Råd fra to elever

– Folk er veldig forskjellige. Voksenopplæringen må møte folk der de er! Somaliske Rama Jama og russiske Elena Tkachenko delte sine erfaringer fra voksenopplæring og norskopplæring under lederkonferansen sist uke.

Nærbilde av Rama Jama i gul genser
Rama Jama. Foto: privat

En større del av innvandrerbefolkningen har mindre skolegang enn befolkningen som helhet, og en større del har høyere utdanning enn i befolkningen ellers. Det skaper utfordringer for lærerne, som etter læreplanen skal gi hver enkelt elev tilpasset opplæring.

Fra Somalia uten skolegang

Rama Jama kom til Norge fra Somalia som 15-åring, uten skolegang og uten å kunne lese eller skrive. I Norge har hun deltatt i norskopplæring og grunnskole for voksne.

– For meg er god opplæring at skolen er opptatt av å fylle mitt behov og møte meg der jeg er, sier hun.

Rama har tre råd til vo-sentrene:

  1. Det bør være obligatoriske møter med rådgiveren hver tredje måned, for å vurdere progresjon og motivasjon.
  2. Elever bør sorteres etter det de kan og vil. De som skal bli renholdsarbeidere eller barnehageassistenter, trenger kanskje ikke å analysere Amalie Skram.
  3. Både lærere og rådgivere må stole på elevene. Når jeg sa «Jeg skal på høyskole», så fikk jeg et blikk som sa «Men, Rama, det går jo ikke.» Jeg vil ikke møtes av et sånt blikk, jeg vil møtes av motivasjon.

Rama nevnte også noen praktiske utfordringer i et system som er basert på regelverket i skolen.

– Jeg er alene med fem barn, men jeg må forholde meg til de samme reglene som en 14-åring som bor hjemme hos mamma og pappa! Reglene må justeres litt, slik at mødre og fedre som har andre ansvar ikke må følge samme regler som en 14-åring.

Fra Russland til akademia

Elena Tkachenko kom til Norge fra Russland i 2004 for å jobbe. Hun forsker på språk, men møtte på utfordringer da hun skulle lære norsk.

– Det er viktig å tilpasse undervisningen til ikke bare de svakeste, men også til de med sterkere ferdigheter og høyere motivasjon, sier hun.

Elena har tre råd til vo-sentrene:

  1. Gjennomfør språkkartlegging, og snakk med elevene for å få vite noe om deres bakgrunn og motivasjon. Plasser elevene heller på et litt høyere enn på et litt lavere kursnivå.
  2. Skap et motiverende og fleksibelt læringsmiljø der man får bruke språket i reelle og meningsfylte situasjoner og i læringsmiljøer utenfor klasserommet. Det er ikke lett å få tak i nordmenn som er gode samtalepartnere for folk som er i ferd med å lære seg norsk. Nordmenn snakker ikke så mye, og det er vanskelig å få innpass i norske miljøer. Nordmenn snakker også godt engelsk, så det blir ofte språket man bruker.
  3. Det språkmangfoldet man møter i Norge, er ikke dekket i norskopplæringen. Dialektmangfoldet behersker man ikke etter å ha lært bokmål på kurs. Mange steder må man også beherske nynorsk. Det legges for lite vekt på dette mangfoldet i opplæringen.

Lederkonferansen ble arrangert 10. og 11. april. Du finner presentasjoner fra konferansen her.