Grunnskoleopplæring

Lag nyttige kurs

Det er viktig at innholdet i opplæringen oppleves som relevant for voksne. Lag gode titler på kursene slik at voksne oppfatter dem som nyttige. Kursinnholdet bør ta utgangspunkt i temaer fra jobb, praksis, annen skolegang, frivillig arbeid, oppfølging av barn, personlig økonomi eller fritidsaktiviteter. En slik praksisnær opplæring kan virke motiverende.

Kvalitet på opplæringstilbudet og tilpasning til den enkeltes livssituasjon kan være avgjørende for om voksne vil delta i opplæring. Motivasjon kan være like viktig for læringsprosessen som evner og kunnskaper. Mange er også opptatt av å kunne ta i bruk ny lærdom umiddelbart.

Skreddersy kurs til ulike målgrupper

Det kan være hensiktsmessig å lage kurs med spesifikke temaer for å samle voksne med liknende interesser på samme kurs.

Opplæring i grunnleggende ferdigheter kan for eksempel være knyttet til yrker. Ved å ta utgangspunkt i temaer fra barnehage, helse- og omsorgssektoren, renhold, kantine eller restaurant, kan kurset bli relevant for voksne som kommer fra eller ønsker å jobbe i disse sektorene.

En del voksne kan ha nytte av kurs i grunnleggende ferdigheter som en forberedelse til å ta fagbrev. Å lage egne kurs for denne gruppa, gir dem et bedre grunnlag for å gjennomføre fagopplæring etterpå.

Foreldre med barn i skolen kan også være en aktuell målgruppe fordi de ofte ønsker å følge opp barnas arbeid med lekser. Mange foreldre opplever at mye er forandret siden de selv gikk på skolen, og de kan derfor være interessert i et oppfriskingskurs i lesing, skriving, regning eller data.

Hvis de voksne som ønsker kurs har svært ulik hverdag, kan det likevel være temaer som er aktuelle for flere, slik som digitale ferdigheter i jobbsammenheng, jobbsøknader og cv, personlig økonomi, tekster om helse, miljø og sikkerhet (HMS), utfylling av offentlige papirer og annet.

Tilrettelegg for mestring

Kursdeltakernes opplevelse av mestring er viktig, spesielt i begynnelsen av læringsløpet. Det å sette læringsmål som er realistiske og mulige å lykkes med, bidrar til å støtte den voksnes tillit til egen læreevne. Læringsmålene bør være tilpasset den enkeltes ønsker og læringsprogresjon. Læreren kan også tilrettelegge for mestring gjennom å avpasse utfordringer i læringssituasjonen til hver enkelt.

Sett tydelige mål

Læreren bør i samarbeid med hver deltaker finne konkrete mål for opplæringen. Dette er spesielt viktig fordi opplæringen ikke er rettet mot eksamen. Konkrete mål er også nødvendig for å kunne måle framgang og utvikle læringsplaner. Det kan være hensiktsmessig å involvere andre i arbeidet med å sette mål, for eksempel den enkeltes arbeidsgiver eller Nav-veileder.

Gjør det enkelt å delta

Opplæringstilbudet bør være lett tilgjengelig for at voksne skal melde seg på. Arranger kurset på tider og steder som gjør det lett å delta. For eksempel kan kurs på ettermiddags- eller kveldstid passe for voksne som er i jobb. Og kanskje kan biblioteket fungere som kurslokale.

For at voksne skal melde seg på kurs, må opplæringen være nyttig for rollene og oppgavene de har i livet sitt. Det er derfor best å informere om opplæringstilbudet på arenaer der voksne har en rolle å fylle, for eksempel forelder, arbeidstaker, medlem i en forening eller arbeidssøker.

Flere kanaler

Rekrutteringen bør skje gjennom flere kanaler, for eksempel:

• informasjon på aktuelle arenaer som foreldremøter på skolen, helsestasjon, bibliotek, Nav-kontorer, arbeidsplasser i lokalmiljøet, fritidsklubber, foreninger
• informasjonsmøter, brosjyrer, informasjon på nett, plakater
• nettverket til deltakere som allerede går på kurs
• direkte og oppsøkende kontakt

Nøkkelpersoner i rekrutteringen

Skriftlig informasjon er ikke tilstrekkelig for å rekruttere deltakere til opplæring i grunnleggende ferdigheter. Det er en fordel om informasjonen blir gitt av en person deltakeren allerede har en relasjon til. Rekruttering ved hjelp av nøkkelpersoner har vist seg å fungere godt. Nøkkelpersoner er de som potensielle deltakere har jevnlig kontakt med og tillit til, for eksempel tillitsvalgte på jobb eller saksbehandlere i Nav.

Nøkkelpersonene bør vite hva opplæringen innebærer og være kjent med problemstillinger rundt motivasjon. De kan bidra til å formidle nytten av opplæringen og dermed motivere deltakerne. Jo bedre informasjonen treffer den voksnes behov, jo bedre blir rekrutteringen.

Voksenopplæringen bør derfor sørge for at sentrale aktører i kommunen er godt kjent med opplæringstilbudene for voksne slik at de kan informere brukerne sine.

Hvem bør voksenopplæringen samarbeide med?

Samarbeid mellom voksenopplæringssenteret, Nav, lokale arbeidsplasser, bibliotek, foreldreutvalg og andre instanser kan bidra til at kommunen er i stand til å tilby gode og varige opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne innbyggere. Mange steder eksisterer det allerede samarbeidsstrukturer som også kan brukes når en skal utforme opplæringstilbudet.

For noen voksne kan opplæring i grunnleggende ferdigheter være aktuelt som en forberedelse til fagbrev. Da er det hensiktsmessig at voksenopplæringen samarbeider med karriereveiledningssentra der det er mulig. Voksenopplæringen bør ta hensyn til søknadsfristene til videregående opplæring når kursplanen legges, og være i kontakt med inntakskontoret, oppfølgingstjenesten og organer for realkompetansevurdering i fylkeskommunen.

Opplæringstilbudet bør også ha forankring hos kommuneadministrasjonen.

Hva skal til for at samarbeidet blir bra?

Voksenopplæringen bør sikre at det er gode samarbeidsrutiner og klare ansvarsforhold mellom aktørene. Det innebærer å avklare hvem som gjør hva når det gjelder:

• rekruttering til kurskartlegging av deltakerne
• hjelp til å finne praksis, skoleplass eller jobb til deltakerne
• registrering og oppfølging av fravær og frafall fra kursene
• veiledning om og søking til formell opplæring