Eksempler på egenutviklede profiler

Arbeidsoppgaver

Ansatte innen bilservice har arbeidsoppgavene:

• plukke fram varer fra lager i henhold til bestillinger
• bestille, registrere og systematisere varer
• kontrollere varebeholdning og merking av varer
• salg av bildeler og utstyr
• utføre service og reparasjoner på biler
• vurdere hva som er nødvendig utstyr, materialer og tid for å utføre et arbeid
• dokumentere kvalitet og avvik i arbeidet
• bruke digitale verktøy til informasjonssøk og dokumentasjon
• følge HMS-rutiner, bruke dokumentasjon i forbindelse med HMS og kvalitetssikring
• bruke e-post for kommunikasjon med medarbeidere, kunder og leverandører
• bruke tekniske oppslagsverk, arbeidsordrer og tegninger i planlegging og utførelse av service og reparasjoner
• kommunisere med kollegaer, kunder, andre bransjer og ledere
• behandle henvendelser og klager fra kunder og leverandører

Innen salg, service og reparasjoner i bilservice forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Lesing

Å kunne lese innebærer å finne fram til, forstå og følge regelverk, arbeidsbeskrivelser, tegninger og spesifikasjoner. Det innebærer også å forstå kundekrav og bedriftens krav til helse, miljø og sikkerhet og kvalitet.

Hver dag vil ansatte:

• lese informasjon ved bestilling og mottak av varer
• lese og kontrollere merking av og innhold i hyller
• lese varebestillinger fra kunder/andre avdelinger
• lese arbeidsordre
• forstå informasjon i tekniske oppslagsverk, bruksanvisninger og annet
• lese og forstå skriftlige beskjeder fra kollegaer og ledere

Regelmessig vil ansatte:

• lese skiftplaner
• sjekke lagerbeholdninger, vente- og bestillingstid for varer og deler
• lese oppslag på informasjonstavlen

Av og til vil ansatte:

• lese informasjon fra ledelsen om planer og annet
• lese rutiner og regler for håndtering av avvik
• lese informasjon om HMS (helse, miljø og sikkerhet)

Skriving

Å kunne uttrykke seg skriftlig innebærer å utforme planer, dokumenter, rapporter, måleresultater og avviksbeskrivelser i forbindelse med salg, service og reparasjoner.

Hver dag vil ansatte:

• skrive logg fra eget skift
• skrive beskjeder og påminnelser til seg selv og andre, for eksempel om bestilling av nye varer og deler
• kvittere og registrere for mottatte varer

Regelmessig vil ansatte:

• notere muntlige henvendelser fra kunder, ledere og kollegaer
• fylle ut skjemaer ved avvik og hendelser
• gi skriftlig informasjon og instrukser til kollegaer og ledere

Av og til vil ansatte:

• fylle ut og kvittere på pakksedler og rekvisisjoner
• notere ned nye rutiner
• skrive måleresultater
• skrive notater og besvarelser i kurssammenheng
• fylle ut skjemaer og søknader relatert til arbeidet

Regning

Å kunne regne innebærer å planlegge og vurdere måleresultater og foreta beregninger knyttet til kvalitet, materialforbruk og reparasjonskostnader.

Hver dag vil ansatte:

• sjekke at antall varer stemmer med ordrer, bestillinger og ved vareleveranser
• telle eller måle opp nødvendig utstyr og materialer til reparasjoner og salg
• beregne vare- og materialmengde ut fra beskrivelse av behov
• beregne bruk av tid til utførelse av service og reparasjoner
• beregne kostnader for reparasjon og service
• lese av måleinstrumenter relatert til reparasjon og/eller arbeidsmiljø (for eksempel skyvelær, termometer)

Regelmessig vil ansatte:

• tolke og kontrollere pakksedler og ordrebekreftelser
• beregne materialer og produktbehov ved bestillinger

Av og til vil ansatte:

• kontrollere varebeholdninger, for eksempel ved vareopptelling

Muntlige ferdigheter

Å kunne uttrykke seg muntlig innebærer å diskutere sikkerhet og miljø, valg av faglige løsninger, planlegging og gjennomføring med kunder og kollegaer.

Hver dag vil ansatte:

• ta imot og svare på henvendelser – også per telefon
• formidle fagkunnskap – valg av faglige løsninger – til kunder, kollegaer og ledere
• diskutere sikkerhet og miljø
• rapportere muntlig på hendelser i eget skift
• ha samtaler med kollegaer og leder for å koordinere arbeidet

Regelmessig vil ansatte:

• drøfte interne uoverensstemmelser mellom kollegaer og ledere
• drøfte arbeidstid og skiftavvikling
• bearbeide muntlig informasjon fra kollegaer og leder
• snakke med ekspedisjon og transport

Av og til vil ansatte:

• få informasjon om nye systemer, rutiner og produkter
• delta i opplæring i HMS-prosedyrer
• få veiledning i riktige arbeidsstillinger og -teknikker
• samtale med leder om egne arbeidsforhold og opplæringsbehov
• diskuter og komme med innspill til verneombud og tillitsvalgte

Digitale ferdigheter

Å kunne bruke digitale verktøy innebærer å bruke bedriftens digitale planleggings- og styringssystemer, test- og måleinstrumenter og digitalstyrt produksjonsutstyr. Det innebærer også å gjøre informasjonssøk og kommunisere digitalt.

Hver dag vil ansatte:

• bruke databaser på pc til å lete etter produksjonsforslag og varebeholdninger
• ta utskrifter av rapporter og arbeidsordre
• registrere og kontrollere varer med varescanner
• registrere produserte varer og deler inn i systemet
• lagre og finne fram dataprogrammer på maskiner
• betjene kortterminal og bruke digital timeregistrering
• lage kostnadsoversikt og pristilbud på varer og tjenester

Regelmessig vil ansatte:

• sjekke vareiformasjon på Internett, for eksempel datablader og miljøinformasjon
• kommunisere med ledelse og kollegaer per e-post
• bestille varer via pc og strekkodescanner
• registerere mottatte varer via pc

Av og til vil ansatte:

• dokumentere hendelser og avvik digitalt, for eksempel med digitalkamera eller skanner
• bruke leverandørers elektroniske tjenester ved varebestillinger
• oppdatere seg i HMS-kunnskap og laste ned skjemaer ved hjelp av pc-basert personalhåndbok
• sjekke på Internett om skadevirkninger eller skadelig innhold i materialer og annet (Elektronisk Datablad)

Arbeidsoppgaver

Helsesekretæren er ofte den første personen du møter når du oppsøker et legekontor/helsesenter/sykehus. Dine oppgaver skjer innenfor laboratoriearbeid, kontorarbeid og serviceytelser overfor pasienter. For å kunne vurdere symptomer og behov for hjelp, kreves gode kunnskaper innen sykdomslære, anatomi og fysiologi, så vel som mellommenneskelige egenskaper. I tillegg er det nødvendig å ha gode samarbeidsevner, ha interesse for medisin og kunne jobbe selvstendig. Helsesekretæren bidrar både i forebyggende og i behandlende arbeid. Oppgavene helsesekretærer utfører er:

• drive med forebyggende helsearbeid
• planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere eget arbeid
• gjenkjenne de vanligste livsstilssykdommene, kroniske sykdommer, psykiske lidelser, infeksjoner, og kjenne til de vanligste legemidler som blir brukt
• møte gravide og syke barn med trygghet og forståelse
• legge til rette for og assistere andre yrkesgrupper
• kontorrutiner, herunder administrative oppgaver knyttet til dokumentasjon, registrering, regnskap, telefonforespørsler, ventelistehåndtering, innkalling og journalføring
• utføre de mest vanlige undersøkelsesmetodene, laboratoriearbeid og skiftestue- og assistansearbeid
• følge prosedyrer ved stikkskader
• følge prosedyrer for arbeidet med biologisk og kjemisk materiale
• håndtere avfall på en hygienisk og miljøriktig måte
• utføre logistikk- og bestillingsarbeid
• veilede pasienter, brukere og pårørende om ulike instanser i helse- og sosialtjenesten
• utføre arbeidet i tråd med yrkesetiske retningslinjer og gjeldende regelverk om kvalitet i helse- og sosialtjenesten
• utføre førstehjelp knyttet til yrkesutøvelsen
• utføre arbeidet i tråd med ergonomiske prinsipper
• følge arbeidsplassens rutiner for kvalitetsutviklingsarbeid
• planlegge å gjennomføre arbeidet i tråd med prinsippene for universell utforming av produkter og tjenester
• bruke relevante digitale verktøy i arbeidet
• bruke medisinske ord og uttrykk
• utføre tiltak som fremmer helse, service og trivsel
• hjelpe pasienter og brukere i krisesituasjoner og veilede om bruk av hjelpeapparat
• følge gjeldende regelverk om taushetsplikt og personvern

Lesing

Hver dag vil helsesekretæren:

• lese skilt, logoer og symboler på medikamenter
• lese vaktlister
• lese beskjeder fra kollegaer og leder (for eksempel e-post, sms og gule lapper)
• lese ukeplaner
• lese i timeavtalebok eller på skjerm
• lese diverse oppslag (for eksempel møteinnkalling)
• lese resultater fra laboratoriearbeid

Regelmessig vil helsesekretæren:

• lese og forstå ulike tekster
• lese skjemaer
• lese pasientdokumentasjon
• lese og orientere seg i faglitteratur.

Av og til vil helsesekretæren:

• lese prosedyrer og avviksbehandling i forbindelse med HMS-arbeid
• lese kvalitetskrav knyttet til yrkesutøvelsen
• lese skjemaer og informasjon knyttet til rettigheter og plikter (for eksempel egenmelding, permisjon, medarbeidersamtale, lov om personvern, taushetserklæring)
• lese informasjonsskriv fra ledelsen

Skriving

Hver dag vil helsesekretæren:

• fylle ut skjemaer
• skrive rapport i journalen
• skrive beskjeder til kollegaer, ledelse, pårørende (for eksempel e-post, sms og gul lapp)
• skrive inn avtaler i timeavtalebok eller elektronisk
• skrive ned resultater fra laboratoriearbeid

Regelmessig vil helsesekretæren:

• fylle ut timeliste (for eksempel på papir eller elektronisk)
• fylle ut bestillingslister

Av og til vil helsesekretæren:

• fylle ut skjemaer som taushetserklæring, egenmelding, permisjon, ferie, medarbeidersamtale
• skrive oppslag

Regning

Hver dag vil helsesekretæren:

• måle og porsjonere ut legemidler
• beregne resultater fra laboratoriearbeid
• sette opp avtaler (klokkeslett og dato)
• registrere betaling for legebesøk

Regelmessig vil helsekretæren:

• kontrollere lagerbeholdning
• bestille varer
• bestille svar på medisinske tester
• sende henvisninger til ulike instanser i helsevesenet
• kontrollere egen lønnslipp

Muntlige ferdigheter

Hver dag vil helsesekretæren:

• lytte til ønsker og behov som pasienten har
• lytte til instrukser fra leder eller andre kolleger
• småprate med pasienter
• ta i mot muntlige beskjeder fra kollegaer
• lytte til muntlig rapportering
• gi muntlig rapport til kollegaer
• samtale om rapport til kollegaer
• be om hjelp fra kollegaer og forklare hva en trenger hjelp til
• samtale med leder og kollegaer om arbeidsoppgaver og planer for dagen
• ta i mot telefonbeskjeder (fra for eksempel pasienter, kollegaer eller ledere)

Regelmessige vil helsekretæren:

• samtale med pårørende om pasienten
• samtale med kollegaer om pasienten
• samtale med kollegaer i pausesituasjonen

Av og til vil helsesekretæren:

• samtale med leder og kollegaer rundt egen arbeidssituasjon
• drøfte hva det innebærer å ha en profesjonell yrkesutøvelse
• drøfte kjennetegn på god pasientservice
• kommunisere med pasienter i ulike livssituasjoner
• drøfte sin rolle i det tverrfaglige samarbeidet
• drøfte hva pasientmedvirkning innebærer i helsetjenesten og informere om pasientens rettigheter
• bruke ulike strategier for konflikthåndtering
• drøfte yrkesetiske problemstillinger
• bruke korrekt fagterminologi
• drøfte sammenhenger mellom kosthold, fysisk aktivitet, tobakk og helse
• gjøre rede for kjennetegn på god allmenntilstand
• gjøre rede for de vanligste barnesykdommene
• gjøre rede for svangerskap og vanlige plager og komplikasjoner i svangerskapet
• drøfte smertebegrepet
• veilede om konsekvenser av bruk av legemidler
• drøfte hva estetikk, service, personlig hygiene og framtreden betyr for trygghet og trivsel i yrkesrollen

Digitale ferdigheter

Hver dag vil helsesekretæren:

• kommunisere med arbeidsgiver via e-post
• sjekke møter/avtaler
• registrere arbeidstiden i elektroniske skjema
• rapportere via journal
• registrere resultater fra laboratoriearbeid

Regelmessig vil helsesekretæren:

• finne relevante skjemaer på Intranett for eksempel om medisinutdeling
• finne oppdatert informasjon fra kommunens hjemmesider
• finne fram tiltaksplaner i den elektroniske journalen
• bruke standard tekstbehandlingsprogrammer
• sende e-post med vedlegg

Av og til vil helsesekretæren:

• sjekke HMS-rutiner på nettet
• bruke digitale programmer i opplæringstiltak

Arbeidsoppgaver

Tannhelsesekretæren er den som holder oversikt over de daglige gjøremålene på tannlegekontoret. De yter også direkte assistanse ved pasientbehandling. Derfor trenger de gode kunnskaper innen anatomi, fysiologi, patologi, materiallære og dentale instrumenter, så vel som mellommenneskelige egenskaper. Tannhelsesekretæren bidrar både i forebyggende og i behandlende arbeid. Oppgavene som tannhelsesekretær er:

• forebyggende tannhelsearbeid
• planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere eget arbeid innen tannhelsetjenesten
• smittevern og personlig hygiene
• assistere i alle behandlingssituasjoner
• kontorrutiner, herunder aktivitetsplanlegging, regnskap, rapportering, innkalling og journalføring
• rengjøring, sterilisering og vedlikehold av instrumenter og utstyr
• utføring av røntgenopptak i henhold til strålehygieniske retningslinjer og enklere laboratoriearbeid
• håndtere dentalmaterialer og de vanligste legemidler som brukes
• håndtere kjemiske stoffer og miljøfarlig avfall
• bestille og oppbevare dentale forbruksmaterialer
• yte service til pasienter, pårørende og andre samarbeidspartnere
• gi pasienter postoperativ informasjon i samarbeid med tannlege eller tannpleier
• utføre førstehjelp knyttet til yrkesutøvelsen
• utføre arbeidet i tråd med ergonomiske prinsipper
• følge arbeidsplassens rutiner for kvalitetsutviklingsarbeid
• planlegge og gjennomføre arbeidet i tråd med prinsippene for universell utforming av produkter og tjenester

Lesing

Hver dag vil tannhelsesekretæren:

• lese skilt, symboler på medikamenter
• lese vaktlister
• lese beskjeder fra kollegaer, leder (for eksempel e-post, sms og gule lapper)
• lese ukeplaner
• lese i timeavtalebok
• lese diverse oppslag (for eksempel møteinnkalling)

Regelmessig vil tannhelsesekretæren:

• lese og forstå ulike tekster
• lese skjemaer
• lese pasientdokumentasjon
• lese og orientere seg i faglitteratur.

Av og til vil tannhelsesekretæren:

• lese HMS-instrukser for hygiene og brann
• lese skjemaer og informasjon knyttet til rettigheter og plikter (for eksempel egenmelding, permisjon, medarbeidersamtale, taushetserklæring)
• lese informasjonsskriv fra ledelsen

Skriving

Hver dag vil tannhelsesekretæren:

• fylle ut skjemaer
• skrive rapport i journalen
• skrive beskjeder til kollegaer, ledelse, pårørende (for eksempel e-post, sms og gul lapp)
• skrive inn avtaler i timeavtalebok

Regelmessig vil tannhelsesekretæren:

• fylle ut timeliste (for eksempel på papir eller elektronisk)
• fylle ut bestillingslister

Av og til vil tannhelsesekretæren:

• fylle ut skjemaer som taushetserklæring, egenmelding, permisjon, ferie, medarbeidersamtale
• skrive oppslag

Regning

Hver dag vil tannhelsesekretæren:

• måle og porsjonere ut legemidler og dentalmaterialer
• sette opp timeavtaler

Regelmessig vil tannhelsekretæren:

• kontrollere lagerbeholdning
• kontrollere egen lønnslipp

Muntlige ferdigheter

Hver dag vil tannhelsesekretæren:

• lytte til ønsker og behov som pasienten har
• lytte til instrukser fra leder eller andre kolleger
• småprate med pasienter
• ta i mot muntlige beskjeder fra kollegaer
• lytte til muntlig rapportering
• gi muntlig rapport til kollegaer
• samtale om rapport til kollegaer
• be om hjelp fra kollegaer og forklare hva en trenger hjelp til
• samtale med leder og kollegaer om arbeidsoppgaver og planer for dagen

Regelmessige vil tannhelsekretæren:

• ta i mot telefonbeskjeder (fra for eksempel pasienter, kollegaer og ledere)
• samtale med pårørende om pasienten
• samtale med kolleger om sosiale aktiviteter

Av og til vil tannhelsesekretæren:

• samtale med leder og kollegaer rundt egen arbeidssituasjon
• drøfte hva det innebærer å ha en profesjonell yrkesutøvelse
• drøfte kjennetegn på god pasientservice
• kommunisere med pasienter i ulike livssituasjoner
• ivareta pasienter med odontofobi
• drøfte sin rolle i det tverrfaglige samarbeidet
• drøfte hva pasientmedvirkning innebærer i tannhelsetjenesten og informere om pasientens rettigheter
• bruke ulike strategier for konflikthåndtering
• drøfte yrkesetiske problemstillinger
• bruke korrekt fagterminologi
• drøfte sammenhenger mellom tann- og munnhelse, levevaner og kosthold
• gjøre rede for tennenes og munnhulens anatomi og fysiologi
• gjøre rede for utvikling av sykdom i tenner og munnhule og hvilke konsekvenser slike sykdommer kan ha for fysisk, psykisk og sosial helse
• informere om munnhygiene, fluorbruk og individuelle innkallingsintervaller som ledd i det helsefremmende arbeidet
• gjøre rede for hvordan enkelte legemidler kan innvirke på munn og tannhelse
• drøfte konsekvenser for tann- og munnhelse ved bruk av tobakk
• drøfte hva estetikk, service, personlig hygiene og framtreden betyr for trygghet og trivsel

Digitale ferdigheter

Hver dag vil tannhelsesekretæren:

• kommunisere med arbeidsgiver via e-post
• sjekke møter/avtaler
• registrere arbeidstiden i elektroniske skjema

Regelmessig vil tannhelsesekretæren:

• finne relevante skjema på intranett for eksempel om medisinutdeling
• finne oppdatert informasjon fra kommunens hjemmesider
• finne fram tiltaksplaner i den elektroniske journalen
• bruke standard tekstbehandlingsprogrammer
• sende e-post med vedlegg

Av og til vil tannhelsesekretæren:

• sjekke HMS-rutiner på nettet
• bruke digitale programmer i opplæringstiltak

Arbeidsoppgaver

• motta og å videreforedle sjømat
• mestre produksjonsprosesser i bedriften
• sløye, rense og filetere fisk
• kvalitetssortere og registrere fisk
• kjennskap til renhold og renholdskontroller
• arbeide etter bedriftens regler for hygiene
• arbeide etter bedriftens HMS-regler
• merke varer og gjøre klar til levering
• kjennskap til sporing av leveranse
• arbeide etter ergonomiske prinsipp og bruke verneutstyr
• arbeide som en del av et team

Lesing

Hver dag vil sjømatproduksjonsarbeideren:

• lese produksjonsordrer/produksjonsplaner
• lese arbeidsplaner
• lese oppslag og skilt
• lese sikkerhetsinstruksjoner og symboler
• lese vare- og leveringsinformasjon
• lese og forstå faguttrykk

Regelmessig vil sjømatproduksjonsarbeideren

• lese og skriv og beskjeder fra ledelsen
• lese avfallsrutiner knyttet til hygiene og miljø
• lese interne regler
• lese skiftplaner og ferielister

Av og til vil sjømatproduksjonsarbeideren

• lese forskrifter som gjelder på arbeidsplassen
• lese relevante kvalitetsprosedyrer
• lese nyheter, artikler og annet fagstoff for å holde seg orientert om utviklingen i bransjen
• lese referater
• lese opplæringsmateriell blant annet knyttet til bruk av verneutstyr
• lese instruksjoner knyttet til førstehjelp, brannvern og håndtering av farlig gods
• lese sikkerhetsdatablad

Skriving:

Hver dag vil sjømatproduksjonsarbeideren:

• skrive korte beskjeder
• skrive instruksjoner til andre

Regelmessig vil sjømatproduksjonsarbeideren

• gi skriftlig informasjon og bruke presise faguttrykk til kolleger og egen leder
• rapportere om ev avvik/ fylle ut skademeldingsskjema
• skrive permisjonssøknader

Av og til vil sjømatproduksjonsarbeideren

• notere nye rutiner
• besvare spørsmål i forbindelse med kurs, sertifiseringer og undersøkelser
• gi innspill til verneombudet for å forbedre arbeidsmiljøet
• skrive notater og besvarelser i kurssammenheng

Regning

Hver dag vil sjømatproduksjonsarbeideren

• sammenligne og kontrollere varenummer
• finne fram til og bruke tallkoder
• forstå symboler og produktkodelister
• telle, veie eller måle opp råstoff
• kontrollere vekt og størrelser på forsendelse

Regelmessig vil sjømatproduksjonsarbeideren

• kontrollere egen lønnsslipp
• fylle ut timeliste
• måle lengde, volum og vekt
• lese oversiktstegning og kart for å finne varers plassering
• lese av måleinstrumenter

Av og til vil sjømatproduksjonsarbeideren

• fylle ut og kontrollere numerisk informasjon i skjemaer
• kalibrere måleinstrument
• vurdere hvor lang tid det vil ta å gjennomføre en jobb
• se på og vurdere faktorer som påvirker det økonomiske resultatet i bedriften
• lese statistikk og grafer, for eksempel skadestatistikk

Muntlige ferdigheter

Hver dag vil sjømatproduksjonsarbeideren

• samtale med kolleger i pauser og andre sosiale sammenhenger
• samtale med andre for å koordinere arbeidet
• gi og ta imot beskjeder og instruksjoner
• skaffe og videreformidle informasjon om råstoff og leveranser
• rapportere til nærmeste leder dersom skader og uønskede hendelser inntreffer

Regelmessig vil sjømatproduksjonsarbeideren

• få informasjon og komme med innspill på møter
• drøfte arbeidstid og skiftavvikling

Av og til vil sjømatproduksjonsarbeideren

• være i dialog med transportavdeling
• delta i intern og ekstern opplæring
• samtale med leder og verneombud om egne arbeidsforhold, arbeidsmiljø og opplæringsbehov
• svare på spørsmål ved prøver og sertifiseringer
• orientere nyansatte og vikarer om arbeidsrutiner
• få veiledning i riktige arbeidsstillinger og arbeidsteknikker

Digitale ferdigheter

Hver dag vil sjømatproduksjonsarbeideren

• bruke digital timeregistrering
• lagre utførte oppdrag i digitale arkiver
• bruke digitalt merkesystem
• bruke digitale vekt- og temperaturmåleutstyr

Regelmessig vil sjømatproduksjonsarbeideren

• finne fram til og fylle ut relevante skjema digitalt
• rapportere avvik digitalt
• søke i digitale databaser
• lese og holde seg oppdatert på bedriftens hjemmesider og ev. intranett
• kommunisere via e-post, sms, intercom
• sende og motta tekstmeldinger

Av og til vil sjømatproduksjonsarbeideren

• ta bilder for å dokumentere hendelser eller avvik digitalt
• oppdatere seg innen HMS ved hjelp av digitale ressurser
• finne sikkerhetsdatablad på Internett

Lesing

HMS:

• finne fram i eget kvalitets- og HMS-system
• sette seg inn i relevante sikkerhetsrutiner
• lese og forstå rutiner ved brann og bruk av brannslukningsapparat
• lese og forstå instrukser for førstehjelp og bruk av førstehjelpsutstyr
• lese og forstå sikkerhetsinstrukser for verktøy, maskiner og verneutstyr
• lese og forstå skilt og oppslag knyttet til HMS
• lese og forstå forkortelser, symboler og koder rundt HMS
• lese håndskrevne beskjeder
• lese og forstå loggførte hendelser
• lese opplæringsmateriell

Hygiene:

• lese og forstå regler for arbeidsklær, engangsutstyr og renholdssoner
• lese og forstå hygieneregler i garderobe
• lese og forstå regler for persontrafikk mellom soner
• lese og forstå regler for personlig hygiene som håndvask
• lese og forstå regler for renhold av maskiner og utstyr
• lese og forstå forholdsregler ved sykdom og skader
• lese og forstå regler og ansvar for å holde orden på arbeidsplassen

Skriving

HMS:

• rapportere skriftlig om avvik og oppståtte problemer
• fylle ut skjemaer og sjekklister for kvalitet, sikkerhet og avvik i arbeidet
• skrive korte referater eller notater fra muntlig informasjon om HMS
• sjekke ut og signere ved egenkontroll av sikkerhet

Muntlig kommunikasjon

HMS:

• varsle andre om fare, brudd på rutiner eller akutte hendelser
• rapportere og diskutere avvik og problemer direkte eller over telefon
• lytte og forstå HMS-informasjon som gis muntlig
• lytte og forstå når andre varsler om fare
• si i fra når man ikke oppfatter eller forstår en beskjed
• omformulere beskjeder for å sikre egen og andres forståelse
• delta i diskusjoner om arbeidsmiljø og komme med innspill til for eksempel verneombud
• lytte til andres innspill og betraktninger
• lytte til framlegging av risikoanalyser
• videreformidle viktig sikkerhetsinformasjon

Hygiene

• drøfte regler for hygiene
• drøfte med overordnet egen helsesituasjon i forhold til aktuelle arbeidsoppgaver
• forklare hygienereglene for nye kollegaer