Solheimsnes og administrerende direktør i Beredt, Torolv Onarheim, var opptatt av å tilpasse kursene til arbeidshverdagen i Norgestaxi. I to måneder jobbet Solheimsnes i Norgestaxi for å få innsikt i kulturen og utfordringene der. I samarbeid med ledelsen bestemte de at kursene skulle handle om hvordan de kan bli en bedre sentral for kunder og sjåfører.

– Vi må kalle det noe annet enn «lese- og skrivekurs». Kursene gir mer mening når vi har fokus på hvordan bedriften kan bli bedre og hvordan arbeidstakeren kan bli flinkere i det daglige arbeidet, mener kursarrangørene.

Bedre service og sosiale effekter

Erfaringene med BKA-satsingen er så langt svært positive. Kursdeltaker Lerstad forteller at hun har blitt mer oppmerksom på hvordan hun utfører jobben sin.

– Servicen har absolutt blitt bedre. Kurset har gjort at vi kobler av autopiloten og begynner å tenke over hvordan vi gjør jobben vår, sier hun.

Deltakerne forteller at det var fint å få samarbeide med kollegene på en ny måte, og at det ga sosiale bi-effekter.

– Vi ble bedre kjent med folkene vi har kontakt med på sentralen. Trivsel gjør det lettere å få bedre resultater. Da blir det ikke slitsomt å gå på kurs, men gøy, smiler Minde.

Søk midler du også

Norgestaxi og Beredt gjør seg nå klare til å søke nye midler for å fortsette kursingen i 2013.

Vox lyser ut midler til opplæring i grunnleggende ferdigheter. Les mer om BKA-midler her

Motiverte 200 ansatte til kurs

Sida 2008 har meir enn 200 tilsett ved Sykehuset i Vestfold (SIV) vore på kurs i lesing, skriving, rekning og data. Kursing i arbeidstida har vore avgjerande for motivasjonen, meiner prosjektleiar Han ...
Sida 2008 har meir enn 200 tilsett ved Sykehuset i Vestfold (SIV) vore på kurs i lesing, skriving, rekning og data. Kursing i arbeidstida har vore avgjerande for motivasjonen, meiner prosjektleiar Hanne Torgersen ved Folkeuniversitetet.

Kontortilsette, reinhaldarar, matvertar og kantinepersonale har fått tilbod om å betre basiskunnskapane på kurs finansiert av Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA).

Kurset i arbeidstida

SIV har fått nærmare to millionar kroner frå BKA, og sjukehuset støtta opplegget ved å leggje delar av undervisninga i arbeidstida.

– Når arbeidsgivar legg til rette for kursing i arbeidstida får dei tilsette ein godkjenning for at dei er viktige for verksemda, meiner prosjektleiar Torgersen.

Ho peike på at også at nokre har opparbeidt seg kunnskap og sjølvtillit nok til å jobbe vidare mot fagbrev innan felta sine.

Sosial suksess

Kursa viste seg å gi positivt utslag på arbeidsmiljøet.

– Det blei ein gjensidig sosial greie, dei tilsette hjelpte kvarandre med å få komme seg på kurs og bytte arbeidstid seg imellom. Dei blei kjende på ein heilt ny måte og fekk nok kjensla av å vere ein del av eit større team, seier Torgersen.

Ho trur fleire blei motivert til å melde seg på kurs da dei så den sosiale effekten dei hadde.

Tryggare på data

– Eg var usikker på data. Det ville eg gjere noko med, derfor melde eg meg på, seier seksjonsleiar for personalkafeen ved SIV, Marit Hasås.

– Og kurset har vore bra. Eg er tryggare på datamaskinen og jobbar meir effektivt og rasjonelt no.

Ho vil anbefale andre å gå på datakurs om dei får sjansen.

Nedgang i sjukefråværet

– MangMarit Hasås har blitt tryggere på data. Her får hun hjelp av datalærer Anne Widerøe.e av dei som manglar basiskompetanse har negative erfaringar med skole og læringssituasjonar. Derfor er det viktig at kursdeltakaren opplever både nytte og meistring, seier Torgersen.

Ho er storfornøgd med dei gode resultata ved SIV.

– Sjukefråværet har gått ned, og eg ser ikkje bort ifrå at dette kan komme av at dei tilsette lærte å ta meir ansvar for kvarandre, blei eit team, blei sett av arbeidsgivar og følte seg prioriterte. Ved å tilby kurs til desse gruppene viser vi at alle er viktige i ein organisasjon som sjukehuset.

Vox lyser ut midlar til opplæring i grunnleggjande ferdigheiter. Les meir om BKA-midlar her

– Det ligger mye data i dashbordet

– Hvis vi lærer nok data til å kunne gå over bussene og resette systemene før vi kjører av gårde, mi ...
– Hvis vi lærer nok data til å kunne gå over bussene og resette systemene før vi kjører av gårde, minsker risikoen for at bussene stanser opp, forteller bussjåfør Audun Libakken.

Hos busselskapet Cominor i Tromsø er kurs i lesing, skriving og data så populært at ventelisten er lang for å få delta. Libakken tror dette skyldes at sjåførene som har deltatt på kurs viser større trygghet og motivasjon i jobben sin.

Motiverte ansatte tok initiativ til kurs

Audun LibakkenAudun Libakken var en sterk pådriver for å få gjennomført kurs i basiskompetanse i Cominor. Han ble tipset om BKA-midlene gjennom Dysleksiforbundet, og kontaktet tillitsvalgte og ledelsen som også så behovet for kurs.

– Jeg la merke til at enkelte aldri leste eller skrev i rapportbøkene som finnes i hver enkelt buss. Dette var fordi jeg slet med det selv også. Ved å stå frem og si at jeg ønsket hjelp med lesing og skriving, fikk jeg med mange som ville delta på kurs, sier Libakken.

Han påpeker at flere kursdeltakere nå har begynt å lese både aviser og rapportbøker.

Ny arbeidshverdag

Det er i dag tolv sjåfører som har gjennomført kurs i Cominor, og over 40 som står på venteliste. De som har fullført er i følge Libakken veldig fornøyde med undervisningen.

– Det er ikke det samme å gå på skole nå som da vi var tenåringer, og det vet kursarrangørene. Vi fikk konkrete eksempler på hvordan kunnskapen hjelper oss i arbeidshverdagen. Det ble også delt ut programvare som kan være nyttig for oss. Det at man kan scanne inn håndbøker og få dem lest opp av datamaskinen har endret arbeidshverdagen min.

Libakken tilføyer at det å få basiskunnskapene på plass også gjør det lettere for sjåførene som ønsker å ta fagbrev.

Viktig å være oppdatert

Magnar NilssenI 2008 kom krav om obligatorisk etterutdanning for yrkessjåfører på 35 timer hvert femte år. I år vil den første gruppen bussjåfører gjennomføre denne. Etter endt kurs får sjåførene utsendt nytt yrkessjåførbevis. De som derimot ikke fullfører mister retten til å jobbe som bussjåfør. Driftssjef Magnar Nilssen mener det er nødvendig med basiskunnskaper for å få utbytte av etterutdanningen.

– Udanningen er en naturlig konsekvens av utviklingen vi ser i bransjen, med nye it-verktøy og obligatoriske rapporter. Dette er noe mange sliter med. Men det hjelper ikke å få opplæring i et nytt dataprogram hvis man ikke har vært borti et tastatur før. Vi må passe på at alle henger med, så vi unngår store skiller i arbeidslivet.

Kursene har, i følge Nilssen, vist seg å være så nyttige at de nå ønsker å prioritere opplæring av alle ansatte fremover.

– Etter å ha utdannet noen av våre ansatte merker vi at hele bedriften kommer til å sakke etter hvis ikke alle oppdateres. Det er ikke det samme å være bussjåfør i dag som for ti år siden, og vi må følge med i tiden.

Søk BKA-midler

Vox lyser ut midler til opplæring i grunnleggende ferdigheter. Les mer om BKA-midler her

– Vi vil tilby håndverkerne våre mer enn kurs i å isolere veggen

Opplæringsansvarlig i BackeGruppen, Martin Breda, sier de har ventet lenge på muligheten til å heve ...
Opplæringsansvarlig i BackeGruppen, Martin Breda, sier de har ventet lenge på muligheten til å heve basiskompetansen til håndverkerne sine.

38 håndverkere fra fire byggbedrifter i BackeGruppen er påmeldt til kurs i denne omgang, men Breda mener de kun skummer overflaten.

– Jeg er sikker på at antallet ville tredoblet seg hvis vi tilbød kurs til alle. Både behovet og etterspørselen er stor, sier Breda.

Nye byggeforskrifter gir nye krav

Martin Breda Foto: BackeGruppenStatens byggtekniske forskrifter fra 2010, ofte kalt TEK 10, er noe alle i byggbransjen må forholde seg til i hverdagen og krever ferdigheter på flere området.

– Ikke bare skal du forstå innholdet, men du skal videreformidle det også. Det krever gode basisferdigheter som ikke alle her kan skrive under på at de har.

Generasjonskløft i kompetansen

Under rekrutteringen snakket Breda og tillitsvalgte med håndverkerne for å høre ønskene deres. Det viste seg å avdekke en generasjonskløft.

– De yngste sliter med beregninger, men er tilsvarende dyktige på data. Det motsatte gjelder for de eldre håndverkerne. Vi håper å utnytte denne ulikheten i opplæringen, både for å bruke ressursene som er der, men også for å heve selvfølelsen deres, sier Breda.

Kvier seg til å delta på kurs

Leder i tillitsvalgtutvalget i BackeGruppen, Lars Mamen, var en av initiativtakerne til kurset og har vært aktivt involvert i rekrutteringen.

– Vi vet at flere kvier seg for å delta på kurs fordi det krever skriveferdigheter eller dataferdigheter som de ikke er trygge på. Derfor har vi reklamert for at dette kurset er innrettet på en annen måte, uten at vi sier direkte at det handler om basisferdigheter, sier Mamen.

Kurs for å holde på arbeidskraften

Pågangen til kurset er allerede større enn forventet. Mamen mener det er nødvendig å satse mer på kurs for håndverkerne for å beholde en stabil arbeidsstokk.

– Vi vet det snart vil bli underskudd på arbeidskraft i byggbransjen, så dette er en langsiktig satsing for å beholde dyktig arbeidskraft og gjøre arbeidsplassen mer attraktiv!

Søk BKA-midler du også

– Det er tøft, men det er verdt det!

Siv Elisabeth Arnesen fra Bohus Forus er deltaker i pilotprosjektet til Bohus-kjeden, hvor ansatte f ...
Siv Elisabeth Arnesen fra Bohus Forus er deltaker i pilotprosjektet til Bohus-kjeden, hvor ansatte fra fem varehus frisker opp basisferdighetene for å ta fagbrev.

17 ansatte er i gang med opplæring, og flere skal opp til fagprøve i januar.

– Jeg syns det har vært voldsomt kjekt og voldsomt krevende. Men jeg sier til kollegene mine at de må hive seg på hvis de får muligheten. Det er helt klart verdt strevet, sier Arnesen.

Selv om hun har jobbet flere år i butikk, sier hun at det har blitt en del «aha-opplevelser» på kurset. Hun skal opp til eksamen i desember og gleder seg til å bli sertifisert.

– Det er tøft, men det føles så godt å få papir på det du holder på med at det er verdt det!

«Bohusifisert» opplæring for størst utbytte

Opplæringen går over fire samlinger og Bohus-kjedens internskole, «Lysthuset», har vært ansvarlige for å legge opplæringsløpet. Målet var å skreddersy opplæringen mest mulig til selgernes arbeidshverdag.

– Dessverre er det slik i varehandelsbransjen at det er mange med lite formell utdanning i yrker med såkalt lav status. Vi så derfor at en «Bohusifisering» av opplæringen ga en faglig tyngde som de ansatte satte pris på, sier opplæringssjef i Lysthuset, Inger Karin Engdal.

Kostnader med gevinst på sikt

Prosjektet har vært et samarbeid mellom Stubo-gruppen, som inkluderer fem butikker mellom Stavanger og Kristiansand, Bohus-kjedens internskole og Hovedorganisasjonen Virke (tidligere HSH).

Samlingene har foregått i arbeidstiden, som betyr at deltakerne får gratis opplæring og lønn.

Forretningsutvikler i Stubo, Hallgeir Kjellesvik, er ikke i tvil om at det er en lønnsom investering for kjeden.

– Vi mener kostnadene er de ansatte vel unt, og så vet vi at det på sikt vil føre til mer penger i vår egen kasse. Det er viktig å vise de ansatte at det å drive butikk er et fag, ikke bare en jobb, sier Kjellesvik.

Søk BKA-midler du også

Tillitsvalgte viktig for kursdeltakelse

Kabelprodusenten Draka i Drammen har gjennom tre år med vellykka BKA-kurs sett verdien av at tillits ...
Kabelprodusenten Draka i Drammen har gjennom tre år med vellykka BKA-kurs sett verdien av at tillitsvalde involverer seg.

Tøff oppstartsfase

Draka har opplevt positivt utbytte frå BKA-kurs, i form av fornøgde og motiverte tilsette. Produktivitets- og datatillitsvald John Liselid seier det likevel var vanskeleg å få med tilsett på kurs i oppstarten.

– Det var kjempevanskeleg å få med folk i starten. Mange hadde inntrykk av at dette var eit tiltak leiinga hadde sett i gong for å kartleggje kor dumme dei var. Da var det viktig at eg som tillitsvald snakka med dei tilsette ein og ein og avkrefta dette. Etter kvart forstod folk at dette faktisk er eit tiltak for å hjelpe dei, både i jobb og privatliv.

Tillitsvalde motiverer

Klubbleiar Dagfinn Borgersen sit ved arbeidspulten

Klubbleiar Dagfinn Borgersen stadfestar at involveringa til dei tillitsvalde er viktig for å få med tilsette på kurs. Tillitsvalde kjenner dei tilsette og bedriftskulturen best, og veit kva som fungerer på eigen arbeidsplass. Borgersen peiker på at mange som jobbar i Draka ikkje har anna utdanning enn frå grunnskolen frå 70-talet, og ikkje har oppdaterte kunnskapar i forhold til dagens arbeidskvardag.

– Det at enkelte kan ha problem med å handtere nye rutinar og verktøy, er eit tabulagt tema. Det er lettare for dei tilsette å seie kva dei føler til tillitsvalde enn til leiinga. Det er ein annan dialog blant oss gutta på golvet. Terskelen for å melde seg på kurs blir lågare.
Verdien av dei tillitsvalde sin innsats var i følgje Borgersen tydeleg i forfjor, da leiinga eigenhendig freista å få med tilsett på kurs.


– Det året tillitsvalde ikkje var involvert, sleit leiinga med å få med seg deltakarar. Det kan vere at behovet er metta, men eg trur det har samanheng med at lese- og skrivevanskar er følsame tema ein ikkje vil gå til leiinga med.

Samarbeid med leiinga er viktigHege K. Kræmer, HR-konsulent innan kompetanseutvikling i Draka

Borgersen vektlegg at det samtidig er viktig med eit godt og tett samarbeid med leiinga. Hege K. Kræmer, HR-konsulent innan kompetanseutvikling i Draka, legg til at leiinga også kan hjelpe til å få med fleire typar yrkesgrupper på kurs.

– Tillitsvalde er sentrale for å få med gutta frå produksjonsavdelinga, men vi trengjer leiinga til å få med funksjonærane. Det er viktig å huske på at vi som sit på kontora også kan ha bruk for oppfrisking i prosentrekning.

– Eg sender masse e-post no

Liselid framhever at det er viktig å få med personar som kan fungere som katalysatorar for etternølarane. Ein av dei tilsette som tidleg melde seg på kurs er fagarbeidaren Svein Engebretsen. Han deltok på ein av dei første datakursane, og erfaringa var så positiv at han varmt anbefalte det vidare til kollegaar.

Fagarbeidaren Svein Engebretsen

– Eg hadde eit veldig positivt utbytte av datakurset. Eg lærte å sende e-post og bruke Excel. Det har eg fått bruk for både i jobb og privat. Eg sender masse e-post no.


Svein legg til at han gjerne også vil melde seg på framtidige kurs. I dag har rundt 40 tilsette i Draka delteke på kurs innan lesing, skriving, rekning og data.